IQ synker globalt

[arne22]

7 minutes ago, Red Frostraven said:

Og det er en betydelig økning i problemer med psykisk helse:

Som med alt annet, så kan det jo lønne seg eller være nødvendig å ikke ta alt men leser for god fisk og tenke litt selv.

Når man for eksempel erfarer at IQ målingene er slik at yngre søske får lavere IQ enn de eldre, hva er det da ved målingene som medfører at det oppstår en slik målefeil? Hvis man gjennomfører den ene eller den andre typen målinger, vil det da aldri kunne oppstå målefeil?

Finnes målefeil bare innenfor teknologifagene, eller kan de finnes innenfor andre fag også?

Når det gjelder psykisk helse, så er det jo slik at det aldri har vært invisert så mye i psykisk helse for ungdom, og problemstillingen rundt dette har aldri fått en slik fokus som de har nå. Samtidig så viser det seg at jo flere tiltak man setter inn, desto dårligere blir den psykiske helsen.

Betyr dette at tiltakene er helt feil, slik at de virker mot sin hensikt? Skulle man gjennomført noen helt andre tiltak? Hva skulle da de tiltakene være? Kan det være at det dreier seg om feil i målingene?

Og når det gjelder antallet behandligsplasser innenfor psykiatrien, så har det jo skjedd en meget stor nedtrapping i antall behandligsplasser i psykiatrien, gjennom de siste 50 år.

https://tidsskriftet.no/2021/10/debatt/fa-dognplasser-til-psykisk-syke

Når det som tidligere var psykiatriske sykehus blir solgt til annen virksomhet, betyr det at behovet for behandligng har blitt større eller mindre?

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/de-psykiatriske-sykehusene-forsvinner-de-selges-til-hoystbydende/o/5-95-390653

[Red Frostraven]

arne22 skrev (21 minutter siden):

Når man for eksempel erfarer at IQ målingene er slik at yngre søske får lavere IQ enn de eldre, hva er det da ved målingene som medfører at det oppstår en slik målefeil? Hvis man gjennomfører den ene eller den andre typen målinger, vil det da aldri kunne oppstå målefeil?

Forestillingen om nedgang i seg selv kan være et resultat av målefeil.
Men da ville det ikke vært noe mer å spekulere i om vi dro en slik konklusjon.

Det er uansett greit å belyse andre alternativer og fakta rundt IQ og hvordan mennesker sin IQ er et produkt av tidlig ernæring, miljø og stressnivå og angst gjennom hele livet inkludert under evnetester, i en tråd som allerede handler om det.
 

arne22 skrev (21 minutter siden):

Når det som tidligere var psykiatriske sykehus blir solgt til annen virksomhet, betyr det at behovet for behandligng har blitt større eller mindre?

Vi vet ikke og kan i praksis ikke vite om den psykiske helsen har blitt dårligere eller ikke.

Folk kan ha vært under troen at de hadde det verre før fordi de ikke så andre som hadde det vondt, og folk nå kan være under troen at de selv har det bra selv om de ikke har det fordi de ser flere som har det vondere enn seg selv.

Det er praktisk umulig å vite sikkert, og derav undersøkelser -- som gir et bilde av situasjonen, selv om det ikke er en fasit.
https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/har-ungdommer-darligere-psykisk-helse-enn

Nå har vi bedre forståelse for psykisk helse og har hatt utvikling i medisin, som gjør at man kan få bukt med problemene før folk havner på psykiatrisk.
Bedre medisiner for schizofreni, psykose, og antidepressiva.

Oooog bedre forståelse for psykisk sykdom generelt i befolkningen generelt.

Endret 11. januar av Red Frostraven

[arne22]

1 hour ago, Red Frostraven said:

Oooog bedre forståelse for psykisk sykdom generelt i befolkningen generelt.

Men hva er nå egentlig en psykisk sykdom?

Skyldes den virus eller bakterier, eller kan man se den i et mikroskop, ved gjennomlysning eller på annen måte?

Hvordan utarbeider man en diagnose innenfor psykiatrien, og hvilke kriteria er det som legges til grunn for diagnosen?

Hva er det egentlig behandleren forstår når diagnosen blir satt?

Endret 11. januar av arne22

[RRhoads]

Red Frostraven skrev (7 timer siden):

Nope. Genetikk er ikke en faktor.
Yngre brødre scorer lavere enn eldre brødre.

At genetikk ikke er en faktor er direkte feil, men det er nok ikke den eneste faktoren, og mye av det du skriver under her er nok med på å bestemme litt. 

