Elektriske busser tåler ikke kulden – tas ut av trafikk

[Simen1]

Wall Dorf skrev (5 timer siden):

– Det gir økt vekt og gjør at du må kjøre litt saktere på glatt føre enn du ville gjort med fossil-bilen.

Dette stemmer heller ikke. Jeg har god innsikt i fysikkfaget, nærmere bestemt temaet friksjon. Friksjonskoeffisienten er uavhengig av vekt, nettopp fordi vekta ikke spiller noen rolle. Hadde det vært sånn som NAF-fyren sier så burde jo sparkesykler ha sittet som limt på veien, mens vogntog hadde vært som løse såpestykker i dusjen. Satt på spissen på denne måten burde alle skjønne at mindre vektforskjeller ikke spiller inn på veigrepet på den måten NAF-representanten påstår.

Endret 27. januar av Simen1
Bedre sammenligning

[Wall Dorf]

Zeph skrev (1 time siden):

Det er feil.

Du får maks moment, men ikkje effekt.

Vel, er ingen ekspert på området, men trår en for hardt på pedalen så skyter bilen fart, og en elbil vil akselerere mye fortere ut av et lyskryss enn en fossilbil, nettopp fordi kraftoverføringen på en fossilbil ikke skjer helt direkte, som fra et stort batteri. Årsaken er ikke kun momentet, men overføring av kraften. På en fossilbil må først drivstoffet antennes før kraften kan overføres til girkassen og så til hjulene. En elbil har vel ingen girkasse?

[Simen1]

Wall Dorf skrev (3 timer siden):

– I en elbil får du all effekten fra motoren på én gang. Derfor må du være lettere på gassen. For hard gassing gjør at du spinner og antispinn får ikke jobbet som det skal og hjulpet deg opp bakken eller løs fra holka. Det venner de fleste seg til ganske raskt når de har fått elbil.

Her oppe i nord har vi vinter 7-8 måneder i året, glatt føre i 6 av de. Jeg har kjørt bakhjulsdrevet elbil i mange år, firehjulsdrevet elbil litt av og til de siste årene, framhjulsdrevede og bakjulsdrevede fossilbiler i mange år før elbilene, og nå hovedsaklig firehjulsdrevet hybrid.

Jeg kan bare si at NAF-representanten tar feil. Elbil og hybrider er smooth på gassen helt fra stillstående og mye enklere å ta løs med enn fossilene. Ta sammenligner jeg samme drift el mot samme drift fossil. Firehjuls er også å foretrekke når man skal ta løs, uansett el eller fossil. Når det gjelder antiskrens så er elbilene generelt mye bedre på grunn av mye raskere respons i systemet. Regenerering spiller også inn, men drevne sjåfører nordpå vet at man skal unngå å tråkke hardt på gassen eller regenerere hardt på glatt føre. Men så vet vi jo også å sko oss bedre enn søringene. Her er det mye høyere pigg-andel, ikke fordi vi er noen harrytasser som ikke bryr oss om veislitasje og støv, men fordi vi er omtenksomme og bryr oss om egen og andres sikkerhet.

Makan til fjas-artikkel. Den bør de erstatte med noe bedre. Hente inn folk med bred erfaring med glatt føre, ulike biler og dekk.

Endret 27. januar av Simen1

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (13 minutter siden):

Dette stemmer heller ikke. Jeg har god innsikt i fysikkfaget, nærmere bestemt temaet friksjon.

 Større tyngde krever større stoppelengde er godt dokumentert. 

[Zeph]

Wall Dorf skrev (8 minutter siden):

Vel, er ingen ekspert på området, men trår en for hardt på pedalen så skyter bilen fart, og en elbil vil akselerere mye fortere ut av et lyskryss enn en fossilbil, nettopp fordi kraftoverføringen på en fossilbil ikke skjer helt direkte, som fra et stort batteri. Årsaken er ikke kun momentet, men overføring av kraften. På en fossilbil må først drivstoffet antennes før kraften kan overføres til girkassen og så til hjulene. En elbil har vel ingen girkasse?

Du har stort sett høgare akselerasjon med elbil, men det finnes mange elbilar med 0-100 tider i 6-10 sekund sjiktet og drivstoffbilar under 6 sekund. Tråkker du pedalen for hardt så fungerer ikkje det på glatt føre uansett kva bil du har.

Teknologien og responsen i ein elbil gjer den betre eigna på glatt føre enn drivstoffbilar.

Om du kjører ein elbil som ein drivstoffbil kan det gå dårleg, men det er det heller ingen som anbefalar deg å gjere.

[Simen1]

Wall Dorf skrev (7 minutter siden):

Vel, er ingen ekspert på området, men trår en for hardt på pedalen så skyter bilen fart, og en elbil vil akselerere mye fortere ut av et lyskryss enn en fossilbil, nettopp fordi kraftoverføringen på en fossilbil ikke skjer helt direkte, som fra et stort batteri.

