Rettigheter til nordmenn bosatt i utlandet.

[arne22]

I følge Wikipedia så skal det bo ca 200.000 personer med norsk pass i utlandet. Av og til så hender det jo at noen av disse går tom for penger og har behov for hjemreise. Set vises for eksempel til saken om "Bamsegutt". 

Det er jo et interessant spørsmål hvilke rettigheter disse personene egentlig har. I utgangspunktet så er jo alle medlemmer av Folketrygden, men etter ett års tid i utlandt så opphører vel det medlemskapet. Man kan faktisk risikere å måtte betale inn avgift, uten at det i utgangspunktet gir rettigheter. (For eksempel andel av trygd/pensjon.)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_2-2#shareModal

Man kan tenke seg at en person har vært ute av landet i ut over de tidsbegrensningene som gjelder og at medlemskapet såldedes er opphørt, til tross for vedvarende betaling.

Lov om sosiale tjenester, gjelder i utgangspunktet for "alle som oppholder seg i landet":

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131#shareModal

Og så finnes det noen få unntak som ikke ser ut til å gjelde for "norske utvandrere":

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1251#shareModal

Jeg har forstått det slik ut i fra samtale med x antall personer som har forsøkt å få dekket hjemreise av den norske ambassaden, at det har ambassaden i de aller fleste tilfeller vært lite villig til å gjøre. (I motsetning til en del andre land, for eskempel USA, som gir "lån for hjemreise" ) I de tilfeller som jeg kjenner til, så har det blitt hjemreise gjennom kronerulling og venner.)

Men hvilke rettigheter har man egentlig når man lander hjemme i Norge?

Så vidt som jeg kan bedømme så gjelder rettighetene etter Folketrygdeloven fra det øyeblikk at man sier "nå har jeg vendt hjem, her ønsker jeg å bo". Det er ikke noe krav at man allerede skal ha fast bopel, etter det jeg kan se.

Tisvarende så skulle man også ha "rettigheter" etter Lov om Sosiale tjenester, slik at man også skulle kunne møte opp hos NAV og kreve bolig og penger til opphold.

Man har ikke rett til noen hjemresie, men hvis man først har kommet seg hjem og man har til hensikt å være "hjemme" så har man de samme rettigheter som alle andre "fastboende"?

Er dette rett tolkning av lovverket?

Endret 27. november 2023 av arne22

[krikkert]

Man regnes som medlem i folketrygden etter å ha vært utmeldt fra det øyeblikket flyet krysser norsk sjøterritoriumsgrense, så lenge hensikten er å gjenetablere seg i Norge i mer enn tolv måneder. Tilsvarende gjelder sosialtjenesteloven for alle som "oppholder seg i riket" (det er ikke gitt forskrift om at loven gjelder for personer som oppholder seg i utlandet). 

Hverken folketrygdloven eller sosialtjenesteloven gir noen rett til økonomisk støtte for å (gjen)innvandre til Norge, heller ikke for norske borgere. Ivaretakelse av norske borgere i utlandet hører under utenrikstjenesten, se utenrikstjenesteloven § 1 første ledd nr. 2 og 3: 

Sitat

2.    å gi norske statsborgere og juridiske personer råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner, og
3.    å gi bistand til norske statsborgere i utlandet, inkludert bistand i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall

Bestemmelsen gir ingen norsk borger rett til å kreve at utenrikstjenesten skal ta opp en bestemt sak (Prop. 11 L (2014-2015) s. 34). Det finnes ingen støtteordninger for norske borgere som ønsker å emigrere heller. 

Hvis man er nysgjerrig på utenrikstjenestens bistand til nordmenn i utlandet er Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet et godt sted å begynne. 

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Det er for dårlig. Amerikanerne som vi ofte her på berget liker å kritisere for mangel på velferdstjenester, har en mye bedre ordning på dette enn oss. En amerikaner kan få hjelp av utenrikstjenesten til å komme seg hjem. Dette i form av ett «lån» med passet som pant. Om en amerikaner vil ha passet sitt tilbake en gang i fremtiden må dette lånet nedbetales først. 

