Usikker på sambo!

[Neffi]

Baranladion skrev (4 minutter siden):

Hvis jeg skal tippe, så tipper jeg at dersom TS sager over greina nå, vil dama få panikk. Hun har åpenbart noe på gang med en fyr, men det er en fyr hun også har opplevd at plutselig får seg en annen dame.  Jeg tror ikke hun blir lykkelig, men det kan tenkes at TS blir det. 

Hun vil få panikk i et lite øyeblikk til hun innser at å være singel er en drømmetilværelse. Det er en overgang. Jo voksnere hun er, jo lettere vil det bli. All statistikk sier hun blir lykkeligere alene.

[Baranladion]

Neffi skrev (1 minutt siden):

Hun vil få panikk i et lite øyeblikk til hun innser at å være singel er en drømmetilværelse. Det er en overgang. Jo voksnere hun er, jo lettere vil det bli. All statistikk sier hun blir lykkeligere alene.

Hvis det er singel hun egentlig ønsker å være, ja. Veldig ofte så er det vanskelig å vite dette før det faktisk skjer, fordi man er i en situasjon man er vant til å være i. Så er det jo litt sånn, at når man er i et forhold, så tenker man av og til at det hadde digg å vært alene og kunne gjøre det man ville, og når man er singel, så savner man av og til det å være i et trygt og godt forhold. 

På sikt, og selv når man blir skikkelig voksen, så tror jeg de fleste setter pris på noen å dele livet sitt med. 

[Neffi]

Baranladion skrev (7 minutter siden):

På sikt, og selv når man blir skikkelig voksen, så tror jeg de fleste setter pris på noen å dele livet sitt med. 

Det tror jeg i hovedsak gjelder menn, ikke kvinner. Kvinner får det bedre alene, for de er flinkere til å lage seg sosiale nettverk og slikt, enn menn. Mye tall som tyder på det.

[leticia]

Neffi skrev (Akkurat nå):

Det tror jeg i hovedsak gjelder menn, ikke kvinner. Kvinner får det bedre alene, for de er flinkere til å lage seg sosiale nettverk og slikt, enn menn. Mye tall som tyder på det.

Riktig at det er stor forskjell på kvinner og menn når det gjelder å være lykkelige alene. 

[Baranladion]

Neffi skrev (8 minutter siden):

Det tror jeg i hovedsak gjelder menn, ikke kvinner. Kvinner får det bedre alene, for de er flinkere til å lage seg sosiale nettverk og slikt, enn menn. Mye tall som tyder på det.

https://www.aldringoghelse.no/andelen-ensomme-blant-eldre-over-70-ar-i-norge-har-gatt-ned-men-antallet-vil-oke-framover/

"I løpet av denne 35 års perioden rapporterte kvinner, de eldste og aleneboende om mest ensomhet i alle de fire undersøkelsene, som er gjennomført."

 

"Aleneboende rapporterte den klart høyeste andelen ensomhet. Blant menn som bodde alene i 2017-19 var 60% i mindre eller større grad ensomme, mot kun 11% blant gifte/samboende menn. For kvinner var tilsvarende tall 51% og 15%. Høyest andel ensomhet ble rapportert for de over 80 år."

Jeg tror allikevel du har rett, undersøkelsene viser at kvinner oftest rapporterer om ensomhet, også i parforhold, men blant aleneboende rapporterer 60% av menn om ensomhet mot 51% av kvinner. Tallene kan godt hende blir sånn, fordi kvinner er flinkere til å innrømme slike ting. 

Det her gjelder eldre altså, men nå tror jeg vi ikke skal spore av tråden, igjen

Endret 4. januar av Baranladion

[Neffi]

Baranladion skrev (10 minutter siden):

https://www.aldringoghelse.no/andelen-ensomme-blant-eldre-over-70-ar-i-norge-har-gatt-ned-men-antallet-vil-oke-framover/

"I løpet av denne 35 års perioden rapporterte kvinner, de eldste og aleneboende om mest ensomhet i alle de fire undersøkelsene, som er gjennomført."

 

"Aleneboende rapporterte den klart høyeste andelen ensomhet. Blant menn som bodde alene i 2017-19 var 60% i mindre eller større grad ensomme, mot kun 11% blant gifte/samboende menn. For kvinner var tilsvarende tall 51% og 15%. Høyest andel ensomhet ble rapportert for de over 80 år."

Jeg tror allikevel du har rett, undersøkelsene viser at kvinner oftest rapporterer om ensomhet, også i parforhold, men blant aleneboende rapporterer 60% av menn om ensomhet mot 51% av kvinner. Tallene kan godt hende blir sånn, fordi kvinner er flinkere til å innrømme slike ting. 

Det her gjelder eldre altså, men nå tror jeg vi ikke skal spore av tråden, igjen

Ord som 'noen å bli gammel med' gjelder jo i større grad for menn, fordi de oftest finner seg veldig mye yngre kvinner som partner, og dermed dør i lang tid før kvinnene i alle fall. Så kvinner blir oftest alene i alle fall, om de har partner eller ikke.

