Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er det flere som ikke har hatt sex på mange år?


Gjest 6660b...50f

Anbefalte innlegg

Neffi skrev (På 26.12.2023 den 9:29 AM):

Rart å tenke på, men jeg håper i bunn og grunn jentene mine forblir alene, og finner annen mening med livet. De vil jo helst bare ha verdi for noen så lenge de er fruktbar, for å så skrotes.

Jeg husker jeg jobbet for en som ikke hadde språk og som det ble sagt intellektuelt var på nivå med en 5 åring på grunn av alkoholrelaterte skader mens han var i mors liv.

Han behandlet fertile og ufertile kvinner merkbart forskjellig.  Det demonstrerte for meg at biologi har mye å si for forholdet mellom menn og kvinner.  

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Neffi skrev (På 26.12.2023 den 9:29 AM):

Rart å tenke på, men jeg håper i bunn og grunn jentene mine forblir alene, og finner annen mening med livet. De vil jo helst bare ha verdi for noen så lenge de er fruktbar, for å så skrotes.

Jeg husker jeg jobbet for en som ikke hadde språk og som det ble sagt intellektuelt var på nivå med en 5 åring på grunn av alkoholrelaterte skader mens han var i mors liv.

Han behandlet fertile og ufertile kvinner merkbart forskjellig.  Det demonstrerte for meg at biologi har mye å si for forholdet mellom menn og kvinner.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Investigator224 skrev (1 minutt siden):

Jeg husker jeg jobbet for en som ikke hadde språk og som det ble sagt intellektuelt var på nivå med en 5 åring på grunn av alkoholrelaterte skader mens han var i mors liv.

Han behandlet fertile og ufertile kvinner merkbart forskjellig.  Det demonstrerte for meg at biologi har mye å si for forholdet mellom menn og kvinner.  

Jo, og dette vet jo vi kvinner. Når vi er nærmer oss 14 år oversvømmes vi av menn i alle aldre som 'oppfører' seg på en ganske så bestemt måte. Denne 'oppførselen' forsvinner når vi blir ca 30 år, og da får vi se menn fra en annen side. 

Fra et kvinneperspektiv opplevde jeg det å bli 'over 30' som befriende. Nå kan jeg ha samtaler med menn som baserer seg på to mennesker, ikke bare to motstående kjønn, og personlighetene får mer å si. Eksempelvis blir jeg mer målt på faktisk kompetanse og egenskaper blant menn nå, enn når jeg var yngre. Og de menn som har tunnelsyn og bare ser på kvinner som 'kjøtt', de møter meg og mine godt voksne medsøstre nærmest med forakt, og det er jo en fordel for meg å kunne se de for hvem de er (altså, hvilken motivasjon de handler ut i fra). Og egentlig, hvis man analyserer situasjonen, er vel disse mennene bare styrt av en biologisk klokke, altså ikke så rasjonell, på lik linje med kvinner som helt mister perspektivet når de legger ned noen årsverk i hvordan de ser ut (hvilket jeg også tror er en overstyring av biologiske klokker). Det blir som å observere påfugler sine parringsritualer. 

Spørsmålet er jo da hva voksne kvinner skal gjøre når de er ute av parrings-vinduet. Jeg vil mene karriere og bidrag til storsamfunnet er nøkkelen, både før, under og etter parring. Men siden vi ikke snakker om liv i faser, og har en hyperfokus på akkurat dette med parring i samfunnet, tror jeg det oppstår mye kompliserte følelser og forvirring. Sikkert hos begge kjønn.

 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Gjest 79a49...609

17 år sammen, 12 av dem som som samboere. Sex blei mindre og mindre hyppig. Nå tror jeg det er halvannet år sida sist.

Bryr meg ikke så mye egentlig. Vi har det bra sammen og hvorenn merkelig det høres ut så savner jeg ikke sex så mye heller. Er snart 50 om det har noe å si. Da jeg var i mellom 20 og 30 så hadde den situasjona her hørtes helt forferdelig og uholdbar ut.