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/intelligens-og-iq?page=4

 

Red Frostraven skrev (7 timer siden):

Og det er en betydelig økning i problemer med psykisk helse:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/?ch=2

Linken din sier at det har vært stabilt blant voksne, så dette gjelder barn.

En del av denne økningen kan være at barn utredes mye oftere for psykiske lidelser enn før, f.eks gjennom BUP. 

[Red Frostraven]

RRhoads skrev (3 minutter siden):

At genetikk ikke er en faktor er direkte feil, men det er nok ikke den eneste faktoren, og mye av det du skriver under her er nok med på å bestemme litt. 

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/intelligens-og-iq?page=4

Genetikk er ikke en faktor i utviklingen vi ser.

Grunnen er beskrevet;

Målingene gjelder menn i samme slekt, og da spesielt brødre.

Endret 11. januar av Red Frostraven

[RRhoads]

Red Frostraven skrev (2 minutter siden):

Genetikk er ikke en faktor i utviklingen vi ser.

Grunnen er beskrevet;

Målingene gjelder menn i samme slekt, og da spesielt brødre.

Ok, trodde du mente noe annet. 

[vidor]

Det har jo over flere år vært lovet satsning på psykiatrien, men det som har skjedd i praksis er en stille systematisk nedbygging akkurat som at problemet er i ferd med å opphøre. Realiteten er at behovet har aldri vært større, og ser bare ut til å øke.

Dette følger jo den brilliante logikken at jo tørstere du er jo mindre væske skal man få i seg.

 

Endret 24. januar av vidor

[majer]

Red Frostraven skrev (10 timer siden):

Nope. Genetikk er ikke en faktor.
Yngre brødre scorer lavere enn eldre brødre.

https://www.nettavisen.no/nyheter/studie-den-malbare-iq-en-til-norske-menn-blir-stadig-lavere/s/12-95-3423501201

Dessuten er genetisk arvelighet av IQ ekstremt vanskelig å definere -- da mors ernæring, stressnivå og barnets ernæring i mors mage, og hvor lenge barnet får vokse før fødselen og fødselsvekt, og ernæring og stimuli fra tidlig alder bidrar til IQ mens stress og traumer svekker IQ-en som måles.

Økt alder på foreldrene kan dog være en liten del av forklaringen, selv om det ikke er sannsynlig å ha stor effekt enda.

---

Skole, og da også kvalitet på skole, påvirker også IQ med 3-5 poeng i året.
Stress og bekymring reduserer effekten av læring og IQ som følge av læring.

Og det er en betydelig økning i problemer med psykisk helse:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/?ch=2

 

...og IQ normaliseres over tid fordi de genetiske komponentene ikke er enkeltgener, og det å ha foreldre med lav IQ påfører faktorer som stress, utenforskap og relativ fattigdom som ikke er genetiske komponenter, men likevel er til hinder for eventuelle målinger.

Når vi snakker om gener vet vi at de med to varianter av apoe4 får bedre kognitiv funksjon jo mer vitamin D de har i kroppen. Det gjelder ikke resten av befolkningen. Dersom en person både har det og en dobbel mutasjon av et gen som øker nivåer av vitamin D i serum vil det være naturlig å tenke at vedkommende har høy IQ. De fleste foreldre som gir disse genene til barna sine har ikke dobbeltvariantene selv. Det fører til at det ofte bare er en i familien som får effekten- altså den høye IQen. Da blir det vanskelig å se på arvelighet og IQ. 

Ellers er jeg enig!

[arne22]

Litt på siden av hovedtema, men vet atdet har skjedd en nedbygging i størrelse 80-90% av antallet heltids sengeplasser i psykiatrien i perioden 1970-2020. Fant ikke noe god statistikk over det selv om jeg vet at jeg har sett SSB statistikk på det tidligere. Her er en gammel rapport som beskriver noe av denne utviklingen:

Det som er sammehengen i disse to problemstillingene det er jo av både dette begrepet "intelligens" og/eller "IQ" og mange av de ulike typene "psykiatrisk sykdom", de baserer seg ikke på "objektivt målbare data", de er i større grad et resultat av en "subjektiv behandlerkultur" som gjenspeiler "det subjektive ståstedet" til den som stiller diagnosen eller trekker konklusjonen.

Hvis man går tingene litt etter i sømmene og ser på hvordan IQ måles og hvordan psykiatriske diagnoser blir stilt, så oppdager man jo det at de "diagnoser" som stilles og de konklusjonene som man trekker, de sier kanskje minst like mye om "behandlerkulturen", og "den som trekker de subjektive konklusjonene", som det sier noe om den som får konklusjonene eller diagnosene rettet mot seg.