Endret 27. november 2023 av Kron

[arne22]

2 hours ago, krikkert said:

Man regnes som medlem i folketrygden etter å ha vært utmeldt fra det øyeblikket flyet krysser norsk sjøterritoriumsgrense, så lenge hensikten er å gjenetablere seg i Norge i mer enn tolv måneder. Tilsvarende gjelder sosialtjenesteloven for alle som "oppholder seg i riket" (det er ikke gitt forskrift om at loven gjelder for personer som oppholder seg i utlandet). 

Manger takk for godt og utdypende svar. Det var vel omtrent som jeg trodde, men jeg var ikke sikker, og reiser man en del, så er det greit og ganske viktig å kunne "risikovurdere" og kunne beregne konsekvenser. 

Når det gjelder rett til helsetjenester, så vil man vel også ha alle rettigheter intakt etter hjemkomst.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

Finner ikke noen unntak for personer som har vært utenlands en periode og for eksempel midlertidig mistet medlemskapet i folketrygden, mens man var i utlandet:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255

Når man har lovlig opphold så har man etter hva jeg forstår "fulle rettigheter" hva angår rett til helsetjenester (i Norge).

En interessant variant er jo "frivillig medlemskap i Folketrygden". Denne virker jo også som en "delvis og kanskje noe begrenset reiseforsikring". Man får da rett til å få dekket helsetjenester i Utlandet (utenfor EØS og innenfor litt trange rammer) og også hvis man er "midlertidig" hjemme i Norge.

https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/pensjonister-utenfor-eu-eos/

Når det gjelder selve hjemreisen, så er det ingen ting annet som dekker enn en eventuell reiseforsikring eller en privat forsikring, eller egne sparepenger eller tilgang til kreditt. Med et par fungerende kredittkort, så kan man jo også (noen ganger) både forskuttere første dag på sykehus (akuttbehandling) og hjemreise.

Ganske viktig å ha full kontroll på disse tingene hvis man er "ute på tur", så jeg vil være takknemlig for oppklaring i eventuelle misforståelser eller feil.    

Endret 27. november 2023 av arne22

[krikkert]

Den norske utenrikstjenesten har også mulighet til å tilby det samme som amerikansk "emergency financial assistance" (repatriation loans), det kalles nødlidenhetslån (se Boks 5.2 i stortingsmeldingen lenket til over) men hverken den amerikanske eller den norske utenrikstjenesten yter denne støtten til expats i utlandet som ønsker å migrere hjem - det er et krav om fast bopel i USA/Norge. Man skal da være i samme situasjon som en turist som er fullstendig uten egne midler og muligheter. 

[Rune_says]

Kron skrev (1 time siden):

Det er for dårlig. Amerikanerne som vi ofte her på berget liker å kritisere for mangel på velferdstjenester, har en mye bedre ordning på dette enn oss. En amerikaner kan få hjelp av utenrikstjenesten til å komme seg hjem. Dette i form av ett «lån» med passet som pant. Om en amerikaner vil ha passet sitt tilbake en gang i fremtiden må dette lånet nedbetales først. 

Hvorfor er det for dårlig?  Når man velger å emigrere til et annet land, så får det da være måte på hvor mange puter Norge skal sy under armene på personene som velger dette. Det er faktisk egen risiko du velger å reise ut - da bør du ha noe i reserve i tilfelle du finner ut at her var ikke gresset grønnere likevel.

Det er snakk om 3-5000 maks fra Europa eller Thailand for enveisbillett hjem.  Fra New York 5-7000.  Og har man tid til å avvente kommer det av og til billig-tilbud langt under dette.

[arne22]

15 minutes ago, Rune_says said:

Hvorfor er det for dårlig?  Når man velger å emigrere til et annet land, så får det da være måte på hvor mange puter Norge skal sy under armene på personene som velger dette. Det er faktisk egen risiko du velger å reise ut - da bør du ha noe i reserve i tilfelle du finner ut at her var ikke gresset grønnere likevel.

Det er snakk om 3-5000 maks fra Europa eller Thailand for enveisbillett hjem.  Fra New York 5-7000.  Og har man tid til å avvente kommer det av og til billig-tilbud langt under dette.

Ja, det du sier stemmer jo ganske godt med oppsummeringen i Stortingsmeldingen som Krikkert har lenket opp over (Avsnitt 9):

Quote

Det må ikke herske noen tvil om at den norske velferdsstaten kun gjelder på norsk territorium og at man i utlandet er underlagt vertslandets lover og regler. Regjeringen mener at den konsulære bistand også i fremtiden må baseres på prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp.