[Skandinav]

BRis00 skrev (20 timer siden):

Hun har lagt til... en mann hun har funnet på byen på snapchat. Han la henne til i sommer... Så fikk han kjæreste og slettet min sambo. Nå har han blitt singel igjen... og har lagt henne til igjen. Hun godtok selvsagt han på nytt.

Dette setter fyr på Diskusjon.no. Her får du mange råd fra ulike mennesker som ikke representerer medianen i normalfordelingskurven av det Norske samfunn. Jeg hiver meg selvsagt på.

Med barna for øye: Parterapi.

For din egen skyld: Begynn å planlegge skilsmissen.

Kompromisse: Snakk om å ha et åpent forhold der dere lever hver deres liv i en konstruert harmoni for barnas skyld.

[BRis00]

Kajac skrev (9 timer siden):

@BRis00 Dette er nesten helt identisk med hvordan ex'en min oppførte seg i månedene før jeg fant ut at hun var utro. Du får gjøre dine egne vurderinger utifra dette, men jeg får i hvertfall traumatiske flashbacks av å lese innlegget ditt 😢

Varsellampene er ikke bare på, men er så kraftige at du ikke trenger noen annen form for belysning!

Ikke for å rippe opp i gamle sår. Men sa hun selv at hun var utro, eller fant du det ut selv?

[BRis00]

Flere innspill? kjenner jeg må ta en avgjørelse veldig snart. Uansett takk for støtten så langt, av de som som har støttet meg oppi dette.

[:utakt]

BRis00 skrev (1 minutt siden):

Flere innspill? kjenner jeg må ta en avgjørelse veldig snart. Uansett takk for støtten så langt, av de som som har støttet meg oppi dette.

Les åpningsinnlegget ditt på nytt, og se for deg at det er en annen enn deg som skriver denne historien.

Hva ville du rådet vedkommende til da? 

[BRis00]

:utakt skrev (6 minutter siden):

Les åpningsinnlegget ditt på nytt, og se for deg at det er en annen enn deg som skriver denne historien.

Hva ville du rådet vedkommende til da? 

Jeg gjorde faktisk det.

Hadde vel egentlig rådet person til å komme seg til H bort fra henne... Det er fornuften. Så har man følelsene, og barn involvert. Å et lite håp om at det kanskje er tilfeldig / noe uskyldig alt som har skjedd. Men igjen det er veldig lite sannsynlig.

Tenker at om jeg blir, så kommer jeg til å få servert noe verre med tiden..

Endret 4. januar av BRis00

[tigerdyr]

28 minutes ago, BRis00 said:

Flere innspill? kjenner jeg må ta en avgjørelse veldig snart. Uansett takk for støtten så langt, av de som som har støttet meg oppi dette.

"In God we trust, all others we verify." 

Ønsker ikke å konkludere noe fra sidelinjen, men historien din er ikke ulik historier jeg har hørt fra venner og kollegaer opp gjennom årene og uten unntak viste det seg at fruen var utro. 

Det er ikke urimelig å konfrontere hende og kreve at få alt lagt på bordet og så se om det er noe dere kan jobbe dere igjennom på en eller annen måte. 

Parallelt ville jeg også jobbe med en exit-plan i tilfellet det føles som beste veien videre. 

[Trippelure]

"She belongs to the streets..."

Det hun holder på med er bare ikke greit. Og enda mindre greit mtp at dere har barn sammen! Respektløst mot deg, barna og seg selv. Du burde uansett ta det rolig med tanke på barna. Om du avslutter er det jo stor sjangs for at hun kan prøve å hevne seg igjennom de. Så du bør oppføre deg rolig, saklig og rettferdig. Føler med deg og ønsker dere alle å få løst dette på en best mulig måte. 

Edit: Ellers enig med @tigerdyr

Endret 4. januar av Trippelure

[Kajac]

BRis00 skrev (2 timer siden):

Ikke for å rippe opp i gamle sår. Men sa hun selv at hun var utro, eller fant du det ut selv?

Jeg fant det ut selv. Jeg mistenkte at det var noe (og hvem det var med), så sjekket i meldingene hennes med fyren en gang jeg skulle fikse noe på telefonen hennes. Følelsen jeg satt med da jeg leste det må være noe av det absolutt verste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Ironisk nok hadde vi bokstavelig talt snakket om dette dagen før jeg fant det ut, hvor hun lovet på tro og ære at hun ikke hadde vært utro.

Endret 4. januar av Kajac

[BRis00]

Kajac skrev (2 minutter siden):

Jeg fant det ut selv. Jeg mistenkte at det var noe (og hvem det var med), så sjekket i meldingene hennes med fyren en gang jeg skulle fikse noe på telefonen hennes. Følelsen jeg satt med da jeg leste det må være noe av det absolutt verste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Ironisk nok hadde vi bokstavelig talt snakket om dette dagen før jeg fant det ut, hvor hun lovet på tro og ære at hun ikke hadde vært utro.

