Vi kan vente varig lønnsnedgang

[del_diablo]

Lønnsnivået drives av den totale produktiviteten i en nasjon og flernasjonal region.
Jeg tror det er så enkelt som at tjeneseøkonomien ikke er produktiv i lengden, for noen må kjøpe tjenestene for å holde liv i tjenesteøkonomien. Så fastlandsnorge blir da en veldig svak økonomi, og det hjelper ikke at NHO og LO både ikke er villig til å tvinge frem mer foredlingsindustri eller krympe papirmølla i staten.

Kjøpekraften kommer nok til å synke videre. Det som har vært unikt er at tjenester og bolig har gått oppover, mens varer har ikke økt i pris i samme grad.

 

[lada1]

Er det ikke slik at de mest betalings-dyktige/-villige dominerer i markedene? For eksempel sko er såpass dyre og dårlige fordi de mest kjøpe-sterke/-villige dominerer?  Og bolig er ofte så kostbart fordi de mest kjøpe-sterke dominerer?  Jeg mener at jeg selv er lite materialistisk - og jeg finner lite relevant på kjøpe-sentrene.  Det er til og med vanskelig å få kjøpt nøkterne støver eller jakke som varer i 10 år og som ikke er en "mote-greie".

Endret 5. januar av lada1

[del_diablo]

Jo, men mekanismene i boligmarkedet er sære sammenlignet med hvordan det fungerer i resten av mikro og makronomi. 
Ting som pendleavstand, veggstøy, carport vs garasje, gjesterom. Men det som slår meg er at å leie er dyrere kontra lån på 25-35 år, spesielt siden du må opp i større summer for å leie noe mer enn en hybel uten parkering. Noe av det som driver opp prisene er også at når man fortettes så kan man ikke bygge selv etter en vis fortettningsgrad, så man må kjøpe av selskap som har satt profittmargin på dagens boligprisen og dermed holder tilbake utbygging hver gang prisene rokker nedover såvidt det er.

I sentrale strøk så setter utbygger boligprisen, og kommunen tomteprisen. Deretter kan du få at den sterke setter prisen, ved f.eks større oppkjøp til utleie.  Deretter kan de pengesterke dra prisen den ene eller andre veien.
Vi kommer nok til å se konsekvensen av dette, ved f.eks at bedrifter som tidligere startet i garasjen i gründerfasen i dag ikke kan startes før man får leid et lokale. 

[lada1]

Er det mulig for fattige i større grad å leve på smuler fra de rikes bord (i en eller annen betydning)? Dersom dette er riktig så motsier dette litt påstanden om at verdien av lønna vil gå ned. I USA er det ofte slik at når litt rike flytter, så har de "garage sale" hvor en kan få tak i nyttige ting nesten gratis. Brukt-butikker og "finn.no" bidrar også til å senke leve-omkostninger.

Problemet med strategien "å leve av smuler fra de rike" er at det er på siden av markedsøkonomien. De rike velger ikke å bruke penger på måter som gir gode smuler for de fattige. Produkt-utvikling og tilbud vil rettes mot de kjøpe-sterke/-villige. Og da kan smulene fort forsvinne som dugg for solen 🙂

Generelt er det slik at de fattige/ikke-materialistiske faller ut av markeds-økonomien. En utfordring for fremtiden er å få de inn i den.

Endret 6. januar av lada1

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

LO-lederen skyter også ned håpet til optimistene om snarlig rentenedgang og økt kjøpekraft:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/lo-kan-ikke-garantere-okt-kjopekraft-i-ar/16352323/

Sånn går det når vi har en «perfekt storm» med mange samtidige hendelser som i sum skaper pessimisme og resesjon.

[majer]

Vi oppnår en situasjon som minner mer om middelalderen enn liberalisme. Jo mindre lønninger har å si jo mindre premierer man dyktighet.

Hvorfor later høyresiden hele tiden som om de er liberalistiske når de i virkeligheten er livredde  for konkurranse? Kanskje fordi de selv vet at de ikke hadde nådd opp om alle konkurrerte på like vilkår?

Det vi i virkeligheten har er et pyramidespill der de nederste bestanddelene av Maslows behovspyramide blir vanskeligere å dekke samtidig som man får en illusjon om luksus. Hva hjelper det å ha råd til å  reise til utlandet når man ikke engang har råd til tak over hodet eller sunn mat?