 Når det gjelder pris på billett, så ligger den litt høyere, akkurat nå i Jula, men ellers så holder det vel med 5.000,- eller et kredittkort i beredskap for hjemreisen. Kredittkortet kan vel også i noen grad også brukes til å betale for medisinsk behandling. 

Endret 27. november 2023 av arne22

[freedomseeker]

Egne regler for eøs land, man kan enkelt ta med seg norsk trygd til polen. Vet om flere polakker som har jobbet her i et par år og som nå lever nå på norsk trygd i polen.

 

Samt en bekjent i den lokale banken har rapportert til norske myndigheter at uføre polakker kjøper opp boliger for utleie i Norge samtidig som de bor i polen

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

krikkert skrev (19 timer siden):

Den norske utenrikstjenesten har også mulighet til å tilby det samme som amerikansk "emergency financial assistance" (repatriation loans), det kalles nødlidenhetslån (se Boks 5.2 i stortingsmeldingen lenket til over) men hverken den amerikanske eller den norske utenrikstjenesten yter denne støtten til expats i utlandet som ønsker å migrere hjem - det er et krav om fast bopel i USA/Norge. Man skal da være i samme situasjon som en turist som er fullstendig uten egne midler og muligheter. 

Ikke så sikker på at det er riktig. Det er ingen krav om at en amerikansk statsborger må ha fast bopel i USA for å kunne kvalifisere seg til ett slikt lån. Det eneste kravet jeg kan se stilles, er at søker er en amerikansk statsborger. Se følgende forskrift (vet ikke om det er riktig å kalle det en forskrift, det vet du bedre enn meg krikkert 🙂) om repatriation loans; https://fam.state.gov/fam/07fam/07fam0370.html

Under introduksjon står det følgende;

"a. This subchapter concerns loan assistance to destitute travelers and U.S. citizens residing abroad, including medical evacuations to the United States.  This subchapter provides guidance on:"

Om bosted under "ELIGIBILITY FOR REPATRIATION LOANS" står det følgende;

"c.  Residence is a factor to be considered when ascertaining destitution.  It is a piece of the overall financial consideration.  Non-resident U.S. citizens are equally entitled to consular protection.  However, the Department has discretion in providing them repatriation loans.  See 7 FAM 373c.  Repatriation loan requests involving persons who have no prior U.S. residence must be transmitted via front channel cable for review by the OCS Managing Director to assess whether, despite the person's not having had a prior U.S. residence, this case merits repatriation to the United States."

Her er det til og med en mulighet for amerikanske statsborgere som aldri tidligere har hatt bosted i USA å få innvilget "repatriation". De fleste søkere har nok likevel på ett tidspunkt hatt bosted i USA.

Slik er det stor forskjell i tilbudet fra Norge om nødlidenhetslån som forutsetter norsk statsborgerskap, norsk bostedsadresse, og lønn, pensjon eller trygd i Norge fra Boks 5.2 du henviste til,  og amerikansk repatriation loan som kun forutsetter amerikansk statsborgerskap. I tillegg kan "repatriation loan" programmet bli svært omfattende, langt mer enn en flybillett. Sitat under fra nevnte forskrift;

"i   Expenses covered by repatriation loans:  In addition to transportation expenses, the repatriation loan includes other expenses incidental to return of the individual, which may include, but are not limited to:

(1)  Temporary food and lodging pending repatriation to the United States;
(2)  Related sundries; (vitale helse og hygieneprodukter som tannkrem, tannbørste, såpe mm.)
(3)  Visa fees, airport departure fees, and/or immigration penalties required for departure, but not funds for an improper or illegal purpose, such as payment of bribes;
(4)  Medical expenses necessary to stabilize the individual in preparation for return to the United States; (see 7 FAM 380 for guidance about the Emergency Medical and Dietary Assistance (EMDA) program, 7 FAM 350 regarding medical assistance, and 7 FAM 360 regarding medical evacuation);
(5)  Reasonable and appropriate transportation costs for the repatriation recipient(s).  Transportation expenditures are limited to the minimum cost to transport the applicant and accompanying dependents to the United States, and to travel within the United States to an airport beyond the port of entry, under the following limitations:
(6)  Reasonable authorized escorts' fees (see 7 FAM 374.4);
(7)  Reasonable and appropriate transportation and per diem costs for escorts;
(8)  Subsistence while traveling:  Expenditure costs for subsistence while traveling are limited to the minimum amount required for subsistence while en route to the United States.  The traveler will ordinarily require no funds for subsistence en route to the United States, unless some distance must be traveled to the point of embarkation or stopovers must be made where food and lodging would not be provided;"

