Studentoppgave: Drøft politisk realistiske ideer for å redusere NAV med 11.000 ansatte

[lada1]

14 hours ago, KalleKanin said:

Hvis du skal gi 10.000,- til alle, evt mot å øke skattene litt i "toppen", vil det bli veldig dyrt. 
Selv om man kanskje kan spare en og annen stilling, er det nok begrenset hva dette vil spare. Det bor ca 4,5 millioner voksne personer i Norge. I NAV er det totalt ansatt 22.000 personer. Det er umulig å regne det hjem.
Så mange "rike" bor det ikke i Norge, og det er også en dårlig ide å presse enda flere til å flytte til Sveits. Vi har allerede tapt STORE summer på dette. Den eneste måten man kunne dekket inn dette på, var å øke skattene MYE på de som jobber.

Og f.eks. bøndene trenger mye mer enn 10.000 i måneden, det er også mindre enn det studentene får nå osv, osv.
Man ville derfor ikke spare så mye på dette. Man måtte fortsatt administrert mange av disse behovsprøvingene og ordningene likevel.
Jeg har ikke sett noen fornuftige regnestykker på dette.

I tillegg til at dette som nevnt må (i det minste delvis) finansieres av de som allerede jobber, vil et slikt generelt tilskudd øke terskelen for å jobbe. Kanskje noen da reduserer sin stilling for å være litt kunstner på siden av. Dette vil staten tape stort på. Målet må være at flest mulig jobber mest mulig. Det er jo nettopp det som er problemet. Det er allerede nå alt for få som jobber og gir skatteinntekter til å dekke alle utgiftene til NAV e.l. Vi trenger flere som jobber, ikke færre. Vi trenger at NAV er litt kjipe, for å presse flest mulig til å jobbe.

Det er helt sikker mye man kunne effektivisert og man kunne nok helt sikkert gjort noen ordninger litt mindre komplekse.
Jeg er bare skeptisk til hvor mye man faktisk sparer på det. Slike "effektiviseringer" i staten har en tendens til å ikke å virke så bra.
Bare ansettelsesstopp e.l. vil nok fungere dårlig, da fortsetter bare de som er igjen å jobbe på samme gamle måten og må da i tillegg dekke opp for de som er borte. Man kan også vedde på at de som ikke blir ansatt er nettopp de som man egentlig ønsker å ha flere av, mens andelen mellomlederne og annet "daukjøttet" ikke blir redusert i stor grad. 

Der jeg jobber i staten, gjorde vi for ikke lenge siden en "reorganisering". Det førte bare til mange flere direktører og andre ledere, samt at man har ansatt en haug med personer med "kule" yrkestitler uten egentlig å vite hva man skal bruke dem til. I praksis er vi nok ikke særlig mer effektive enn før, kanskje heller mindre.

 

Det eneste som kunne fungert, var vel å "dra en Elon Musk", dvs å sparke en stor del av de ansatte, og så bygge opp NAV på nytt, ved kritisk å se på hva man faktisk trenger av ansatte.
Men det hadde neppe vært så populært.

I følge "min" modell der Skatteetaten bidrar til å redusere behovet for NAV-tjenester, så vil en som tjener for eksempel 400.000 kr/år ikke kunne erstatte arbeids-inntekten med dette inntekt-gulvet på 10.000 kr/mnd. En måtte tjene mye mindre for at en kunne erstatte arbeids-inntekt med denne støtten (eller skatte-system som kan gi "negative skatt").

Legg også merke til at en i praksis kan si at en i Norge allerede har noe som ligner på et (behovsprøvd) inntekts-gulv på ca 10.000 kr som administreres kostbart via NAV (eller for eksempel familie-medlemmer). Poenget mitt er at Skattevesenet kan overta dette uten ekstra administrative kostnader.

Konklusjon: jeg tror du kommer med uaktuelle premisser i denne diskusjonen.

 

Endret 4. desember 2023 av lada1

[Rawls]

arne22 skrev (32 minutter siden):

Hvorfor er dette relevante problemstillinger?

Er det ikke åpenbart at dette er problemstilligner som faller inn i grensenittet mellom Samfunnsøkonomi/Sosialøkonomi/Markedsøkonomi og Juss?