Angående idrett må vi huske på at de med mest talent og de som jobber hardest sjeldent blir best. Ta sykling som eksempel. Noen har naturlig høye oksygennivåer i blodet, men hva hjelper det når resten doper seg? Det er ikke så ille lenger, men det er fremdeles sånn at 80% av syklistene i Tour de France har en jernmutasjon som ikke gjør noe annet enn å tilføre kroppen mer jern. Hadde resten tatt jerntilskudd så hadde de fått nøyaktig den samme effekten, men sånn som det er i dag er det barna med mest flaks som får det. Det betyr at de beste sannsynligvis slutter før de i det hele tatt er i nærheten av å nå opp på det nivået de kunne vært på

Endret 6. januar av majer

[Jalla21]

majer skrev (16 minutter siden):

Angående idrett må vi huske på at de med mest talent og de som jobber hardest sjeldent blir best. Ta sykling som eksempel. Noen har naturlig høye oksygennivåer i blodet, men hva hjelper det når resten doper seg? Det er ikke så ille lenger, men det er fremdeles sånn at 80% av syklistene i Tour de France har en jernmutasjon som ikke gjør noe annet enn å tilføre kroppen mer jern. Hadde resten tatt jerntilskudd så hadde de fått nøyaktig den samme effekten, men sånn som det er i dag er det barna med mest flaks som får det. Det betyr at de beste sannsynligvis slutter før de i det hele tatt er i nærheten av å nå opp på det nivået de kunne vært på.

Har du noen fakta som understøtter det du sier om syklistene i Tour de France og en jernmutasjon.
Og så skriver du at andre bare kan ta jerntilskudd for å oppnå det samme?

Hva er da mål og mening med det du skriver? At innholdet av jern i blodet for utholdenhetsidretter er av høy betydning har vært kjent i mange år, og i flere slike idretter reduseres jerninnholdet under trening og løp slik at ekstra tilførsel er viktig.

[trikola]

majer skrev (48 minutter siden):

Hva hjelper det å ha råd til å  reise til utlandet når man ikke engang har råd til tak over hodet eller sunn mat?

En ren personlig prioritering: har du råd til å reise til utland kan du istedenfor bruke pengene til 'sunn mat' eller spare til eget tak over hodet.

[Salvesen.]

Skatteetaten beregner 4,9% vekst i år 

[PunktumFinale]

Jeg ville heller tjent penger nå enn for 20år siden. Det går bedre i Norge, se på et glidende gjennomsnitt og ikke fra et år til det neste. Det er for mye støy i slike tall.

Fremtidsutsiktene er ikke for gale heller iflg ssb. Hva AP eller LO mener har lite verdi. Jeg tillegger ssb mer vekt.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bg0bjl/gladnyhet-fra-oekonomene-snart-faar-vi-bedre-raad

Men på lengre sikt enn de neste 3 årene når enda flere rikinger flykter landet pga skatt og innovasjon stopper opp som konsekvens, eller hvis offentlige utgifter relativt til private utgifter fortsetter å øke i samme tempo så vil vi få problemer med å unngå produktivitetsnedgang og reallønnsnedgang.

[lada1]

1 hour ago, Salvesen. said:

Skatteetaten beregner 4,9% vekst i år 

I 25 kvartilen (Q1|) av lønnsinntekter, trygde-ordninger eller kapital-inntekt?

Og de sier ikke noe om langtids-trender?

Endret 6. januar av lada1

[Salvesen.]

lada1 skrev (1 minutt siden):

I 25 kvartilen (Q1|) av lønnsinntekter, trygde-ordninger eller kapital-inntekt?

De bruker det for å beregne skattekort for folk

[kremt]

1 hour ago, PunktumFinale said:

reallønnsnedgang

En artikkel sa at "folk flest" har hatt nedgang i real lønn siden 2012. Det er veldig sakte og sneaky, men det hjelper ikke mye med 2-3 % stigning i året når de fleste utgifter stiger 4-5 %. Forsikring har vel steget 10-15 % i året i flere år allerede. Husk også at det store flertallet i befolkningen går på kollektive avtaler der man har NULL mulighet til å forhandle om hva man tjener, Man kan bytte firma innen samme bransje men det er ofte bare 5-10 kroner timen forskjell for samme jobb eller nesten samme. Mao kke mye man kan gjøre for de aller fleste.

"Frontfagsmodellen" er også noe som dras frem. NHO og staten er nok veldig forøyd med denne, de sier det jo rett ut: "Modellen bidrar til en moderat lønnsdannelse". Man klarer altså å holde det store flertallet fortsatt fattig og trenger å jobbe fullt ut bare for å sette mat på bordet og tak over hodet. "The working poor" er jo en ny klasse som er dannet av dette. 