Avslutningsvis siden alle er veldig opptatt av saken med bamsegutt for tiden. Ser ikke for meg at han ville innfridd på vilkårene for ett amerikansk «repatriation loan» dersom han var en amerikansk statsborger. Muligens om helsetilstanden hans forverret seg. Det jeg synes spesielt er trist er nordmenn som dør i utlandet uten å få hjelp av norske myndigheter. Dette skjer blant annet med uføretrygdede menn som har emigrert til Thailand. Hvor mange ikke er sikret med helseforsikring om det skulle gå galt. Så går det av og til galt, så blir de liggende på ett offentlig thailandsk sykehus hvor de får lite til ingen helsehjelp. Mange dør der nede. Hvor det heller ikke er noen mulighet for å bli hentet tilbake til Norge utenom frivilligheten. Der kan jeg for eksempel henvise til legen Terje Erlid som med hjelp fra pårørende har hentet hundrevis av nordmenn tilbake til Norge fra Thailand. Bare i 2016 hentet han over 80 personer. Det er norske statsborgere og jeg mener det er uverdig av oss som samfunn å ikke ha en nødløsning for å hente dem hjem i slike situasjoner. Og jeg viser til at USA evner å ha en slik ordning for sine borgere. Jeg kjenner noe til det amerikanske expat miljøet på Filippinene. Mange amerikanske pensjonerte som bor der uten helseforsikring. Helseforsikring er dyrt, mange har ikke råd til dette. Når det først går galt og en havner på sykehus med behov for langvarig pleie og behandling så må man gjerne hjem igjen til statene. Jeg har kjennskap til at den amerikanske ambassaden på Filippinene har gått inn å hjulpet i flere slike saker hvor en amerikaner ligger på ett offentlig sykehus der nede, og får den amerikanske statsborgeren hjem til USA med medisinsk evakuering og hele pakka. Jeg synes det er en god ordning at det tas pant i passet frem til dette «lånet» er tilbakebetalt til staten. 

Endret 28. november 2023 av Kron

[Subara]

Når slår trygderettighetene inn igjen, hvis man flytter hjem igjen til Norge etter å ha bodd i utlandet i mange år? Det er visst gunstigere regler for misjonærer og sjømenn.

Jeg har hørt om blakke nordmenn som må bo hos foreldre i 2 år? og bli forsørget av dem, hvis de ikke får jobb.

Får man helseproblemer, føles det tryggest med norsk sykehus, men det kan bli dyrt uten medlemsskap i folketrygden. Et liggedøgn kostet i gjennomsnitt 17.000 kroner i 2017, sier Google.

Sitat

Vi tok kontakt med kommunikasjonsavdelingen i NAV, som formidlet svar fra ytelsesavdelingen. Vi spurte:

– Når får man tilbake de ulike rettighetene når man flytter hjem, som f.eks. rett til sosialhjelp, uføretrygd og behandling på sykehus? 

– Hovedregelen er at personer som flytter til Norge, blir pliktige medlemmer i folketrygden ved ankomst, forutsatt at hensikten er å oppholde seg i Norge i minst tolv måneder. Som pliktig medlem i folketrygden har man rett til dekning av helsetjenester, f.eks. legehjelp og sykehusbehandling.

---------

Når det gjelder yngre folk, så kan de få større problemer enn pensjonister med å flytte hjem igjen. NRK rapporterte i 2017 om en norsk jente som flyttet tilbake fra Island, men klarte ikke å overbevise skatteetaten om at hun hadde kommet tilbake for godt. Hun ble avkrevet bevis for at hun skulle jobbe i Norge. Normalt er kravet kun at man har bolig, men hennes saksbehandler krevde altså også bevis for at hun hadde jobb.

https://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3837-flytte-hjem-til-norge-her-er-oppskriften

I samme artikkel: Slik flytter du hjem.

Sitat

3. - Gyldig kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt for bolig som gjelder for minst 6 måneder.

Ikke rart at Bamsegutt/Granfoss hadde problemer med å komme seg hjem.

