Elektriske busser tåler ikke kulden – tas ut av trafikk

[trikola]

7 minutes ago, Trestein said:

Hvor lenge hadde du hatt tidevanns energi uten sola tror du?

Til jordens rotasjon har blitt lik månens omløpstid rund jorda

Endret 5. desember 2023 av trikola

[Trestein]

Windfarmer skrev (3 minutter siden):

Har du noe data eller linker til påstandene dine. I min bok greier et velbygget damplokomotiv å utnytte ca. 15% av energipotensialet i kull, tilsvarende for olje hvis lokomotivet fyres med olje.

En god bensinmotor greier kanskje 25 -28%, mens en dieselmotor i bil eller bussammenheng kan strekke seg mot 40% på en god dag.

Derfor er forbrenningsmotoren en kompromissmaskin - Tu.no

According to experts from the European Commission, cogeneration plants can achieve energy efficiency levels of up to 90% compared to traditional electricity and heat production plants. 

https://www.renovisenergy.com/en/blog/energy-efficiency-and-cogeneration.htm

Det er ingenting i veien for å gjøre det slik i en buss

[kremt]

55 minutes ago, Windfarmer said:

I benytte batterier som energikilde for bil og buss er en teknologi som først ble praktikabel for 10 - 12 år siden, og utviklingen har gått ekstremt hurtig.

Det er synd at noen er så historieløse. De første bilene gikk på batteri og var overhodet ingen stor suksess. Forbrenningsmotoren gjorde det mye bedre, men det virkelig gjennombruddet kom når forbrenningsmotoren fikk selvstarter. Da eksploderte bilproduksjonen og salget av disse. Utviklingen av batterier har ikke gått ekstremt hurtig. Først tok det over 100 år, og de siste 10 årene har vist omtrent null fremgang bortsatt fra at det er blitt vesentlig rimeligere. Flere produsenter har omtrent null fremskritt på energy density de siste 10 årene, alt fokus er på pris og masseproduksjon. Og levetid, hva skal man si...... Det er et langt lerret å bleke. 

[Windfarmer]

Trestein skrev (5 minutter siden):

Hvor lenge hadde du hatt tidevanns energi uten sola tror du?

Uten sola til hvilket formål? Skulle sola brått forsvinne ville alle planetene og deres måner fortsatt være der og månene ville - i hvert fall en liten stund - fortsette å gå rundt sine planeter. Tidevannet er ikke et resultat av de kjernefysiske prosesser som foregår på sola, men den gravitasjonseffekt månen har på massen i havet som igjen skaper flo og fjære.  

[Trestein]

trikola skrev (3 minutter siden):

Til jordens rotasjon har blitt lik månens omløpstid rund jorda

Uten sol hadde nok havet frosset ganske kjapt. Hust at sola tilfører ca 1000W pr kvadratmeter. Termisk og atomkraft er vel promiller av dette i forhold

[Trestein]

Windfarmer skrev (2 minutter siden):

Uten sola til hvilket formål? Skulle sola brått forsvinne ville alle planetene og deres måner fortsatt være der og månene ville - i hvert fall en liten stund - fortsette å gå rundt sine planeter. Tidevannet er ikke et resultat av de kjernefysiske prosesser som foregår på sola, men den gravitasjonseffekt månen har på massen i havet som igjen skaper flo og fjære.  

Som sagt så ville jorden blitt en isklump ganske kjapt

[trikola]

2 minutes ago, Trestein said:

Uten sol hadde nok havet frosset ganske kjapt. Hust at sola tilfører ca 1000W pr kvadratmeter. Termisk og atomkraft er vel promiller av dette i forhold

 

1 minute ago, Trestein said:

Som sagt så ville jorden blitt en isklump ganske kjapt

Da melder jeg pass - da er alle mennesker døde, all diesel er også frossen og ingen har behov for hverken tidevannskraft eller dieselmotorer 😱

[Trestein]

trikola skrev (Akkurat nå):

 

Da melder jeg pass - da er alle mennesker døde, all diesel er også frossen og ingen har behov for hverken tidevannskraft eller dieselmotorer 😱

Påstanden var at i praksis kommer all energien vi får tilført, fra Sola og fra hydrogen 

Du kan jo sette de opp mot hverandre å se på tallene. Sola gir typisk 1200W/kvadratmeter Tror all oljebrenning er ca en watt pr kvadrat. Atomkraft er mye mindre. Geotermisk hvem vet?

[Windfarmer]

kremt skrev (Akkurat nå):

Det er synd at noen er så historieløse. De første bilene gikk på batteri og var overhodet ingen stor suksess. Forbrenningsmotoren gjorde det mye bedre, men det virkelig gjennombruddet kom når forbrenningsmotoren fikk selvstarter. Da eksploderte bilproduksjonen og salget av disse. Utviklingen av batterier har ikke gått ekstremt hurtig. Først tok det over 100 år, og de siste 10 årene har vist omtrent null fremgang bortsatt fra at det er blitt vesentlig rimeligere. Flere produsenter har omtrent null fremskritt på energy density de siste 10 årene, alt fokus er på pris og masseproduksjon. Og levetid, hva skal man si...... Det er et langt lerret å bleke. 

Det er du som er historieløs.

"Alle" vet at det fantes elektriske biler for over 100 år siden, der er bl.a. annet en på Voss:

Her er Noregs fyrste elbil – NRK Vestland

Men batteridrift som erstatning for bensin og diesel har ikke blitt et praktisk alternativ før Tesla kom, og der nå all verdens bilprodusenter følger etter.

Du hevder også at energy density ikke har forbedret seg på 10 år. Ikke i følge denne artikkelen fra 2019 som kan opplyse at:

Battery energy densities keep getting better,” Colin McKerracher, Head of Advanced Transport at BloombergNEF, said. “They’ve almost tripled at the cell level since 2010.”

BloombergNEF: Lithium-Ion Battery Cell Densities Have Almost Tripled Since 2010 - CleanTechnica

[Markiii]

Wall Dorf skrev (8 timer siden):

Når det gjelder kulde, ja så har vel dette vært og er fortsatt et problem nå også for drivstoff kjørende biler ... men satsingen er upåklagelig! Man trodde antakelig at klimaet hadde gitt seg med slike lave temperaturer som ikke er eldre enn for vel et 10 år siden. 

Flere elektriske busser sliter i vinterkulda. Mandag ettermiddag og tirsdag morgen ble en rekke avganger innstillet.

Tirsdag morgen var en rekke busser innstilt i morgenrushet i Oslo.

Det samme skjedde i går ettermiddag, med rundt 50 innstilte avganger.

«Feil på transportmiddelet», viste seg å være årsaken, før Ruter bekreftet at det er de elektriske bussene som ikke tåler kulden.

Det er Nordre Aker Budstikke som omtalte saken først.

– Det er kulden som gjør at rekkevidden på elbussene ikke er like god som ellers. Bussene går raskere tomme for strøm. Nå registrerer vi hva som skjer dag for dag, og så får vi finne ut hvordan man kan gjøre dette bedre fremover, kommenterer kommunikasjonssjef i Ruter, Cathrine Myhren-Haugen, til Nab.no.

Broom har fått bekreftet at dagens innstillinger også skyldes kulden og rekkevidde-problemer for elbussene. Totalt er det snakk om rundt 90 innstilte avganger.

Elektriske busser tåler ikke kulden – tas ut av trafikk | ABC Nyheter

Som tidligere nevnt så hadde man vært tjent med å bruke andre midler enn ren batteridrift for tyngre kjøretøyer.  - Vi kan suge hydrogen ut av luft | illvit.no (

TEKNOLOGI ENERGI  - Nå kan vi suge hydrogen ut av det blå

Nei, hydrogen er en blindvei. Bare fordi disse bussene (fra BYD?) er dårlige i kulda så betyr ikke det at alle elektriske busser må være det. De burde ha sjekket vinterytelse før de gikk til innkjøp. Var det engang flere mulige leverandører av disse, og var drift på vinteren et kriterium?

Endret 5. desember 2023 av Markiii

[kremt]

Tesla hadde 85 kwh batteri i 2012 og 90 kwh i 2014. Dagens modell har ca 95 kwh, model s. Model y og 3 har ca 60 og 80 kwh batterier. Batteriene er altså mer eller mindre akkurat like store, man får ikke merkbart mer kilometer nå. Men trolig er det større overskudd per solgte bil pga lavere kostnad på batteriet. 

[Windfarmer]

Trestein skrev (8 minutter siden):

Påstanden var at i praksis kommer all energien vi får tilført, fra Sola og fra hydrogen 

Du kan jo sette de opp mot hverandre å se på tallene. Sola gir typisk 1200W/kvadratmeter Tror all oljebrenning er ca en watt pr kvadrat. Atomkraft er mye mindre. Geotermisk hvem vet?

Det du skriver stemmer kort og godt ikke.

Av all den elektriske kraften som produseres i Frankrike kommer ca. 75% ikke fra sola, hva det tilsvarende tallet for våre naboland Finland og Sverige er, kan du google selv.

[Trestein]

Windfarmer skrev (1 minutt siden):

Det du skriver stemmer kort og godt ikke.

Av all den elektriske kraften som produseres i Frankrike kommer ca. 75% ikke fra sola, hva det tilsvarende tallet for våre naboland Finland og Sverige er, kan du google selv.

Hva får vann til å fordampe?

Energi fra kull kommer også fra fotosyntese.

Energi fra gass kommer fra sola

Vindkraft kommer fra sola

Biomasse kommer fra sola

 

[Simen1]

Trestein skrev (2 timer siden):

Mannen med ljåen skrev (2 timer siden):

Propandreven oppvarming av batteriet i en el-buss? Hva med Euro 6 dieselmotor i stedet? Velprøvd teknologi.

Med propan ovn kan du slippe eksosen rett inn i bussen og få 100% virkningsgrad. En diesel motor er så effektiv at den må jobbe ganske hardt for å gi nok varme. Yter motoren 100KW kontinuerlig tilfører man ca 220KW. Ca 25% av dette forsvinner i eksosen.

Da har man 70kW tilbake. Noe går i ladeluftkjøler, noe i oljekjøler, resten kommer ut i høytemperatur kjølevann. Aner ikke varmebalanse men tipper at ca 15% av tilført varme kommer ut i kjølevann. Det er vel ca 30KW

Slike busser har ofte tilleggsvarmere på 30-40KW

Fordelen med diesel er at man får en total virkningsgrad som er mye høyere enn 40% Nærmere 60% i mitt tilfelle

Jeg vil bare føye til et annet lite problem med energibehovet til euro6-motorer som varmekilde og framdrift: Hvis man trenger 50 kW varme til å varme bussen de aller kaldeste dagene i året så er det jo fint og flott - de få dagene. Men alle de andre 360 dagene i året så vil man måtte fyre 0-50 kW for kråka. Slår man av varmekilden - motoren - så kommer jo ikke bussen av flekken.

Derfor er elbuss med webasto eller lignende å foretrekke. Pluss at politikerne burde outsource beslutninger om tekniske valg - til noen som har kompetanse på tekniske valg. Politikere er politikere - ikke ingeniører. Hadde de hatt evner til å bli ingeniører så hadde de vel heller blitt ingeniører.

[Windfarmer]

Trestein skrev (56 minutter siden):

According to experts from the European Commission, cogeneration plants can achieve energy efficiency levels of up to 90% compared to traditional electricity and heat production plants. 

https://www.renovisenergy.com/en/blog/energy-efficiency-and-cogeneration.htm

Det er ingenting i veien for å gjøre det slik i en buss

Jeg foreslår at du leser det du linker inn, før du linker det inn.

Det som beskrives i linken er et gasskraft der en utnytter den overskuddsvarmen som ikke kan produsere elektrisitet, til eksempelvis å varme opp bygninger ved at denne varmen distribueres som vannbåren varme gjennom rør liggende i bakken.

Og du skriver at det ikke er noen i veien for å gjøre det slik i en buss?

Vil du ha en buss drevet av en gassturbin der overskuddsvarmen fra turbinens eksos skal gå gjennom en varmeveksler som varmer opp vann. Og der denne bussen skal ha en lang slange etter seg der det varme vannet pumpes inn i nærliggende bygningers sentralvarmesystem for oppvarming av bygningsmassen.

Kan du ikke slutte med dette, gi meg heller en kilde som forteller at en dieselbuss i praksis har store problemer med å oppnå en energieffektivitet på noe stor mer enn 40%. Jeg tør påstå at den er langt  lavere i praksis da det typiske med bybusser er at de skal starte og stoppe hele tiden for å ta på/sette av passasjerer, og da ryker effektiviteten dramatisk. Dette i motsetning til en el - buss som i det minste kan benytte den dynamiske bremsen til å lade opp batteriet.

 

Endret 5. desember 2023 av Windfarmer

[Trestein]

Windfarmer skrev (3 minutter siden):

Jeg foreslår at du leser det du linker inn, før du linker det inn.

Det som beskrives i linken er et gasskraft der en utnytter den overskuddsvarmen som ikke kan produsere elektrisitet, til eksempelvis å varme opp bygninger ved at denne varmen distribueres som vannbåren varme gjennom rør liggende i bakken.

Og du skriver at det ikke er noen i veien for å gjøre det slik i en buss?

Vil du vil ha en buss drevet av en gassturbin der overskuddsvarmen fra turbinens eksos skal gå gjennom en varmeveksler som varmer opp vann. Og der denne bussen skal ha en lang slange etter seg der det varme vannet pumpes inn i nærliggende bygningers sentralvarmesystem for oppvarming av bygningsmassen.

Kan du ikke slutte med dette, gi meg heller en kilde som forteller at en dieselbuss i praksis har store problemer med å oppnå en energieffektivitet på noe stor mer enn 40%. Jeg tør påstå at den er langt  lavere i praksis da det typiske med bybusser er at de skal starte og stoppe hele tiden for å ta på/sette av passasjerer, og da ryker effektiviteten dramatisk. Dette i motsetning til en el - buss som i det minste kan benytte den dynamiske bremsen til å lade opp batteriet.

 

Som sagt så gjøres dette i dag ved at varme taes fra kjølevann på bussen. Går man litt lenger så kan man sette på en varmeveksler på eksosen(En egr kjøler er i praksis det)

At eksemplet var en gassturbin har ikke noe å si. Poenget er at man tilfører en gitt energimengde og får noe ut som varme og noe som mekanisk arbeid. Man kan følge samme prinsipp med en fuel celle eller lignende

En hver diesel motor som har spesifikt forbruk under 210g/kwh har over 40% virkningsgrad 

En bussmotor ligger vel på 195

The results showed that the Euro V diesel bus engine operates in urban off-cycle conditions with a brake thermal efficiency (BTE) of 41%, a brake-specific fuel consumption (BSFC) of 205 g/kWh, and a carbon dioxide (CO₂) energy-emission factor of 637 g/kWh. The NO_x energy-emission factor was 80% higher than the levels in the Euro V Standard.

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306261919321300

[Wall Dorf]

Locrin skrev (22 timer siden):

Dette gjelder batterikapasitet så her er det vel muligens Oslo kommune som har bestilt for små batterier på bussene?

Ja, og den minker jo kaldere det blir, meget kjent fenomen. Vil ikke direkte si at batteriproduksjon er miljøvennlig, det er bare ved langsiktig bruk. I tillegg må de erstattes med eldre teknologi når de slutter å virke. Miljøgevinstene ser derved ut til å forsvinne helt. Mye ressursbruk til ingen nytte. Større batterikapasitet øker vekten og dermed fremkommeligheten og gir mer slitasje på veinettet. Husk at veisalt ikke fungerer når kulden når over 8 minusgrader, heller ikke strøing med grus fester seg, så veiene blir glatte.

Svenskene er inne på noe med strøm i veibanen, men tror ikke helt om dette heller er fremtiden.

Endret 6. desember 2023 av Wall Dorf

[Wall Dorf]

Mannen med ljåen skrev (15 timer siden):

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer, på samme måten som batterier.
Det finnes ingen hydrogengruve, hydrogen fremstilles på fabrikk ved hjelp av strøm og/eller naturgass.
Om denne strømmen kunne drive bussen direkte, kan du kutte ut mange ineffektive ledd.

Ja, og hydrogen er begynt å bli enkel og billig å produsere der den finnes i lufta. Uheldigvis bare i sydligere strøk. (Se 2. link i åpningsinnlegg) Siterer artikkelen for de som ikke er abonnent på illvit.)

Nå kan vi suge hydrogen ut av det blå

Hydrogen kan drive eksosfrie biler og varme opp hjem, men er komplisert å utvinne. Nå suger forskere gassen rett ut av luften med en enkel maskin. Gjennombruddet åpner døren for en ny tidsalder med hydrogen som drivstoff.

På et bord i et laboratorium snurrer en liten vindturbin ivrig rundt.

Strømmen går gjennom en svamp, og i et lite vannbad ved siden av den pussige maskinen begynner det å boble.

Boblene er hydrogen, og maskinen er en sensasjon, for hydrogenet har bokstavelig talt blitt trukket ut av det blå.

Hydrogen er valgt ut til en nøkkelrolle som grønt drivstoff, men fram til nå har gassen blitt utvunnet av vann, og det er en langsom og dyr affære.

Alt det endrer seg nå hvis den banebrytende oppfinnelsen fungerer også utenfor laboratoriet.

Metoden kan nemlig gjøre det mulig å utvinne hydrogen hvor som helst på kloden, selv i de tørreste og mest øde områdene.

Men mulighetene stanser ikke der. Den overraskende enkle maskinen kan også bli nøkkelen til å produsere hydrogen i verdensrommet.

Hydrogen gir grønn forbrenning

Hydrogen vil spille en viktig rolle i den grønne omstillingen, for gassen er både ren og energirik. Den kan brukes til alt fra å varme opp hus til å drive biler.

I 2021 satte hydrogenbilen Toyota Mirai for eksempel verdensrekord ved å kjøre 1360 kilometer med bare 5,7 kilo hydrogen på tanken.

Hydrogen kan også bli det drivstoffet som store skip bruker i framtiden.

 

Båten Energy Observer seiler på hydrogen som blir produsert ved hjelp av strøm fra solceller på dekk.

© Energy Observer Productions

 

Hydrogen er i tillegg CO₂-nøytralt.

«Eksosen» fra hydrogenforbrenning er nemlig helt vanlig vanndamp.

Hydrogen finnes overalt

Selv om hydrogen er det vanligste stoffet i universet, er det sjeldent i ren form her på jorden. Stoffet er som regel bundet til andre grunnstoffer i større molekyler, for eksempel vann, som består av hydrogen og oksygen – H₂O.

Det er heldigvis massevis av vann på jorden som vi kan høste hydrogen fra, men flytende vann har sine problemer.

97 prosent av vannet på kloden er saltvann, og salt forstyrrer prosessen der man spalter vann til hydrogen og oksygen – elektrolyse.

Det periodiske system - Hydrogen

Hydrogen er universets mest utbredte grunnstoff, som spås stor betydning for fremtidens energiforsyning.

LES OGSÅ

Kloridionene i saltet binder seg nemlig til den ene elektroden i elektrolyseapparatet, slik at elektroden korroderer, altså brytes ned.

Derfor holder eksperter på å utvikle alternative metoder, og en forskergruppe i Australia fikk en lur idé: La oss utnytte luften rundt oss.

Knusktørr luft inneholder vann

Hav, elver og innsjøer er faktisk ikke de eneste vannkildene vi har til rådighet. Et ofte oversett, men enormt vannreservoar finnes overalt rundt oss: luften.

Luften inneholder til enhver tid omkring 12 900 milliarder tonn vann, og det gjelder ikke bare i kalde og våte områder. Selv i det tørre savanneområdet Sahel, sør for Sahara, er den relative luftfuktigheten omkring tjue prosent.

Og siden luften rommer store mengder vann, kan den også forsyne oss med store mengder hydrogen – hvis bare vi kan finne en metode for å utvinne gassen.

Men Melbourne-forskerne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften. Vindturbinen har et vingespenn på bare omtrent 25 centimeter.

Den strømmen vindturbinen genererer, brukes til elektrolysen, der hydrogen og oksygen beveger seg mot hver sin elektrode i det lille kretsløpet.

Resultatet er at hydrogenbobler strømmer ut i et lite vannbad.

Svovelsvamp er hydrogenmaskinens hjerte

Forskere har badet et svamplignende materiale i svovelsyre. Kombinasjonen av materialet og svovelsyren gjøt at svampen suger til seg vann fra luften. Vannet kan så spaltes i sine bestanddeler, oksygen og hydrogen.

 

 

© Shutterstock

 

Atmosfæren har enorme mengder hydrogen

Atmosfæren inneholder vann selv i klodens tørreste områder. Vannet i luften er en mulig kilde til hydrogen, men det krever energi å utvinne gassen. Mange av de tørreste områdene har imidlertid det største sol- og vindenergipotensialet (rødt). Altså er det kanskje nettopp i de tørreste områdene vi kan utvinne mest hydrogen ved hjelp av fornybar energi.

Det var den grunntanken som satte en forskergruppe ved universitetet i Melbourne i Australia på sporet av en ny type utvinningsapparat.

De satte seg som mål å skape en maskin som kan settes opp midt i ørkenen og produsere hydrogen.

Spalter vann med grønn strøm

Hvis vi skal utvinne hydrogen midt i ørkenen, må vi først suge vannet ut av luften og så spalte vannet sik at vi får hydrogen (H₂) og oksygen (O₂) hver for seg.