Nei, på glatt føre skyter ikke bilen fart når man trør for hardt på pedalen. Da slår antispinn lynraskt inn og man akselererer rolig og uten å spinne. Hvis man derimot skulle finne på å skru av antispinn på glatt føre (noe som ikke er mulig på mange moderne biler, eller i det minste ganske idiotisk hvis man får det til), så vil man stå å spinne, ikke skyte fart.

På godt føre vil bilen skyte fart raskt ja. Dette er en fordel, ikke en ulempe. Antispinnsystemet kjenner lynraskt hva som er for mye på det føret man kjører på og justerer seg inn deretter. Det er denne egenskapen som gjør at elbilister kan utnytte luker som fossilbilistene ikke kan.

Wall Dorf skrev (7 minutter siden):

Årsaken er ikke kun momentet, men overføring av kraften. På en fossilbil må først drivstoffet antennes før kraften kan overføres til girkassen og så til hjulene. En elbil har vel ingen girkasse?

Fra stillstand er det lynraskt moment vi snakker om. Krafta (effekten, kW, hk) er liten da. Men momentet avgrenses også lynraskt av antispinn, nettopp så man skal slippe å spinne. Antispinn på fossilbiler er langt tregere i reaksjon nettopp på grunn av de tingene du nevner. Derfor fungerer det mye mer i rykkete og kan skape farlige situasjoner f.eks i lyskryss. Giring og klutsj er også egne kapitler av utfordringer i blant annet lyskryss, bakkestart og brå moment-endringer på vinterføre. Elbilene har ikke klutsj eller skiftbare gir så der finnes ikke disse problemene.

For ordens skyld, elbiler har gir, men det er som regel fast utveksling og dermed ikke noe klutsj, girspake eller automatisk girskifte.

[Wall Dorf]

Zeph skrev (9 minutter siden):

Tråkker du pedalen for hardt så fungerer ikkje det på glatt føre uansett kva bil du har.

Nettopp! Men en fossilbil er tregere og derfor litt enklere å justere momentet. Ja det finnes fossilbiler som klarer hundremeteren på 6 sek., men da har den mange hester på stallen - nå forholder jeg meg til mer normale biler for folk flest!😀

[Zeph]

Har du kjørt elbil? Eg har ikkje problem med å gje lite pådrag i ein elbil. I tillegg har du antiskrens som reagerer langt raskare enn på drivstoffbil.

Om nokon kjører bil med av/på regulering, altså fullt pådrag eller ingenting, så burde dei fått inndratt førerkortet.

[Svein M]

Her står det en del om problemene på leddbussene:

https://www.nrk.no/stor-oslo/derfor-sliter-leddbussene-i-oslo-pa-glatt-fore-1.16732985

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

For ordens skyld, elbiler har gir, men det er som regel fast utveksling og dermed ikke noe klutsj, girspake eller automatisk girskifte.

Det er det jeg ville frem til. Det skjer mer på direkten.

[Simen1]

Wall Dorf skrev (1 time siden):

Større tyngde krever større stoppelengde er godt dokumentert. 

Større tyngde gir større kraft (i newton) ned mot bakken, som med samme dekk og friksjonsfaktor gir høyere friksjon (i newton).

Krafta mot kjøreretninga f = friksjonskoeffisienten * kraft ned mot bakken F

Øker du F, så øker f. Disse er proporsjonale både med hverandre og med vekta på kjøretøyet. Newtons andre lov: F=m*a.

Endret 27. januar av Simen1

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

 

Krafta mot kjøreretninga f = friksjonskoeffisienten * kraft ned mot bakken F

Øker du F, så øker f. Disse er proporsjonale både med hverandre og med vekta på kjøretøyet. Newtons første lov: F=m*a.

Da er isføre med vann oppå dårlig odds for elbil kontra fossilbil. Nettopp hva linken forklarer - lengre ut i grøfta for en elbil!

[Jarmo]

Svein M skrev (24 minutter siden):

Her står det en del om problemene på leddbussene:

https://www.nrk.no/stor-oslo/derfor-sliter-leddbussene-i-oslo-pa-glatt-fore-1.16732985

1. Én årsak kan være at drivhjulene er plassert feil. Svar: helt klart, burde være i midten.(men installasjon sperrer for handikapp broen sies det.??)

2. Den andre grunnen kan være at elmotoren er for sterk. Svar: lett å regulere med flere innstillinger aka momentomformer.

Endret 27. januar av Jarmo

[Simen1]

Wall Dorf skrev (14 minutter siden):

Nettopp! Men en fossilbil er tregere og derfor litt enklere å justere momentet.

Prøv å trekk en gjenstand, f.eks en sko, i helt jevn hastighet bortover gulvet ved hjelp av en lang strikk. Så prøver du det samme med et like langt skosnøre.

Strikken gir en treg responstid mellom hånd og kloss. Skosnøret gir rask responstid. Hva kommer du fram til? Er det lettest å regulere hastigheten med strikken eller skosnøret?

Endret 27. januar av Simen1

[Wall Dorf]

Zeph skrev (12 minutter siden):

Har du kjørt elbil? Eg har ikkje problem med å gje lite pådrag i ein elbil. I tillegg har du antiskrens som reagerer langt raskare enn på drivstoffbil.

