Gå til innhold

Norges styggeste/fineste dialekt?


Anbefalte innlegg

Som bergenser, kan jeg ikke telle hvor mange ganger folk har «apet» ord og utrykk jeg bruker. Føler det er en generell holdning om at det er, om ikke den styggeste, så i det minste den mest markante av de største dialektene. Selv syns jeg den er nydelig ❤️

Hva er den peneste og verste dialekten i deres øre?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uten at det går på hvor vakker eller ikke dialektene er, så var det en undersøkelse om norske dialekter og trøndersk var den som fikk budskapet til å høres mest troverdig ut og bergensk (Er Bergen egentlig en del av Norge???) minst troverdig ut.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Den desidert verste må være der hvor de sier hvem i stedet for hvilken. Hvem bil? WTF. Får vondt i sjela hver gang jeg hører det. Er det ned mot Halden at de har denne feilen?

Ellers så liker jeg godt dialekter fra Nord-Norge.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg pleide å bli oppskjørtet over at noen trøndere sa "han heter for Ole", og syntes dette hørtes helt tullete ut. Så innså jeg at jeg hele livet har syntes det er helt normalt å si "vi kaller ham for Ole", når jeg like gjerne kunne sagt "vi kaller ham Ole". Dialekter er fint hvis det er snill, rolig person som snakker, og stygt hvis det er en brautende, skrålende idiot som snakker. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (10 timer siden):

Søøørlandsdialekta er den fineste 🙂

Trøndersk er absolutt verst, særlig om de snakker fort.
Han som kommenterer langrenn på Viasat for eksempel er skrekkelig å høre på 🙂

 

Sliter også med trønderdialekta. Har vel egentlig ingen formening av hvilken som er den fineste :)

Lenke til kommentar
Krøvel Vellevoll skrev (24 minutter siden):

Jeg pleide å bli oppskjørtet over at noen trøndere sa "han heter for Ole", og syntes dette hørtes helt tullete ut. Så innså jeg at jeg hele livet har syntes det er helt normalt å si "vi kaller ham for Ole", når jeg like gjerne kunne sagt "vi kaller ham Ole". Dialekter er fint hvis det er snill, rolig person som snakker, og stygt hvis det er en brautende, skrålende idiot som snakker. 

Av en eller annen grunn er jeg alltid enig i alt du sier, men her må jeg komme med en men:

En finnmarksværing fra de ytterste oddene eller innerste viddene som bruater ut sannhetsord smelter jeg litt for. Kan hende jeg forbinder det med en form for rå ordøkonomi. Av og til er jeg så indelig utmattet og trøtt at jeg knapt klarer å forme setninger selv. Da ser jeg til den råe nakne språkmodellen, og forestiller meg hvordan de ville sagt det. Skulle bare ønske et slikt språk ble godkjent i litterære verk og kretser. Eller at folk selv forsto alt det usagte som ligger imellom det sagte. Det er som musikk, hvor stillheten i mellom notene er det som skaper meningen. Ellers blir det jo bare en lang tone. Støy. Man kan drømme! (Men en slik kultur-figur er jo ikke nødvendigvis en brautende, skrålende idiot, så dette motsier ikke nødvendigvis det du sier.)

(Har ikke sansen for vestkystdialekter, østlandet er best!)

Endret av Neffi
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Krøvel Vellevoll skrev (28 minutter siden):

Dialekter er fint hvis det er snill, rolig person som snakker, og stygt hvis det er en brautende, skrålende idiot som snakker.

Enig! Har faktisk opplevd flere ganger å like en dialekt jeg tidligere mislikte, bare fordi det er en veldig likandes person som snakker. Det kommer vel sikkert (dessverre) av fordommer.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Husker jeg hadde en kortere affære med en prinsesse-vakker jente fra området Otta. Utrolig kombinasjon å høre et sånt budeie-gnål på den flotte jenta.

Passet egentlig ikke inn i det hele tatt, men likevel så dønn sjarmerende.. 

Hvis vi var sammen i syv uker, så ville det uttales "sjau vekku" for henne.. 

Endret av Sovna
Lenke til kommentar
Neffi skrev (På 3.1.2024 den 2:11 AM):

Av en eller annen grunn er jeg alltid enig i alt du sier, men her må jeg komme med en men:

En finnmarksværing fra de ytterste oddene eller innerste viddene som bruater ut sannhetsord smelter jeg litt for. Kan hende jeg forbinder det med en form for rå ordøkonomi. Av og til er jeg så indelig utmattet og trøtt at jeg knapt klarer å forme setninger selv. Da ser jeg til den råe nakne språkmodellen, og forestiller meg hvordan de ville sagt det. Skulle bare ønske et slikt språk ble godkjent i litterære verk og kretser. Eller at folk selv forsto alt det usagte som ligger imellom det sagte. Det er som musikk, hvor stillheten i mellom notene er det som skaper meningen. Ellers blir det jo bare en lang tone. Støy. Man kan drømme! (Men en slik kultur-figur er jo ikke nødvendigvis en brautende, skrålende idiot, så dette motsier ikke nødvendigvis det du sier.)

(Har ikke sansen for vestkystdialekter, østlandet er best!)

Nei, sant, den snille personen trenger egentlig ikke være rolig. Det blir mer nøyaktig å si "formidler positive følelser". Og kanskje det har noe å si hvilken situasjon man er i, ens innstilling til den andre, osv. Hvis man liker uttrykket til den andre, liker man antakelig som oftest dialekten også. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...