IQ er jo sånn sett ikke det samme som "Inteligens" eller "samlet intelektuell kapasitet", men snarere et speilbilde av det fagmiljøet som har laget testen mener er kriteriet for intelligens.

På tilsvarende måte så stilles jo de fleste psykiatriske diagnoser først og fremst gjennom samtale med pasienten og observasjon av atferd. Ut i fra visse gitte kriteria rundt dette så stiller man så en diagnose. Ved å observere behandler og pasient i samspill med hverandre, så kan man stille en "diagnose" i forhold til hvor behandleren befinner seg i forhold til "behandlerkulturen". Psykiatriske sykdommer er jo sånn sett ganske ofte ikke "sykdom" i tradisjonell forstand, som noe som kan observeres nøytralt og uten en ganske betydelig grad av subjektivitet.

Både behandlinger og diagnoser kan jo endres en del i forhold til utviklingen i diagnose og behandlerkulturen.

Det som før var et "personlighetstrekk" eller kanskje til og med "en særskilt begavelse", dat kan godt ut i fra dagens motebilde innenfor behandlerkulturen ha blitt til en "sykdom". (Autisme) En av grunnene til at de mange langtids sykehusplasser innenfor psykiatrien i sin tid ble avviklet, det var jo at behandlingen i liten grad fungerte slik at pasientene ble friske. 

Ved å lære seg hvordan IQ-tester er bygd opp og hvordan de fungerer, og ved å lære å forstå virkelighetsoppfattelsen til de som har laget testene, så kan man selvfølgelig oppnå svært høyt score på en IQ test, og tilsvarende så kan man nok også i noen grad snakke seg til en diagnose innenfor psykiatriske sykdommer. Man behøver jo bare å ha satt seg godt inn i diagnosekriteria, og så systematisere svar og atferd slik at det blir til "ønsket diagnose". Det kan nok opptre praktiske krav til god skuespillerkunst, men det er det jo noen som har. 

Man kan selvflgelig også utvikle en "pasientkultur" for eksempel i skolen, der man lærer elevene atferd og subjektive syn på en del problemstillinger, som samsvarer med "utdanning til dårligere psykisk helse".

Eksempel: https://tankevirus.no/

Mange av de diagnoser og de konklusjoner man stiller i forhold til mennesker og menneskers atferd, de handler egentlig om noe annet. Det handler også om å dyrke autoriteter og maktforhold mellom mennesker. For å få til det godt nok, så behøves jo også et visst element av "kulturell overlevering, tro og overtro."

 

   

Endret 11. januar av arne22

[Bastu]

At barn har blitt dumme har vært rapportert i ganske mange år nå. Spesielt rammet ser ut til å være skjermhypnotiserte barn i den vestlige verden. Språkutviklingen svekkes av passiv skjermvisning, som igjen svekker evnen til å tenke abstrakt.

Derimot leste jeg en artikkel i Svd (som var en oversettelse fra Aftenposten) som handler om at barnekjever har krympet, noe som gjør at vi snart ikke har plass til tennene. Det kan være fordi vi ikke tygger som før, eller muligens fordi barna ikke blir ammet like lenge.

Med litt flaks blir de krympende kjevene snart matchet av krympende hodeskaller, noe som i det minste løser de estetisk proporsjonale problemene. Tennene kan alltid trekkes ut.

[arne22]

24 minutes ago, Bastu said:

At barn har blitt dumme har vært rapportert i ganske mange år nå. Spesielt rammet ser ut til å være skjermhypnotiserte barn i den vestlige verden. Språkutviklingen svekkes av passiv skjermvisning, som igjen svekker evnen til å tenke abstrakt.

Hvor har du de opplysningene fra?

Det som er sikkert det er at ungdom i dag natuelig nok tenkes annerlerledes enn tidligere. Google søkemotor og kunstig intelligens i form av ChatGPT, tas for eksempel i bruk med den største grad av selvfølgelighet, slik at "dagens ungdom" kan løse komplekse og sammensatte oppgaver, men på en annen måte enn tidligere.

Dette vil man selvfølgelig ikke kunne måle med en gammeldags IQ-test fra tiden før Internett.

Endret 11. januar av arne22

[freedomseeker]

Ikke rart når man bytter ut befolkningen

[lada1]

Jeg kom til å tenke på rapporter om at gutter generelt i verden har begynt å gjøre det dårligere skole-messig sammenlignet med jenter. Kunne dette på en eller annen rar måte hjelpe til med å forklare nedgang i IQ?