Anonymous poster hash: 79a49...609

Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f

Noen som hae noen råd til hva man kan gjøre/si til en potensiell partner når en har vært årevis uten sex? Enkelte vil vel finne det veldig rart. Selv om en del folk ikke er one night stand’ere og da blir det tørke om det ikke er noen en driver med eller i forhold med. Jeg er redd for å bli ditchet når de får vite jeg ikke har hatt det på mange år. Det har ikke vært helt frivillig jeg har vært uten. Det er ganske sårt i grunn. Føler seg utenomjordisk til tider. Nå er det straks et nytt år og livredd for å ikke få det igjem selv om jeg gjør ting som kan føre til det osv. Det vil nok også vises at jeg har hatt lite erfaring siste årene og vet ikke helt hvordan man skal te seg. Jeg er trygg i meg selv men når det kommer til sex kan jeg nok fremstå usikker pga lite slike aktiviteter siste årene.  Må sies at jeg chattet litt med en fra Facebook dating siste 1-2 ukene men fant ut jeg ikke var interessert. Han likte kjempe godt å prate med meg og likte meg godt virket det som i følge han selv. Jeg fikk et oppgradert bilde og han var dessverre ikke min type. Det er sikkert stygt tenkt men jeg kan ikke være sammen med noen hverken seksuelt eller forhold med noen jeg ikke tiltrekkes av. Og ja personlighet er også svært viktig. Men den var litt rar også. Jeg er ikkw perfekt selv på noen måte men personlighet og utseender betyr litt. Han her fyren tok ikle avvisningen hekt heller. Et døgn etter skrev han; det var rart å ikke snakke med deg mer. Skjønner skrev jeg. Stoppe all kontakt spurte han. Tror det er best skrev jeg. Han var hyggelig men ikke for meg dessverre.

 

Har noen gode råd til hva man kan gjøre når det kommer til å ha sex igjen etter flere år uten og om menn som evt har lett sex,vil reagere negativt? Fins nok mange menn som har vært lenge uten sex av ulike grunner selv. Er redd for å bli dumpet hvis jeg er veldig dårlig i senga,noe jeg føler at jeg vil være siden det er så lenge siden.🤔

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f skrev (55 minutter siden):

Er redd for å bli dumpet hvis jeg er veldig dårlig i senga,noe jeg føler at jeg vil være siden det er så lenge siden.🤔

Que?

Dersom en mann/gutt dumper deg basert på ferdigheter i senga, så skal du være lykkelig. En sånn fyr ønsker du ikke å leve et langt liv med. Langt mindre få som fremtidig far til dine barn. Snakk om holdninger..!

Hva er egentlig gode/dårlige ferdigheter i senga? 

De som har dårligst sex, tipper jeg er de som ikke klarer å kommunisere. Dersom man hverken kommuniserer verbalt, eller med kroppsspråk, så blir det vrient å utforske hverandre. Hvordan skal man da vite hva den andre liker? Hvordan skal den andre gjette hva DU liker? 

Det er faktisk lov å snakke sammen! Do that! Ja, og et annet tips: Finn ut hva du liker selv. Hva som fungerer for deg. Og fortell/guide eller gi hint og vink, please! Noen menn er sikkert sex-guder som trykker inn de eksakte riktige knappene til akkurat riktig tid (eller, hvertfall tror de er det?). Vi andre er ikke det. Hjelp oss hjelpe deg. Og motsatt!

 

(Og ingen reale mannfolk dumper andre ene og alene pga ferdighet i senga. Dette er tross alt noe som kan øves på. Og de fleste menn liker svært godt å øve sammen med deg på dette! 😅🤩)

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det var mange som var ute etter å få seg et nummer på juledagsfestene i år. Over normalt vil jeg si. Det så ut til at det ble noe på de fleste som ville ha.

At det stod kvinner langs veien mot sentrum og stoppet menn for å spørre om de skulle være med på nattlig hygge, har jeg ikke sett på mange år. I Norge vel og merke. Drar man til en forstad i England er det ei helt anna stemning. Der har kvinnene arbeidet og slitt hele uka og til helga skal de feste og knulle.

Endret av BadCat
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f
BadCat skrev (1 minutt siden):

Det var mange som var ute etter å få seg et nummer på juledagsfestene i år. Over normalt vil jeg si. Det så ut til a at det blir noe på de fleste som ville ha.

At det stod kvinner langs veien mot sentrum og stoppet menn for å spørre om de skulle være med på nattlig hygge,har jeg ikke sett på mange år. I Norge vel og merke. Drar man til en forstad i England er det ei helt anna stemning. Det har kvinnene arbeidet og slitt hele uka og til helga skal de feste og knulle.