Når man eventuelt skal halvere antallet ansatte, er det ikke åpenbart at dette også har å gjøre med samfunnsmessige besparelser og et mer bærekraftig samfunn, der en en forholdvis større del av arbeidsinnsatsen kan brukes effektivt til en felles samlet verdiskapning.

"Forskning" handler ofte om å fordype seg i de små detaljer innenfor et avgrenset tema, uten at man nødvendigvis ser eller fokuserer på de store sammenhengene på tvers av fagene. Politikk handler jo om det motsatte, å se de store sammenhengene og helheten i problemstillingene.

For å spørre hvordan man eventulet kan effektivisere og spare penger ved å halvere staben i NAV, så må man jo i første omgang se inn på problemstillingen: "Hva er det egentlig slags arbeidsoppgaver som NAV utfører?"

https://www.nav.no/hva-er-nav/nn

NAV er et forvaltningsorgan som ivaretar arbeids og velferdsforvaltningen.

Denne arbeidsoppgaven består for en stor del i å håntere et stort og omfattende regelverk, og å treffe beslutninger i forhold til et stort antall brukere.

Skal man halvere antallet ansatte, så kan man jo enten halvere antallet NAV klienter, eller halvere saksbehandligstiden for hver enkelt klient. Antallet klienter kan man vel ikke halvere sånn til å begynne med, så da har men ett alternativ som er effektivisering og en reduksjon i antallet arbeidstimer bak hver beslutning.

Det første man så kunne gjøre det var å erstatte et stort, infløkt og omfattende regelverk som krever en omfattende saksbehandligstid, med et lite, godt forståeig og lett oversiktlig regelverk som bare krever en kort og effektiv saksbehandlingstid. Det vil jo være en juridisk/politisk prosess å utarbeide det nye forenklede regelverket.

Hvis man har en enkelt og oversiktelig regelverk så kan jo i utgangspunktet alle de beslutninger som NAV normalt ufører også utføres av en datamaskin. Når man taster inn tallene så kreves det ikke 6 måneder med saksutredning å komme opp med et svar, det tar kanskje 5 eller 6 sekunder.

Når alle de kompliserte beslutningene er borte, og det meste av saksbehandlingen kjører automatisk og i løpet av noen sekunder, så kan man vel selvfølgelig redusere antallet ansatte med mer enn 50%

Det er selvfølgelig mulig å lage et helautomatisert NAV, spørsmålet blir bare da om beslutningene blir like gode og like riktige.

Hvis regelverket er enkelt og oversiktelig, så kan selvfølgelig hver enkelt bruker av NAV sine tjenester staks kunne kontrollere om de beslutningene som er tatt av NAV er de riktige.

Dette handler jo ikke om forskning, men bare om politikk og enkel sunn fornuft om hvordan man kan effektivisere og forbedre grunnleggende samfunnsfunksjoner. 

 

 

 

La oss si man skulle utredet dette, så ville jeg tenkt man kunne gjort noe som dette (fagområder i parantes):

- Starte med å utrede forskjellige modeller og hvordan de påvirker økonomien som helhet (samfunnsøkonomi).

- Utrede forenklinger i regelverket (juss)

- Utrede hvordan man kan effektivisere datasystemet (IT)

- Utrede konskekvensen av en slike endringer har for de som bruker NAV sine tjenester (sosiologi, sosialt arbeid, psykologi)

- Kanskje til og med ta en etisk vurdering av hvordan man veier opp ulike hensyn (filosofi).

 

Dette ser ut som en altfor stor oppgave og at man da bør heller fokusere på å forske på en av tingene i mye mer dybde. Hvis TS skulle skrive en masteroppgave om dette så ville jeg tenkt at det er best at han fokuserte på borgerlønn (som han er interessert i) og prøve å forske på det som er hull i litteraturen. Kanskje hensikten med oppgaven hans er å finne ut av om borgerlønn er samfunnsøkonomisk realistisk eller kanskje hensikten er å endre hele systemet med trygdeytelser.

Så er det kanskje noen som ønsker å forske på hvordan man kan automatisere systemet slik at det går raskere og er færre saksbehandlere, uten å gjøre store endringer i regelverket. Da må man veie opp mellom besparelser i automatiseringen og feil som systemet kommer til å gjøre. Andre vil kanskje ha mye større regelverksendringer som har mye større betydning for samfunnet og da må man kanskje velge hva man skal forske på. Kanskje noen vil forske på hva man sparer på slike store endringer og kanskje andre vil forske på konsekvensene av slike endringer. 

 

[lada1]

8 hours ago, Rawls said:

La oss si man skulle utredet dette, så ville jeg tenkt man kunne gjort noe som dette (fagområder i parantes):

- Starte med å utrede forskjellige modeller og hvordan de påvirker økonomien som helhet (samfunnsøkonomi).

- Utrede forenklinger i regelverket (juss)

- Utrede hvordan man kan effektivisere datasystemet (IT)

- Utrede konskekvensen av en slike endringer har for de som bruker NAV sine tjenester (sosiologi, sosialt arbeid, psykologi)

- Kanskje til og med ta en etisk vurdering av hvordan man veier opp ulike hensyn (filosofi).

 

Dette ser ut som en altfor stor oppgave og at man da bør heller fokusere på å forske på en av tingene i mye mer dybde. Hvis TS skulle skrive en masteroppgave om dette så ville jeg tenkt at det er best at han fokuserte på borgerlønn (som han er interessert i) og prøve å forske på det som er hull i litteraturen. Kanskje hensikten med oppgaven hans er å finne ut av om borgerlønn er samfunnsøkonomisk realistisk eller kanskje hensikten er å endre hele systemet med trygdeytelser.

Så er det kanskje noen som ønsker å forske på hvordan man kan automatisere systemet slik at det går raskere og er færre saksbehandlere, uten å gjøre store endringer i regelverket. Da må man veie opp mellom besparelser i automatiseringen og feil som systemet kommer til å gjøre. Andre vil kanskje ha mye større regelverksendringer som har mye større betydning for samfunnet og da må man kanskje velge hva man skal forske på. Kanskje noen vil forske på hva man sparer på slike store endringer og kanskje andre vil forske på konsekvensene av slike endringer. 

 

Det er sikkert ikke så enkelt som at dersom en halverer antall NAV-brukere så kan en lett halvere antall ansatte i NAV. Dette kan dog gå begge veier. "Tunge" brukere av NAV (faste trygdede) er det sikkert lite jobb med innen NAV. Kanskje er det de "lette brukerne" (tvil-tilfellene og de mest ressurs-sterke av brukerne) som krever mest? Trenger ikke disse "lette brukerne" å bruke NAV, så vil det kanskje være mulig å redusere NAV mer enn 50 prosent?

Reformer som reduserer behovet for NAV-tjenester og som samtidig gir positive opplevelser, kan ha grunnleggende betydning for en bærekraftig utvikling. Mindre generell sosial sårbarhet kan bl.a. lette omstilling i arbeidslivet og kanskje kunne det også lette integrering av "nye nordmenn" som ellers er vanskelig integrerbare. Sosial sikkerhet kunne i prinsippet svekke patriarkatet og sosial kontroll av unge kvinner som slik blir mindre avhengige av sin mann og familie - og lettere kan begynne å føle seg uavhengig og får flere valg i livet.

Det er forøvrig ingen dramatikk i å programfeste halvering av antall ansatte i NAV. Vi har vel merket oss at bank-filialene nærmest har forsvunnet uten politisk drama. Det virker også som at antall personer i kassa på REMA har blitt mer enn halvert de siste åra (selvbetjening). Dette har bare gått under radaren. Det har vel også gått under den politiske radaren at skattevesenet har rasjonalisert mye de siste 20 åra. Det er ikke mange lokale skatte-kontorer igjen.

Endret 5. desember 2023 av lada1

[arne22]

Et uttrykk som dukker opp i forbindelse med diskusjon rundt NAV det er "tunge brukere".

Jeg lurer litt på hva dette er, ikke som noe retorisk, eller for å overbevise, men rett og slett for at jeg lurer litt på hva dette er.

NAV er jo det man kaller et forvaltningsorgan som ut i fra det jeg forstår utøver sin forvaltning hovedsaklig ut i fra to sett med litt forskjellige lovverk. Det er Folketrydeloven og Lov om sosiale tjenester.

Det eneste som NAV produserer, enten brukerne er "tunge" eller "lette", det er avgjørelser i form av vedtak som skal være i samsvar med regelverket.

NAV driver ikke hjemmesykepleie, NAV handler ikke inn til de som er dårlige til beins og NAV driver vel heller ikke med sjelesorg eller psykologisk rådgivning. (Men NAV driver vel faktisk med økonomisk rådgivning.)

Hvis "de tunge NAV klientene" fikk en avgjørelse i løpet av 5 minuter ut i fra et regleverk som NAV klienten straks kunne frostå, ville da de tunge NAV brukerne være like "tunge". Hva består denne "tyngden" eventuelt i.

Endret 5. desember 2023 av arne22

[Rawls]

lada1 skrev (10 timer siden):

Det er forøvrig ingen dramatikk i å programfeste halvering av antall ansatte i NAV. Vi har vel merket oss at bank-filialene nærmest har forsvunnet uten politisk drama. Det virker også som at antall personer i kassa på REMA har blitt mer enn halvert de siste åra (selvbetjening). Dette har bare gått under radaren. Det har vel også gått under den politiske radaren at skattevesenet har rasjonalisert mye de siste 20 åra. Det er ikke mange lokale skatte-kontorer igjen.

Å sette et vilkårlig mål om å halvere antall ansatte hørtes ut som en dårlig ide. Jeg tenker det er en bedre ide å finne ut av hva slags oppgaver er det som NAV ansatte gjør, hva slags oppgaver er det man vil at de skal gjøre og så tilpasse bemanningen utfra det.

 

I NAV så er jeg ganske sikker på at det er ansatt flere veiledere enn det er ansatt saksbehandlere og hvis man skal gjøre store kutt i bemanningen så kan man starte med å se på hva slags oppgaver veiledere gjør per dags dato og hva slags oppgaver man ønsker at de skal gjøre. Merk at det er mange veiledere som føler seg overarbeidet, så det er ikke sikkert at man bør redusere bemanning selv om man skulle kutte ned på noen oppgaver.

[arne22]

2 hours ago, Rawls said:

I NAV så er jeg ganske sikker på at det er ansatt flere veiledere enn det er ansatt saksbehandlere og hvis man skal gjøre store kutt i bemanningen så kan man starte med å se på hva slags oppgaver veiledere gjør per dags dato og hva slags oppgaver man ønsker at de skal gjøre. Merk at det er mange veiledere som føler seg overarbeidet, så det er ikke sikkert at man bør redusere bemanning selv om man skulle kutte ned på noen oppgaver.

Der er man vel inne på noe av det sentrale. Veilede i forhold til hva? Veilede i fohold til hvordan man lever et lykkelig liv, eller veilede i forhold til sjelesorg? Det ligger vel i sakens natur at NAV er et forvaltningsorgan som her en lovfestet veiledningsplikt i forhold til saksbehandlingen. For å kunne saksbehandle og treffe beslutninger, så må man først veilede. Veiledningen er sånn sett ikke en oppgave eller plikt ved siden av saksbehandlingen, den er en del av saksbehandlingen.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-5/id2632006/?ch=18

Det NAV har plikt å veilede i forhold til det er jo i forhold til lovgivningen og regelverket.

Hvis mange NAV ansatte føler seg overarbeidet, så må vel det skyldes at man har et for komplisert og et for omfattende regelverk å håndheve og veilede i forhold til og i forhold til antall brukere?!

Hvis hele regelverket ble kraftig forenklet, slik at alle saker kunne avgjøres mer eller mindre umiddelbart og alle brukere lett kunne forstå avgjørelsene og regelverket, hvor ble det da av hele denne store arbeidsmengden?     

Endret 5. desember 2023 av arne22

[Rawls]

arne22 skrev (31 minutter siden):

Der er man vel inne på noe av det sentrale. Veilede i forhold til hva? Veilede i fohold til hvordan man lever et lykkelig liv, eller veilede i forhold til sjelesorg? Det ligger vel i sakens natur at NAV er et forvaltningsorgan som her en lovfestet veiledningsplikt i forhold til saksbehandlingen. For å kunne saksbehandle og treffe beslutninger, så må man først veilede. Veiledningen er sånn sett ikke en oppgave eller plikt ved siden av saksbehandlingen, den er en del av saksbehandlingen.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-5/id2632006/?ch=18

Det NAV har plikt å veilede i forhold til det er jo i forhold til lovgivningen og regelverket.

Hvis mange NAV ansatte føler seg overarbeidet, så må vel det skyldes at man har et for komplisert og et for omfattende regelverk å håndheve og veilede i forhold til og i forhold til antall brukere?!

Hvis hele regelverket ble kraftig forenklet, slik at alle saker kunne avgjøres mer eller mindre umiddelbart og alle brukere lett kunne forstå avgjørelsene og regelverket, hvor ble det da av hele denne store arbeidsmengden?     

Hvis man er en veileder av arbeidssøker så er målet å hjelpe personen til å få seg jobb. Noen trenger hjelp til jobbsøknader og jobbintervju og havner blir satt på tiltak til det. Noen trenger arbeidserfaring og havner på tiltak med arbeidstrening eller så kan NAV hjelpe dem med å få arbeidstrening hos en bedrift og andre ganger så kan man få lønnstilskudd. Noen ønsker å bli grundere og kan få kurs for det og noen får hjelp hvis de ønsker å ta utdanning. Veiledere hjelper også til en viss grad folk med hva slags ytelser de kan søke på, da de har en grunnlegende oversikt over mange ytelser (istedenfor en god forståelse for en enkelt ytelse, som de fleste saksbehandlere har). De passer også på at ytelsemottakere gjør det som kreves av dem, for eksempel, passer på at dagpengemottakere er aktive jobbsøkere og bistår dem hvis de trenger hjelp med det.

Veiledere har litt samme funksjon som en fastlege og er en som utreder behov og finner ut av hvordan man best mulig kan hjelpe den personen. Det kan hende at de gjør mer enn det jeg beskriver her. Har aldri jobbet som veileder så kjenner ikke til detaljene i hvordan de arbeider.

[Markiii]

lada1 skrev (På 2.12.2023 den 7:13 AM):

Oppgave til aktuelle studenter:

Et enkelt google-søk viser at NAV har ca 22.000 ansatte. Dette tilsvarer ca 22 milliarder/år i direkte lønnsutgifter. Anta at regjeringen vil redusere dette til det halve.

Hvilke politisk realistisk enkelt-reform kunne redusere antall ansatte i NAV til for eksempel det halve (11000)? Ta for deg et 4-års perspektiv og et 20-års perspektiv. Disse tids-perspektivene vil sannsynligvis være mye forskjellige.

Husk at behovet for ansatte i NAV har mye med økonomiske forhold i samfunnet å gjøre. For å illustrere: Var alle i arbeidsdyktig alder friske og i arbeid, så kunne en  legge ned NAV 100 prosent? Eller er det ikke slik? Kanskje uheldig materialisme og nye usikkerheter oppsto etter en tid dersom folk ikke hadde økonomisk sikkerhets-nett selv om de færreste hadde direkte behov for det?

Spør ChatGPT som et utgangspunkt? Jeg prøvde, og den laget en lang tekst der den gjorde rede for problestillingen.

Endret 5. desember 2023 av Markiii

[lada1]

14 hours ago, Rawls said:

Å sette et vilkårlig mål om å halvere antall ansatte hørtes ut som en dårlig ide. Jeg tenker det er en bedre ide å finne ut av hva slags oppgaver er det som NAV ansatte gjør, hva slags oppgaver er det man vil at de skal gjøre og så tilpasse bemanningen utfra det.

Det finnes argumenter for å sette konkrete mål. Ett av dem er at det er konkret og målbart og man har klare ansvars-fordelinger og kan sette tidsfrister.

Er det ikke slik at når større bedrifter må kutte kostnader, så setter de ofte konkrete mål om nedbemanning for at ikke tingene koker bort i kålen?  De setter også gjerne tidsfrister. For eksempel "10 prosent skal ut innen 2 år- ferdig snakka". Og skjer ikke dette så er det noen ledere som må gå av. Konkurs eller billigsalg av bedriften er gjerne et alternativ🙂

Endret 6. desember 2023 av lada1

[lada1]

10 hours ago, Markiii said:

Spør ChatGPT som et utgangspunkt? Jeg prøvde, og den laget en lang tekst der den gjorde rede for problestillingen.

God ide. ChatGPT kan ofte få frem argumenter som en ikke umiddelbart har tenkt på. Det kommer også mye tull derfra.

Jeg prøvde å spørre ChatGPT og fikk fantasiløse "A4-svar". Den ga bare "tekniske svar" om hva en kan gjøre innen og med NAV. Den klarte ikke å relatere til spørsmål som ligger langt utafor NAV og dens "marked"/funksjon. Får du ChatGPT til å svare mindre "A4" så kunne du kanskje komme med et tips om hvordan en kan spørre?

Endret 6. desember 2023 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (På 6.12.2023 den 8:44 AM):

Det finnes argumenter for å sette konkrete mål. Ett av dem er at det er konkret og målbart og man har klare ansvars-fordelinger og kan sette tidsfrister.

Er det ikke slik at når større bedrifter må kutte kostnader, så setter de ofte konkrete mål om nedbemanning for at ikke tingene koker bort i kålen?  De setter også gjerne tidsfrister. For eksempel "10 prosent skal ut innen 2 år- ferdig snakka". Og skjer ikke dette så er det noen ledere som må gå av. Konkurs eller billigsalg av bedriften er gjerne et alternativ🙂

Ja, men en bedrift må tilpasse utgiftene sine etter inntektene og de må gjøre kutt hvis de ikke klarer å få inntektene til å bli høyere enn utgiftene. En bedrift har også forhåpentligvis en god ide om hva de ansatte jobber med og hva konsekvensene vil være hvis man kutter i bemanningen. Å bare lage et konkret mål basert på noe man bare ser for seg stemmer uten å vite hva de ansatte jobber med eller hva konsekvensene er å kutte de arbeidsplassene blir useriøst. Da blir målet enten noe ingen tar seriøst og bare overser eller så ender man opp med kutte i stillinger man ikke bør kutte i. Det kan godt hende at det å kutte 30% av de ansatte i NAV er en kjempegod ide, mens det er en katastrofe å kutte 40% av de ansatte. Som sagt så er det en bedre ide å starte med å finne ut av hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter, enn å sette et vilkårlig mål.

Endret 7. desember 2023 av Rawls
Fjernet smiley i tilfelle det kan bli mistolket.

[arne22]

1 hour ago, Rawls said:

Som sagt så er det en bedre ide å starte med å finne ut av hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter, enn å sette et vilkårlig mål.

Eller å forenkle regelverket slik at de fleste avgjørelser kan tas i løpet av minutter og outsource veiledningstjenesten til andre. Da kan det være at det er litt for lite jobb tilbake til å sysselsette halvparten.

[Rawls]

arne22 skrev (1 time siden):

Eller å forenkle regelverket slik at de fleste avgjørelser kan tas i løpet av minutter og outsource veiledningstjenesten til andre. Da kan det være at det er litt for lite jobb tilbake til å sysselsette halvparten.

Hva slags veiledningsoppgaver er det du tenker skal bli outsourced til andre?

[arne22]

2 minutes ago, Rawls said:

Hva slags veiledningsoppgaver er det du tenker skal bli outsourced til andre?

Hvordan man går fram for å finne og søke på jobb. Ledige jobber kan nå finnes via PC/datamaskin, det og det kan produseres ferdige web baserte kurs, pluss at man også kan bruke fysiske veiledere. Dette bør ikke kreve arbeidsinnsatsen til 10.000 eller 20.000 mann.

De aller fleste av oss klarer jo å finne fram til ledige jobber og søke på dem ut i fra egen innsats. Den tiden at bedriftene sendte oversikt over ledige jobber på papir til NAV, som så kunne ringe rundt til arbeidsledige, den er vel sannsynligvis forbi (?!)

[Rawls]

arne22 skrev (23 minutter siden):

Hvordan man går fram for å finne og søke på jobb. Ledige jobber kan nå finnes via PC/datamaskin, det og det kan produseres ferdige web baserte kurs, pluss at man også kan bruke fysiske veiledere. Dette bør ikke kreve arbeidsinnsatsen til 10.000 eller 20.000 mann.

De aller fleste av oss klarer jo å finne fram til ledige jobber og søke på dem ut i fra egen innsats. Den tiden at bedriftene sendte oversikt over ledige jobber på papir til NAV, som så kunne ringe rundt til arbeidsledige, den er vel sannsynligvis forbi (?!)

NAV kjøper jobbsøkerkurs av private bedrifter og slik jeg har forstått det så driver ikke NAV med noe jobbsøkerkurs selv. Det veilederen gjør er å prate med personen, finne ut av hva NAV kan hjelpe personen med og evaluere eventuelt tiltak dersom det ikke ser ut til å hjelpe. De aller fleste tror jeg har ikke særlig kontakt med veilederen med mindre de ønsker det selv.

Jeg tror ikke NAV ringer rundt til arbeidsledige om ledige jobber. I så fall gjøres det i liten grad.

[Reg2000]

On 2.12.2023 at 7:13 AM, lada1 said:

Hvilke politisk realistisk enkelt-reform kunne redusere antall ansatte i NAV til for eksempel det halve (11000)? 

Da må man feks kutte ut sosiale ytelser som trygd og la folk seile i sin egen sjø. 

[lada1]

11 hours ago, Reg2000 said:

Da må man feks kutte ut sosiale ytelser som trygd og la folk seile i sin egen sjø. 

Du tror ikke at for eksempel Skatteetaten effektivt kan overta funksjoner som i dag er tiltenkt NAV?

Her er et eksempel på tidsbruk i NAV og som Skattevesenet kunne eliminere ved for eksempel mindre justeringer av skatte-reglene:

https://www.nrk.no/nordland/martin-_24_-har-vore-arbeidsledig-eit-halvt-ar-_-nav-kan-ikkje-hjelpe-1.16660875

Endret 7. desember 2023 av lada1

[lada1]

On 6.12.2023 at 5:54 PM, Rawls said:

Ja, men en bedrift må tilpasse utgiftene sine etter inntektene og de må gjøre kutt hvis de ikke klarer å få inntektene til å bli høyere enn utgiftene. En bedrift har også forhåpentligvis en god ide om hva de ansatte jobber med og hva konsekvensene vil være hvis man kutter i bemanningen. Å bare lage et konkret mål basert på noe man bare ser for seg stemmer uten å vite hva de ansatte jobber med eller hva konsekvensene er å kutte de arbeidsplassene blir useriøst. Da blir målet enten noe ingen tar seriøst og bare overser eller så ender man opp med kutte i stillinger man ikke bør kutte i. Det kan godt hende at det å kutte 30% av de ansatte i NAV er en kjempegod ide, mens det er en katastrofe å kutte 40% av de ansatte. Som sagt så er det en bedre ide å starte med å finne ut av hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter, enn å sette et vilkårlig mål.

Mitt poeng er at et konkret utgangspunkt kan være nyttig for å få fart på utredninger som kan være nyttige. Dette gjelder selv om utgangspunktet *kan* tolkes negativt. En kan selvfølgelig også utrede "hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter" (ikke bærekraftig norsk luksus?). Man kan også utrede "hvordan en kan ta oppgaver ut av NAV og fordeler som det kan gi". Er det mulig å ta oppgaver ut av NAV og en finner mest fordeler med det, så hvorfor ikke gjøre det?

Handling-regel: Finn ut hva du ønsker deg - og så gå hen å kjøpe det og ikke tenk på alternativer? Kanskje heller finn ut hva du ikke trenger og selg det på finn.no eller gi det bort? 🙂  En kan få kick av å gå på shopping - men en kan også få kick av å kvitte seg med ting.   

Endret 8. desember 2023 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (11 timer siden):

Mitt poeng er at et konkret utgangspunkt kan være nyttig for å få fart på utredninger som kan være nyttige. Dette gjelder selv om utgangspunktet *kan* tolkes negativt. En kan selvfølgelig også utrede "hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter" (ikke bærekraftig norsk luksus?). Man kan også utrede "hvordan en kan ta oppgaver ut av NAV og fordeler som det kan gi". Er det mulig å ta oppgaver ut av NAV og en finner mest fordeler med det, så hvorfor ikke gjøre det?

Handling-regel: Finn ut hva du ønsker deg - og så gå hen å kjøpe det og ikke tenk på alternativer? Kanskje heller finn ut hva du ikke trenger og selg det på finn.no eller gi det bort? 🙂  En kan få kick av å gå på shopping - men en kan også få kick av å kvitte seg med ting.   

Mitt poeng er at hvis man setter et useriøst mål så vil det ikke bli tatt seriøst. Så hvis man setter et mål om 50%, men man har ingen god forklaring på hvorfor man ikke tok 30% eller 70% så bør tenke over hvorfor man setter et slikt mål. Hvis man prøver å utrede en plan om å redusere ansatte med 50% og dette er for mye så riskerer man at gode forslag til effektivisering ikke kommer med i utredningen fordi det vil være for små til å være verdt å vurdere.

 

Man bør finne ut hva er man er interessert i å lære mer om og undersøke det ved å lage konkrete problemstillinger som det er mulig å undersøke. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av å innføre borgerlønn eller konsekvensen av å sette færre krav til ytelsesmottakere. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av regelverks forenklinger.

Hvis man ikke har en spesifikk ide som man kan undersøke så kan man vurdere å starte med å få en oversikt over hva de ansatte jobber med (hvor mange som jobber saksbehandlere, veiledere som arbeider med å følge opp arbeidssøkere, veiledere som arbeider med å følge opp syke personer, i kontaktsenteret, administrasjonsarbeid, ect) og da prøve å finne ut hva er det de største gruppene arbeider med.

[lada1]

10 hours ago, Rawls said:

Mitt poeng er at hvis man setter et useriøst mål så vil det ikke bli tatt seriøst. Så hvis man setter et mål om 50%, men man har ingen god forklaring på hvorfor man ikke tok 30% eller 70% så bør tenke over hvorfor man setter et slikt mål. Hvis man prøver å utrede en plan om å redusere ansatte med 50% og dette er for mye så riskerer man at gode forslag til effektivisering ikke kommer med i utredningen fordi det vil være for små til å være verdt å vurdere.

 

Man bør finne ut hva er man er interessert i å lære mer om og undersøke det ved å lage konkrete problemstillinger som det er mulig å undersøke. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av å innføre borgerlønn eller konsekvensen av å sette færre krav til ytelsesmottakere. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av regelverks forenklinger.

Hvis man ikke har en spesifikk ide som man kan undersøke så kan man vurdere å starte med å få en oversikt over hva de ansatte jobber med (hvor mange som jobber saksbehandlere, veiledere som arbeider med å følge opp arbeidssøkere, veiledere som arbeider med å følge opp syke personer, i kontaktsenteret, administrasjonsarbeid, ect) og da prøve å finne ut hva er det de største gruppene arbeider med.

Det er da ikke noe i veien for å sjekke ut 10, 20, 30, ...., 100 prosent reduksjon av antall ansatte i NAV.  Kreative studenter justerer gjerne på premissene i en oppgave 🙂 10 prosent reduksjon kan kanskje gjøres ved små forenklinger og bedre data-systemer/opplæring (interne tiltak). 100 prosent hodeløs reduksjon kan bety "uland" revolusjon/kaos der for eksempel mange lever av kriminalitet etter kanskje 10 år. Rike må da gjerne beskytte seg bak høye murer og væpna vakter og risikerer å få barna sine kidnappet. Ref eksempler i Sør-Amerika.

Jeg tipper, for å være politisk realistisk, at det må det skje endringer i skatte-systemet (negativ skatt) dersom en vil redusere NAV med 50 prosent og at dette gir en positiv opplevelse for mange og er bra for samfunns-moralen. Bare tipping, altså.

Borgerlønn kan synes politisk urealistisk for tiden og det er derfor ikke direkte interessant. Kompromisser er mer politisk interessant.

Endret 9. desember 2023 av lada1