Kan man bruke studielån til å starte en bedrift (Aksjeselskap (AS))?

[nomore]

arne22 skrev (På 2.1.2024 den 9:14 PM):

eller å ta ut lønn.

Bare vær obs på at selv om en kanskje kan ta det ut i lønn så vil ikke den lønna gi trygderettigheter. Lønn som betales ut av innskutt aksjekapital og ikke inntekt i firmaet gir ikke opptjente trygderettigheter.

[arne22]

21 hours ago, nomore said:

Bare vær obs på at selv om en kanskje kan ta det ut i lønn så vil ikke den lønna gi trygderettigheter. Lønn som betales ut av innskutt aksjekapital og ikke inntekt i firmaet gir ikke opptjente trygderettigheter.

Det vil jo da si at i 100% av alle konkurser, så vil de ansatte være uten trygderettigheter. Ved en konkurs så har man jo brukt innskutt aksjekapital til lønn og andre utgifter, slik at aksjekapitalen har gått tapt.

Hvilken lov er det som skulle tilsi at lønn som utbetales av innskutt aksjekapital ikke skulle gi trygderettigheter på lik linje med all annen lønn?  

[nomore]

arne22 skrev (24 minutter siden):

Det vil jo da si at i 100% av alle konkurser, så vil de ansatte være uten trygderettigheter. Ved en konkurs så har man jo brukt innskutt aksjekapital til lønn og andre utgifter, slik at aksjekapitalen har gått tapt.

Hvilken lov er det som skulle tilsi at lønn som utbetales av innskutt aksjekapital ikke skulle gi trygderettigheter på lik linje med all annen lønn?  

Merk at dette gjelder for eier av egen bedrift - ikke andre ansatte i bedriften. Tok utgangspunkt i det siden det er det dette gjelder i denne tråden.

Men slik jeg har forstått dette kommer dette av NAVs tolkning av folketrygdloven §3-15:

Sitat

§ 3-15.Pensjonsgivende inntekt

Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 12-2.

Og da skatteloven §12-2:

Sitat

§ 12-2.Hva personinntekt omfatter

Personinntekt omfatter:

a.	fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10,

Og argumentet er slik jeg forstår det at når en person starter en bedrift, skyter inn 30k av egne midler i aksjekapital, og så bruker disse 30k som lønn til seg selv så vil ikke NAV anse dette som inntekt fra en fordel vunnet ved arbeid.

Men jeg klarte ikke å finne bedre dokumentasjon på dette pr nå.

Vetle fra Sjekk Regnskapet snakker noe om det her: 

Men det er heller ikke grunngitt noe dypere der så vidt jeg kan se.

[Ståle Nordlie]

12 hours ago, nomore said:

...

Og argumentet er slik jeg forstår det at når en person starter en bedrift, skyter inn 30k av egne midler i aksjekapital, og så bruker disse 30k som lønn til seg selv så vil ikke NAV anse dette som inntekt fra en fordel vunnet ved arbeid.

...

Tja.

Det er vanskelig å være helt skråsikker uten å vite hva som egentlig skjer og hva slags hjemmel NAV eventuelt bruker. Men dette virker suspekt. 

Skatterettslig er reglene oppsummert i en uttalelse fra Skattedirektoratet,  Utv. 2009 s. 1284.

Et utdrag (mine uthevelser):

Quote

 

Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt. Se for øvrig Lignings-ABC 2008/09 s 1085 pkt. 4.5 og s 1095 pkt. 7.5.

I nevnte forarbeider uttrykkes at overprøvelsesadgangen ikke er avskåret i alle tilfeller. Det er adgang til tilsidesettelse/ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller. Slik gjennomskjæring antas imidlertid å få anvendelse i et fåtall typer av saker. Skatteetaten vil følge utviklingen på dette området for å avdekke eventuelle slike forhold.

Videre kan det i visse tilfeller være grunnlag for omklassifisering, uten krav om illojalitet. Der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, er et tilfelle der det kan være aktuelt med omklassifisering.

-- Utv. 2009 s. 1284

 

Arbeidende eiere har altså "stor grad av valgfrihet" til å bestemme om de vil ta ut lønn eller utbytte. Men man åpner likevel  for omklassifisering i noen situasjoner. 

