spiff42 Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar Trippelure skrev (27 minutter siden): Jeg tror at det beste vi kan gjøre for klimaet, miljøet, naturen og oss selv, er å bare la naturen være i fred. Dvs å verne store områder, så vil naturen regulere mye på egen hånd. Jorda vår har overlevd og tilpasset seg noen vanvittige katastrofer tidligere, værre enn det vi har klart å skape hittil. Og jeg tror co2 forurensning er et av våre minste problem. Vi kan ikke kontrollere klima, det har i hele jordas historie vært ustabilt, med stabile perioder selvfølgelig. Vi har hatt historisk lave co2 konsentrasjoner, om man ser i et større perspektiv på millioner av år. Det er ikke bra for plantevekst, og jorda har de siste tiårene fått mer plantevekst pga økt co2 i lufta. Å la naturen være i fred er det aller viktigste vi kan gjøre. Å bruke 100 år på å brenne opp organisk materiale som har samlet seg opp i løpet av flere titalls millioner år er det motsatte av å la naturen være i fred. 5 Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar Når det gjelder fortetting så er det også mye pga. at vi ikke lenger har like mye beitedyr gående løst i skog og mark som før. Det samme problemet ser man også andre steder i verden hvor store skogbranner kunne vært unngått med eks. geiter gående løst. 1 1 Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar Trippelure skrev (46 minutter siden): Jeg tror at det beste vi kan gjøre for klimaet, miljøet, naturen og oss selv, er å bare la naturen være i fred. Dvs å verne store områder, så vil naturen regulere mye på egen hånd. Da foreslår jeg at vi inkluderer en stans i å pumpe opp latent karbon fra under bakken og pøse det tilbake i karbonsyklusen. Sitat Jorda vår har overlevd og tilpasset seg noen vanvittige katastrofer tidligere, værre enn det vi har klart å skape hittil. Dra ned til Maldivene og si at jorden har overlevd verre flom eller dra til nord-afrika og si denne tørkeperioden er ingenting i forhold til hva jorden opplevde for 5 millioner år siden. Stikk til nordpolen og si "Chill isbjørner! For hundre tusen år siden så var det jo ikke is her uansett!" Det er vitterlig ikke planeten vi er bekymret for. 5 Lenke til kommentar
majer Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar Det er flere momenter. Det ene er kameratskap. Norge er et lite land og folk vil bli sett. En av grunnene til at Dæhlie har gjort det så bra på hyttefronten er at han har fått bygget hytter på steder andre ikke hadde fått det. Sånn er det også med Hærhe og stein/vei. Vi har få problemer med å rive gårder som har stått i generasjoner for å bygge gruve eller vei der, men har store problemer med å legge ned en villabebyggelse for å bygge blokker... det er en form for korrupsjon dette. En korrupsjon som kostet flere mennesker livet i raset som var utenfor Oslo for et par år siden. Ingen straffes 2 1 2 Lenke til kommentar
Trippelure Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar spiff42 skrev (19 minutter siden): Å la naturen være i fred er det aller viktigste vi kan gjøre. Å bruke 100 år på å brenne opp organisk materiale som har samlet seg opp i løpet av flere titalls millioner år er det motsatte av å la naturen være i fred. Selvfølgelig, og det er heller ikke motstridende til det jeg sier. Men jeg mener at alt fokuset vårt på Co2 er overdrevet i forhold til all den andre dritten vi holder på med som samlet sett faktisk er mye værre. Co2 er noe naturen selv vil fikse opp over tid, om vi stopper, pga plantevekst. Co2 er også en livsnødvendig gass for livet her på jorda og gjør så vi kan puste. Gavekort skrev (10 minutter siden): Da foreslår jeg at vi inkluderer en stans i å pumpe opp latent karbon fra under bakken og pøse det tilbake i karbonsyklusen. Dra ned til Maldivene og si at jorden har overlevd verre flom eller dra til nord-afrika og si denne tørkeperioden er ingenting i forhold til hva jorden opplevde for 5 millioner år siden. Stikk til nordpolen og si "Chill isbjørner! For hundre tusen år siden så var det jo ikke is her uansett!" Det er vitterlig ikke planeten vi er bekymret for. Hvor skrev jeg at vi ikke skal gjøre det? Å pumpe opp olje er vel ikke å la naturen være i fred? Jeg skrev at Co2 er der minste problemet vårt, sammenliknet