[The Avatar]

Å kome seg innigjen i folketrygda burde være relativt uproblematisk når ein har budd i Norge i 12 månedar. Det som er vanskeleg å er bevise når ein har til hensikt å bli buande.

Sitat

§ 2-1.Personer som er bosatt i Norge

Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.

Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold i Norge.

Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes vedkommende fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år.

Det vanlegaste kravet til å kunne bevise at ein har til intensjon å bli buande i Norge er at ein har skaffa seg bustad. I teorien kan ein sjølvsagt bu hos foreldre eller vennar men då manglar ein dokumentasjon på at ein har intensjon om å bli værande. 

Ein kan derfor risikere å måtte dekke både heimreise og eige livsopphald i eit heilt år før ein utvilsomt er medlem av folketrygden. Grunnen til at ein har eit slikt vilkår er at ein ikkje skal kunne reise til Norge berre når ein treng dyr helsebehandling for å få denne gratis og deretter returnere til landet ein har emigrert til.

Men jo meir forpliktingar og langvarige avtalar ein inngår, jo betre bevis har ein for at ein har tenkt å bli buande i Norge.

[arne22]

3 hours ago, The Avatar said:

Det som er vanskeleg å er bevise når ein har til hensikt å bli buande.

Hvor har du det synspunktet fra? Diskuterte denne problemstillingen en gang i tiden med en jurist hos NAV, for å orientere meg litt om de reglene som gjelder. Det som kom fra den gangen, slik som jeg forsto det, det var at det ikke krevdes noen form for "bevis", for at man hadde til hensikt å bli boende. Det var tilstrekkelig at man selv uttalte eller bekreftet at man hadde til hensikt å bli boende. Da er man medlem av folketrygden umiddelbart og med en gang.

Hvis det kreves et "bevis for at man har til hensikt å bli boende" så vil jo det være en ganske viktig faktor å ta med i betraktning.

Temaet er da både svært viktig og interessant. Googlet litt og fant et rundskriv. Her står det i avsnitt 2.1:

Quote

Personer som flytter til Norge regnes som bosatt i forhold til folketrygden dersom de skal bli i Norge i 12 måneder eller lenger.

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00

Ser også ut som at denne forskriften beskriver de samme prinsippene:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255

Det er jo litt interessant, for hvordan vet man det? Man blir vel ikke spurt ved ankomst: Hvor lenge skal du være i Norge? (Når man har norsk pass) Eller kan det være slik at etter mer enn 12 måneder i utlandet så får man et slikt spørsmål i passkontrollen? 

Ville uansett tro/mene at medlemskapet avhenger av at man oppgir at man skal bli værende i mer enn 12 måneder, når man eventuelt blir spurt om det.

Noen som har utdypende info i forhold til denne problemstillingen, alstå at man kan måtte bevise, ut over egen erklæring, at man har til hensikt å bli boende mer enn 12 måneder?

Endret 28. november 2023 av arne22

[Subara]

arne22 skrev (5 timer siden):

Noen som har utdypende info i forhold til denne problemstillingen, alstå at man kan måtte bevise, ut over egen erklæring, at man har til hensikt å bli boende mer enn 12 måneder?

Norske Siri (20) føler seg statsløs etter utenlandsopphold

Sitat

Siri Wiig og kjæresten Svein Frimannsson meldte flytting til Island for å jobbe der. De sliter med å oppfylle kravene som stilles for at de skal få melde flytting tilbake til Norge.

Sitat

 

Årsaken til problemene er et regelverk som håndheves av Skatteetaten.

Siri sidestilles nemlig med arbeidsinnvandrere til Norge fra andre steder i verden. Dermed må hun vise kontrakter både på leilighet og jobb minst seks måneder frem i tid. Hun blir også bedt om å skaffe annen dokumentasjon som viser at hun skal være i Norge det neste halvåret.

Etter tre besøk hos Skatteetatens har verken hun eller kjæresten oppfylt alle kravene, blant fordi Siris arbeidskontrakt kun strekker seg noen måneder frem i tid.

 

Sitat

 

– Loven krever at du skal ha varig oppholdsgrunnlag for å bli registrert som bosatt i Norge. Da må du dokumentere at du skal oppholde deg her minst seks måneder.

Regelverket kan gi konsekvenser for nordmenn som har bodd i utlandet, og som ikke oppfyller kriteriene til arbeidsinnvandrere.

