Er dette virkelig slik de behandler spiseforstyrrelser i helsevesenet?

[Gjest 80e30...41c]

Har fått høre at noen jeg kjenner har blitt instruert til å innføre et tvangsregime hjemme, sitte og overvåke at en gitt mengde mat blir spist hver dag. De har vært på en eller annen klinikk for å få et behandlingsopplegg.

Jeg syns dette høres helt idiotisk ut, å få et normalisert forhold til mat trodde jeg stod øverst på listen. Personen det gjelder er mindreårig og jeg tror tvang kan være ødeleggende.

Noen som har erfaring og kan si noe om dette er et normalt opplegg?

Anonymous poster hash: 80e30...41c

[Gjest d8bc4...998]

Aner ikke om dette er normalt, men forstår det slik at det ofte overlates til foreldrene å håndtere dette. Har en kollega som har vært sykemeldt i en evighet og er hjemme å prøver å håndtere dette.

Kan aldri forstå at dette er beste løsning. De aner jo ingenting om dette.

Anonymous poster hash: d8bc4...998

[The Avatar]

Usikker på kva som er behandlingsmetoden, men ein slags form for tvang ved at ein må ete bestemt type mat må ofte til fordi det som ligg til grunn for spiseforstyrringar er ein irrasjonell vegring mot vanlig mat. Ein av måtane å normalisere sitt forhold til mat er ved å fyrst strekke grensene. Får ein person med spiseforstyrringar velge sjølv så fortsetter ein med same mønster. Dette er ikkje eit område der ein kan bruke logikk og matkunskap for å nå fram. 

[WallieOP]

Det her er alt for lite informasjon for å i det hele tatt kunne bygge seg en ide om hva hendelsen er.

Det finnes veldig mange gode behandlingssentre for spiseforstyrrelser rundt om, som er involvert i større eller mindre grad. Tvang av prinsipp brukes kun i situasjoner der personen ikke ses å kunne ta vare på seg selv eller handle i sin beste interesse, og selv da skal det i hovedsak ha blitt forsøkt frivillige metoder først.

Forstår ikke helt hva som menes her med at det blir innført tvang hjemme, tvang utøves av helsepersonell.

Selv om målet er å få et mer normalisert forhold til mat, er det jo naturligvis ikke sånn at det er så enkelt - ellers hadde det ikke vært noe som het spiseforstyrrelser. Behandlingen og fremgangen av dette er så komplekst og skreddersydd den ene pasienten at det går ikke helt an å svare på.

[qualbeen]

Hvis man har havnet på en institusjon for spiseforstyrrelse, så er man allerede helsefarlig lavvektig. 

Ungdommer og voksne folk har blitt tvangsinnlagt med kroppsvekt under 30 kg. 

Det brukes tvang når matinntaket er såpass lavt at kroppens systemer begynner å svikte. Uten tvangsfôring, vil de dø. Kjapt! 

Matopptaket er såpass lavt at en rekke kroppsfunksjoner har sluttet å fungere. Hjernen går på nødbluss. Flere av de klarer eksempelvis ikke å gjennomføre en samtale som består av flere setninger. 

Logikk-senteret i hjernen er kraftig skadet. Resonnering, forhandling, etter psykoterapi fungerer ikke. Ikke når det er såpass få kalorier i kroppen. 

Hjernen er faktisk det organet i kroppen vår som trenger mest energi. Den må ha mat for å virke!

Så altså; lik det eller ei; tvang er (dessverre) nødvendig. 

Etter hvert som mat tvinges ned i kroppen, og behandlere ser på at du ikke kaster opp, vil hjernen gradvis få tilgang på fler kalorier. Ja, det samme gjelder resten av kroppens funksjoner. 

Med en gang BMI-en kommer opp på et nivå hvor det ikke lenger er fare for akutt død, mener jeg svært mange (dessverre!) nærmer seg utskrivningstidspunkt? Man blir ikke lenger klassifisert som et akutt tilfelle, og sendes hjem. Kanskje med en henvisning til terapi?

Problemet er at spiseforstyrrelsen jo fortsatt ligger der. Man har jo ikke fått behandling for den!

Det er mulig å behandle spiseforstyrrelser, men ikke hvis hjernen går i søvnmodus. Det krever mye mental kapasitet å jobbe med dette. Derfor MÅ man over ett visst nivå, før behandling kan starte. 

Jeg tipper mange blir en slags jo-jo i dette systemet. Med én gang man slippes ut, tiltar spisevegringen igjen, og hjernen får for lite kalorier til å fungere mtp behandling. Noe senere er man så tynn at man blir innlagt. Så tvangsfôring, helt til man kan skrives ut, og runddansen fortsetter! 😑

Dagens system er ikke ideelt. Vi trenger litt tvang i starten, men, så, burde vi startet behandlings ASAP. Ikke sende de hjem til dårlige vaner, men send de i stedet rett til behandling!

Forøvrig; spiseforstyrrelser er helt forjævlig for både den det rammer, og pårørende rundt. Det er en av få sykdommer der den syke ofte motsetter seg behandling. Hen vil ikke bli frisk. Og mange faller utenfor de systemer vi har. F.eks. får enkelte beskjed om at de ikke er syke nok. De er rett og slett ikke radmager nok. For høy BMO. Det til tross for mange mange år med spisevegring, oppkast, og abnorm slapphet. 

Håper noen kan finne opp en kur som virker bedre enn hva vi har i dag! ❤️

[torbjornen]

Utan tvang kan det ende slik:

https://www.nrk.no/innlandet/valdres-saken_-moren-dommes-til-tre-ars-fengsel-1.14669998

[Gjest 5bc84...0f8]

Eksponering må til. Alternativet er død.

Anonymous poster hash: 5bc84...0f8

[The Avatar]

Bruken av "tvang" er vel meir samanliknbart med tvangen ein brukar ovanfor barn ved middagsbordet. Å kreve at barnet også tar ein bit av grønsakene før dei får gå frå middagsbordet er forsåvidt tvang, men det er ikkje fysisk tvang. Pasientar med spiseforstyrringar får typisk tilsvarande krav der det startar med at dei må ta ein bit av deserten før dei får gå å gjere andre ting.