med mye av den andre dritten vi holder på med. Oljeproduksjonen vår bidrar til alle de andre problemene vi også skaper, alt grunnet vår grådighet og overforbruk. Klimaet på jorda vår har alltid vært i forandring og folk har måttet flytte på seg utallige ganger tidligere i historien, lenge før vi visste om olje. Noe av det har folk selv vært skyld i fordi de har forsøkt å kontrollere naturen eller vært for mange konsentrert på en plass. Andre ganger pga naturkatastrofer eller at klimaet har forandret seg, noe det hele tiden gjør med eller uten vår påvirkning. Å be meg stikke til Afrika eller Maldivene syns jeg bare er usakelig og å dra debatten ned på personnivå. Isbjørner er like mye plaget av alle kjemikaliene vi har forurenset med (mye pga olje) og som hoper seg opp ved polene pga magnetisme som trekker de til seg. PCB er en av de og som vi vel aldri helt kommer til å bli kvitt, det forårsaker hormonforstyrrelser og infertilitet og siden isbjørnen er øverst i næringskjeden har de også skyhøye konsentrasjoner av det i kroppene sine. Et problem de snakkes altfor lite om. Jeg mener fortsatt at Co2 er et av våre minste problem og noe jorda med tid kan fikse opp i selv om vi lar den være i fred. Dvs slutte å grave opp/drenere myrer, hogge ned skog og breie oss utover. Og vi har mange flere problemer en Co2, som desverre forsvinner fordi det er et overfokus på Co2 i forhold til de andre problemene våre. I min verden er det ikke noe enten-eller men både-og, da jeg ønsker å se hele helheten og ikke bare et lite Co2 utsnitt. Jeg har vært miljøverner og hjernevasket på Co2 siden jeg var barn, noe som til tider har gitt meg mye angst. Har tatt en utdannelse innen naturbruk og lært meg mer og mer om alt mulig både under utdannelse og privat. Tilslutt har jeg kommet fram til det som er mine meninger, samt at humor er en nødvendighet oppi denne tragedien. Om folk hadde forstått hvor mye vi faktisk forurenser og ødelegger som helhet og ikke bare med Co2 hadde nok flere hatt panikk. Men jeg vet også at jorda vår er helt fantastisk til å reparere seg selv og velger å stole på at ting kan bli bra. Man må ha håp, og det viktigste vi alle kan gjøre er å tenke over hvordan vi selv lever livene våre og gjøre det vi kan for å leve med jorda og ikke i mot. Det er ikke lett når vi lever i et samfunn som vi har skapt oss. Men så lenge det er liv er det håp, og alt starter med bevissthet. 1 Lenke til kommentar
kremt Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar 47 minutes ago, Gavekort said: Da foreslår jeg at vi inkluderer en stans i å pumpe opp latent karbon fra under bakken og pøse det tilbake i karbonsyklusen. Det er vel kanskje teoretisk mulig å gjennomføre dette. Men praktisk, neppe. Jeg tror nok at for de fleste vil det innebære en omtrent 90 % reduksjon i levestandard, trolig 100 år tilbake i tid. Det er hvor mye menneskeheten i dagens samfunn er avhengig av billig energi og transport i sitt daglige liv. Det meste som produseres og fraktes innebærer forbruk av olje produkter i en eller annen form. 3 Lenke til kommentar
JK22 Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar (endret) Gavekort skrev (4 timer siden): Det er ikke sant. Vegetasjonsveksten øker, blant annet som konsekvens av økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og mindre skogbruk. Det økologiske mangfoldet krymper derimot, fordi vi bygger ned natur og har endret klimaet for sårbare dyre- og plantearter. Dette skyldes et kunstig inngrep for kommersielle hensyn da dette er snakk om hugstskog med vegetasjonsfattigdom fordi lite annet fikk vokser i slike kunstige formede omgivelser - som skogforskerne nå påpeker, for mange tiår siden var de beryktet over skogdød, nå er det derimot snakk om for mye skog med artsfattigdom som gjør at dyr- og planteliv har kommet på revers selv da det bli mer skog enn tidlig. Og det må også påpekes at krattvegetasjon er i full vekst fordi store og eldre nedbygde områder eller tradisjonelle jordbruksregioner med eng og annet er i ferd med å bli dels forlatt, dels nedbygd, slik at mange som har vokst opp, kunne huske på at det var færre småtrær, mindre buskvekst og langt mindre tilfeldige kratt (og uønskelig, kratt var skadeplanter i eldre tid) - utvilsomt som et resultat