[fokkeslasken]

arne22 skrev (17 timer siden):

Hvor har du de opplysningene fra?

Det som er sikkert det er at ungdom i dag natuelig nok tenkes annerlerledes enn tidligere. Google søkemotor og kunstig intelligens i form av ChatGPT, tas for eksempel i bruk med den største grad av selvfølgelighet, slik at "dagens ungdom" kan løse komplekse og sammensatte oppgaver, men på en annen måte enn tidligere.

Dette vil man selvfølgelig ikke kunne måle med en gammeldags IQ-test fra tiden før Internett.

Nuvel. Har du sett barn som vet hvordan man kjeder seg de siste 20 årene? Hva med et barn som kan være på resturant, på en biltur eller i en handlevogn på butikken uten å skrike dersom det ikke er en telefon foran dem?

De går helt bananas dersom de ikke tvangsfores med inntrykk. For Gud forby om de måtte tenke selv eller aktivere seg selv.

[The Avatar]

Det er stor forskjell på om det er intelligensen som synker eller om det er målingane av IQ?

Det at ein scorer lågare på IQ-testar kan ha mange årsaker, kanskje den viktigaste er om ein har opplæring i å tenke etter den same logikken som ligg bak IQ-testen.
Det er ikkje utenkeleg at dagens generasjon har lite trening i å løyse abstrakte mønstergjenkjennelsesoppgåver og dermed får ein dårlegare score, men det treng sjølvsagt ikkje å bety at dei ikkje har høg IQ. Det har lenge vært kjent at IQ testane gir ein stor fordel til testsubjekt som har gjennomført vestleg skulegang, medan dei som ikkje har fått trening i slik oppgåveløysing har ein ulempe.
Det er også ein relativt smal sak å pugge seg til ein høgare IQ score ved å øve på å ta slike testar, det i seg sjølv er også eit beivs på at IQ-testen testar noko heilt anna enn ein universal vurdering av hjernekapasitet.

IQ-testane som blir brukt i dag er godt og vel 120 år gamle, ein kan nok trygt seie at verdenen vår har endra seg mykje på denne tida. Så til dømes emnen til å huske rekkefølga av komplekse talrekker er kanskje langt mindre viktig i dag enn emnen til å huske komplekse figurar i dag, men om testen fokuserer mest på talrekker så vil sjølvsagt dei som er smarte i dagens samfunn teste dårlegare på testen som sjekker etter kva som var høg IQ på 1920-talet.

[fokkeslasken]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Det er også ein relativt smal sak å pugge seg til ein høgare IQ score ved å øve på å ta slike testar, det i seg sjølv er også eit beivs på at IQ-testen testar noko heilt anna enn ein universal vurdering av hjernekapasitet.

Nå forsøker vel en IQ-test å måle ens evne til å overføre kunnskap fra ett tilfelle til et annet. Derfor er jo testen utformet ved å presentere et sett med informasjon underlagt en ukjent logikk for så å be personen tillegge denne logikken til et nytt tilfelle. Altså, skjønn den underliggende logikken og vis at du skjønte det. Dette er vel slik fordi man anser en persons evne til å tilpasse kjent kunnskap til en ny situasjon for intelligens. Så, nær på det motsatte av å pugge.
Men det er klart at å være kjent med metodikken er jo et pluss.

[Zepticon]

RRhoads skrev (På 10.1.2024 den 2:24 PM):

Det kan være fordi de med lav iq får flest barn. IQ kan trenes til en viss grad, men ikke veldig mye. 

IQ kan absolutt trenes, og den kan faktisk trenes veldig mye.

[RRhoads]

Zepticon skrev (2 minutter siden):

IQ kan absolutt trenes, og den kan faktisk trenes veldig mye.

Veldig mye er et definisjonsspørsmål, vil nå jeg si. 8-10 poeng er mye, men vil ikke si at det er veldig mye. Det er heller ikke en permanent økning, men nok vedlikeholdes hvis man skulle ønske det. 

 

Tror jeg har hatt den samme IQen siden tidlig i 20-årene. Er 45 nå, og jeg har sett variasjoner på 1 poeng på det meste. Mensa sin IQ-test. 

[itgrevelin]

3 minutes ago, RRhoads said:

Veldig mye er et definisjonsspørsmål, vil nå jeg si. 8-10 poeng er mye, men vil ikke si at det er veldig mye. Det er heller ikke en permanent økning, men nok vedlikeholdes hvis man skulle ønske det. 

