Hvorfor vil man la eldre jobbe lenge?

[Subara]

Theo343 skrev (48 minutter siden):

Det interessante er at det absolutt ikke gjenspeiles i produksjon og effektivitet.

Så synd, hadde jeg nær sagt. All den treningen til ingen nytt.

Theo343 skrev (48 minutter siden):

Her måtte jeg dog le litt. Det er ikke smerteterskel å trene. Men å ha lammende kroniske sykdommer som ikke er forårsaket av livsstil eller kosthold.

Toppidrettsutøvere må tåle mye smerte for å vinne, i hvert fall.

Kronisk kjedsomhet på jobb, kan føre til at man blir mer opptatt av kroppslige plager som vond rygg, musearm eller andre ting.  Ellers er det mer vanlig med slitasje fordi det er for mye å gjøre. Ikke kjekt å jobbe 150% i 100% stilling. Og lite solidarisk overfor de som går ledige.

De jeg omgås er ikke veldig begeistret for 3 års ekstra arbeidstjeneste. To av dem er over på AAP, den tredje er seig og vil nok holde ut den tilmålte tiden.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Salvesen. skrev (På 29.12.2023 den 10:19 PM):

Absolutt! Det viktigste er å trives

Helt enig.

Dessuten er en stor del av mitt nettverk , min mestringsfølelse og faglige/personlige utvikling jobbrelatert.
Å bli sittende uvirksom og alene som pensjonist frister ikke.

[Theo343]

16 hours ago, arne22 said:

Er det skolen og lærer/lektorutdannede du sikter til?

Tenker nok at det offentlige og skolene ikke er helt representativt for det som gjelder for "det private arbeidsmarked".

Nei jeg har sett det i hele arbeidslivet. Men helt klart mest i statlig og kommunal sektor i det offentlige.

[Theo343]

15 hours ago, Subara said:

Så synd, hadde jeg nær sagt. All den treningen til ingen nytt.

Jeg vil si at det går mer på hvilke holdninger man har som menneske ift. arbeid enn hvorvidt man trener eller ei. Man kan blir mer oppvakt og effektiv på jobb hvis man allerede er en person med høy arbeidsmoral og faglig stolthet. Men disse er også ofte de samme som jobber seg litt ned helsemessig og sklir ut av gode treningsrutiner når arbeidsmengden blir for høy.

Helsemessig har det bare positiver og ikke minst blir fritiden bedre fordi man faktisk har energi til å gjøre noe annet enn jobb for en gangs skyld.

Quote

Toppidrettsutøvere må tåle mye smerte for å vinne, i hvert fall.

Smerte ved å presse seg på trening er supermotiverende, samt man får skryt av de fleste rundt det. Mens smerter og plager man har pga. kroniske sykdommer og plager er ekstremt demotiverende og man kjemper gjerne en usynlig kamp i dette.

Quote

Kronisk kjedsomhet på jobb, kan føre til at man blir mer opptatt av kroppslige plager som vond rygg, musearm eller andre ting. 

Disse latsabbene som du nevner er noen jeg har opplevd at drar ned hele avdelingen alle steder jeg har jobbet. Men det er like gjerne de hyperproduktive som setter jobb og innsats foran alt annet som opplever kroppslige plager i stor grad.

Quote

Ellers er det mer vanlig med slitasje fordi det er for mye å gjøre. Ikke kjekt å jobbe 150% i 100% stilling. Og lite solidarisk overfor de som går ledige.

Så og si alle stillingene jeg har hatt siste 30 år har det vært forventet at man skal yte 150% i en 100% stilling. Dette er jo noe man som arbeidstaker helst ikke ønsker da det går utover både helse, privatliv og familieliv. Men forventningene er der fra ledergruppen. Selv med ekstrem underbemanning lemper man mer over på de som er overarbeidet fordi "det må jo gjøres og det er dyrt med ansettelsesprosesser".

