Spørsmål om å be

[- Nero -]

Gud er jo allvitende og allmektig. Samt at han i likhet med julenissen selvsagt kan være overalt på samme tid og sted. 

Vi hører jo også stadig vekk at han har en plan med alt. Så vil ikke det å be om noe være litt som å si at planen hans er feil, og så spørre om han ikke kan endre den? 🤔

Endret 2. januar av - Nero -

[Milhouse85]

Pleier å holde meg unna tråder i denne kategorien. Men jeg likte spørsmålet ditt @- Nero -. 

Det er vel slik at de som tror på Gud, også tenker de er mer verd enn andre - altså, at det står over de som ikke tror på Gud. Selv om det også står i bibelen at alle er likeverdige. 

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Så dersom man ber mye, er man altså angivelig en "bedre" troende, og jo mer man tror.... jo desto flere lotto-bonger får man tildelt av Gud og planen hans... Slik at man slipper slike kjipe ting som kreft og det som verre er. 

Familien til eksen var av den kristne typen.... 
En gang kræsjet et ungt par i familien ned en skråning - men bilen stoppet med god hjelp av et tre som sto midt i skråningen, noe som gjorde at de ikke falt videre nedover. De var overbevist om at det var Jesus som hadde plantet de treet der, fordi de vare gode kristne (noe de vel å merke ikke nevnte.... men hvorfor skulle Jesus ha orket å plante det treet der, dersom de ikke var av den "utvalgte" sorten.... Personlig hadde jeg nok helt sikkert rast ned 20 meter ned i elven. Ukristen og ateist som jeg er. Hvorfor ikke Jesus stoppet dem fra å kræsje (det hadde vel vært lettere?) sa de ingen ting om...

[Romeren]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

Det er vel slik at de som tror på Gud, også tenker de er mer verd enn andre - altså, at det står over de som ikke tror på Gud. Selv om det også står i bibelen at alle er likeverdige. 

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Så dersom man ber mye, er man altså angivelig en "bedre" troende, og jo mer man tror.... jo desto flere lotto-bonger får man tildelt av Gud og planen hans... Slik at man slipper slike kjipe ting som kreft og det som verre er. 

Sikkert litt risikabelt å svare for rundt regnet 2,3 milliarder kristne, men denne troende kjenner seg ikke helt igjen her. Jeg tror ikke fordi jeg fortjener det, men fordi jeg trenger det.

At den som tror ikke skal gå fortapt henger ikke sammen med at denne er bedre enn andre, men hvordan nåden virker. Det går det an å sette seg inn i.

[Raspeball]

Jeg er ikke-troende, men har vokst opp i et kristent miljø. Jeg skal på ingen måte påberope meg å snakke for "alle" eller "mange", men som Romeren er inne på over her, så ber man ikke nødvendigvis for å få gjort endringer i planen. Moderne kristen lære vil vel heller si at man ber til Gud om støtte og hjelp til å følge den "opprinnelige" planen, om vi fortsatt skal holde oss til dette med planer.

For å ta et eksempel som Milhouse85 tar opp, så ber man ikke nødvendigvis om å slippe å få kreft (selv om jeg tror de fleste som ber kanskje har vært innom en eller flere slike "forespørsler", uten at jeg skal holde det mot noen), men om styrke til å overleve og komme seg gjennom det dersom man skulle få kreft.

[- Nero -]

Takk for historien @Milhouse85

Jeg regner med at det som vi tenker hadde vært "lettest" ikke spiller noen rolle for Gud. Det er sikkert like lett for han å plante et tre 20 år i forveien som bilen stoppet i, som å bare fjerne feks en isflekk eller løsgrus som gjorde at bilen gikk utfor skrenten til begynne med. Men det er jo litt spesielt.. 

 

Raspeball skrev (16 timer siden):

..så ber man ikke nødvendigvis for å få gjort endringer i planen.

Det er jo helt sant. Det er jo mange typer former for bønn. Det å be en aftenbønn eller å be for maten er jo ikke akkurat å be for en endring. 

Men det jeg hovedsakelig tenkte på er at mange ber om ulike ting, og spesielt hvis en føler at en trenger "hjelpe".

Som du selv skriver så ber nok ikke de fleste om å slippe kreft siden det er bare en ting av veldig mange som en ikke tenker noe på (så fremt en ikke er livredd for å få kreft av en grunn..).

Men tror du virkelig ikke at en som er religiøs ikke ville bedt om å bli kreftfri hvis han/hun hadde fått kreft?

Og det jeg egentlig tenkte på med posten er hvorfor noen for eksempel ber om å bli kreftfri når Gud først har gitt en person kreft. Det er jo endel av hans plan, og han vet godt om situasjonen.

Jeg tror at det er lite sannsynlig at for eksempel kristne foreldre ikke vil be om at deres barn blir kreftfrie hvis barnet deres skulle ha fått kreft.