Om nokon kjører bil med av/på regulering, altså fullt pådrag eller ingenting, så burde dei fått inndratt førerkortet.

Ja, jeg har hybrid, har heller ingen problemer. Problemet var nok bussene... har aldri kjørt buss.

[Zeph]

Eg har aldri kjørt buss, verken diesel eller elektrisk, men eg har vore passasjer i Oslo ganske mange ganger og sjåførane er ivrige på gasspedalen. Kombinert med glatt føre og elbuss så kan det gå dårleg. Spesielt med leddbuss som har drift på den bakre delen.

Det kan godt vere elbussane kunne vore konfigurer annleis eller hatt ein vintermodus der pedalen gav mindre pådrag i starten, men dette driv dei vel og prøver å finne ut av.

Poenget er at det neppe er det at bussane er elektriske som er problemet og at dei burde klare seg fint på glatt føre med riktig kjøring. Det skjer for øvrig at dieselbussar får problem når det er glatt òg. Enkelte føre er det rett og slett ikkje mogleg å kjøre på, spesielt ein leddbuss.

Endret 27. januar av Zeph

[Randeboy]

Zeph skrev (21 minutter siden):

Eg har aldri kjørt buss, verken diesel eller elektrisk, men eg har vore passasjer i Oslo ganske mange ganger og sjåførane er ivrige på gasspedalen. Kombinert med glatt føre og elbuss så kan det gå dårleg. Spesielt med leddbuss som har drift på den bakre delen.

Det kan godt vere elbussane kunne vore konfigurer annleis eller hatt ein vintermodus der pedalen gav mindre pådrag i starten, men dette driv dei vel og prøver å finne ut av.

Poenget er at det neppe er det at bussane er elektriske som er problemet og at dei burde klare seg fint på glatt føre med riktig kjøring. Det skjer for øvrig at dieselbussar får problem når det er glatt òg. Enkelte føre er det rett og slett ikkje mogleg å kjøre på, spesielt ein leddbuss.

Framdriften er jo en ting, en annen er varmen på vinteren. Batteriene blir kalde og lader for sakte, i tillegg til et strømsluk fra varmeapperator uten like. Leste en større elektrisk leddbuss uten dieselvarmer har 80 kW med elektrisk varme og varmepumpe som kunne dra 32 kW. 

[Regardé]

Zeph skrev (På 18.1.2024 den 7:38 PM):

Å redusere temperaturen og kanskje tida dørene er åpne vil hjelpe. Dei fleste som går ute er godt innpakka uansett, så det kan nok gå greit.

Kunne vært bygd opp et system med mindre "boost" batterier som kunne kjapt vært bytta ved forskjellige stasjoner. Som lader opp selve bussbatteriet under kjøring. Dette på mange stasjoner. Sånn at systemet var automatisert og kunne kalkylere i forkant ladetide, når og hvor, en spesifikk buss får på, eller av, et boostbatteri.

Dette systemet blir ikke foraldret tross for at man kjøper inn nye busser med lenger rekkevidde. Om sommern. 

Kan tenke meg at noet land kjøper inn gamle elbusser og bygger opp et slikt system. Og kjører med samme busser i 25 år. 

God værme, gratis nett og usb til alle! 

Endret 28. januar av Regardé

[Simen1]

Zeph skrev (17 minutter siden):

leddbuss som har drift på den bakre delen.

Denne konstruksjonen er en oppskrift på håpløse egenskaper på glatt føre - uansett drivlinje. Dvs. det kunne vært ennå verre med fossilmotor eller hybrid med brå klutsj (som var et kjempeproblem med hybridbussene som fikk kort karriere i Tromsø for noen år siden).

Skal man utvikle en leddbuss spesielt tilpasset glatt føre så bør den ha drift på alle aksler, ingen klutsj eller gir og mykt moment helt fra stillstand. Det er bare mulig å få til med elmotorer. Hadde Ruter gått i dialog med MAN, Van Der Huul, Volvo og Mercedes om utfordringene så er jeg helt sikker på at de kunne tilpasset ganske mye for å tilfredsstille norske behov. Skjønt Norge er jo ikke alene om å ha busser på vinterføre så de samme vintertilpassede bussene kan også selge godt i en drøss med andre land.

 

[Simen1]

Randeboy skrev (2 minutter siden):

Framdriften er jo en ting, en annen er varmen på vinteren. Batteriene blir kalde og lader for sakte, i tillegg til et strømsluk fra varmeapperator uten like. Leste en større elektrisk leddbuss uten dieselvarmer har 80 kW med elektrisk varme og varmepumpe som kunne dra 32 kW. 

Sant. Busser som står på lading kan godt varmes opp elektrisk før de startes opp om grytidlig om morgenen. I løpet av dagen bør de utstyres med diesel-webasto. Webastoen kan selvsagt slåes av om sommeren, høsten og våren, eller justeres ned på dager som ikke er rekordkalde. Altså bare brukes etter behov. I motsetning til f.eks dieselmotorer som produserer enorme mengder varme året rundt.