Regler rundt etterfakturering av elbillading for nybygg

[The Very End]

Heisan godtfolk! 

Problemstilling: 
Nytt boligfelt er bygget med ca. 20 selveier boenheter i et fellesskap. Folk har nå bodd her et års tid, og ladet først sine biler via felles elbilladere på fellesparkeringen, for så de siste 5 måneden lade via egne ladere i carport. Problemet er at ingen har mottatt noen fakturaer for strømforbruket i denne perioden, selv etter gjentatte purringer til utbygger. Etter mye om og men ble det gitt en litt vag beskjed om at det ikke kunne faktureres ut noe før fellesområdene er ferdigstilt / området er klart, noe det fortsatt ikke er. 

Spørsmålet:
Hva er reglene for etterfakturering av strøm? Det er som sagt over et år nå og vi er livredde for at det kommer en helt forjævelig samlefaktura (som sikkert blir vanskelig å ettergå stemmer mtp. strømstøtte m.m.). Det ble av en nevnt at frem til fellesarealene er ferdigstilt og området offisielt overlevert til beboerne, så var strømmen å regne som en utgift som gikk på utbygger. Men, jeg klarer ikke her å finne noe konkret på dette og nå driver utbygger å hvisker om at de skal sende ut fakturaer i sin helhet. Også verd å nevne at vi ellers har betalt resterende strøm som normalt, det er kun elbilladingen via fellesanlegg (Eease hvor man må inviteres via utbygger) som ikke er fakturert enda.  

Endret 3. januar av The Very End

[barfoo]

Tre år - som dei fleste andre pengekrav.

[The Very End]

2 minutes ago, barfoo said:

Tre år - som dei fleste andre pengekrav.

Så i teorien kan man lage en samlefaktura på nesten 3 år og så sende den ut før det er gått tre år? Er det ingen regler eller begrensninger på hvor lenge de kan samle det på en og samme faktura? Og hva med fellesområder som ikke er ferdigstilt og har mangler som førte til at man fortsatt et år etter ikke har fellesområder klartgjort som lovet - vil ikke dette kunne påvirke det originake kravet noe? Vi har som nevnt purret lenge og på samme tid vist til mangler i leveransen, ingen av delene er fulgt opp at utbygger. 

[arne22]

Er det ingen regler eller begrensninger på hvor lenge de kan samle det på en og samme faktura?

Det er vel ikke noen spesiell regel som sier hvor mye som kan samles på en faktura, men hvor mye som kan fakturers og om det i det hele tatt kan faktureres noe, det vil jo følge av alminnelige avtalerettslige prinsipper og "bustadsoppføringloven".

https://www.eiendomsrett.no/hvilken-lov-gjelder-for-kjop-og-salg-av-bolig/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-43

https://www.eiendomsrett.no/bustadoppforingslova-1a/

Hva som kan faktureres vil jo avhenge av hva man har blitt enig om. Hvis det ikke finnes noen klar avtale, så blir det jo summen av den dokumentasjon som finnes, og her er det jo også entrepenøren som er "den proffesjonelle part".

Man kan jo i all enkelhet avvise kravet på etterbetaling av elektrisk energi, hvos det framstår som urimelig, og så la forliksråd og domstol komme fram til hva som er den rimelige og fornuftige sum. Hvis borettslaget står samlet og på sitt, så er det vel ikke akkutrat sikkert at entrepenøren har en veldig god sak, i forhold til å forsøke på en overakturering. 

[The Very End]

3 minutes ago, arne22 said:

Er det ingen regler eller begrensninger på hvor lenge de kan samle det på en og samme faktura?

Det er vel ikke noen spesiell regel som sier hvor mye som kan samles på en faktura, men hvor mye som kan fakturers og om det i det hele tatt kan faktureres noe, det vil jo følge av alminnelige avtalerettslige prinsipper og "bustadsoppføringloven".

https://www.eiendomsrett.no/hvilken-lov-gjelder-for-kjop-og-salg-av-bolig/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-43

https://www.eiendomsrett.no/bustadoppforingslova-1a/

Hva som kan faktureres vil jo avhenge av hva man har blitt enig om. Hvis det ikke finnes noen klar avtale, så blir det jo summen av den dokumentasjon som finnes, og her er det jo også entrepenøren som er "den proffesjonelle part".