[lada1]

Finnes det statistikk på (virkelig) inntekt per familie/person ?   Det virker som at former for kapital-inntekt utgjør en økende del av inntekten til folk og dette bør jo komme med i statistikken for bedre å forstå samfunns-utviklingen over tid. For ganske mange utgjør kapital-inntekt en stor del av inntekten.

En ung mann sa til meg forleden at han la opp til å ha flere inntekts-kilder i livet sitt. Han mente at han ikke kunne stole på å gjøre seg avhengig av en arbeidsgiver.

Endret 7. januar av lada1

[Salvesen.]

lada1 skrev (8 timer siden):

Finnes det statistikk på (virkelig) inntekt per familie/person ?   Det virker som at former for kapital-inntekt utgjør en økende del av inntekten til folk og dette bør jo komme med i statistikken for bedre å forstå samfunns-utviklingen over tid. For ganske mange utgjør kapital-inntekt en stor del av inntekten.

En ung mann sa til meg forleden at han la opp til å ha flere inntekts-kilder i livet sitt. Han mente at han ikke kunne stole på å gjøre seg avhengig av en arbeidsgiver.

Det er vell en del av inntekten som det beregnes skatt av slik at en kan se på snitt og median inntekt? 

[lada1]

On 7.1.2024 at 3:30 PM, Salvesen. said:

Det er vell en del av inntekten som det beregnes skatt av slik at en kan se på snitt og median inntekt? 

En ser ofte statistikk på lønns-inntekt men ikke tilsvarende statistikk på total inntekt. Det er kanskje vanskelig å definere kapital-inntekt og fordeler man kan ha i forskjellige sammenhenger?

Eksempel: Enkelte har gratis tilgang på mye mat og fyrings-ved. Andre har fordeler av sosiale/profesjonelle kontakter/nettverk.

Endret 9. januar av lada1

[Salvesen.]

lada1 skrev (3 timer siden):

En ser ofte statistikk på lønns-inntekt men ikke tilsvarende statistikk på total inntekt. Det er kanskje vanskelig å definere kapital-inntekt og fordeler man kan ha i forskjellige sammenhenger?

Eksempel: Enkelte har gratis tilgang på mye mat og fyrings-ved. Andre har fordeler av sosiale/profesjonelle kontakter/nettverk.

Ja slike goder er nok ofte ikke tatt med ja.

[Morromann]

del_diablo skrev (På 5.1.2024 den 6:34 AM):

 Så fastlandsnorge blir da en veldig svak økonomi, og det hjelper ikke at NHO og LO både ikke er villig til å tvinge frem mer foredlingsindustri eller krympe papirmølla i staten.

Før eller siden må de vel innse realitetene og la det tvinge seg frem. Spørsmål om, ikke når.

lada1 skrev (På 5.1.2024 den 10:22 AM):

 Det er til og med vanskelig å få kjøpt nøkterne støver eller jakke som varer i 10 år og som ikke er en "mote-greie".

Man kan ironisk nok ofte få kjøpt bedre og mer slitesterkt tøy på Fretex og andre bruktbutikker.

 

[Salvesen.]

Morromann skrev (50 minutter siden):

Før eller siden må de vel innse realitetene og la det tvinge seg frem. Spørsmål om, ikke når.

Man kan ironisk nok ofte få kjøpt bedre og mer slitesterkt tøy på Fretex og andre bruktbutikker.

 

Fretex er dog blitt hipstere og selger brukt tøy for nypris og over... Galskap har det blitt

[lada1]

Jeg fant nå denne:

https://shop.overskuddsmateriell.no/

Militært overskuddslager er kanskje noe for meg. Bedre enn den deprimerende motedritten på shopping-sentra. 

Imidlertid, en risikerer at "motetull" sniker seg inn også på denne nettbutikken? Det er jo der pengene er. En ville kunne ha bedre tilbud dersom "rikfolket" ble fattigere 🙂 

Jeg lurer på om det er en interessant økonomisk teori om at "de rike"/sløsende ødelegger markedet for de mindre rike og nøkterne. Da/der jeg vokste opp så var vi ganske så rike selv om vi hadde kanskje mindre enn 10 prosent av dagens forbruk (og økologiske fotavtrykk) per person innen dagens middelklasse. Eksempler: Lek/fritids-aktiviteter var gratis. Hunder var også gratis både å anskaffe og å ha. Man brukte praktisk talt aldri penger på slikt.

Kanskje er bua ( https://www.bua.no/ ) en reaksjon på at "de rike"/sløsende ødelegger markedet?

Endret 28. januar av lada1