Depersonalisering og antidepressiva

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (1 minutt siden):

Fortell mer om den "smellen". 

Hvorfor? Kan du ikke heller svare på spørmålet?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Trippelure]

Gjest 033b0...80d skrev (1 minutt siden):

Ja det er jo sant. Men har ikke helt tro på at noe kan gjøre det bedre- siden jeg reagerte dårlig på cipralex. 
og tenk om remeron faktisk gjør noe bedre hos meg og så slutter jeg og blir enda verre. Eventuelt at man blir dårlig i nedtrapping. 
 

også sover jeg jo på den da, urolig men sover hvertfall. Og det ødelegges jo om jeg slutter 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Om du slutter og blir værre, kan du starte opp igjen. 

Ut i fra det du skriver tenker jeg at du burde ta tak i grunnen til problemene og jobbe med å bli bedre uavhengig av medisiner. Antidepressiva løser ikke så mye i seg selv, men kan være en god støtte på veien. Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk. Desverre er det ikke alltid så mye hjelp å få i helsevesenet, spesiellt om man bor på mindre plasser med mangel på psykologer og behandlingstilbud. Så man må selv finne ut av hva som gjør en bedre, noe som også er litt sunt. Det er bra å ta ansvar og kontroll over egen situasjon. Det hjelper også på angsten. 

[Skandinav]

Hvis den "smellen" var et påført traume som siden ledet til en reaktiv depresjon, kan det være at du ikke skulle medisneres i det hele tatt men heller ha kommet deg ut av situasjonen ved hjelp av andre tiltak.
Det er godt beskrevet i litteraturen at antidepressiv medisinering skal være siste utvei etter slike hendelser.

Det kan derfor være at du helt enkelt ikke skal behandles med medisiner i det hele tatt.

Og ja, dine beskrevne bivirkninger er godt kjent og en klar indikasjon på bytte eller seponering.

[Trippelure]

Gjest 033b0...80d skrev (3 minutter siden):

Hvorfor? Kan du ikke heller svare på spørmålet?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Du er ikke forpliktet til å legge ut detaljer om opplevelsene dine her på forumet. Noen vil kanskje syntes at det er lettere å gi deg råd om de vet mer detaljert hva du går igjennom og har opplevd. Men aldri gjør eller fortell noe du selv ikke føler deg komfortabel med. Det er lett å overskride grensene sine i en sånn situasjon du er i nå, med forvirring og følelsen av å ha mistet seg selv. 

Men det Skandinav sier over her er helt riktig.

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (6 minutter siden):

Hvis den "smellen" var et påført traume som siden ledet til en reaktiv depresjon, kan det være at du ikke skulle medisneres i det hele tatt men heller ha kommet deg ut av situasjonen ved hjelp av andre tiltak.
Det er godt beskrevet i litteraturen at antidepressiv medisinering skal være siste utvei etter slike hendelser.

Det kan derfor være at du helt enkelt ikke skal behandles med medisiner i det hele tatt.

Og ja, dine beskrevne bivirkninger er godt kjent og en klar indikasjon på bytte eller seponering.

Ikke et påført traume men langvarig stress og belastninger. Prøvde lenge uten medisin men ble veldig dårlig så måtte. Men det hjelper jo ikke. Og nå er jeg livredd for å slutte når jeg først har begynt 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Trippelure skrev (15 minutter siden):

Om du slutter og blir værre, kan du starte opp igjen. 

Ut i fra det du skriver tenker jeg at du burde ta tak i grunnen til problemene og jobbe med å bli bedre uavhengig av medisiner. Antidepressiva løser ikke så mye i seg selv, men kan være en god støtte på veien. Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk. Desverre er det ikke alltid så mye hjelp å få i helsevesenet, spesiellt om man bor på mindre plasser med mangel på psykologer og behandlingstilbud. Så man må selv finne ut av hva som gjør en bedre, noe som også er litt sunt. Det er bra å ta ansvar og kontroll over egen situasjon. Det hjelper også på angsten. 

Ja jeg er i dps systemet. 
 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (9 minutter siden):

Hvis den "smellen" var et påført traume som siden ledet til en reaktiv depresjon, kan det være at du ikke skulle medisneres i det hele tatt men heller ha kommet deg ut av situasjonen ved hjelp av andre tiltak.
Det er godt beskrevet i litteraturen at antidepressiv medisinering skal være siste utvei etter slike hendelser.

Det kan derfor være at du helt enkelt ikke skal behandles med medisiner i det hele tatt.

Og ja, dine beskrevne bivirkninger er godt kjent og en klar indikasjon på bytte eller seponering.

Hm, de står ikke i pakningsvedlegget og legen mener det ikke kan skyldes medisin. Men jeg var jo selvsagt litt sånn før jeg starta og. Hvor er de godt kjent?