Sto langs vegen tror jeg ikke helt på. Har sluttet å dra ut i romjula. Var alltid ute 2.juledag og av og til fjerde juledag og nyttårsaften i mange år men etter folk fikk unger ble det dessverre slutt på det. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Lenke til kommentar

På råneruta nede ved havna stod det kvinner som ville ha kjøtt. Festlokalene er utenfor sentrum og det var en grei trafikk av folk i tretida.

Når det kommer hundrevis av menn fra festlokalene, som skal til sentrum for nattmat og taxi, sier det seg selv at det er der man skal fiske etter en mann.

Cougar-kveld uten sidestykke.

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f
qualbeen skrev (1 time siden):

Que?

Dersom en mann/gutt dumper deg basert på ferdigheter i senga, så skal du være lykkelig. En sånn fyr ønsker du ikke å leve et langt liv med. Langt mindre få som fremtidig far til dine barn. Snakk om holdninger..!

Hva er egentlig gode/dårlige ferdigheter i senga? 

De som har dårligst sex, tipper jeg er de som ikke klarer å kommunisere. Dersom man hverken kommuniserer verbalt, eller med kroppsspråk, så blir det vrient å utforske hverandre. Hvordan skal man da vite hva den andre liker? Hvordan skal den andre gjette hva DU liker? 

Det er faktisk lov å snakke sammen! Do that! Ja, og et annet tips: Finn ut hva du liker selv. Hva som fungerer for deg. Og fortell/guide eller gi hint og vink, please! Noen menn er sikkert sex-guder som trykker inn de eksakte riktige knappene til akkurat riktig tid (eller, hvertfall tror de er det?). Vi andre er ikke det. Hjelp oss hjelpe deg. Og motsatt!

 

(Og ingen reale mannfolk dumper andre ene og alene pga ferdighet i senga. Dette er tross alt noe som kan øves på. Og de fleste menn liker svært godt å øve sammen med deg på dette! 😅🤩)

Takk fir oppmuntring og vil prøve på de rådene. Men hva mener du er grunnen til at enkelte blir dumpet etter sex da? Det er vel fuck boy’ere for de yngre som «tøm og røm» og videre til neste. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f skrev (1 time siden):

Takk fir oppmuntring og vil prøve på de rådene. Men hva mener du er grunnen til at enkelte blir dumpet etter sex da? Det er vel fuck boy’ere for de yngre som «tøm og røm» og videre til neste. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Hvis den ene parten er ute etter lek & moro, mens den andre ønsker noe seriøst og langvarig, blir det ofte brudd. Typisk etter at lek og moro har funnet sted. Ikke overraskende har førstkommende løyet og/eller pyntet kraftig på sine intensjoner. 

Dette er et problem. Det er lov å føle seg lurt i etterkant. For det ble man vitterlig. 

Hvordan man spotter de som kun ønsker uforpliktende lek, kontra de seriøse, aner jeg dessverre ikke. 😞 Men å bruke lang tid på å bli kjent først, kan kanskje hjelpe? (I håp om at de flyktige lekne ikke gidder å vente, og finner noen andre å "plage"?)

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
On 12/28/2023 at 5:29 PM, Neffi said:

Spørsmålet er jo da hva voksne kvinner skal gjøre når de er ute av parrings-vinduet. Jeg vil mene karriere og bidrag til storsamfunnet er nøkkelen, både før, under og etter parring. Men siden vi ikke snakker om liv i faser, og har en hyperfokus på akkurat dette med parring i samfunnet, tror jeg det oppstår mye kompliserte følelser og forvirring. Sikkert hos begge kjønn.

Skulle ønske det var flere av deg i samfunnet. Men eg har observert at de kvinner som går forbi karriere og bidrag, de som finner glede og en indre glød, er de som er like attraktiv som solen. Og det har eg en oppfatning at du forstår og vet selv etter det eg har lest av det du har skrevet på forumet. 
Det er noe mer enn bare å bidra til samfunnet, på samme måte som det er noe mer enn å bare bidra og prestere. Det største ansvaret en har, er å gro egen glede, for dette sprer som som ild i tørt gress. Så lenge gleden er ekte, og ikke en fiktiv ide basert på hva andre har fortalt det er. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
itgrevelin skrev (25 minutter siden):

Skulle ønske det var flere av deg i samfunnet. Men eg har observert at de kvinner som går forbi karriere og bidrag, de som finner glede og en indre glød, er de som er like attraktiv som solen. Og det har eg en oppfatning at du forstår og vet selv etter det eg har lest av det du har skrevet på forumet. 
Det er noe mer enn bare å bidra til samfunnet, på samme måte som det er noe mer enn å bare bidra og prestere. Det største ansvaret en har, er å gro egen glede, for dette sprer som som ild i tørt gress. Så lenge gleden er ekte, og ikke en fiktiv ide basert på hva andre har fortalt det er. 

Jo, takk, jeg vet hva du mener og sikter til. Livet er komplisert, og noen, kanskje de fleste av oss, må gjerne ned i noen grøfter for å finne den indre lysbryteren. Mennesker på vei opp eller ned og så opp igjen, er alle like fine på sett og vis, men vi kan bare dele det lyset vi selv bærer på.

En stor, fin professor, menneske og sjel, sa til meg en gang "Vi må velge de tanker som gjør oss godt.", og det er så sant som det bare kan bli. De fleste mennesker havner på det til slutt i alle fall, etter de får gransket inn og ut-side og regnet på fingrene. Selv om stort sett alle må igjennom en form for alvorlig granskning av realismen i det å være til, før eller siden.

Men dette har jo også med seg et kjent og kjært dilemma fra oldtiden, det at det er lett å være glad når alt er bra. Det er kjent under flere ulike setninger og ordtak. Og finner man den indre lampen omså etter en livskamp med seg selv, så er det jo også lett å hevde at livet er godt, nesten litt hovmodig i forhold til de som enda ikke er kommet dit.

Men når det kommer til karriere og det å få lov til å bidra, så tror jeg det er lettere å finne lys i seg selv, enn om man står utenfor samfunnet. Vi trenger å speile oss i noe for utvikling og vi trenger en identitet. Dette kommer nesten gratis som medspiller i storsamfunnet, kontra andre levesett. Da reiser man nesten gjennom livet som gratispassasjer.

Endret av Neffi
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Neffi said:

Jo, takk, jeg vet hva du mener og sikter til. Livet er komplisert, og noen, kanskje de fleste av oss, må gjerne ned i noen grøfter for å finne den indre lysbryteren. Mennesker på vei opp eller ned og så opp igjen, er alle like fine på sett og vis, men vi kan bare dele det lyset vi selv bærer på.

En stor, fin professor, menneske og sjel, sa til meg en gang "Vi må velge de tanker som gjør oss godt.", og det er så sant som det bare kan bli. De fleste mennesker havner på det til slutt i alle fall, etter de får gransket inn og ut-side og regnet på fingrene. Selv om stort sett alle må igjennom en form for alvorlig granskning av realismen i det å være til, før eller siden.

Men dette har jo også med seg et kjent og kjært dilemma fra oldtiden, det at det er lett å være glad når alt er bra. Det er kjent under flere ulike setninger og ordtak. Og finner man den indre lampen omså etter en livskamp med seg selv, så er det jo også lett å hevde at livet er godt, nesten litt hovmodig i forhold til de som enda ikke er kommet dit.

Men når det kommer til karriere og det å få lov til å bidra, så tror jeg det er lettere å finne lys i seg selv, enn om man står utenfor samfunnet. Vi trenger å speile oss i noe for utvikling og vi trenger en identitet. Dette kommer nesten gratis som medspiller i storsamfunnet, kontra andre levesett. Da reiser man nesten gjennom livet som gratispassasjer.

Fra min personlige erfaring, er det når alt går til "helvete", at eg synker inn og får den gleden eg alltid har lengtet etter. Som du nevner, noen grøfter finner lysbryteren, men for meg, så er ofte lysbryteren nettopp der. Eg må bort fra alle disse ideene i samfunnet, karriere, fremdrift, bli bedre, smartere, større og klokere. Når eg klarer å se bort i fra dette, finner eg lysbryteren. Det betyr ikke at eg ikke gjør mindre på jobben, faktisk tvert i mot. Eg klarer oppgavene der lettere, det blir mer nysgjerrighet, tålmodighet og tilstedeværelse. 
Hver gang eg går i ambisjonsfellen, suksessfellen, opplever eg svært kort tid etter, en form for depresjon. For meg er dette fortsatt en dans den dag i dag, og eg håper eg klarer å gi slipp å dette for godt. 

Å stå utenfor samfunnet, å føle seg ubrukelig på jobb etc, det er ingen god følelse, tro meg. Men jaget etter ambisjon og stigning og prestasjon, det er eg etterhvert overbevist ikke er ingrediensen for indre glede. Hver gang eg klarer gi slipp på dette, øker mine prestasjoner (og glede), men så kommer tankene snikenke inn hvor flink eg er, og eg er i den grusomme dansen om "eg er flink, blir sterkere, bedre enn andre, eg føler meg løftet i forhold til de", og så setter eg opp en felle, at bare eg presterer sånn, så blir fremtiden bra. Følelsen av at dagen var god i dag, og et enormt press på morgendagen, med et fellestrekk er, at eg ikke er her og nå, eg lever i fantasi av fortid og fremtid basert på fortidens ønsker om gjentakelse om noe. 

Når eg klarer være kun her og nå, så løser gleden seg. Og det er som professoren din sa, vi må velge det som gjør oss godt. For meg er det ingen tanker om fortid/fremtid og det komplekse i verden, men en ren tilstedeværelse og kun det. Stillhet tror eg noen vil kalle det, men som tror er umulig å oppnå. 

Lenke til kommentar
itgrevelin skrev (10 minutter siden):

Fra min personlige erfaring, er det når alt går til "helvete", at eg synker inn og får den gleden eg alltid har lengtet etter. Som du nevner, noen grøfter finner lysbryteren, men for meg, så er ofte lysbryteren nettopp der. Eg må bort fra alle disse ideene i samfunnet, karriere, fremdrift, bli bedre, smartere, større og klokere. Når eg klarer å se bort i fra dette, finner eg lysbryteren. Det betyr ikke at eg ikke gjør mindre på jobben, faktisk tvert i mot. Eg klarer oppgavene der lettere, det blir mer nysgjerrighet, tålmodighet og tilstedeværelse. 
Hver gang eg går i ambisjonsfellen, suksessfellen, opplever eg svært kort tid etter, en form for depresjon. For meg er dette fortsatt en dans den dag i dag, og eg håper eg klarer å gi slipp å dette for godt. 

Å stå utenfor samfunnet, å føle seg ubrukelig på jobb etc, det er ingen god følelse, tro meg. Men jaget etter ambisjon og stigning og prestasjon, det er eg etterhvert overbevist ikke er ingrediensen for indre glede. Hver gang eg klarer gi slipp på dette, øker mine prestasjoner (og glede), men så kommer tankene snikenke inn hvor flink eg er, og eg er i den grusomme dansen om "eg er flink, blir sterkere, bedre enn andre, eg føler meg løftet i forhold til de", og så setter eg opp en felle, at bare eg presterer sånn, så blir fremtiden bra. Følelsen av at dagen var god i dag, og et enormt press på morgendagen, med et fellestrekk er, at eg ikke er her og nå, eg lever i fantasi av fortid og fremtid basert på fortidens ønsker om gjentakelse om noe. 

Når eg klarer være kun her og nå, så løser gleden seg. Og det er som professoren din sa, vi må velge det som gjør oss godt. For meg er det ingen tanker om fortid/fremtid og det komplekse i verden, men en ren tilstedeværelse og kun det. Stillhet tror eg noen vil kalle det, men som tror er umulig å oppnå. 

Nå ble jeg nesten litt nysgjerrig på hvor gammel du er? For jeg tror den dansen du opplever går på verdigrunnlaget ditt. Altså hva det som driver deg og gjør deg glad i jobb og liv. For det kan lønne seg å ta et grundig regnskap der, og det er du jo veldig på vei til å gjøre, når du tegner et så tydelig bilde på hva som gir deg noe.

Her er tror jeg kunsten er den samme som på privaten; bare stryke ut hva andre gjør, mener eller synes om deg og det du gjør. Oppskriften på all glede er å se seg selv gjennom sine egne øyne. Alltid. Da teller ikke meritter, bare hvordan du selv synes du gjorde det. Det fins ikke noen annen måte å ha det bra på.

Lenke til kommentar
On 12/28/2023 at 5:29 PM, Neffi said:

Jo, og dette vet jo vi kvinner. Når vi er nærmer oss 14 år oversvømmes vi av menn i alle aldre som 'oppfører' seg på en ganske så bestemt måte. Denne 'oppførselen' forsvinner når vi blir ca 30 år, og da får vi se menn fra en annen side. 