Det er det siste avsnittet som virker relevant her. Men der forutsetter man altså "liten eller ingen arbeidsinnsats" og "betydelig godtgjørelse" for å "sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven". Det er ganske snevre vilkår. Uttalelsen sier ingenting om at godtgjørelsen ikke kan komme fra innskutt kapital.

Jeg stusser også på at NAV angivelig gjør egne skatterettslige vurderinger. Forarbeidene til skatteloven, Ot.prp.nr.92 (2004-2005) pkt. 1.8.2.3, snakker om at "ligningsmyndighetene" må ha en viss adgang til overprøving i saker som nevnt over. Når ligningsmyndighetene aksepterer skatteyterens klassifisering (og det betales skatt deretter) virker det merkelig at NAV skal operere med sin egen tolkning.

[arne22]

Kravet ut i fra folketrygdeloven er jo at man har vært i arbeid i mer enn 4 uker og så er det vel i praksis også krav til minstenivå for lønn. Hvis man skal fordele 30.000 over 4-5 uker, så blir det jo ikke til den veldig store lønnen.

Videoen er jo absolutt interessant, men jeg tviler på om den gir et 100% riktig bilde av situasjonen.

Dette er jo det som står som vilkår i folketrygdeloven § 8-2:

Quote

For å få rett til sykepenger må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Fravær i et arbeidsforhold uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.

https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§8-2

Hvis NAV kan argumentere for eller sannsynliggjøre, at det ikke dreier seg om at det reelt arbeidsforhold, men bare en "formell konstruksjon" for å hente ut sykepenger, så kan man jo argumentere for "medlemmet ikke har vært i arbeid". Denne vurderingen kan jo så prøves for en domstol.

For en del bransjer og forretningsområder så vil det jo imidlertid være normalt og ut i fra plan og forventninger at man driver med underskudd i en utviklingsfase, fram til forventet overskudd for eksempel etter noen år.

Et eksempel er jo Hubro Therapeutics som startet opp i 2019 og som ble slått konkurs i 2024 etter å ha tapt aksjekapital og investerte midler. Det er jo ikke slik at de ansatte ikke har vært i jobb i løpet av disse 5 årene, og at de ikke har opparbeidet trygderettigheter, selv om selskapet ikke tjente penger.

https://www.shifter.no/notis/investinor-stottet-kreftvaksine-oppstart-konkurs/315289

Men i praksis så er det nok sannsynligvis rett, at hvis man tar ut så lite som 30.000,- kr i lønn, over 4 måneder, uten at selskapet har vært i reell drift, så blir det nok ikke mye trygderettigheter ut av det.

Hvis det ikke var begrensninger i forhold til dette, så kunne man jo bare låne et beløp, og så ta ut en høy lønn over en kort periode, og så bruke de sykepengene som man da hadde rettigheter til, til å tilbakebetale lånet og på den måten "lure systemet".

     

Endret 28. juli av arne22

[RaymondK]

On 1.1.2024 at 11:34 AM, lue said:

 

Hva tenker dere om å ta opp forbrukeslån for å starte en bedrift? f.eks. en halvmillion? 

Hvis du har en bankers plan, som går opp økonomisk så er det vel ikke noe i veien for det. Du har vel ikke delt noe med oss om hvordan du skal tjene penger, eller hvor fort overskuddet skal komme.

 

 

On 31.12.2023 at 11:16 AM, Leatherass said:

«ingen» AS får lån de 2 første regnskapsårene. Eventuelle bedriftslån vil være basert på eieren og han/huns økonomiske situsjon, og evt pant i eiendom/andre eiendeler.

Unntakene vil være når bedriften selv har store verdier/eiendeler men trenger cash.

Du er slik du fremstiller det ikke et av unntakene, og bedriften du starter vil med høy sannsynlighet ikke få dette lånet du ønsker. 

Klart du kan få lån med en gang! Så lenge du selv stiller med ønsket mengde risikokapital.
Jeg kjøpte fiskebåt og redskaper for 600k med en gang jeg startet AS, hadde vel 200k selv.