 

Tror jeg har hatt den samme IQen siden tidlig i 20-årene. Er 45 nå, og jeg har sett variasjoner på 1 poeng på det meste. Mensa sin IQ-test. 

Eg gikk 20-25 opp fra når eg var i 20 årene, aner ikke hvorfor, men opplever min psykiske helse langt bedre enn da, eller så er det skolegang og mange år med programmering som har spilt en rolle, hvor en trenger stillhet og ro for å løse oppgaver. 
Dette var også på Mensa sin test. 

Det rapporteres vel at dagens unge har vanskeligheter med å fordype seg i oppgaver, da tiktok etc gjør noe med evnen til å fordype seg. Alt som vises er distrahering og noe nytt hele tiden i sånne 10sekunders videoer. 

[Bastu]

22 hours ago, arne22 said:

Hvor har du de opplysningene fra?

Det som er sikkert det er at ungdom i dag natuelig nok tenkes annerlerledes enn tidligere. Google søkemotor og kunstig intelligens i form av ChatGPT, tas for eksempel i bruk med den største grad av selvfølgelighet, slik at "dagens ungdom" kan løse komplekse og sammensatte oppgaver, men på en annen måte enn tidligere.

Dette vil man selvfølgelig ikke kunne måle med en gammeldags IQ-test fra tiden før Internett.

Hovedsakelig fra Hugo Lagercrantz, emeritus professor i pediatri ved Karolinska Institutet og tidligere leder av den medisinske Nobelforsamlingen. Han har lenge skrevet om idiotien i at Sverige er det eneste landet i verden som lovfester at alle barn i barnehagen må bruke iPad for å utvikle sine digitale ferdigheter. Det er litt som å kreve at et barn skal lære å kjøre bil før det har lært seg å gå eller sykle.

''Allerede for tjue år siden beviste den amerikanske lingvisten Patricia Kuhl at språkopplæring er verre via en skjerm sammenlignet med når barnet har direkte psykisk og fysisk kontakt med en voksen. I en nyere amerikansk studie har man funnet at hjernen utvikler seg bedre hos barn som vokser opp i hjem med mange bøker og mye tid på høytlesing, sammenlignet med de som stort sett ser på skjermer. I førstnevnte dannes mer hvit substans i hjernestrukturene som er involvert i lesing og skriving. Dette indikerer at nervene blir tykkere og dermed leder nerveimpulsene raskere. De samme forskerne har også vist at barn som blir fortalt mange eventyr i førskolealder, lettere forstår konteksten til tekstene de leser når de begynner på skolen. Begge studiene justerte for sosioøkonomiske faktorer.

Den økte digitaliseringen påvirker først og fremst evnen til å lese og skrive. I motsetning til å være født med et talesenter i hjernen, har vi ikke noe medfødt «lesesenter». Men vi har en hjernestruktur som har potensial til å utvikle seg til en. Dette er lokalisert i den bakre tinninglappen i venstre hjernehalvdel og forekommer hos barn som ikke læres å lese, og dermed forblir analfabeter.''

”Skolverket verkar ha glömt bort hjärnan” | SvD

 

Merk at Kina ser ut til å ha kommet til en lignende erkjennelse. Dansk TV 2 skrev en lengre reportasje om Kinas ambisjoner med kognitiv krisehåndtering og hva det betyr rent praktisk. Mest sannsynlig har det å gjøre med verdens mest populære app, Tiktok eller Douyin som den kinesiske motparten heter.

Så de utlignet forskjellen i hva algoritmen hadde å tilby to jevnaldrende jenter fra henholdsvis Middelfart og Beijing. Forskjellen var enorm. I løpet av 10 minutter fikk den kinesiske jenta se 17 videosnutter, hvorav 14 av dem var relatert til utdanning og inspirasjon, bl.a. historien til kaffebønnen, hvordan du bruker en suppeskje i Vesten, hva du må dreje, hvordan du løser tradisjonelle kinesiske puslespill. I mellomtiden rakk den danske jenta å se 38 videoklipp, som nesten alle var ren underholdning i form av korte sang- og danseklipp. Mobiltelefonen ble en konstant kilde til dopaminrush, som en slags mental morfinpumpe.

Tiktoks algoritme bekymrer eksperter – forsøger Kina at gøre vores børn dummere? - TV 2

Skjermer hemmer også sosial utvikling. Jeg har selv lagt merke til at når man bruker kollektivtransport, ser man barn og unge som til tross for at de er i selskap med andre jevnaldrende velger heller å bruke tiden med mobilen. Noe som er like uhøflig som det er deprimerende.