av "bulldoseræren" i etterkrigstiden. Meget mange vet ikke at mye av kulturlandskapet i Norge er aktuelt av ny dato, fordi da bulldoseren kom til Norge i etterkrigstiden var det mye mer kuperte og ufremkommelig enn hva mange ante, massevis av knoller, høyder, forhøyninger og nedsenkninger - Romerike i dag var i 1930-årene mye mer kuperte med lite hogstskog, kun nyttetrær for privat bruk. Så begynte bulldosere å feste lange stålkjeder seg mellom, og deretter rulle fram og tilbake - og jevne ut landskapet. Samme metode fremdeles benyttes i Amazonsskogene og mange andre steder verden rundt... Omkring byene og tettstedene var det lite "grønt", da man hadde en landbruksmodell som innbar at man skulle utnytte alt uten å bare nedbygge eller hugge ned, slik at man fikk "evige grønne" kulturlandskap med nytteplanter av alle typer og alle størrelser man ivaretok, med bilens ankomsten og mekaniseringen av landbruket sammen med åpning av grensen har fulgt til at dette mer eller mindre hadde blitt glemt. Dette ledet til nedbyggingstempoet som stort sett skjer i kulturlandskap og nærliggende landskap som var utnyttet i eldre tid; det er glemt at hyttelandsbyer i dag bygges på utmarksområder som benyttes for gruvevirksomhet, jakt og spesielt seterdrift i eldre tid - hvorfor, en skikkelig stor "by" reises bokstavelig talt på en setermark i Brumundkampen - som en motorveisliknende veg leder til... Og det verste med dette er at nedbyggingen som verken tok hensyn til lokalnatur eller kulturspor, hadde akselerert så meget, at urørte mark som tidlig var ikke økonomisk tiltalt for nyttedrift i eldre tid, nå berøres i voksende tempo enn før, spesielt i fjell og utsatte natur som mennesket i eldre tid vanligvis ignorerte. Dessuten har kulturlandskap, som alltid utgjøre en minstedel av enhver lands areal, gjennom flere årtusener skapt fram en økologisk miljø med fokus på menneskelig påvirkning som var til fordel for dyr- og planteliv, vi hadde i realiteten skapt en kunstig verden med et meget svimlende stort antall dyr- og plantearter som er avhengig av menneskelig innblanding for videre eksistens. Mye av eksistensgrunnlaget knyttet til matproduksjon er uløselig bundet til ivaretagelsen av kulturlandskapet. Alt dette er i ferd med dekkes med asfalt, betong og tak. Endret 6. januar av JK22 1 Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 6. januar Del Skrevet 6. januar kremt skrev (3 timer siden): Det er vel kanskje teoretisk mulig å gjennomføre dette. Men praktisk, neppe. Jeg tror nok at for de fleste vil det innebære en omtrent 90 % reduksjon i levestandard, trolig 100 år tilbake i tid. Det er hvor mye menneskeheten i dagens samfunn er avhengig av billig energi og transport i sitt daglige liv. Det meste som produseres og fraktes innebærer forbruk av olje produkter i en eller annen form. Reduksjon av forbruk er ikke reduksjon av levestandard. Reduksjon av forbruk er nødvendig av flere årsaker enn klimagassutslipp deriblant case in point. Det er flere velutviklede land som viser at fornybar energi funker. Skjønner ikke hva som skal stoppe nedbyggingen av fossilenergi. 3 Lenke til kommentar
The Very End Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar (endret) 10 hours ago, Gavekort said: Reduksjon av forbruk er ikke reduksjon av levestandard. Reduksjon av forbruk er nødvendig av flere årsaker enn klimagassutslipp deriblant case in point. Det er flere velutviklede land som viser at fornybar energi funker. Skjønner ikke hva som skal stoppe nedbyggingen av fossilenergi. Jeg har to ting, kreativitet og evnen til å lytte til andre en nay-sayers. Førstnevnte handler om at man aldri vet hva som er rundt neste sving (det går støggfort i den teknologiske utviklingen) og sistnevnte er folk som tuter huene fult om alle mulige elendigheten rundt nyere energikilder (paradoksalt nok har de ofte ikke problemer med følgefeilene fossile energikilder har på klima, miljø og natur samt avhengigheten til drittregimene som bruker energi som er gissel for å fremme sine agendaer). Endret 7. januar av The Very End 2 Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar 6 hours ago, The Very End said: Jeg har to ting, kreativitet og evnen til å lytte til andre en nay-sayers. Førstnevnte handler om at man aldri vet hva som er rundt neste sving (det går støggfort i den teknologiske utviklingen) og sistnevnte er folk som tuter huene fult om alle mulige elendigheten rundt nyere energikilder (paradoksalt nok har de ofte ikke problemer med følgefeilene fossile energikilder har på klima, miljø og natur samt avhengigheten til drittregimene som bruker energi som er gissel for å fremme sine agendaer). Men har vi sett noen av dem i denne tråden? 1 Lenke til kommentar