Man kan jo i all enkelhet avvise kravet på etterbetaling av elektrisk energi, hvos det framstår som urimelig, og så la forliksråd og domstol komme fram til hva som er den rimelige og fornuftige sum. Hvis borettslaget står samlet og på sitt, så er det vel ikke akkutrat sikkert at entrepenøren har en veldig god sak, i forhold til å forsøke på en overakturering. 

Takker for et godt svar. Skal se over lenkene og tenke litt igjennom videre sammen med de andre hvordan vi går frem her. Er ikke så lysten på for meg juridisk, men på samme tid er den en god del forhold som har skapt misnøye over tid - og da kunne håndteringen av denne fakturaer vært et botemiddel for dette. 

Endret 3. januar av The Very End

[barfoo]

1 hour ago, The Very End said:

Er det ingen regler eller begrensninger på hvor lenge de kan samle det på en og samme faktura?

Jo. Regelen er at krav vert forelda etter tre år.

[Thor.]

Dette er et dårlig "juss" svar men: Dere bør begynne å sette bort penger hver gang dere lader.

[The Very End]

21 minutes ago, barfoo said:

Jo. Regelen er at krav vert forelda etter tre år.

Ser den, tenkte bare at det var noen krav også til selve faktureringen. Når de er gjort oppmerksomme på dette og allikevel ignorerer dette, så føles det som et mislighold fra deres side som burde medføre at de tar noe av kostnaden som kompensasjon. Men rett skal være rett, klager ikke på at vi skal betale, er bare forutsigbarhet og oversiktligheten her  

 

12 minutes ago, Thor. said:

Dette er et dårlig "juss" svar men: Dere bør begynne å sette bort penger hver gang dere lader.

Har gjort det nå de siste to månedene, men de 4 første var jeg ikke klar over at strømregningen ikke inneholdt dette  Men ja, tar høyde for at jeg sikkert får en faktura på typ 50 000 etterhvert (pendler 120 km om dagen på motorvei...). 

 

[AndersT2]

Hvis du har blitt invitert til Easee, så har du vel fått app tilgang og kan se forbruk.

Hvis du har bruker, så tror jeg også at du kan logge deg inn i portalen dems og slå opp forbruket der. https://easee.cloud/auth/signin

Bør som regel ikke faktureres over 2-2,5,- kWt

Easee portalen er nokså dårlig, så sikkert noe av grunnen til at de ikke har sendt ut noe. Dere bør finne dere en faktureringstjeneste for fremtiden når dere overtar, og be de koble den opp dit med en gang, er veldig enkelt for dem, og alt arbeid ferdig, selv om dere ikke har overtatt, og utbygger slipper å gjøre noe som helst, da de også tar seg av hvem som kan bruke osv.

 

EDIT: Når dere ladet på felles ladere, hvordan ladetype var det? Ikke sikkert de har fått registrert noe.

 

Kan legge, vi har en kunde som vi tok over, der hadde de ikke fått fakturert noe av forbruket på ladeanlegget fra det var montert i 2019, som de fakturerte i fjor. Det var godt med rundt 125 000 kWt hvis jeg ikke husker feil. De hadde ikke noe problem med å få inn kostnadene der. Tror den som hadde mest hadde nær 30 000 kWt.

 

Endret 3. januar av AndersT2

[krikkert]

Kjøp av lading til elbil regnes som kjøp av tjenester. Bruk av utbyggers ladeopplegg er kjøp av ladetjenester. 

I dette tilfellet har man to eksempler av ganske klassisk kontraktsrett: Når pris ikke er avtalt, hvilken pris skal kjøperen betale; og hvor lenge kan selgeren vente med å kreve betaling?

Til det første, er svaret "gjengs pris". Følger ikke prisen av avtalen skal kjøperen betale den prisen som er vanlig på markedet for tjenester på tilsvarende vilkår. 