Fatter ikke at det er mulig å være så uærlig. Det er nok de tankene jeg har hatt nå i det siste. Er det virkelig mulig å lyge på den måten? å være så svikaktig?

 

Det er jo nesten så man ikke tror det selv. Uansett, ingen fortjener å bli behandlet på en slik måte. Håper det går fint med deg nå.

 

[BRis00]

Trippelure skrev (46 minutter siden):

"She belongs to the streets..."

Det hun holder på med er bare ikke greit. Og enda mindre greit mtp at dere har barn sammen! Respektløst mot deg, barna og seg selv. Du burde uansett ta det rolig med tanke på barna. Om du avslutter er det jo stor sjangs for at hun kan prøve å hevne seg igjennom de. Så du bør oppføre deg rolig, saklig og rettferdig. Føler med deg og ønsker dere alle å få løst dette på en best mulig måte. 

Edit: Ellers enig med @tigerdyr

Ja, skal ta det rolig takk.

[BRis00]

tigerdyr skrev (1 time siden):

"In God we trust, all others we verify." 

Ønsker ikke å konkludere noe fra sidelinjen, men historien din er ikke ulik historier jeg har hørt fra venner og kollegaer opp gjennom årene og uten unntak viste det seg at fruen var utro. 

Det er ikke urimelig å konfrontere hende og kreve at få alt lagt på bordet og så se om det er noe dere kan jobbe dere igjennom på en eller annen måte. 

Parallelt ville jeg også jobbe med en exit-plan i tilfellet det føles som beste veien videre. 

Jeg har prøvd å få alt på bordet, i den samtalen vi hadde før jul. Da sa jeg at jeg flyttet ut, men hun overtalte meg til å bli, og garanterte at det ikke var noe. Så lyver hun på nytt en uke etterpå.

Blir nok å gå for det sistnevnte.

 

Takk for innspill uansett setter pris på det.

[Comma Chameleon]

Synd å lese, utroskap er noe dritt. Slik jeg leser det er det et mirakel om hun ikke har vært utro, men selv da så høres det ut som hun har lagt opp til det og at det kan skje senere.

Husk å stå opp for deg selv. Det er lett å angre på å være for snill i ettertid, du har ikke lyst til å føle deg som en dørmatte når noen gjør noe av det verste man kan i et forhold.

Vær også påpasselig at hun ikke skaper dårlige holdninger rundt deg til barna. Det kan skje åpent eller skjult, bevisst eller ubevisst. En del barn som vokser opp og tror ene parten gjorde noe når det egentlig var andre.

[panzerwolf]

Neffi skrev (11 timer siden):

Gjort hva da? Er det vanskelig å se hverandre inn i øynene når dere snakker sammen? Å undersøke hverandres tanker, følelser og drømmer? Å le sammen? Er det vanskelig når man har barn? 

Dette kan være vanskelig, ja. Når jeg høre hvordan enkelte småbarnsforeldre haster hit og dit, skjønner jeg ikke hvordan de rekker å drite en gang. Det er mange som ikke har overskudd til noe som helst etter en lang dag med jobb og unger, og trenger den lille tiden til å summe seg litt for å orke neste dag. Er man samtidig kanskje ikke helt enige i hvordan ting skal gjøres, så er det virkelig ikke mye igjen annet å få hverdagen til å gå rundt. Når man får barn, må man egentlig bare belage seg på alt annet kommer sist.

"Alle" blir indoktrinert med at å få barn er det viktigste i livet, men det er langt færre som faktisk er forberedt på hvor tøft det kan være. Også forandrer man seg gjerne i tillegg. Det trenger ikke strengt tatt ikke å være noe galt i det ene eller andre, men det blir noen heftige konsekvenser.

TS, ikke bli i et forhold for barnas skyld. Barn har det stort sett mye bedre med to potensielt lykkelige foreldre på hver sin kant enn to definitivt ulykkelige foreldre sammen.

En ting jeg har lært meg etter et par forhold, er at kan man ikke stole på partneren sin, så er skal du faktisk ha særdeles gode grunner for å bli. Egentlig er det bare å gå; det forholdet vil ikke fungere på noen sunn måte. Tidligere hadde det mye mer å si om man kunne bevise utroskap ifm skilsmisse (økonomisk), men de tidene er over.

Tenk på hva som er viktig for deg. Funker ikke du, funker du heller ikke for barna dine.

[Villfaren]

Med sånne varsler hadde eg valgt å gå.  Det eg angrer mest på i mitt forrige forhold var eg eg lot det gå for lang tid før eg tok aksjon, noe som medførte at det var den andre som fikk avsluttet det. 
Det irriterte meg lenge.

Skulle gått med strak rygg lenge før.