Entern Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar @JK22 kom med et veldig viktig poeng her, nemlig betydningen av kulturlandskap. Kulturlandskap har svært rikt artsmangfold og er en veldig bra ting. At det forsvinner ville være en katastrofe for artsrikdommen i landet vårt (og verden). 1 2 Lenke til kommentar
fivebigcities Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar On 6.1.2024 at 6:27 PM, kremt said: Det er vel kanskje teoretisk mulig å gjennomføre dette. Men praktisk, neppe. Jeg tror nok at for de fleste vil det innebære en omtrent 90 % reduksjon i levestandard, trolig 100 år tilbake i tid. Det er hvor mye menneskeheten i dagens samfunn er avhengig av billig energi og transport i sitt daglige liv. Det meste som produseres og fraktes innebærer forbruk av olje produkter i en eller annen form. Det er dessverre mange som ikke har noen forståelse av akkurat hvor viktig fossilt brensel faktisk er for å holde verden i gang i dag. De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta. Andelen ikke-fossil energi er liten, og andelen grønn og fornybar enda mindre. Personlig, så liker jeg oljeindustrien. For meg, så er de et symbol på hva vi kan gjøre om vi setter hodene våre sammen. Det inkluderer også grønn og fornybar. Men mitt fokus ligger hovedsakelig på alt det positive vi har oppnådd, og fortsatt kan oppnå i framtiden, da, og ikke så mye på det negative. 1 2 1 Lenke til kommentar
Entern Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar fivebigcities skrev (1 time siden): Det er dessverre mange som ikke har noen forståelse av akkurat hvor viktig fossilt brensel faktisk er for å holde verden i gang i dag. De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta. Andelen ikke-fossil energi er liten, og andelen grønn og fornybar enda mindre. Personlig, så liker jeg oljeindustrien. For meg, så er de et symbol på hva vi kan gjøre om vi setter hodene våre sammen. Det inkluderer også grønn og fornybar. Men mitt fokus ligger hovedsakelig på alt det positive vi har oppnådd, og fortsatt kan oppnå i framtiden, da, og ikke så mye på det negative. Godt sagt. Resultatet av å bare høre på Thunberg og skru av krana hadde vært massedød. Mye verre enn Svartedøden. Lenke til kommentar
Snikpellik Skrevet 7. januar Del Skrevet 7. januar fivebigcities skrev (2 timer siden): De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta Jeg tror nok ingen mener vi umiddelbart skal stoppe å bruke fossilt brensel, heller ikke Greta Thunberg. Det hun, og mange andre mener, er at vi skal omstille oss raskere. 4 Lenke til kommentar
Kalle Klo Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar (endret) 15 hours ago, fivebigcities said: Det er dessverre mange som ikke har noen forståelse av akkurat hvor viktig fossilt brensel faktisk er for å holde verden i gang i dag. De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta. Andelen ikke-fossil energi er liten, og andelen grønn og fornybar enda mindre. Personlig, så liker jeg oljeindustrien. For meg, så er de et symbol på hva vi kan gjøre om vi setter hodene våre sammen. Det inkluderer også grønn og fornybar. Men mitt fokus ligger hovedsakelig på alt det positive vi har oppnådd, og fortsatt kan oppnå i framtiden, da, og ikke så mye på det negative. Vi trenger ikke å gå tilbake til steinalderen i det hele tatt. Den massive økningen i CO2-utslipp har skjedd etter WW2. https://www.climate.gov/media/14596 Endret 8. januar av Kalle Klo Skriveleif 1 2 Lenke til kommentar