Kan man bli slik generelt av antidepressiva? Siden jeg begynte å kjenne det også på cipralex?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Også svinger det litt i hvordan jeg føler meg kan det fortsatt være bivirkninger?

og de kom ikke med en gang?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Trippelure]

Det kan være både psykdom og bivirkninger i en salig blanding. Begge kan svinge og komme/utvikle seg gradvis. Det er det som gjør mange ting vanskelig i psykiatrien. Men jeg står fortsatt for at om man ikke blir noe bedre av medisinene burde man bytte eller finne på noe annet. 

Å finne andre måter å takle stresset og belastningene på, er best på lang sikt. Du skal jo leve videre også, og ikke måtte belage deg på å være medisinert resten av livet. 

Selv har jeg prøvd det meste og det er skjeldent at bare én ting i seg selv hjelper. Å håpe på en quick-fix blir naivt. Men summen av mange mindre ting kan bli til noe stort. "Mange bekker små, gjør en stor å". 

Pusteteknikkker, mosjon (hardtrening, gå tur, yoga, gruppeaktiviteter osv), mindfullness, meditasjon, urtete, eteriske oljer, kar/forbad, dagslys, stelle med noe som er større enn en selv, øve på alternative tanketeknikker, lista er lang og bare fantasien setter grenser. Og så må man finne årsakene til at man har det som man har, og forandre på disse, evt forandre sin egen oppfattelse av disse. 

[Skandinav]

Først skrev du: "Fungerte helt fint og hadde ingen diagnoser før.".
Nå skriver du: "...langvarig stress og belastninger. [...] ble veldig dårlig...", og "Men jeg var jo selvsagt litt sånn før jeg starta og."

Når opplysningene endrer seg, vil også anbefalte tiltak endre seg. Vi er kanskje mer over på det @Trippelure skriver: "Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk.". For øvrig er jeg helt enig i alt det hen skriver.


 

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (25 minutter siden):

Først skrev du: "Fungerte helt fint og hadde ingen diagnoser før.".
Nå skriver du: "...langvarig stress og belastninger. [...] ble veldig dårlig...", og "Men jeg var jo selvsagt litt sånn før jeg starta og."

Når opplysningene endrer seg, vil også anbefalte tiltak endre seg. Vi er kanskje mer over på det @Trippelure skriver: "Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk.". For øvrig er jeg helt enig i alt det hen skriver.


 

Var ikke sånn jeg er nå før- mente føe oppstart medisin men etter smellen 

og jeg fungerte fint i samfunnet og hadde ingen diagnoser selv om jwg stod i stress 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Trippelure]

Gjest 033b0...80d skrev (2 timer siden):

Ja det er jo sant. Men har ikke helt tro på at noe kan gjøre det bedre- siden jeg reagerte dårlig på cipralex. 
og tenk om remeron faktisk gjør noe bedre hos meg og så slutter jeg og blir enda verre. Eventuelt at man blir dårlig i nedtrapping. 
 

også sover jeg jo på den da, urolig men sover hvertfall. Og det ødelegges jo om jeg slutter 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Ga tips om å drikke sitronmelissete i en annen tråd som spurte etter råd for å slutte med sovemedisiner. Kanskje det også kan hjelpe deg? Jeg drikker det ofte på morran da det også hjelper litt mot melankoli og depresjon. Uansett smaker det godt og jeg har ikke opplevd bivirkninger 

https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/meli_off.htm

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (1 time siden):

Først skrev du: "Fungerte helt fint og hadde ingen diagnoser før.".
Nå skriver du: "...langvarig stress og belastninger. [...] ble veldig dårlig...", og "Men jeg var jo selvsagt litt sånn før jeg starta og."

Når opplysningene endrer seg, vil også anbefalte tiltak endre seg. Vi er kanskje mer over på det @Trippelure skriver: "Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk.". For øvrig er jeg helt enig i alt det hen skriver.


 

Ja jeg var fint fungerende og ikke slik jeg er nå før selv om jeg stod i stress. Så ble det på et tidspunkt for mye og så ble jeg dårlig. 
Det jeg mente er at jeg var litt slik etter smellen men før keg starta AD. Men ikke sååå ille tror jeg og nå er det uansett veldig ille. Så tenker mye på om medisin kan forverre det

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Det føles jo som galskap å skulle slutte på antidepressiv når man er så dårlig samtidig så går det jo ikke å bare fortsette heller?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Trippelure skrev (1 time siden):

Det kan være både psykdom og bivirkninger i en salig blanding. Begge kan svinge og komme/utvikle seg gradvis. Det er det som gjør mange ting vanskelig i psykiatrien. Men jeg står fortsatt for at om man ikke blir noe bedre av medisinene burde man bytte eller finne på noe annet. 

Å finne andre måter å takle stresset og belastningene på, er best på lang sikt. Du skal jo leve videre også, og ikke måtte belage deg på å være medisinert resten av livet. 

Selv har jeg prøvd det meste og det er skjeldent at bare én ting i seg selv hjelper. Å håpe på en quick-fix blir naivt. Men summen av mange mindre ting kan bli til noe stort. "Mange bekker små, gjør en stor å". 

Pusteteknikkker, mosjon (hardtrening, gå tur, yoga, gruppeaktiviteter osv), mindfullness, meditasjon, urtete, eteriske oljer, kar/forbad, dagslys, stelle med noe som er større enn en selv, øve på alternative tanketeknikker, lista er lang og bare fantasien setter grenser. Og så må man finne årsakene til at man har det som man har, og forandre på disse, evt forandre sin egen oppfattelse av disse. 

Ja jeg er fullstendig ufungerende og har vært det siste halve året. Skjønner ikke symptomene mine- har ikke noe fungering som sagt. 
Men det at det har blitt mye verre igjen etter to mnd på remeron skremmer meg- uansett om forverringen skyldes medisinen eller ikke. Tenk hvor ille det potensielt blir når man slutter da?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Gjest 033b0...80d skrev (8 minutter siden):

Ja jeg er fullstendig ufungerende og har vært det siste halve året. Skjønner ikke symptomene mine- har ikke noe fungering som sagt. 
Men det at det har blitt mye verre igjen etter to mnd på remeron skremmer meg- uansett om forverringen skyldes medisinen eller ikke. Tenk hvor ille det potensielt blir når man slutter da?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Helseangst ?

Tenk hvor ille ting kan bli hvis du ikke forsøker å bedre forutsetningene ….

[Gjest 033b0...80d]

Inspector skrev (2 minutter siden):

Helseangst ?

Tenk hvor ille ting kan bli hvis du ikke forsøker å bedre forutsetningene ….

Ikke sånn i utg punktet, men kjenner jo jeg er rimelig redd for tilstanden min nå ja. Og for denne medisineringsrundansen

 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Gjest 033b0...80d]

Skandinav skrev (2 timer siden):

Hvis den "smellen" var et påført traume som siden ledet til en reaktiv depresjon, kan det være at du ikke skulle medisneres i det hele tatt men heller ha kommet deg ut av situasjonen ved hjelp av andre tiltak.
Det er godt beskrevet i litteraturen at antidepressiv medisinering skal være siste utvei etter slike hendelser.

Det kan derfor være at du helt enkelt ikke skal behandles med medisiner i det hele tatt.

Og ja, dine beskrevne bivirkninger er godt kjent og en klar indikasjon på bytte eller seponering.

Kan du si noe om hvor dette er beskrevet som godt kjent? Dette med depersonalisering og forverring?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

[Trippelure]

Gjest 033b0...80d skrev (15 minutter siden):

Ja jeg er fullstendig ufungerende og har vært det siste halve året. Skjønner ikke symptomene mine- har ikke noe fungering som sagt. 
Men det at det har blitt mye verre igjen etter to mnd på remeron skremmer meg- uansett om forverringen skyldes medisinen eller ikke. Tenk hvor ille det potensielt blir når man slutter da?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Hvis det skyldes bivirkninger, tenk hvor bra det potensiellt kan bli om du slutter på de og finner noe annet som fungerer bra? 

Noe fungering har du. Du klarer å skrive her på forumet og be om hjelp og råd. Det er veldig bra! Det kunne ha vært enda værre om du murte deg helt inn i deg selv og ikke snakket noe med noen. 

Det jeg gjør her er å vri det til noe positivt, flippe tankene rundt. Og for å komme seg ut av angst og depresjon må man gjøre det. Så skal jeg dele et av mine favorittsitater med deg, som har fått meg til å fortsette mange ganger når jeg bare vil gi opp selv

"If you're going through hell, keep on going." Winston Chruchill

 

[Gjest 033b0...80d]

Trippelure skrev (5 minutter siden):

Hvis det skyldes bivirkninger, tenk hvor bra det potensiellt kan bli om du slutter på de og finner noe annet som fungerer bra? 

Noe fungering har du. Du klarer å skrive her på forumet og be om hjelp og råd. Det er veldig bra! Det kunne ha vært enda værre om du murte deg helt inn i deg selv og ikke snakket noe med noen. 

Det jeg gjør her er å vri det til noe positivt, flippe tankene rundt. Og for å komme seg ut av angst og depresjon må man gjøre det. Så skal jeg dele et av mine favorittsitater med deg, som har fått meg til å fortsette mange ganger når jeg bare vil gi opp selv

"If you're going through hell, keep on going." Winston Chruchill

 

Takk😀

Problemet er bare at jeg tåler ikke om det blir verre enn det er nå- så en stor risk å ta bare for at jeg har bestemt meg for at medisinen forverrer meg. 
og om den ikke gjør det- så er det som du sier - den virker ikke godt nok. Men man kan jo bli verre av seponering også!

men det er jo fint å høre at det faktisk kan skje at man blir ekstra sånn her av AD. At det er en mulighet. Men redd det bare er min angst og at jeg prøver å finne løsninger og en potensiell løsning er å slutte på medisin. 
 

og vet ikke hvor bra det ee å være på forum- det er jo en del av lidelsen- helt opphengt i dette..

Anonymous poster hash: 033b0...80d