Til det andre er lovens maksimalgrense tre år, regnet for hver enkelt ladesesjon. I tillegg kan selger tape sitt krav hvis han drøyer urimelig lenge med kravet, såkalt preklusiv passivitet. For at passivitet skal føre til tap må selger ha vært passiv så lenge at kjøper har fått en objektivt sett berettiget forventning til at det nå ikke vil bli krevd betaling i det hele tatt. 

Krav på betaling for tjenester påvirker ikke andre krav fra eller mot utbygger, men utbygger kan motregne i skyldig betaling for å redusere pengekrav kjøperen har mot utbygger. 

[The Very End]

18 hours ago, AndersT2 said:

Hvis du har blitt invitert til Easee, så har du vel fått app tilgang og kan se forbruk.

Hvis du har bruker, så tror jeg også at du kan logge deg inn i portalen dems og slå opp forbruket der. https://easee.cloud/auth/signin

Bør som regel ikke faktureres over 2-2,5,- kWt

Easee portalen er nokså dårlig, så sikkert noe av grunnen til at de ikke har sendt ut noe. Dere bør finne dere en faktureringstjeneste for fremtiden når dere overtar, og be de koble den opp dit med en gang, er veldig enkelt for dem, og alt arbeid ferdig, selv om dere ikke har overtatt, og utbygger slipper å gjøre noe som helst, da de også tar seg av hvem som kan bruke osv.

 

EDIT: Når dere ladet på felles ladere, hvordan ladetype var det? Ikke sikkert de har fått registrert noe.

 

Kan legge, vi har en kunde som vi tok over, der hadde de ikke fått fakturert noe av forbruket på ladeanlegget fra det var montert i 2019, som de fakturerte i fjor. Det var godt med rundt 125 000 kWt hvis jeg ikke husker feil. De hadde ikke noe problem med å få inn kostnadene der. Tror den som hadde mest hadde nær 30 000 kWt.

 

Det er type to ladere; tre ladere er fellesparkeringen mens en er i egen carport hvor man har større tilganger til å gjøre endringer (selv om man kun er medlem). Sistnevnte måtte vi selv betale for montering, men strømmen går via utbygger / ikke den enkeltes husstand (som egentlig er rart men uansett).

Men - man skal jo betale vanlig strømpris eller? Selv om det er ladebokser fra Eease så er det ikke sånne offentlige ladere.

5 hours ago, krikkert said:

Kjøp av lading til elbil regnes som kjøp av tjenester. Bruk av utbyggers ladeopplegg er kjøp av ladetjenester. 

I dette tilfellet har man to eksempler av ganske klassisk kontraktsrett: Når pris ikke er avtalt, hvilken pris skal kjøperen betale; og hvor lenge kan selgeren vente med å kreve betaling?

Til det første, er svaret "gjengs pris". Følger ikke prisen av avtalen skal kjøperen betale den prisen som er vanlig på markedet for tjenester på tilsvarende vilkår. 

Til det andre er lovens maksimalgrense tre år, regnet for hver enkelt ladesesjon. I tillegg kan selger tape sitt krav hvis han drøyer urimelig lenge med kravet, såkalt  preklusiv passivitet. For at passivitet skal føre til tap må selger ha vært passiv så lenge at kjøper har fått en objektivt sett berettiget forventning til at det nå ikke vil bli krevd betaling i det hele tatt. 

Krav på betaling for tjenester påvirker ikke andre krav fra eller mot utbygger, men utbygger kan motregne i skyldig betaling for å redusere pengekrav kjøperen har mot utbygger. 

Ingen skriftlige avtaler om noe som helst enda som vi kan se som omhandler ladere og ladingen.

Vi har da krav på å få dokumentet at vi betaler markedspris / vanlig strømpris i kravet vi får siden det ikke er avtalt annet? Hvis utbygger ikke kan dokumentere mer enn overordnet forbruk, hvordan stiller dette seg? Alle har som sagt purret sikker 4-5 ganger hver, inkl. styret, samt at de fleste lader på natten (hvor strømmen er billigere).

Ang. preklusiv passivitet; hvordan dokumentere dette og hvor lenge før noe regnes som dette? Folk har spurt og maset siden februar 2023.