majer Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar fivebigcities skrev (15 timer siden): Det er dessverre mange som ikke har noen forståelse av akkurat hvor viktig fossilt brensel faktisk er for å holde verden i gang i dag. De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta. Andelen ikke-fossil energi er liten, og andelen grønn og fornybar enda mindre. Personlig, så liker jeg oljeindustrien. For meg, så er de et symbol på hva vi kan gjøre om vi setter hodene våre sammen. Det inkluderer også grønn og fornybar. Men mitt fokus ligger hovedsakelig på alt det positive vi har oppnådd, og fortsatt kan oppnå i framtiden, da, og ikke så mye på det negative. Jeg som stemmer på et miljøparti er enig i at oljesektoren ikke kan ødelegges over natta. Vi må skru den gradvis igjen i takt med økning av andre energikilder. Det er ikke noe enten-eller spørsmål. Samtidig må vi vel kunne si at olja ikke lenger er bra for oss fra et sosioøkonomisk ståsted. Unge har det langt verre i dag enn det unge i Norge hadde før vi fikk oljen. Boliger er stadig dyrere i forhold til lønninger og lønninger får stadig mindre å si i forhold til arv. Nå skaper oljerikdommen mer lidelse enn nytte 1 1 Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar majer skrev (23 minutter siden): Samtidig må vi vel kunne si at olja ikke lenger er bra for oss fra et sosioøkonomisk ståsted. Unge har det langt verre i dag enn det unge i Norge hadde før vi fikk oljen. Boliger er stadig dyrere i forhold til lønninger og lønninger får stadig mindre å si i forhold til arv. Nå skaper oljerikdommen mer lidelse enn nytte Arv speler i alle fall liten rolle lengre. Med dagens levealder så kan ein ikkje rekne med å motta arv frå sine foreldre før ein sjølv er pensjonist (og forhåpentlegvis har klart å etablere seg med hus). Eg er likevel ikkje einig i premisset at unge har det verre i dag enn før oljen (60-talet). At den økonomiske situasjonen har endra seg er eg heilt einig i, men den generelle levestandarden var lågare på 60-talet. På 60-talet var det fortsatt mange som måtte forholde seg til sikringskost og passe på å få i seg nok mat. Dagens unge kjem seg kanskje ikkje inn på bustadmarknaden, men dei går i det minste ikkje rundt utan å få i seg nok mat. Den norske oljen og ikkje minst strategien med å opprette oljefondet har gitt ein enorme forbetring av norske levevilkår, men samtidig så har den gitt nokre utilsikta skeivheiter. Grunnen til at vi har høge bustadprisar er nok mellom anna at mange nordmenn fekk ein del meir i inntekt i løpet av 70 og 80 talet og fekk då kjøpe seg relativt billege bustadar (om dei hadde råd til å låne pengar med tosifra rentesats). Dette gjer at vi har fått ein generasjon som har fått særleg god utteliing for sine bustadinvesteringar. 1 Lenke til kommentar
majer Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar (endret) The Avatar skrev (1 time siden): Arv speler i alle fall liten rolle lengre. Med dagens levealder så kan ein ikkje rekne med å motta arv frå sine foreldre før ein sjølv er pensjonist (og forhåpentlegvis har klart å etablere seg med hus). Eg er likevel ikkje einig i premisset at unge har det verre i dag enn før oljen (60-talet). At den økonomiske situasjonen har endra seg er eg heilt einig i, men den generelle levestandarden var lågare på 60-talet. På 60-talet var det fortsatt mange som måtte forholde seg til sikringskost og passe på å få i seg nok mat. Dagens unge kjem seg kanskje ikkje inn på bustadmarknaden, men dei går i det minste ikkje rundt utan å få i seg nok mat. Den norske oljen og ikkje minst strategien med å opprette oljefondet har gitt ein enorme forbetring av norske levevilkår, men samtidig så har den gitt nokre utilsikta skeivheiter. Grunnen til at vi har høge bustadprisar er nok mellom anna at mange nordmenn fekk ein del meir i inntekt i løpet av 70 og 80 talet og fekk då kjøpe seg relativt billege bustadar (om dei hadde råd til å låne pengar med tosifra rentesats). Dette gjer at vi har fått ein generasjon som har fått særleg god utteliing for sine bustadinvesteringar. Arv handler vel mest om hva man får via besteforeldre og ikke foreldre. Som du skriver lever vi stadig lenger og den arven som kommer fra besteforeldre times ofte godt med 20 årene hvor man gjerne skal ha et sted å bo Hvorvidt unge har det verre enn før handler om flere faktorer enn hvor godt Norge AS går på "bok". Måten ting er lagt opp på i dag gjør penger man tjener eller får i studielån mindre verdt i forhold til basisvarer som mat og tak over hodet. Undersøkelser viser jo tross alt at unge har det verre enn før. Det er det vi må basere oss på- ikke vår felles pengebinge som går til pensjoner, skattefradrag på bolig og alderdom. Økte leveår hjelper heller ikke de unge her og nå Endret 8. januar av majer Lenke til kommentar