Det gjøres typisk gjennom en prosess der strøm «trekker» vannmolekylene fra hverandre – elektrolyse.

Elektrolyse krever imidlertid vanligvis mye energi, og så langt har hydrogen først og fremst blitt produsert ved hjelp av gass og kull – med stort CO₂-utslipp som konsekvens. 

Men Melbourne-forskerne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften. Vindturbinen har et vingespenn på bare omtrent 25 centimeter.

Den strømmen vindturbinen genererer, brukes til elektrolysen, der hydrogen og oksygen beveger seg mot hver sin elektrode i det lille kretsløpet.

Resultatet er at hydrogenbobler strømmer ut i et lite vannbad.

Svovelsvamp er hydrogenmaskinens hjerte

Forskere har badet et svamplignende materiale i svovelsyre. Kombinasjonen av materialet og svovelsyren gjøt at svampen suger til seg vann fra luften. Vannet kan så spaltes i sine bestanddeler, oksygen og hydrogen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Svamp fanger inn vanndamp fra luften

Svampen er veldig porøs og har derfor en stor indre overflate der vannet kan absorberes. Svampen er fuktet med svovelsyre (H₂SO₄), som binder vannmolekyler fra luften og senere hjelper til med å spalte dem.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Vindturbin bidrar med strøm

En vindturbin er koblet til den positive og den negative elektroden som sitter på hver sin side av en svamp som suger opp vann fra luften. Strøm fra vindturbinen, altså negative ladninger i form av elektroner, går rundt i kretsløpet og gjennom svampen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Strøm spalter vann i hydrogen og oksygen

De positive hydrogenionene (H⁺) vandrer mot den negative elektroden øverst, der de to og to danner vanlige hydrogenmolekyler (H₂). Samtidig vandrer oksygenionene (O^{2−) i vannet mot den nederste elektroden, som har positiv ladning.}

Forskerne som står bak hydrogenmaskinen, klarte å få apparatet til å produsere hydrogen ved en relativ luftfuktighet på bare fire prosent, og dermed kan prosessen fungere selv i verdens tørreste områder.

Forskerne i Melbourne sier derfor at oppfinnelsen kan bidra til en klimavennlig omstilling av energiproduksjonen i hele verden, også for eksempel i ørkenområder.

Vindturbin skaper hydrogenbobler

Forskere ved universitetet i Melbourne i USA har vist at apparatet de har lagd, kan produsere hydrogen enten ved hjelp av strøm fra en vindturbin, som i denne videoen, eller ved hjelp av strøm fra solceller.

 

I ett forsøk produserte en prototype av hydrogenmaskinen om lag 745 liter hydrogen om dagen. Det er ifølge forskerne nok hydrogen til å dekke en husstands daglige energibehov.

Men det er ikke bare her på jorden det nye apparatet kan komme til nytte. Hydrogen og oksygen har i mange år blitt brukt i raketter, og apparatet kan derfor også brukes til å produsere rakettdrivstoff.

Maskinen kan faktisk fungere på andre planeter – så lenge det enten er vind eller sollys å utnytte.

På en fremmed klode med vanndamp i atmosfæren – det finnes for eksempel i små mengder på Mars – vil hydrogenmaskinen derfor i prinsippet kunne fylle opp tankene på de bemannede romfartøyene som lander på planeten.

En liten forsøksoppstiling med en vindturbin og en svamp kan med andre ord vise seg å være avgjørende for å sikre hjemreisen for framtidige astronauter.

 

[Wall Dorf]

Markiii skrev (15 timer siden):

Nei, hydrogen er en blindvei. Bare fordi disse bussene (fra BYD?) er dårlige i kulda så betyr ikke det at alle elektriske busser må være det. De burde ha sjekket vinterytelse før de gikk til innkjøp. Var det engang flere mulige leverandører av disse, og var drift på vinteren et kriterium?

Hydrogen er nok ikke en blindvei, men teknologien må få lov til å modne seg. På få år har det kommet nye og billigere metoder å fremstille den på. Bedre med en tank hydrogen som kan gi konstant strøm til fremdrift enn et batteri som sakner en ladestasjon. Med tiden kan kanskje bilene selv produsere hydrogen mens de kjører....😉

[sedsberg]

Jada jada. Og man kan hente solkraft ut av nattehimmelen og legge solceller på motorveier og mellom jernbaneskinner.

Er nok bare nok en scam for å karre til seg statlig støtte.

Spoiler

 

Spoiler