– De ender opp med å være registrert som bosatt i det landet de kommer fra. De kan ikke stå registrert i to land samtidig, sier han.

 

[arne22]

Mye interessant i posten over. Jeg var ikke klar over at man mistet det norske personnummeret ved å jobbe i utlandet, men dette står i Folketrydelovens § 2-14 siste avsnitt:

Quote

Pliktig medlemskap i trygden opphører straks når medlemmet kommer i arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet.

https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§2-14 

Etter at man har registrert seg som arbeidstaker i annet EØS land, så er man vel på et vis "hjemmehørende" der, inntil man eventuelt får flyttet hjem. Som EØS borger så har man jo allikvell rettigheter til helsehjelp i Norge. (?!)

Man har vel uansett som norsk stadig vekk rettighetene i behold i forhold til Lov om pasient og brukerrettigheter. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 

Skal tro om det er mulig at en norsk statsborger som har til hensikt å flytte til Norge men som ikke får godkjent flyttemeldingen kan måtte risikere å betale for et sykehusopphold i Norge??! For EØS borgere, så skulle man jo tro at dette ble "fanget opp" av EØS avtalen. (?!)

Det er jo egentlig 3 forskjellige grupper av personer som eventuelt kan komme litt ulikt ut:

• De som flytter ut for å arbeide i utlandet.
• De som flytter ut midlertidig for å studere i utlandet.
• De som er pensjonister og uføretrygdede og som mottar pensjon/trygd fra Norge.  

Skulle i alle fall tro at de som er studenter, pensjonister og trydede og som mottar sine inntekter fra Norge, må beholde sine norske personnummere (?!)

Litt merkelig, synes jeg at studenter som er i utlandet for å gjennomføre utdanning, også er blant de som mister medlemskapet, på grunn av de utdanner seg til en eventuell framtidig jobb i Norge. Utdanner man seg for eksempel til lege for å jobbe ved et norsk sykehus, da mister man medlemskapet i Folketrygden.

Kjenner til en utenlandsk statsborger fra utenfor EØS som fikk en ganske stor sykehusregning etter et opphold i Norge. Skal tro om en norsk statsborger som har vært bosatt utenfor EØS og som vender hjem, kan risikere det samme? Ville ikke tro det, men det er jo ikke så enkelt å vite dette helt sikkert. 

Edit:

I følge denne oversikten så skulle de to fra Island være klart dekket inn.

https://www.helfo.no/regelverk-og-takster/rett-til-helsehjelp-i-norge/hva-slags-helsehjelp-har-en-pasient-som-ikke-er-bosatt-i-Norge-rett-til-a-fa-dekket

Hva som egentlig kreves for å få gjenopptatt medlemskapet i Folketrygden etter et langvarig opphold i ulandet og utenfor EØS, det er jo framdeles litt uklart.

Edit2:

Etter litt undersøkelser så fant jeg fram til dette rundskrivet, med besrivelse av hvordan man tolker Folketrygdelovens § 2-1, 2'dre ledd/avsnit:

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00#KAPITTEL_2-1

Som vanlig så er jo beskrivelsen "litt kronglete", en jeg tror at kortvesjonen er at er man student, pensjonist eller trygdemottaker, så har man "en god sak". Hvis man der i mot for eksempel har arbeidet i utlandet, har en bolig i utlandet, osv, slik at man har tilknyting til et utland, så kan det vel være litt mer komplisert. 

Så vidt je kan se så gjelder også Forvaltningslovens prinsipper om klagerett og mulighet for å få overprødt et vedtak ved å prøve vedtket for domstolen.

https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§21-1

Endret 29. november 2023 av arne22

[Subara]

arne22 skrev (4 timer siden):

Kjenner til en utenlandsk statsborger fra utenfor EØS som fikk en ganske stor sykehusregning etter et opphold i Norge. Skal tro om en norsk statsborger som har vært bosatt utenfor EØS og som vender hjem, kan risikere det samme? Ville ikke tro det, men det er jo ikke så enkelt å vite dette helt sikkert.

Med en gang det blir utenfor EØS får man mindre rettigheter, har jeg inntrykk av. Jeg hadde ikke flyttet til utlandet uten å ha det svart på hvitt med underskrift - hvilke rettigheter eller mangel på dem - og fra dag 1 på norsk jord etter hjemflytting.

Jeg synes helsenorge har vært flinke her til å bruke enkelt og klart språk, til og med tatt med eksempler.

Arbeidstakere

https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/arbeidstaker-for-utenlandsk-arbeidsgiver-utenfor-eu-eos/

Sitat

Hvis du som privatperson tar arbeid for utenlandsk arbeidsgiver i utlandet, er du ikke lenger medlem av den norske folketrygden. Du har da ikke rett til å få dekket helsetjenester fra Helfo.

Sitat

Når du tar jobb i utlandet, må du undersøke om du blir medlem av det aktuelle lands trygdeordning. Hvis du ikke blir medlem, bør du tegne en privat forsikring. Dette er viktig dersom du får behov for helsetjenester.

Studenter:

https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/

Sitat

 

Når du er heltidsstudent på høgskole eller universitet utenfor EU/EØS og er medlem i den norske folketrygden, har du rett til å få refundert utgifter til helsetjenester.

For å forsikre deg om at du er medlem, les mer om medlemskap i folketrygden på nettsidene til NAV.

Pensjonister og uføretrygdede:

https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/pensjonister-utenfor-eu-eos/

Sitat

1.

Dine rettigheter

Når du som pensjonist bosetter deg utenfor EU/EØS, må du søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden for å ha rett til dekning av utgifter i forbindelse med helsehjelp.

Sitat

Du må ha frivillig medlemskap for å ha rett til å få dekket utgifter til helsehjelp både i utlandet og i Norge. Dette gjelder uansett om du er ufør-, alders- eller AFP-pensjonist. 

Når du flytter ut av Norge, mister du retten til fastlege selv om du har frivillig medlemskap i den norske folketrygden.

Sitat

Eksempel

Gudmund er pensjonist og har bosatt seg i Thailand. Han har søkt NAV om frivillig medlemskap i den norske folketrygden og fått dette innvilget.

 

Ingen forhåndsvurdering

Du kan ikke få en forhåndsvurdering fra Helfo på om du har rett til refusjon. Du må sende inn søknad i etterkant.

 

Sitat

2. ------

Eksempel

Etter å ha bodd i Thailand en stund, oppdager Gudmund at han har fått lungekreft. Han undersøker selv kostnader for behandling i Thailand og finner ut at refusjon fra Helfo bare dekker en liten del av behandlingen. Gudmund vurderer å reise til Norge for å få behandling der. Det har han krav på ettersom han har sørget for å beholde sitt medlemskap i folketrygden.

 

Sitat

3. ------

Eksempel

Gudmund har valgt å bli værende i Thailand, selv om det betyr at han må dekke en betydelig del av utgiftene til behandling selv. Noe får han likevel dekket. Han sender inn digitalt skjema til Helfo sammen med kvitteringer og dokumentasjon på at behandlingen er utført. Han passer på å gjøre dette innen seks måneder etter betalingsdato.

[arne22]

Mye interessant info. Ser ut som at jeg tenkte litt feil rundt Norske studenter utenfor EØS. Det ser ut til å være slik at et frivillig medlemskap i Folketrygden betales ut i fra prosent av inntekt, og det ser også ut som at det finnes en minste inntekt der det ikke kreves betaling. Studentene behøver da bare en melding fra lånekassen at det er de som finansierer studiene.

helsenorge.no er vel informasjon fra Norske myndigheter. Informasjonen er nok korrekt nok, men det er vel kanskje ikke her man kan regne med å finne opplysninger om hvordan man "sno systemet".

Vil nok mene at dersom man utnytter noen av de mulighetene som ligger i det rundskrivet som jeg lenket opp over, så kan man kanskje spare noen små kroner i innbetaling for frivillig medlemskap, men det viser seg at det egentlig er mye mindre penger å spare, på å "være litt smart" (med den risiko som det medfører), enn det som jeg først trodde.

Hvis det for eksempel er snakk om en pensjon eller en trygd utbetalt fra Norge, så koster ikke det frivillige medlemskapet mer enn 2.5 % av inntekten, slik at det ikke er veldig mye man tjener på å "gamble med medlemskapet".

https://www.nav.no/frivillig-medlemskap#trygdeavgift

 

Endret 29. november 2023 av arne22

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

arne22 skrev (19 timer siden):

Skulle i alle fall tro at de som er studenter, pensjonister og trydede og som mottar sine inntekter fra Norge, må beholde sine norske personnummere (?!) Litt merkelig, synes jeg at studenter som er i utlandet for å gjennomføre utdanning, også er blant de som mister medlemskapet, på grunn av de utdanner seg til en eventuell framtidig jobb i Norge. Utdanner man seg for eksempel til lege for å jobbe ved et norsk sykehus, da mister man medlemskapet i Folketrygden.

 

Som student i utlandet, også utenfor EU/EAA(EØS), melder man svjv ikke flytting, og regnes ikke som utflyttet.

Endret 30. november 2023 av Slettet-fsaSP0zV

[Subara]

Slettet-fsaSP0zV skrev (1 time siden):

Som student i utlandet, også utenfor EU/EAA(EØS), melder man svjv ikke flytting, og regnes ikke som utflyttet.

Jeg regner med at du har oversikt, men ble nysgjerrig på regelverket for de som studerer i utlandet.

Heltidsstudenter utenfor EU/EØS har rett til refusjon for helsetjenester. https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/studenter-utenfor-eu-eos/

Sitat

Bekreftelse på helserettigheter

Du som er norsk statsborger og får støtte fra Lånekassen for å studere i utlandet, vil automatisk få et dokument/brev fra Helfo som bekrefter dine helserettigheter utenfor Norge.

Man må legge ut for behandling i helsetjenesten hvis man ikke har utvidet stønad. Vet ikke om man må søke selv om utvidet stønad? https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/hva-dekker-utvidet-stonad-ved-opphold-i-utlandet/

Og passe på at man fortsatt har rett til helstjenester hvis man tar seg jobb.

Sitat

Hvis du tar deg jobb

Hvis du tar arbeid mens du studerer i utlandet, kan det ha innvirkning på medlemskapet ditt i den norske folketrygden, og dermed i retten du har til stønad til helsetjenester fra Helfo. Du bør kontakte NAV Medlemskap og avgift for å avklare om du beholder medlemskapet ditt i folketrygden.

Hjemreisen dekkes ikke ved utvidet stønad.

https://www.uis.no/nb/student/forsikring-under-utenlandsoppholdet

ANSA studentforsikring anbefales.

Sitat

Det er veldig viktig å være godt nok forsikret når du skal studere i utlandet, for kostnadene kan bli enorme dersom du for eksempel blir utsatt for en ulykke.

Priseksempel på ANSA studentforsikring under 35 år. Sone 5 – Verden: 9065 kr pr år.

 

[Subara]

arne22 skrev (11 timer siden):

helsenorge.no er vel informasjon fra Norske myndigheter. Informasjonen er nok korrekt nok, men det er vel kanskje ikke her man kan regne med å finne opplysninger om hvordan man "sno systemet".

Det var antagelig hva Gro H. Brundtland ble beskyldt for med hofteoperasjonen sin. Det var et smutthull regelverket som gjorde at hun slapp å betale skatt til Norge og Frankrike el. Deretter å reise til Norge for å få gratis hofteoperasjon selv om hun var bosatt i Frankrike. Det endte med at hun betale for operasjonen selv. Forsøkte å lese meg opp på det i går. Vi var medlem av EØS på den tiden.

Endret 30. november 2023 av Subara

[arne22]

4 hours ago, Subara said:

Jeg regner med at du har oversikt, men ble nysgjerrig på regelverket for de som studerer i utlandet.

Heltidsstudenter utenfor EU/EØS har rett til refusjon for helsetjenester. https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/studenter-utenfor-eu-eos/

Godt det er flere som liker å sette seg inn i detaljer og regelverk. Jeg har så langt ikke funnet noe spesifikt på lov eller forskriftsnivå som går spesiet på studenter i utlandet, men jeg tror at det som skjer i praksis, det er at studentene får et "frivillig medlemskap i folketrygden" etter meldig fra Lånekassen om at de lever av lån/stipend. Prisen for frivilliig medlemskap går jo eller på prosent av inntekt, og når det ikke er noen inntekt så blir det heller ikke så mye å betale. Tror det også fungerer slik at for mye inntektsgivende ektrajobb i utlandet medfører at studentene kan falle ut av den ordningen.

Her er NAV sin infoside:

https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/student-i-utlandet  

Endret 30. november 2023 av arne22