Quote

De jeg omgås er ikke veldig begeistret for 3 års ekstra arbeidstjeneste. To av dem er over på AAP, den tredje er seig og vil nok holde ut den tilmålte tiden.

Veldig forståelig og i mine øyne er dette kriminelt og jeg håper noen arrangerer et massesøksmål mot staten på at hvis man har vært mer enn 16-20 år i arbeidslivet før dette ble besluttet så er dette ugyldig.

[Krig og fred]

On 30.12.2023 at 7:10 PM, Theo343 said:

Siden jeg har deltatt i både statlig nasjonal anskaffelse og kommunal anskaffelse så sier vel det seg selv. Når man har sett pengebruken og tildelte midler og hvem som må stramme inn hvor så dannes det et rimelig klart bilde. Hva med din bias?

Jeg er klar over min bias. At det skulle være noen forskjell på sløsing mellom kommune og stat er selvfølgelig bias. 

[Theo343]

1 hour ago, Krig og fred said:

Jeg er klar over min bias. At det skulle være noen forskjell på sløsing mellom kommune og stat er selvfølgelig bias. 

Det er absolutt ikke bias men noe jeg har merket meg og fått bekreftet av andre som har jobbet både statlig og kommunalt. Det er vesentlig trangere budsjetter i kommuner enn stat. Det er ikke bare jeg som sier det men mange som har jobbet i ulike kommuner og mange som har jobbet i ulike statlige tilsyn, departementer og direktorater. 

Noen kommuner er nok et unntak som eks. Bærum kommune, Oslo Kommune og Lillestrøm kommune for å nevne noen hvor jeg kjenner folk som jobber.

Endret 31. desember 2023 av Theo343

[Krig og fred]

1 hour ago, Theo343 said:

Det er absolutt ikke bias men noe jeg har merket meg og fått bekreftet av andre som har jobbet både statlig og kommunalt. Det er vesentlig trangere budsjetter i kommuner enn stat. Det er ikke bare jeg som sier det men mange som har jobbet i ulike kommuner og mange som har jobbet i ulike statlige tilsyn, departementer og direktorater. 

Noen kommuner er nok et unntak som eks. Bærum kommune, Oslo Kommune og Lillestrøm kommune for å nevne noen hvor jeg kjenner folk som jobber.

At det er trangere i kommunene er jo naturlig da statlige organer er landsdekkende. Det sier jo seg selv. 

[Theo343]

1 hour ago, Krig og fred said:

At det er trangere i kommunene er jo naturlig da statlige organer er landsdekkende. Det sier jo seg selv. 

Det betyr ikke at man behøver dyrere lokaler, dyrere utstyr, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet osv. osv. Det er ingen korrelasjon der.

[Krig og fred]

19 hours ago, Theo343 said:

Det betyr ikke at man behøver dyrere lokaler, dyrere utstyr, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet osv. osv. Det er ingen korrelasjon der.

Igjen. Rammeavtaler. I tillegg har offentlige bygg visse krav når det kommer til infrastruktur og sikkerhet. 

[arne22]

21 hours ago, Theo343 said:

Det betyr ikke at man behøver dyrere lokaler, dyrere utstyr, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet osv. osv. Det er ingen korrelasjon der.

Er det de kommunale barneskolene som har dyrere lokaler, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet, osv, osv?

[Theo343]

13 hours ago, Krig og fred said:

Igjen. Rammeavtaler. I tillegg har offentlige bygg visse krav når det kommer til infrastruktur og sikkerhet. 

Dette er i stor grad tullball og opplagte argumenter man gjemmer seg bak.

Jeg og flere bekjente jeg har som har jobbet i sektoren har vært vitne til sløsingen. Man kunne kjøpe eks. en stol til 6000,- men kjøpte heller den til 38.000,-. Man kunne kjøpe godkjente telefoner på innkjøpslisten til 8.000,- men fikk uten å mukke godkjent telefoner over 12.000,-. Laptoper til mange titallstusen istedet fordi de litt lenger ned på godkjent listen (fordi man tar seg råd til det). 4 skjermer når man strengt tatt hadde klart seg med 2 men har status på "mange skjermer". Rådyre Macbooks man absolutt ikke trenger men "vil ha". Reiser til USA, Spania og andre land for å delta på konferanser (aka smøreturer) som også går i Norge og kan deltas på digitalt. Ikke helt uvanlig at disse ble kombinert med ferie slik at staten sponset reisen. 3-4+ Kurs per år hvor man kan velge fritt fra lister og sjelden får spørsmål om det faktiske behovet. Rent jåleri i lokaler og steindyre kaffe/drikke automater over alt. 

Svakheter rundt sikkerhet på bygninger og infrastruktur var det ofte ansatte som meg som måtte påpeke. Noe man skal være særdeles forsiktig med i staten da det å potensielt kunne "tape ansikt" er ille. 

Rammeavtalene tillater et stort spekter av produkter men de dyreste velges så og si alltid og man går i mange tilfeller over pristaket som er definert. Man ser det også når man får ansatte i kommuner som tidligere har jobbet i staten - de begynner straks å bestille dyre produkter som man absolutt ikke har behov for. Men jeg forstår at jeg har truffet et ømt punkt her.  

12 hours ago, arne22 said:

Er det de kommunale barneskolene som har dyrere lokaler, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet, osv, osv?

Nei jeg snakker nettopp om forskjellene man i stor grad ser i staten vs. kommunene på pengebruk og "flåtteri". Noen kommuner er unntaket, som nevnt.

Men så til det positive. På sommerfester og julebord må man betale en symbolsk sum for å delta. Pålagt av lovverket og kantina har en begrensning på hvor mye av beløpet som kan dekkes av arbeidsgiveren. Så har man alle de andre "samlingene og seminarene" som skjer utenom hvor man ikke betaler noe. For ikke å nevne forkjærligheten for å ha "møter" i lunsjperioden så man kunne bestille dyr overdådig lunsjmat.

Endret 2. januar av Theo343

[Neffi]

@Theo343 og @Krig og fred Går vel litt begge veiene, alt ettersom, og til syvende og sist så er det kompetansen til anskafferen som avgjør. Husker denne stortingsraporten om kommunene som ble blåst opp og det ble utarbeidet 5 nye regler for offentlige anskaffelser:

Meld. St. 22 (2018–2019) - regjeringen.no Nå er denne stortingmeldingen lang å lese seg i gjennom og oppsummeringsartikler kan være like greit å skumme igjennom: Enkle grep gir milliardbesparelser • Kommunal Rapport (kommunal-rapport.no) Her er sparingspotensialet ca 6% - 20 milliarder

Har ikke sett noen rapporter på om det kan måles noen bedring? Og denne er jo også noe drøy som viser flere konsekvenser;

Fersk rapport: Kunne avvist kommunale anbud for 30 milliarder – E24

Og ikke for å henge ut spesifikke kommuner, men denne skriker litt om mangel av både det ene og andre:

Ny el-ferge til 80 millioner kan ikke brukes: – Pinlig – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Vet ikke helt hvordan dere kom inn på dette tema i forhold til trådens problemstilling, men det dere snakker om her fortjener både debatt og oppmerksomhet!

 

[Theo343]

14 minutes ago, Neffi said:

@Theo343 og @Krig og fred Går vel litt begge veiene, alt ettersom, og til syvende og sist så er det kompetansen til anskafferen som avgjør. Husker denne stortingsraporten om kommunene som ble blåst opp og det ble utarbeidet 5 nye regler for offentlige anskaffelser:

Meld. St. 22 (2018–2019) - regjeringen.no Nå er denne stortingmeldingen lang å lese seg i gjennom og oppsummeringsartikler kan være like greit å skumme igjennom: Enkle grep gir milliardbesparelser • Kommunal Rapport (kommunal-rapport.no) Her er sparingspotensialet ca 6% - 20 milliarder

Har ikke sett noen rapporter på om det kan måles noen bedring? Og denne er jo også noe drøy som viser flere konsekvenser;

Fersk rapport: Kunne avvist kommunale anbud for 30 milliarder – E24

Og ikke for å henge ut spesifikke kommuner, men denne skriker litt om mangel av både det ene og andre:

Ny el-ferge til 80 millioner kan ikke brukes: – Pinlig – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Vet ikke helt hvordan dere kom inn på dette tema i forhold til trådens problemstilling, men det dere snakker om her fortjener både debatt og oppmerksomhet!

 

Det er ikke alle tilfeller det går på kompetansen til anskafferne som deltar i gruppen, men trumfende holdninger i ledelsen. Man kan ha stor faglig kompetanse i gruppen som jobber med anskaffelsen men de blir ofte trumfet av kortsiktige ønsker og krav fra ledelse som kan føre til stor pengesløsing på litt lengre sikt (typ 5+ år). Man har i tillegg også ofte dårlig kryssfaglig samarbeid. Noen instanser som bør være med fra start av kommer gjerne sent på banen som kan skape store endringer i kostnadsbildet.

Ellers enig i at dette er et viktig tema som er offer for mye bagatellisering og kosting under teppet. Rapporter er også vanskelig å stole på da informasjon endres og vris i stor grad på vei opp i systemet. Det er ofte en betydelig dissonans mellom det som rapporteres og det som foregår.

Enig i at det kanskje bør skilles ut i en egen tråd. Men sett opp mot alle innsparinger i samfunnet mot de svake gruppene så er pengebruk i Staten noe som bør ses nøyere på.

Endret 2. januar av Theo343

[Neffi]

Theo343 skrev (7 minutter siden):

Det er ikke alle tilfeller det går på kompetansen til anskafferne som deltar i gruppen, men trumfende holdninger i ledelsen. Man kan ha stor faglig kompetanse i gruppen som jobber med anskaffelsen men de blir ofte trumfet av kortsiktige ønsker og krav fra ledelse som kan føre til stor pengesløsing på litt lengre sikt (typ 5+ år). Man har i tillegg også ofte dårlig kryssfaglig samarbeid. Noen instanser som bør være med fra start av kommer gjerne sent på banen som kan skape store endringer i kostnadsbildet.

Ellers enig i at dette er et viktig tema som er offer for mye bagatellisering og kosting under teppet. Rapporter er også vanskelig å stole på da informasjon endres og vris i stor grad på vei opp i systemet. Det er ofte en betydelig dissonans mellom det som rapporteres og det som foregår.

Og enig i at det kanskje bør skilles ut i en egen tråd. Men sett opp mot alle innsparinger i samfunnet mot de svake gruppene så er pengebruk i Staten noe som bør ses nøyere på.

Spørs om det ikke også kan sees på i forbindelse med denne:

https://www.nrk.no/innlandet/tor-ikke-varsle-om-korrupsjon_-nordmenn-verst-1.15703620

Kommuneøkonomi styres som oftest av budsjett, og bruker man mindre enn budsjettet, fører det fort til en reduksjon i tildeling på neste budsjettrunde. Dermed er det ikke drøyt å tenke at det kan spekuleres i å bruke opp tildelte middler.

Men det betyr jo også at kommuner enkelt kan få en bedre økonomi med å bruke andre styringsverktøy.

[Theo343]

14 minutes ago, Neffi said:

Spørs om det ikke også kan sees på i forbindelse med denne:

https://www.nrk.no/innlandet/tor-ikke-varsle-om-korrupsjon_-nordmenn-verst-1.15703620

Kommuneøkonomi styres som oftest av budsjett, og bruker man mindre enn budsjettet, fører det fort til en reduksjon i tildeling på neste budsjettrunde. Dermed er det ikke drøyt å tenke at det kan spekuleres i å bruke opp tildelte middler.

Men det betyr jo også at kommuner enkelt kan få en bedre økonomi med å bruke andre styringsverktøy.

Nå tenkte jeg hovedsaklig statlig men det forekommer selvsagt også i kommunal sektor. Ellers er det selvsagt slik i de fleste instanser og bedrifter som får budsjett tildelt fra tidligere års vist behov. Noe som er litt tullete. Men dette er ikke unikt for offentlig sektor.

Problemet er å bruke pengene riktig. Ikke å bruke minst mulig (de som sparer seg til fant) eller sløse. Detter noe gjerne begge endene av problemstillingen sliter med.

Endret 2. januar av Theo343

[Subara]

Pengesløsing er blant annet de godt betalte it-konsulentene som benyttes i staten, om det fortsatt er sånn.

Og hvorfor behøver egentlig NAV å sette jobbsøker kursene sine ut på anbud?

[Neffi]

Subara skrev (10 minutter siden):

Pengesløsing er blant annet de godt betalte it-konsulentene som benyttes i staten, om det fortsatt er sånn.

Og hvorfor behøver egentlig NAV å sette jobbsøker kursene sine ut på anbud?

Har vist seg at det er mye å spare på gode ERP-systemer i kommunene også, for å luke ut slike tilfeller som her:

Slik skal lederne ha tappet kommunen for millionbeløp – NRK Troms og Finnmark

[The Avatar]

Krig og fred skrev (På 31.12.2023 den 11:34 PM):

At det er trangere i kommunene er jo naturlig da statlige organer er landsdekkende. Det sier jo seg selv. 

Som hovudregel så er budsjettet basert utifrå kor mange som skal ha ein teneste (med nokre justeringar). Ein statleg etat som skal serve heile landet får budsjettmidlar utifrå det landsdekkande behovet for tenesten, og kommuner får budsjettmidlar utifrå tenestebehovet til innbyggarane.

Den største forskjellen mellom Stat og kommune i denne samanhengen er at der ein statleg etat får X kr for å utføre Y teneste, så får kommunane pengar som både skal dekke dei heilt nødvendige lovpålagte tenestene, samt at politikarane vil ha delar av disse pengane til å tilby attraktive tenester som ikkje eigentleg er nødvendige.

[arne22]

3 hours ago, Theo343 said:

Jeg og flere bekjente jeg har som har jobbet i sektoren har vært vitne til sløsingen. Man kunne kjøpe eks. en stol til 6000,- men kjøpte heller den til 38.000,-. Man kunne kjøpe godkjente telefoner på innkjøpslisten til 8.000,- men fikk uten å mukke godkjent telefoner over 12.000,-.

Det rareste av alt sammen, det er rammeavtalene. Man skulle jo tro at når man har en rammeavtale, så får man det billigste innkjøpet, men nei, det er ikke skjeden at man må kjøpe inn fra den aller dyreste leverandøren, som er den som har rammeavtalen. Lurer jo litt på hvordan de rammeavtalene kommer i stand. 

Kjøper man inn fra den billgste leverandøren, for å få busjettet til å strekke til, så får man en korreks, og beskjed om å kjøpe inn fra den dyreste levarandøren, som er den som har rammeavtalen.  (For IT utstyr)

Endret 2. januar av arne22

[Theo343]

10 minutes ago, arne22 said:

Det rareste av alt sammen, det er rammeavtalene. Man skulle jo tro at når man har en rammeavtale, så får man det billigste innkjøpet, men nei, det er ikke skjeden at man må kjøpe inn fra den aller dyreste leverandøren, som er den som har rammeavtalen. Lurer jo litt på hvordan de rammeavtalene kommer i stand. 

Kjøper man inn fra den billgste leverandøren, for å få busjettet til å strekke til, så får man en korreks, og beskjed om å kjøpe inn fra den dyreste levarandøren, som er den som har rammeavtalen.  (For IT utstyr)

Det må sies at det heldigvis ikke er laveste pris som er høyeste prioritet og det bør vi alle være glad for. Da hadde vi fått mange dårlige løsninger og løsninger med skjulte kostnader. Men det er stor forskjell på det og sløsing av penger.