Endret 4. januar av The Very End

[AndersT2]

The Very End skrev (2 timer siden):

Det er type to ladere; tre ladere er fellesparkeringen mens en er i egen carport hvor man har større tilganger til å gjøre endringer (selv om man kun er medlem). Sistnevnte måtte vi selv betale for montering, men strømmen går via utbygger / ikke den enkeltes husstand (som egentlig er rart men uansett).

Men - man skal jo betale vanlig strømpris eller? Selv om det er ladebokser fra Eease så er det ikke sånne offentlige ladere.

Det kommer an på hvor mange boenheter som er der. Når det er fler så må ladestasjonene settes i system, hvis de skal gå på hver enkeltes strømmåler så vil alle ha tilgang til langt mindre strøm når de lader, da kapasiteten på kabler inn blir for små. Når de settes i system, så lastbalanseres det mellom ladestasjonene, og hver ladestasjon kan få maks ytelse når det er kapasitet. Det fungerer langt bedre å kunne gi 32A enn at alle må være begrenset til 10A f.eks.

Priset en jobb hvor sameiet bestod av 222 leiligheter, og kapasiteten inn var ca 3kW pr leilighet samtidig (Fjernvarme og nybygg gir lite bruk til oppvarming). Her at hadde de også rett over 100 parkeringsplasser som skulle ha mulighet for lading også på samme inntak. Det går når ladestasjonene snakker sammen, og sjekker hva resten av bygget bruker.

De færreste av systemene greier å ta høyde for reel strømpris. De har blitt bedre, men det er opp til hva faktureringstilbyder greier, og hvordan ladestasjonene rapporterer forbruket. Enkelte av de sender ikke inn forbruket på ladeøkten før man kobler ifra bilen. (Har sett en Renault Zoe ha ladeøkt på 536kWh, da de ikke koblet fra trafoen til den). Da er det ikke mulig med times pris på lading.

De fleste bruker en fast pris, som gir litt høy pris om sommeren, men lavere om vinteren, i gjennomsnitt så blir det som regel korrekt. Pris inneholder også ofte kostnader for årskontoll osv som er pålagt, slik at de som faktisk bruker betaler for alt som det koster, og de som ikke har ladestasjon ikke er med å betaler for andre sitt "drivstoff". Prisen er det styrene i sameiene/borettslagene som setter. Noen setter og glemmer, andre følger med og justerer for å treffe så nøye som mulig. Ellers så kan man sette alt bort til en faktureringstilbyder som tar seg av absolutt alt, inkludert strømabonnent. De alle fleste så står sameiet for strømabonnentet, og må få penger tilbake fra faktureringstilbyder for å betale for forbruket. Flere av våre kunder bruker en som er eget strømselskap, og ikke tar noe påslag på strøm, kun månedskosten for hver bruker, og styret slipper å tenke på ladeanlegget. Men det er ikke leie anlegg som noen driver med, som er ekstremt dyrt

 

[The Very End]

6 minutes ago, AndersT2 said:

Det kommer an på hvor mange boenheter som er der. Når det er fler så må ladestasjonene settes i system, hvis de skal gå på hver enkeltes strømmåler så vil alle ha tilgang til langt mindre strøm når de lader, da kapasiteten på kabler inn blir for små. Når de settes i system, så lastbalanseres det mellom ladestasjonene, og hver ladestasjon kan få maks ytelse når det er kapasitet. Det fungerer langt bedre å kunne gi 32A enn at alle må være begrenset til 10A f.eks.

Priset en jobb hvor sameiet bestod av 222 leiligheter, og kapasiteten inn var ca 3kW pr leilighet samtidig (Fjernvarme og nybygg gir lite bruk til oppvarming). Her at hadde de også rett over 100 parkeringsplasser som skulle ha mulighet for lading også på samme inntak. Det går når ladestasjonene snakker sammen, og sjekker hva resten av bygget bruker.

De færreste av systemene greier å ta høyde for reel strømpris. De har blitt bedre, men det er opp til hva faktureringstilbyder greier, og hvordan ladestasjonene rapporterer forbruket. Enkelte av de sender ikke inn forbruket på ladeøkten før man kobler ifra bilen. (Har sett en Renault Zoe ha ladeøkt på 536kWh, da de ikke koblet fra trafoen til den). Da er det ikke mulig med times pris på lading.

De fleste bruker en fast pris, som gir litt høy pris om sommeren, men lavere om vinteren, i gjennomsnitt så blir det som regel korrekt. Pris inneholder også ofte kostnader for årskontoll osv som er pålagt, slik at de som faktisk bruker betaler for alt som det koster, og de som ikke har ladestasjon ikke er med å betaler for andre sitt "drivstoff". Prisen er det styrene i sameiene/borettslagene som setter. Noen setter og glemmer, andre følger med og justerer for å treffe så nøye som mulig. Ellers så kan man sette alt bort til en faktureringstilbyder som tar seg av absolutt alt, inkludert strømabonnent. De alle fleste så står sameiet for strømabonnentet, og må få penger tilbake fra faktureringstilbyder for å betale for forbruket. Flere av våre kunder bruker en som er eget strømselskap, og ikke tar noe påslag på strøm, kun månedskosten for hver bruker, og styret slipper å tenke på ladeanlegget. Men det er ikke leie anlegg som noen driver med, som er ekstremt dyrt

 

Takker for informativ post! Er tydeligvis mye jeg ikke kjenner til rundt dette, og ser argumentet ditt ang. lastbalansering og at det nok blir for mye å forlange at man skal sjonglere hvilke privatavtaler den enkelte har samt tid på døgnet strømmen brukes. Får da håpe at det ikke er så langt unna hva man ender opp med for de av oss som er flinke og KUN lader på nattestid - sommer som vinter.

Men ang. pris: hva vil du si er rimelig pris for hver kilowatt? Strømstøtten er jo på 90% over 70 ører, og ofte er det lav pris under dette, så hvis den er på 2 og noen kroner så høres det jo veldig høyt ut. Grunnen til å grave litt rundt dette er for å se hva som er et rimelig krav den tid det omsider kommer. 

Endret 4. januar av The Very End

[krikkert]

The Very End skrev (3 timer siden):

Ingen skriftlige avtaler om noe som helst enda som vi kan se som omhandler ladere og ladingen.

Vi har da krav på å få dokumentet at vi betaler markedspris / vanlig strømpris i kravet vi får siden det ikke er avtalt annet? Hvis utbygger ikke kan dokumentere mer enn overordnet forbruk, hvordan stiller dette seg? Alle har som sagt purret sikker 4-5 ganger hver, inkl. styret, samt at de fleste lader på natten (hvor strømmen er billigere).

Ang. preklusiv passivitet; hvordan dokumentere dette og hvor lenge før noe regnes som dette? Folk har spurt og maset siden februar 2023.

Det er den som fremmer et krav som må underbygge kravet sitt - når pris ikke er avtalt må selger kunne sannsynliggjøre hva som er gjengs pris for denne tjenesten. Det er ikke det samme som vanlig strømpris, men vanlig pris for hjemmeladetjenester.  

Preklusiv passivitet dokumenteres vanligvis ved fravær av dokumentasjon - ingen parter kan dokumentere kontakt eller pågang. Det trekker ofte i kjøpers disfavør at kjøper er veldig pågående selv (fordi det underbygger at kjøper er kjent med at det vil komme et krav). Minimum et halvt år med total eller nær total passivitet fra selger, i tillegg til at omstendighetene må tale for at kjøper har grunn til å slå seg til ro. 

[AndersT2]

The Very End skrev (1 time siden):

Takker for informativ post! Er tydeligvis mye jeg ikke kjenner til rundt dette, og ser argumentet ditt ang. lastbalansering og at det nok blir for mye å forlange at man skal sjonglere hvilke privatavtaler den enkelte har samt tid på døgnet strømmen brukes. Får da håpe at det ikke er så langt unna hva man ender opp med for de av oss som er flinke og KUN lader på nattestid - sommer som vinter.

Men ang. pris: hva vil du si er rimelig pris for hver kilowatt? Strømstøtten er jo på 90% over 70 ører, og ofte er det lav pris under dette, så hvis den er på 2 og noen kroner så høres det jo veldig høyt ut. Grunnen til å grave litt rundt dette er for å se hva som er et rimelig krav den tid det omsider kommer. 

På de anleggene vi har fått lov å følge lading for å lære, så lader de fleste fra kl 15 til kl 01, da de kobler på når de kommer hjem.

Husk at på 70 øre så tilkommer mva, nettleie osv i tillegg, så 70øre er ikke 70øre. Det er lureri for å vise lavest mulig pris. Når flere lader samtidig, så stiger også nettleieprisen på forskjellige hakk, alt etter hvor du bor i landet. Men hvis man kan styre anlegget, så kan man sperre før det går over hakket som gir si 500,- ekstra kun fordi det 1 dag i måneden gikk over en viss verdi. Regnet på det på ett anlegg for en stund siden, og 500,- er veldig høy ekstra sum på ladingen som skjer. Det er 50 000 øre som skal deles på antall kilowatt timer. Gjennomsnittet vi har sett er 1300-1500kWt pr bil pr år (Stemmer greit med gjennomsnittlig kjørelengde på 12000 km når jeg tok den utregningen for noen år siden). 

Kan ta ett eksempel fra en bedriftskunde av oss hvor jeg kan se forbruket hos. De har 15 plasser, hvor det i november måned var 11 forskjellige som ladet. De har etter det jeg kjenner til gratis lading, så de lader det de kan på kontoret. Her er de brukt 3900kWt den måneden, og de får nok 1047,- i ren nettleie pris fra Elvia sin den måneden.  Det utgjør 26,8 øre ekstra pr. kWt

Det er ett gjennomsnittsforbruk på 355kWt pr bil. Høyeste hadde 1700, og laveste 42. Av de så var det kun 2 stk som var over snittet i forbruk.

Husker ikke helt reglene for strømstøtte til bedrifter, men det har vel vært noe av de de ikke får støtte til, så husker ikke om 90% på det over 70øre gjelder for de. Og ett sameie/borettslag er en bedrift.

2,- pr kWt var Elbilforeningensin anbefaling før strømprisene gikk til Helv..... De anbefalte også i sin tid 250,- pr måned for de som ikke hadde målermulighet på forbruket. Da gikk sameiene i mye minus når folk som eide Teslaer ladet.

[The Very End]

44 minutes ago, AndersT2 said:

På de anleggene vi har fått lov å følge lading for å lære, så lader de fleste fra kl 15 til kl 01, da de kobler på når de kommer hjem.

Husk at på 70 øre så tilkommer mva, nettleie osv i tillegg, så 70øre er ikke 70øre. Det er lureri for å vise lavest mulig pris. Når flere lader samtidig, så stiger også nettleieprisen på forskjellige hakk, alt etter hvor du bor i landet. Men hvis man kan styre anlegget, så kan man sperre før det går over hakket som gir si 500,- ekstra kun fordi det 1 dag i måneden gikk over en viss verdi. Regnet på det på ett anlegg for en stund siden, og 500,- er veldig høy ekstra sum på ladingen som skjer. Det er 50 000 øre som skal deles på antall kilowatt timer. Gjennomsnittet vi har sett er 1300-1500kWt pr bil pr år (Stemmer greit med gjennomsnittlig kjørelengde på 12000 km når jeg tok den utregningen for noen år siden). 

Kan ta ett eksempel fra en bedriftskunde av oss hvor jeg kan se forbruket hos. De har 15 plasser, hvor det i november måned var 11 forskjellige som ladet. De har etter det jeg kjenner til gratis lading, så de lader det de kan på kontoret. Her er de brukt 3900kWt den måneden, og de får nok 1047,- i ren nettleie pris fra Elvia sin den måneden.  Det utgjør 26,8 øre ekstra pr. kWt

Det er ett gjennomsnittsforbruk på 355kWt pr bil. Høyeste hadde 1700, og laveste 42. Av de så var det kun 2 stk som var over snittet i forbruk.

Husker ikke helt reglene for strømstøtte til bedrifter, men det har vel vært noe av de de ikke får støtte til, så husker ikke om 90% på det over 70øre gjelder for de. Og ett sameie/borettslag er en bedrift.

2,- pr kWt var Elbilforeningensin anbefaling før strømprisene gikk til Helv..... De anbefalte også i sin tid 250,- pr måned for de som ikke hadde målermulighet på forbruket. Da gikk sameiene i mye minus når folk som eide Teslaer ladet.

Gode poenger, kanskje 2 kroner kilowatten (ca) da er å forvente. For mitt vedkommende (sjekket Eease portalen) snakker vi da om typ 10 000 (5000 kWh siden juni 2023) 😅 Overlevelig, men synes synd på de som har holdt på aiden januar og også har lange pendleveier.

Men over tid blir dette nokså dyrt (iom. at man må innom bedriftleddet), og ville jo nesten vært billigere for meg å få en elektiker til å bruke +- 15k på å legge opp en helt egen privat lader med egen kurs som samles opp på min normale strømregning? Også den faktureringen og styret med utbyggeren hadde vært veldig godt å ikke måtte forholde seg til.

Endret 4. januar av The Very End

[AndersT2]

The Very End skrev (1 time siden):

 

Men over tid blir dette nokså dyrt (iom. at man må innom bedriftleddet), og ville jo nesten vært billigere for meg å få en elektiker til å bruke +- 15k på å legge opp en helt egen privat lader med egen kurs som samles opp på min normale strømregning? Også den faktureringen og styret med utbyggeren hadde vært veldig godt å ikke måtte forholde seg til.

Det kan være billigere i lengden ja, men når alle gjør det så ryker plutselig hovedsikringen, og alle boliger er mørke.

Siden dere ikke er skikkelig i gang, tipper dere kanskje ikke har satt styre en gang, så er det gjerne slikt som det blir satt ned vedtekter om at ikke er lov, da det vil skape problemer for alle.

 

 

[The Very End]

2 hours ago, AndersT2 said:

Det kan være billigere i lengden ja, men når alle gjør det så ryker plutselig hovedsikringen, og alle boliger er mørke.

Siden dere ikke er skikkelig i gang, tipper dere kanskje ikke har satt styre en gang, så er det gjerne slikt som det blir satt ned vedtekter om at ikke er lov, da det vil skape problemer for alle.

 

 

Gode tips - takker. Jeg tar dette med meg når vi skal ha en styresak om dette i forbindelse med offisiell overtakelse senere. Er ikke bare - bare å gå fra å være en nisse i eget hus til å være en nisse i et fellesskap hvor man plutselig har flere å ta hensyn til

[Zepticon]

krikkert skrev (16 timer siden):

Kjøp av lading til elbil regnes som kjøp av tjenester. Bruk av utbyggers ladeopplegg er kjøp av ladetjenester. 

I dette tilfellet har man to eksempler av ganske klassisk kontraktsrett: Når pris ikke er avtalt, hvilken pris skal kjøperen betale; og hvor lenge kan selgeren vente med å kreve betaling?

Til det første, er svaret "gjengs pris". Følger ikke prisen av avtalen skal kjøperen betale den prisen som er vanlig på markedet for tjenester på tilsvarende vilkår. 

Til det andre er lovens maksimalgrense tre år, regnet for hver enkelt ladesesjon. I tillegg kan selger tape sitt krav hvis han drøyer urimelig lenge med kravet, såkalt preklusiv passivitet. For at passivitet skal føre til tap må selger ha vært passiv så lenge at kjøper har fått en objektivt sett berettiget forventning til at det nå ikke vil bli krevd betaling i det hele tatt. 

Krav på betaling for tjenester påvirker ikke andre krav fra eller mot utbygger, men utbygger kan motregne i skyldig betaling for å redusere pengekrav kjøperen har mot utbygger. 

TS sier jo at de eier ladeboksen, og at de utelukkende kjøper strøm fra utbygger, ikke elbillading, side de selv eier og administrerer ladeenheten. Altså er det ikke kjøp av tjeneste, men videresalg av strøm som skjer her.

Dersom dette er en tjeneste, så har jeg vanskelig for å se forskjell på å selge tjenesten "elbillading" og om en utleier selger tjenesten "varmtvann".
 

[krikkert]

Videresalg av strøm er også kjøp og salg av tjeneste. Innlegget ditt er irrelevant.