Kalle Klo Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar (endret) 31 minutes ago, majer said: Arv handler vel mest om hva man får via besteforeldre og ikke foreldre. Som du skriver lever vi stadig lenger og den arven som kommer fra besteforeldre times ofte godt med 20 årene hvor man gjerne skal ha et sted å bo Hvorvidt unge har det verre enn før handler om flere faktorer enn hvor godt Norge AS går på "bok". Måten ting er lagt opp på i dag gjør penger man tjener eller får i studielån mindre verdt i forhold til basisvarer som mat og tak over hodet. Undersøkelser viser jo tross alt at unge har det verre enn før. Det er det vi må basere oss på- ikke vår felles pengebinge som går til pensjoner, skattefradrag på bolig og alderdom. Økte leveår hjelper heller ikke de unge her og nå Det er andre måter enn ren arv som spiller inn også; "foreldrebanken" innebærer at foreldre kausjonerer for egenkapital el, og har mye å si for om man har råd til bolig eller ikke. Man skal være veldig forsiktig med å sette likhetstrekk mellom høy materiell velstand og opplevd livskvalitet. Er du sikker på at matsikkerheten er bedre nå enn på 1960-tallet? Ville sagt ja for noen få år siden, men i år og i fjor har det vært mange saker i media om foreldre som sliter med å ha råd til mat. Man skal ikke undervurdere tid, heller. Nå i dyrtiden er det folk som omtrent jobber seg i hjel for å få endene til å møtes. Selv besteforeldre er for travle for å hjelpe med barnepass osv. Dette var ikke tilfelle før. Mine foreldre og besteforeldre var ikke på noen måte velstående, men har inntrykk av at de var ganske tilfredse. Mine foreldre beskriver sin oppvekst på 50- og 60-tallet som god. Selv min egen barne- og ungdomstid på 90-tallet oppfatter jeg som bedre enn nå, foreldre hadde bedre tid, det var mer framtidstro og lite bekymringer. Det eneste som er bedre nå er bedre teknologi, ellers virker samfunnet å ha blitt kaldere og mer brutalt, selv om (eller kanskje fordi) folk har større materielle verdier. Endret 8. januar av Kalle Klo 1 Lenke til kommentar
majer Skrevet 8. januar Del Skrevet 8. januar Kalle Klo skrev (37 minutter siden): Det er andre måter enn ren arv som spiller inn også; "foreldrebanken" innebærer at foreldre kausjonerer for egenkapital el, og har mye å si for om man har råd til bolig eller ikke. Man skal være veldig forsiktig med å sette likhetstrekk mellom høy materiell velstand og opplevd livskvalitet. Er du sikker på at matsikkerheten er bedre nå enn på 1960-tallet? Ville sagt ja for noen få år siden, men i år og i fjor har det vært mange saker i media om foreldre som sliter med å ha råd til mat. Man skal ikke undervurdere tid, heller. Nå i dyrtiden er det folk som omtrent jobber seg i hjel for å få endene til å møtes. Selv besteforeldre er for travle for å hjelpe med barnepass osv. Dette var ikke tilfelle før. Mine foreldre og besteforeldre var ikke på noen måte velstående, men har inntrykk av at de var ganske tilfredse. Mine foreldre beskriver sin oppvekst på 50- og 60-tallet som god. Selv min egen barne- og ungdomstid på 90-tallet oppfatter jeg som bedre enn nå, foreldre hadde bedre tid, det var mer framtidstro og lite bekymringer. Det eneste som er bedre nå er bedre teknologi, ellers virker samfunnet å ha blitt kaldere og mer brutalt, selv om (eller kanskje fordi) folk har større materielle verdier. Nettopp. Og nå ser vi til og med flere partnerdrap. Forskning viser at en av de viktigste faktorene for partnerdrap er hvorvidt offeret har råd til å flytte for seg selv eller ikke. Det er selvfølgelig ikke eneste forklaringen, men vi ser vel en del tegn på ganske mange arenaer til at ting "rakner". Et annet eksempel er barneidrett. Barn har ofte ikke råd til å holde på med det samme som vennene. Foreldre stiller heller ikke like ofte på dugnad som før. Tid og spesifikke krav gjør at det ikke er like lett å tilpasse seg som før. Jo mer strømlinjeformede krav vi får jo flere vil falle av lasset Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå