Kolesterolet som mange er opptatt av!

[Gjest 1c08b...616]

Video jeg har sett, viser at de over 65 år som ble testet, var dødligheten lang lavere hos de med høyt total kolesterol.

LDL, det dårlige kolesterolet kommer i to varianter. De måler ikke det oksiderte LDL hos legen, fordi det er så dyrt og komplisert. Mange mener nå at det er triglyseridene vi skal være mer redd for, og høyt nivå av dette hang sammen med for høyt inntak av sukker. Vanlig sukker består av 50/50 prosent fruktose og glukose.

Fruktose tar leveren seg av, mens glukosen, tar insulinet seg av, og videre lagrer det som fett på kroppen. Eller brenner det opp ved at du løper maraton f.eks. Noe glucose lagres også som nødreserve i muskler og lever.

Fruktose kan gjøre at leveren jobber overtid, og det kan bli for høye triglyserid verdier i blodet. Samt at leveren blir full av fett, noe som ikke er bra. NAFLD eller non-alkoholisk fettleversykdom er den vanligste årsaken til forhøyede leverprøver og leversykdom.

Sammen med insulin resistent, eller type 2 diabetes øker inflammasjonen i kroppen. Dette kan videre gi forhøyet blodtrykk som kan kan belaste arteriene så mye at rifter kan oppstå. Kolesterolet vil prøve å reparere, men plakk dannes fordi makrofager som prøver å rydde opp skaper det trafikk kork, med for mye aktivitet. Skumceller og plakk bygger seg opp over tid der det kan ende med infarkt. Mange går rundt med prediabetes uten å vite det, og en trenger ikke være overvektig for å være på god vei. Diabetes type2 og metabolske sykdommer er ifølge mange forskere og leger en saktevoksende pandemi.

Mange doktorer går nå inn for at hovedmålet mot dette er å holde insulinet så lavt som mulig. Det står i sterk kontrast til større salg av kunstig insulin preparater?. Fasting og dietter som skaper lavt insulin nivå i blodet, er i vinden som aldri før. Legen måler sjelden dine insulin verdier. De måler blodsukker. Er det litt høyt eller normalt, tror vi det er greit? Men hvor hardt må bukspytt kjertelen arbeider for å holde nivået innenfor parameterne vet vi kanskje ikke.? Kroppen er veldig striks på dette, fordi høyt blodsukker er veldig skadelig over tid. Selv moderat høyt er skadelig. De har foreløpig ingen parametere som viser hva som er riktig insulin nivå, men hva så? Er det veldig høyt, vet du at du har et problem?

 

Fettet fikk skylden på 70/80 tallet, men det var ikke fettet som var problemet, men fruktose og glukose som er skurken. ”se bort fra transfett som nå nesten er fjernet fra butikkene” Når vi blander fett med sukker, "f.eks sjokolade" gir vi lever en voldsom jobb for å omfordele dette. En forsker sa at han var for dessert, men ikke hver dag. Mat industrien vant lotto kupongen da fettet fikk skylden og fluor reddet tennene våre fra å smuldre opp. Brød tilsatt sukker gjør at brød holder lenge og ikke tørker like fort. Sukker konserverer maten og gjør at den holder lenge. Sukker skaper avhengighet og øker salget betraktelig. Maten holder lengre, mens vi går ut på dato.

En annen doktor har kommet med termen "Beskytt din lever, og mat tarmen." Vi beskytter leveren ved å spise mindre sukker.

Mater vi tarmen med fiber, spiser den det og lager blant annet diverse fettsyrer og klarer å holde den tett. Før i tiden og i mange andre land fermenterer de mat for at maten skal holde lenger. I litteratur står det at fermentering gjør blandt annet at tarmen lager k2 vitamin som trengs for å hjelpe kalsium ut av blodbanen, og føre den tilbake til skjelettet og gjør at den ikke ender som fast stoff i åreveggene. I kefir blir melken tilsatt en kultur der gode bakterier mesker seg med melkesukkeret. De beslaglegger melken slik at andre slemme bakterier må vike. Derfor holder surmelk så lenge, før den går ut på dato.

Lekk tarm skaper all slags problemer viser forskning. Prosessert mat har ofte ødelagt og forringet de fibrene betraktelig. I appelsinjuice er fibrene ødelagt, vi får en voldsom blodsukker spike, og insulinet blir veldig høyt. Fibrene i maten er ikke til deg, men til de gode venner der nede i det ugjestmilde miljøet i tarmen, som tar dritt jobben.

Du blir ikke syk av et glass juice, ikke av hundre heller. Over en ti års periode med høyt stress nivå og høyt inntak, som gir blodsukker spikes med lite fiber, begynner kanskje kroppen å si ifra, at noe skurrer. Vi er ti år eldre også, der vaner er vonde å vende. Og ikke kom å si at fedme og overvekt kun er den enkelte sin skyld, ved mangel på karakter eller dårlig vilje.? Viljen kan sitte i cellene og hormonene. Satt på spissen: Tenk deg der du faster på både vann og mat. Cellene skriker etter vann, men ved hjelp av viljen skal du ikke, fordi du skal holde vekta?. Mange skammer seg i unøden, der metabolske prosesser stikker kjepper i hjula stadig vekk. Tristhet, ensomhet, stress, lavt blodsukker gjør at kroppen helst vil ha trøste mat. En ond sirkel fordi trøste maten er så lett tilgjengelig, er billig og gjør at cellene vil ha mer, oftere. Ellers blir vi sure, irritable og er både hungrig og hangry på en gang. Dårlig mat gjør at kroppen kan produsere for mye insulin, og blokkerer slik at hjernen ikke klarer se leptinet. Leptin er metthets hormonet. Hjernen kan tro at det er hungersnød, der mat virker på kort sikt. På lang sikt skaper det uhelse som koster mennesket og samfunnet astronomiske summer. Legemiddel industrien tjener grovt på symptom behandling, der mennesker taper penger samtidig som de mister helsen. Ultra-prosessert mat selger som hakka møkk. Har vi tid og ork til å stå på kjøkkenet etter en slitsom arbeidsdag.? Ungene vil ha mat nå, ikke om en time.? Butikken har nok av substitutter for de med dårlig tid, er slitne og overarbeidet. Samfunnet vil det av oss, vær sterk, slutt å sutre og ta deg sammen.

Jeg tror ikke nødvendigvis at matbaronene er onde og prøver å forgifte oss. De lager mat som tar kort tid å lage, og som vi liker. Vi kommer tilbake for mer, noe som genererer penger og arbeidsplasser. De lager mat som holder lengst mulig slik at vi trenger kaste mindre. Problemet er at maten forgifter oss så sakte at mye går unner radaren. Ikke alle liker at noen pirker i våre matvaner heller. Det er en privatsak, og mye er tradisjoner. Det er mange følelser som settes i sving, når vi hører om hva vi burde, og hvordan vi bør spise og lage maten. Da kommer piggene fram. Ikke les så mye, du har ikke godt av det. Lev mens du kan, ikke bry deg om det. Tro ikke alt du finner på nettet. Sukker har vi spist i all tid....... Ja det er jo sant. Alt levende trenger sukker. Planter å dyr. Problemet er jo at mange av oss er hekta på det søte molekylet fruktose, og søk opp grafene på sugar consumption 1940-2015 foreksempel. Da kan vi kanskje forstå at det gikk jo ikke så bra? Jeg tror på at riktig informasjon hjelper, men det er mye propaganda der ute. Hypotesen at en kalorier inn, og  kalorier ut osv er en myte. Det funker som tall på et papir, men ikke i kroppen. Tenk deg en plate meierismør på 1000 kalorier, og en plate sjokolade på 1000 kalorier. Er det det samme? Nei smøret er insulin nøytralt, du blir fornøyd, og orker ikke mer. Med sjokolade kan vi orke veldig mye mer. De høye insulin verdiene skaper en bratt kurve på blodsukker fall, og vi er raskt i skapet igjen, og vil ha mer, der skurken heter sucralose!

 

Nå vet forskere at det finnes flere innfallsvinker på sykdom. Kreft kan drepes med gift og stråler, men også sultefôres. Metabolsk passasje og genetisk passasje foreksempel. Medisinsk kan de veldig mye, mens den metabolske veien er det mye upløyd mark. Kreft, høyt blodtrykk, åresykdommer, diabetes, demens, Alzheimer trenger et miljø å bo i. Vi kan påvirke miljøet i mye større grad enn vi tidligere trodde. Jeg vil helst ha en pille, som fikser problemet, slik at jeg kan leve slik jeg er vant med. Jeg hørte en lege si at mange medisiner når ikke inn til cellene der problemet er. Men det gjør maten? Mat og ernering når helt inn til mitokondriene der selve kraftverkene ligger. Der kaloriene detoneres for å gi oss energi i livene våre. Så enkelt og så vanskelig!. Men trenger vi å vite alle de kompliserte prosessene.? Det er sikkert interessant for forskere å se ting live, åpenbare seg i mikroskop. Men vi vanlige trenger kanskje bare å vite at ved å beskytte lever, ved å minimere sukker inntak, og mate fibrene i tarmen kan gjøre en gigantisk forskjell på helse og livskvalitet. Sukker er vel ikke en gift? På lengre sikt ved for stort inntak er det nok det. Tobakk tar ikke livet av deg der å da, men det forringer livskvaliteten og du blir syk sakte, mens livet fortsetter.

Tenk deg at kroppen faktisk klarer konvertere fett til ketoner. Bruke det som substitutt for glukose. Mange blander dette med ketoacidose som er en farlig tilstand. Mild ketose er faktisk veldig gunstig for helsa. I riktige gamle dager kunne mennesker gå dagevis, ukevis uten tilgang på mat. Kroppen har et nødreserve, rydder opp der de fant ut at kroppen også benytter autofagi som er et system for opprydning i rusk og rask, som kroppen brenner opp. Som å rydde i kriger å kroker etter søppel. Faste er en slik rens for systemet, der mange bruker periodisk fasting for å føle seg bedre. Hvor grensene går for farlig ketose vet jeg ikke , men kan måles på blodprøver.

Fasting har også gunstig innvirkning på insulin sensivitet. Du blir mindre resistent. Nøklene som skal åpne blodcellene virker bedre så drivstoffet ikke hoper seg opp i blodbanen. Før syntes jeg fasting hørtes sært og rart ut, men muligens visste de noe som vi ikke var klar over den gang. Har alltid lært at det kan være farlig å gå sulten. Tror ikke det er så farlig. Kanskje er det farligere og bli bombardert med kalorier ikke kroppen har kapasitet til å ta unna. Overspising er nok heller ikke så farlig en gang imellom, mens overspising over tid er kjempe skummelt.

 

Håper jeg slipper å ta medisiner mot kolesterol, med de bivirkninger som følger. Jeg er også sukker avhengig, men syntes dette er verdt å vite noe om slik at jeg sakte kan greie venne meg til annen mat. Tilberedning og kunnskap er viktig så vi ikke ødelegger maten på kjøkkenet. Olivenolje blir giftig om den blir for varm i stekepanna. Den kan flippe over til transfett. Det er ikke alltid maten som er problemet, men hva som blir gjort med maten, som kan være vel så viktig.

 

Når vi kommer dit og forstår mer av dette, trenger vi kanskje ikke engang vurdere statiner eller medisiner for kolesterol og triglyserider. Men det er nok riktig at om en har hatt et infarkt, kan slike medisiner være nødvendige? Hvem sitter med fasit?

Ikke jeg!

Anonymous poster hash: 1c08b...616

[Drogin]

TLDR

[Markiii]

Gjest 1c08b...616 skrev (39 minutter siden):

Tenk deg at kroppen faktisk klarer konvertere fett til ketoner. Bruke det som substitutt for glukose. Mange blander dette med ketoacidose som er en farlig tilstand. Mild ketose er faktisk veldig gunstig for helsa. I riktige gamle dager kunne mennesker gå dagevis, ukevis uten tilgang på mat. Kroppen har et nødreserve, rydder opp der de fant ut at kroppen også benytter autofagi som er et system for opprydning i rusk og rask, som kroppen brenner opp. Som å rydde i kriger å kroker etter søppel. Faste er en slik rens for systemet, der mange bruker periodisk fasting for å føle seg bedre. Hvor grensene går for farlig ketose vet jeg ikke , men kan måles på blodprøver.

Fasting har også gunstig innvirkning på insulin sensivitet. Du blir mindre resistent. Nøklene som skal åpne blodcellene virker bedre så drivstoffet ikke hoper seg opp i blodbanen. Før syntes jeg fasting hørtes sært og rart ut, men muligens visste de noe som vi ikke var klar over den gang. Har alltid lært at det kan være farlig å gå sulten. Tror ikke det er så farlig. Kanskje er det farligere og bli bombardert med kalorier ikke kroppen har kapasitet til å ta unna. Overspising er nok heller ikke så farlig en gang imellom, mens overspising over tid er kjempe skummelt.

Nei, forskning viser tydelig at fasting ikke har noen som helst positiv virkning på kroppen ut over det enhver annen form for kalorirestriksjon har.

[Gjest 1c08b...616]

Gjest 1c08b...616 skrev (46 minutter siden):

Video jeg har sett, viser at de over 65 år som ble testet, var dødligheten lang lavere hos de med høyt total kolesterol.

LDL, det dårlige kolesterolet kommer i to varianter. De måler ikke det oksiderte LDL hos legen, fordi det er så dyrt og komplisert. Mange mener nå at det er triglyseridene vi skal være mer redd for, og høyt nivå av dette hang sammen med for høyt inntak av sukker. Vanlig sukker består av 50/50 prosent fruktose og glukose.

Fruktose tar leveren seg av, mens glukosen, tar insulinet seg av, og videre lagrer det som fett på kroppen. Eller brenner det opp ved at du løper maraton f.eks. Noe glucose lagres også som nødreserve i muskler og lever.

Fruktose kan gjøre at leveren jobber overtid, og det kan bli for høye triglyserid verdier i blodet. Samt at leveren blir full av fett, noe som ikke er bra. NAFLD eller non-alkoholisk fettleversykdom er den vanligste årsaken til forhøyede leverprøver og leversykdom.

Sammen med insulin resistent, eller type 2 diabetes øker inflammasjonen i kroppen. Dette kan videre gi forhøyet blodtrykk som kan kan belaste arteriene så mye at rifter kan oppstå. Kolesterolet vil prøve å reparere, men plakk dannes fordi makrofager som prøver å rydde opp skaper det trafikk kork, med for mye aktivitet. Skumceller og plakk bygger seg opp over tid der det kan ende med infarkt. Mange går rundt med prediabetes uten å vite det, og en trenger ikke være overvektig for å være på god vei. Diabetes type2 og metabolske sykdommer er ifølge mange forskere og leger en saktevoksende pandemi.

Mange doktorer går nå inn for at hovedmålet mot dette er å holde insulinet så lavt som mulig. Det står i sterk kontrast til større salg av kunstig insulin preparater?. Fasting og dietter som skaper lavt insulin nivå i blodet, er i vinden som aldri før. Legen måler sjelden dine insulin verdier. De måler blodsukker. Er det litt høyt eller normalt, tror vi det er greit? Men hvor hardt må bukspytt kjertelen arbeider for å holde nivået innenfor parameterne vet vi kanskje ikke.? Kroppen er veldig striks på dette, fordi høyt blodsukker er veldig skadelig over tid. Selv moderat høyt er skadelig. De har foreløpig ingen parametere som viser hva som er riktig insulin nivå, men hva så? Er det veldig høyt, vet du at du har et problem?

 

 

Fettet fikk skylden på 70/80 tallet, men det var ikke fettet som var problemet, men fruktose og glukose som er skurken. ”se bort fra transfett som nå nesten er fjernet fra butikkene” Når vi blander fett med sukker, "f.eks sjokolade" gir vi lever en voldsom jobb for å omfordele dette. En forsker sa at han var for dessert, men ikke hver dag. Mat industrien vant lotto kupongen da fettet fikk skylden og fluor reddet tennene våre fra å smuldre opp. Brød tilsatt sukker gjør at brød holder lenge og ikke tørker like fort. Sukker konserverer maten og gjør at den holder lenge. Sukker skaper avhengighet og øker salget betraktelig. Maten holder lengre, mens vi går ut på dato.

En annen doktor har kommet med termen "Beskytt din lever, og mat tarmen." Vi beskytter leveren ved å spise mindre sukker.

Mater vi tarmen med fiber, spiser den det og lager blant annet diverse fettsyrer og klarer å holde den tett. Før i tiden og i mange andre land fermenterer de mat for at maten skal holde lenger. I litteratur står det at fermentering gjør blandt annet at tarmen lager k2 vitamin som trengs for å hjelpe kalsium ut av blodbanen, og føre den tilbake til skjelettet og gjør at den ikke ender som fast stoff i åreveggene. I kefir blir melken tilsatt en kultur der gode bakterier mesker seg med melkesukkeret. De beslaglegger melken slik at andre slemme bakterier må vike. Derfor holder surmelk så lenge, før den går ut på dato.

Lekk tarm skaper all slags problemer viser forskning. Prosessert mat har ofte ødelagt og forringet de fibrene betraktelig. I appelsinjuice er fibrene ødelagt, vi får en voldsom blodsukker spike, og insulinet blir veldig høyt. Fibrene i maten er ikke til deg, men til de gode venner der nede i det ugjestmilde miljøet i tarmen, som tar dritt jobben.

Du blir ikke syk av et glass juice, ikke av hundre heller. Over en ti års periode med høyt stress nivå og høyt inntak, som gir blodsukker spikes med lite fiber, begynner kanskje kroppen å si ifra, at noe skurrer. Vi er ti år eldre også, der vaner er vonde å vende. Og ikke kom å si at fedme og overvekt kun er den enkelte sin skyld, ved mangel på karakter eller dårlig vilje.? Viljen kan sitte i cellene og hormonene. Satt på spissen: Tenk deg der du faster på både vann og mat. Cellene skriker etter vann, men ved hjelp av viljen skal du ikke, fordi du skal holde vekta?. Mange skammer seg i unøden, der metabolske prosesser stikker kjepper i hjula stadig vekk. Tristhet, ensomhet, stress, lavt blodsukker gjør at kroppen helst vil ha trøste mat. En ond sirkel fordi trøste maten er så lett tilgjengelig, er billig og gjør at cellene vil ha mer, oftere. Ellers blir vi sure, irritable og er både hungrig og hangry på en gang. Dårlig mat gjør at kroppen kan produsere for mye insulin, og blokkerer slik at hjernen ikke klarer se leptinet. Leptin er metthets hormonet. Hjernen kan tro at det er hungersnød, der mat virker på kort sikt. På lang sikt skaper det uhelse som koster mennesket og samfunnet astronomiske summer. Legemiddel industrien tjener grovt på symptom behandling, der mennesker taper penger samtidig som de mister helsen. Ultra-prosessert mat selger som hakka møkk. Har vi tid og ork til å stå på kjøkkenet etter en slitsom arbeidsdag.? Ungene vil ha mat nå, ikke om en time.? Butikken har nok av substitutter for de med dårlig tid, er slitne og overarbeidet. Samfunnet vil det av oss, vær sterk, slutt å sutre og ta deg sammen.

Jeg tror ikke nødvendigvis at matbaronene er onde og prøver å forgifte oss. De lager mat som tar kort tid å lage, og som vi liker. Vi kommer tilbake for mer, noe som genererer penger og arbeidsplasser. De lager mat som holder lengst mulig slik at vi trenger kaste mindre. Problemet er at maten forgifter oss så sakte at mye går unner radaren. Ikke alle liker at noen pirker i våre matvaner heller. Det er en privatsak, og mye er tradisjoner. Det er mange følelser som settes i sving, når vi hører om hva vi burde, og hvordan vi bør spise og lage maten. Da kommer piggene fram. Ikke les så mye, du har ikke godt av det. Lev mens du kan, ikke bry deg om det. Tro ikke alt du finner på nettet. Sukker har vi spist i all tid....... Ja det er jo sant. Alt levende trenger sukker. Planter å dyr. Problemet er jo at mange av oss er hekta på det søte molekylet fruktose, og søk opp grafene på sugar consumption 1940-2015 foreksempel. Da kan vi kanskje forstå at det gikk jo ikke så bra? Jeg tror på at riktig informasjon hjelper, men det er mye propaganda der ute. Hypotesen at en kalorier inn, og  kalorier ut osv er en myte. Det funker som tall på et papir, men ikke i kroppen. Tenk deg en plate meierismør på 1000 kalorier, og en plate sjokolade på 1000 kalorier. Er det det samme? Nei smøret er insulin nøytralt, du blir fornøyd, og orker ikke mer. Med sjokolade kan vi orke veldig mye mer. De høye insulin verdiene skaper en bratt kurve på blodsukker fall, og vi er raskt i skapet igjen, og vil ha mer, der skurken heter sucralose!

 

 

Nå vet forskere at det finnes flere innfallsvinker på sykdom. Kreft kan drepes med gift og stråler, men også sultefôres. Metabolsk passasje og genetisk passasje foreksempel. Medisinsk kan de veldig mye, mens den metabolske veien er det mye upløyd mark. Kreft, høyt blodtrykk, åresykdommer, diabetes, demens, Alzheimer trenger et miljø å bo i. Vi kan påvirke miljøet i mye større grad enn vi tidligere trodde. Jeg vil helst ha en pille, som fikser problemet, slik at jeg kan leve slik jeg er vant med. Jeg hørte en lege si at mange medisiner når ikke inn til cellene der problemet er. Men det gjør maten? Mat og ernering når helt inn til mitokondriene der selve kraftverkene ligger. Der kaloriene detoneres for å gi oss energi i livene våre. Så enkelt og så vanskelig!. Men trenger vi å vite alle de kompliserte prosessene.? Det er sikkert interessant for forskere å se ting live, åpenbare seg i mikroskop. Men vi vanlige trenger kanskje bare å vite at ved å beskytte lever, ved å minimere sukker inntak, og mate fibrene i tarmen kan gjøre en gigantisk forskjell på helse og livskvalitet. Sukker er vel ikke en gift? På lengre sikt ved for stort inntak er det nok det. Tobakk tar ikke livet av deg der å da, men det forringer livskvaliteten og du blir syk sakte, mens livet fortsetter.

Tenk deg at kroppen faktisk klarer konvertere fett til ketoner. Bruke det som substitutt for glukose. Mange blander dette med ketoacidose som er en farlig tilstand. Mild ketose er faktisk veldig gunstig for helsa. I riktige gamle dager kunne mennesker gå dagevis, ukevis uten tilgang på mat. Kroppen har et nødreserve, rydder opp der de fant ut at kroppen også benytter autofagi som er et system for opprydning i rusk og rask, som kroppen brenner opp. Som å rydde i kriger å kroker etter søppel. Faste er en slik rens for systemet, der mange bruker periodisk fasting for å føle seg bedre. Hvor grensene går for farlig ketose vet jeg ikke , men kan måles på blodprøver.

Fasting har også gunstig innvirkning på insulin sensivitet. Du blir mindre resistent. Nøklene som skal åpne blodcellene virker bedre så drivstoffet ikke hoper seg opp i blodbanen. Før syntes jeg fasting hørtes sært og rart ut, men muligens visste de noe som vi ikke var klar over den gang. Har alltid lært at det kan være farlig å gå sulten. Tror ikke det er så farlig. Kanskje er det farligere og bli bombardert med kalorier ikke kroppen har kapasitet til å ta unna. Overspising er nok heller ikke så farlig en gang imellom, mens overspising over tid er kjempe skummelt.

 

 

Håper jeg slipper å ta medisiner mot kolesterol, med de bivirkninger som følger. Jeg er også sukker avhengig, men syntes dette er verdt å vite noe om slik at jeg sakte kan greie venne meg til annen mat. Tilberedning og kunnskap er viktig så vi ikke ødelegger maten på kjøkkenet. Olivenolje blir giftig om den blir for varm i stekepanna. Den kan flippe over til transfett. Det er ikke alltid maten som er problemet, men hva som blir gjort med maten, som kan være vel så viktig.

 

 

Når vi kommer dit og forstår mer av dette, trenger vi kanskje ikke engang vurdere statiner eller medisiner for kolesterol og triglyserider. Men det er nok riktig at om en har hatt et infarkt, kan slike medisiner være nødvendige? Hvem sitter med fasit?

Ikke jeg!

Anonymous poster hash: 1c08b...616

 

Markiii skrev (7 minutter siden):

Nei, forskning viser tydelig at fasting ikke har noen som helst positiv virkning på kroppen ut over det enhver annen form for kalorirestriksjon har.

Det å sulte seg kan også være farlig for spise forstyrrelser og sånt, men det var nok naturlig for veldig lenge siden å gå perioder uten eller lite mat. Uansett for mye av det ene eller andre kan fort bli feil!

Anonymous poster hash: 1c08b...616

[Skandinav]

Markiii skrev (6 minutter siden):

Nei, forskning viser tydelig at fasting ikke har noen som helst positiv virkning på kroppen ut over det enhver annen form for kalorirestriksjon har.

Korrekt!

Fasting bør ses på som et verktøy for de som synes det er lettere å forholde seg til tydelig innrammede kalorirestriksjoner. Fasting kan også stimulere belønningsmekanismer i hjernen.