Elektro oppgave hjelp

[Gutten228]

Noen snille sjeler som kan hjelpe meg?

 

1.  

En butikk har et energibehov på 38KW.Transformatoren som butikken skal tilkoples er koplet som TN. Tilførselen til butikken er trefas.Vi forventer en cosꝒ=0,9. Kabelen du skal beregne er stigeren mellom inntak skapet og butikkens sikringsskap. Kabelen ligger i rør på en betongvegg, og er av typen PFXP AL. Vi kan forvente temperaturer i opp imot 40*C i rommet.Kabelen ligger alene helt oppunder taket. Fra inntaksskapet til sikringsskapet er det 55m.

 

a. Beregne tverrsnitt på kabelen og størrelse på overbelastningsvernet.

b. Dokumenter kabelen i forhold til mhb krav til spenningsfall.

 

 

2.  

 

En ovn på et bakeri er forsynt fra en fordeling som ligger 45m fra ovnen.

Ovnen avgir 16KW.

Rom temperaturen er på det varmeste 55*C.

Kabeltypen er PFSP CU.

Ovnen er tre faset.

Kabelen skal ligge i en bunt på vegg sammen med 5 like, fullt belastede kabler.

Nettet er TT.

 

A. Dokumenter kabel og sikring.

B. Dokumenter spenningsfall ihht mhb.

 

[arne22]

Oppgaven er vel ikke helt "logisk" eller komplett (?!)

Hvis man skal "beregne tverrsnitt på kabelen", med utgangspunkt i kravene i NEK 400, så er det jo i utgangspunktet 3 krav som må være oppfylt:

1. Krav til strømføringsevne. (At det ikke skjer for mye varmgang i kabelen.)
2. Krav til at minste kortslutningsstrøm skal være stor nok til å sikre elektromagnetisk utkobling.
3. Krav om at spenningsfall skal være innenfor akseptable grenser.

Spenningsfallet blir jo bare ett av disse tre kravene. Forlegningsmåte, som er oppgitt har vel først og fremst betydning for strømføringsevnen, men i forholdsvis liten grad for faktorene spenningsfall og minste kortslutningsstrøm. For å kunne dimensjonere mht "minste kortslutningsstrøm", så behøver vi også å vite, enten impedans i tilførselsledninger fra strømleverandør, eller største kortslutningsstrøm ved bygningens strøminntak.  

Tror dimensjoneringen skulle kunne skje ut i fra for eksempel montørhåndboka, fra Elforlaget, hvis man også får oppgitt største kortslutningsstrøm ved strømintaket. Grunnen til at NEK 400 ikke kan brukes "direkte" det er at normen mangler en del produktdata. Den formulerer kravene, men gir ikke noen klar og utdypende forklaring på hvilke komponenter vi kan bruke for å møte kravene. Egentlig skulle det vært FEL/NEK400/Produktdata fra produsent. Den litt enklere tilnærming kan for eksempel være "Montørhåndboka".

Dette må vel dreie seg om elektrikerutdanningen? Hvilket klassetrinn?

Edit:

Det aller første som uansett må gjøres, både i oppgave 1 og 2, det er jo å beregne belastningsstrømmen. Hva blir den? 
  

Endret 11. desember 2023 av arne22

[Hårek]

En dum feil i den oppgaven: "...et energibehov på 38KW"
Mange har problemer med å skjønne forskjell på energi og effekt. Men de som skal stå for opplæring burde jo klare bedre enn dette.
 

[arne22]

En formell feil, men det er vel rimelig å "lese vekk" en trykkfeil og lese "effektbehov på 38KW". Det som er forholdvis vanlig i sånne oppgaver, det er jo at man får oppgitt effektbehov, og så regner man ut belastningsstrøm, velger så vern, osv.

(Formel for utregning av belastningsstrøm for trefasemotor bør jo kunne brukes, og så er det bare å sette inn riktige verdier for konstanter og variabler.)

Synes at det er OK å gi tips for å komme videre, men det bør ikke være slik at andre gjør leksene for en på Internett.  Her bør spørsmålsstiller komme på banen og bidra med noe.

Endret 11. desember 2023 av arne22

[Hr Kotelett]

Enig med Arne, trådstarter kommer med sine svar/ hva en står fast på. Så får en hjelp derifra.

[NoBo]

Gutten228 skrev (6 timer siden):

Ovnen avgir 16KW.

Også litt slurvete (med vilje?) å bare forutsette at ovnen har en virkningsgrad på 100%; dvs. at  avgitt effekt tilsvarer forbruket. Trådstarter bør anføre det i svaret, at h*n antar en virkningsgrad på X prosent og bruke valgt X ved utregningene.

[arne22]

42 minutes ago, NoBo said:

Også litt slurvete (med vilje?) å bare forutsette at ovnen har en virkningsgrad på 100%; dvs. at  avgitt effekt tilsvarer forbruket.

Det er vel vanlig praksis ved beregning av varmeelementer. Den tapte effekten vil jo være varme. Når man skal produsere varme og den effekten man har tapt også er varme, hvor mye av tapet er det da som ikke ble til varme? De fleste hånbøker for denne typen beregninger tar jo utgangspunkt i at virkningsgraden på vemeelementer er 100% Noen eksempler på det motsatte?