Fra et kvinneperspektiv opplevde jeg det å bli 'over 30' som befriende. Nå kan jeg ha samtaler med menn som baserer seg på to mennesker, ikke bare to motstående kjønn, og personlighetene får mer å si. Eksempelvis blir jeg mer målt på faktisk kompetanse og egenskaper blant menn nå, enn når jeg var yngre. Og de menn som har tunnelsyn og bare ser på kvinner som 'kjøtt', de møter meg og mine godt voksne medsøstre nærmest med forakt, og det er jo en fordel for meg å kunne se de for hvem de er (altså, hvilken motivasjon de handler ut i fra). Og egentlig, hvis man analyserer situasjonen, er vel disse mennene bare styrt av en biologisk klokke, altså ikke så rasjonell, på lik linje med kvinner som helt mister perspektivet når de legger ned noen årsverk i hvordan de ser ut (hvilket jeg også tror er en overstyring av biologiske klokker). Det blir som å observere påfugler sine parringsritualer. 

Spørsmålet er jo da hva voksne kvinner skal gjøre når de er ute av parrings-vinduet. Jeg vil mene karriere og bidrag til storsamfunnet er nøkkelen, både før, under og etter parring. Men siden vi ikke snakker om liv i faser, og har en hyperfokus på akkurat dette med parring i samfunnet, tror jeg det oppstår mye kompliserte følelser og forvirring. Sikkert hos begge kjønn.

 

Jeg har alltid kunnet ha samtaler med kvinner uten å objektifisere dem. Jeg, som mange andre, har vært betatt av enkelte kvinner, men det betyr ikke at jeg oppfører meg som en forplantningsmaskin uten hjerne. Jeg har heller aldri vært tilhenger av "kjøttmarkedet". Så igjen, menn er forskjellig.

Kåthet opplever både kvinner og menn og kan prege oppførsel og fremgangsmetode for begge kjønn. Men det betyr heller ikke at kvinner eller menn alltid oppfører seg slik.

Endret av Theo343
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f

Ts her.

 

Har hatt en bekjent/gammel kjenning på 51 år(aldri hatt noe forhold eller gjort noe). Han er ungkar og vært i x antall år. Har brukt meg som en slags underholdning/noen å plage. Han har skrevet til meg daglig på fb messenger i flere uker nå så jævlig plagsomt. Og prøver seg på seksuelle ting til tider osv. Han bor to timer unna så det er ikke snakk om å ha seg. Og han er bare ekkel + eksen til en eks venninne for 21 år siden. Uansett han sendte at han ønsket en nissedame rett før jul osv og nylig bilde av babyolje og 😋 som om jeg ble tent av det. Han ønsket seg bilder av meg osv som jeg sa var overhodet ikke aktuelt og at han kunne bruke porno til det behovet. Og sa at jeg ikke var underholdningen hans. Da fikk jeg bare tilbake at han fikk besøk av en dame han skulle klaske på rompa. Altså alvorligtalt hva feiler enkelte menn. Blir så oppgitt. Og du bruker meg faen ikke for egen underholdning. Dette har han forresten gjort rundt samme tid i to-tre år nå. Han er nok litt ensom som meg selv men uansett ellers takk. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Lenke til kommentar
10 minutes ago, Guest 6660b...50f said:

Ts her.

 

Har hatt en bekjent/gammel kjenning på 51 år(aldri hatt noe forhold eller gjort noe). Han er ungkar og vært i x antall år. Har brukt meg som en slags underholdning/noen å plage. Han har skrevet til meg daglig på fb messenger i flere uker nå så jævlig plagsomt.   

Anonymous poster hash: 6660b...50f

At du ikke blokkerer slike folk er din egen feil. Liker du at folk plager deg? 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 6660b...50f
Krig og fred skrev (30 minutter siden):

At du ikke blokkerer slike folk er din egen feil. Liker du at folk plager deg? 

Fordi jeg har kjent han siden år 1999. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

Lenke til kommentar
2 minutes ago, Guest 6660b...50f said:

Fordi jeg har kjent han siden år 1999. 

Anonymous poster hash: 6660b...50f

I hvilken regelboka står det at du må holde kontakten med folk bare fordi du har kjent de i 20+ år? 
 

Tips: enhver person som ikke har en netto positiv påvirkning på livet ditt, er det bare å bryte kontakten med. 

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...