 

 

[Milhouse85]

Romeren skrev (19 timer siden):

Sikkert litt risikabelt å svare for rundt regnet 2,3 milliarder kristne, men denne troende kjenner seg ikke helt igjen her. Jeg tror ikke fordi jeg fortjener det, men fordi jeg trenger det.

At den som tror ikke skal gå fortapt henger ikke sammen med at denne er bedre enn andre, men hvordan nåden virker. Det går det an å sette seg inn i.

Godt poeng.

Mange har fått god hjelp i livet, med troen på Jesus og Gud som støttespillere. Selv som ateist undervurderer jeg ikke effekten det har på livet. Jeg har jobbet mange år i helseomsorgen, da med rus og psykiatri som felt. Ingen har gjort flere fri fra alkoholmisbruk, rus og psykiatri enn Jesus. Da mener jeg troen på Jesus - som en form for egenterapi. Fellesskapet religion bringer med seg, er også noe jeg som ateist er litt misunnelig på.

Så selv om jeg personlig syns religion, for å si det litt barnslig, bare er vissvass. Ser jeg også helt klare fordelene det bringer med seg ovenfor de som er troende. Med fare for å provosere; så tror jeg det er mye likheter med placebo-effekten, at dersom man tror - og er overbevist over at man har beskyttende engler eller hva det enn måtte være; så kan det også gi helt konkrete resultater. Noe jeg - som "kjedelig" ateist aldri vil oppleve/få. Men det er også helt greit. 

[Capitan Fracassa]

Raspeball skrev (18 timer siden):

For å ta et eksempel som Milhouse85 tar opp, så ber man ikke nødvendigvis om å slippe å få kreft (selv om jeg tror de fleste som ber kanskje har vært innom en eller flere slike "forespørsler", uten at jeg skal holde det mot noen), men om styrke til å overleve og komme seg gjennom det dersom man skulle få kreft.

Jeg mener det er helt åpenbart, og veldig lett å finne eksempler på, at kristne ofte ber for at de selv, eller andre skal bli friske, eller funnet hvis de er savnet, eller at de skal klare noe vanskelig. Så selv om man "ikke nødvendigvis" ber om å slippe kreft, så skjer det i hvert fall svært ofte.

Alt dette er jo å be om at Gud skal endre planen, hvis premisset er at alt er Guds plan.
Nå kan man selvsagt argumentere for at det er en del av Guds plan at du skal be om å bli fri fra kreft også, men dette blir i så fall svært søkt, i hvert fall når det gjelder forbønn for andre.

Jeg mener ikke å si at dette er negativt. Det er helt naturlig for en troende å søke trøst og håp i å be om at Gud skal hjelpe til og ordne opp i sykdom og lignende, noe jeg selv også gjerne gjorde da jeg var kristen. Dette kan til og med gi mening sett av en ateist, da disse bønnene kan være det som trengs for å finne styrken/håpet som trengs.

Dette blir (etter min mening) først negativt når en troende blir så sterk i overbevisningen at hen ikke forsøker å gjøre så godt man kan selv, men overlater løsningen til gud. Eksempler på dette er jo den morsomme historien om den druknende mannen, men også virkelige, mer alvorlige saker, som at Jehovas Vitner nekter blodoverføring, selv på alvorlige syke barn.

 

Det jeg derimot synes er et moralsk problem, er hvis man mener at forbønn virker - altså at Gud skal redde et barn fordi andre mennesker ber om det. Premisset er jo at Gud er allmektig og allvitende, og vet at både dette og barnet i sykesengen ved siden av er alvorlig syke. I så fall synes jeg det ville vært moralsk forkastelig om en slik allmektig Gud velger å kun redde det barnet som guden fikk lovprisninger og bønner for å redde. 

Allikevel så skjønner jeg jo at det er empatisk og i beste mening å be om at andre skal bli friske. Jeg ville sikkert gjort det selv i situasjoner hvor mine nærmeste har vært alvorlig syke, hvis jeg fortsatt var troende.

Endret 3. januar av Capitan Fracassa

[Noxhaven]

Capitan Fracassa skrev (15 timer siden):

Eksempler på dette er jo den morsomme historien om den druknende mannen

Og den historien er vel tankegangen bak hvorfor man ofte ser og leser i filmer, bøker og dokumentarer at religiøse takker Gud etter de har mottatt hjelp fra medmennesker.

Når du hopper ut i isvannet og redder guttungen til en kristen mor som sitter på land og ber så blir Gud gitt takknemmelighet og bekreftelse på hans storhet og godhet.. og at han lyttet til hennes bønn.. Grunnet valget ditt om og ofre deg selv for å redde barnet hennes. Hadde du valgt og satt deg ned å bedt for gutten du også, så gutten endte opp med å drukne så ville vel konklusjonen vært at Gud har satt hun på prøve for å se hvor sterk troen hennes er.

Det gir litt.. vel på en måte "avsmak" fra å hjelpe religiøse kontra andre som ville satt mer pris på valget ditt og ikke bekreftet at Gud og hans plan er en god plan om man er troende.