Hva mener du om rusmidler?

[Krøvel Vellevoll]

Hei sveis. 

Jeg lurer på hva folk mener om rusmidler, samt det å ruse seg generelt. Ikke til medisinsk bruk, men rekreasjonelt. Jeg tenker da hovedsakelig på ulovlige rusmidler, altså ikke alkohol, selv om man kan trekke inn alkohol om man mener det er relevant for posten man skriver. 

Bør rusmidler være lovlig eller ulovlig? Bør man i så fall legalisere alle eller bare noen av de? 

Hva tenker du om selve handlingen å ruse seg på et stoff? Er det en grei hobby eller noe man bør unngå for enhver pris? Har du selv erfaring med rusmidler eller med noen som har det? 

[Gavekort]

Det er to saker her, noe som jeg mener feilaktig blir slått sammen:

Første saken er at alle rusmidler bør avkriminaliseres. Rusavhengighet er en sykdom, ikke en kriminell handling. Det skal ikke være straffbart å ha brukerdoser for å lindre en sykdomstilstand, og der fengsel, bøter og politi-trakassering bare gjør ting verre.

Andre saken er at mildere, mindre avhengighetsskapende rusmidler, bør legaliseres og reguleres gjennom lisensierte utsalgssteder.

Sitat

Hva tenker du om selve handlingen å ruse seg på et stoff? Er det en grei hobby eller noe man bør unngå for enhver pris? Har du selv erfaring med rusmidler eller med noen som har det? 

Det er her det er viktig å skille mellom disse to sakene. Å skyte heroin er ikke en hobby, og å røyke cannabis er ikke noe som vil ha særlig store konsekvenser.

Jeg har nok et større innblikk i det dystre rusmiljøet enn det de fleste andre har, men selv er jeg en person som holder meg til to halvlitere. Ville jeg byttet øl med cannabis? Tvilsomt.

[Neffi]

Jeg har utrolig mye erfaring med rusmisbrukere, og akkurat derfor har jeg antagelig alt for sterke meninger om rusbruk. Altså, jeg havner ikke på noen nøytralt, hverken praktisk, emosjonelt eller kognitivt.

Selv hverken ruser jeg meg eller drikker. Det er for mange andre som sliter med det, til at jeg kan sette meg ned å nyte det eller noramlisere det. En ting er brukerne selv, og konsekvenser for dem selv, men de lever ikke i et vakuum. Det er så mange barn og øvrige familiemedlemmer som sliter som med-avhengige. Jeg syns debattene om rusbruk er preget av et narrativ som om at vi ikke sam-lever over hodet. Hører aldri om omgivelser. Det er en svært så egoistisk og ytterst selvrealiserende debatt.

Cannabis settes opp imot alkohol, når det skal 'argumenteres' for. Hva med å sette det opp imot det å være nyktern? Når ble det sånn at man ikke koser seg hvis man ikke er ruset? Ser også noen røde tråder mellom de medmennesker som hyppig drikker og redusert selvbevissthet. Noen mer enn andre, og når jeg forguder kognisjon hos folk, blir det ikke mye å rope hurra for...

Cannabis er så trygt at det er bortimot som å spise en sjokolade. Slik fremstilles det, men for mennesker med latente hjertefeil, latent genetikk for psykoser og schizofreni +++ løpes det en stor risiko for å trigge onset. Nå kan man si at de antagelig ville blitt syke i alle fall, før eller siden, men det syns ikke jeg holder. Tiltak for utsettelse eller unngåelse er verdifult, både for pasienter og pårørende.

Men kanskje er det mine egne erfaringer med rus som får meg til å tenke sånn. Jeg har ikke hatt noe særlig glede av de rusmidlene jeg selv har prøvd, til og med ikke medisinske (slike man får ved ingrep osv.), så da nyter jeg det jo ikke. Da blir det antagelig veldig annerledes, enn for de som faktisk nyter det.

Uten nytelsesfaktoren blir statistikker og fysiske manifestasjoner (helse og ulykke-risiko osv.) lettere å legge sammen til at hele rusmiddel-problematikken er noe dumt.

Jeg elsker å være nyktern. Elsker å alltid kunne være i stand til å kjøre bil, hjelpe folk, være ansvarlig, være tilregnelig osv. også elsker jeg det samme hos mine medmennesker. Mine folk er sånn.

Men hva andres folk gjør er jo så klart opp til dem og vedgår meg ikke (med mindre de setter seg bak rattet eller gjør andre idiotiske ting i rus som går ut over meg eller mine folk).

 

[Salvesen.]

Jeg har blandede følelser. Har sett alt for mange mennesker skli ut og i værste fall falle fra på grunn av personlig og ulovlig bruk av rusmidler.

Men jeg har også personlig erfaring samt observasjoner av mennesker som tar samme/tilsvarende legemidler via helsevesenet med gode resultater.

Så jeg er for legalisering av stoffer som beviselig hjelper pasienter, dog med en streng oppfølging. Ikke slik som i USA der hvem som helst kan kjøpe over disk mer eller mindre(har også erfaring med kjøps prosessen her, selv om det ikke var til meg).

[Krøvel Vellevoll]

Gavekort skrev (1 time siden):

Det er her det er viktig å skille mellom disse to sakene. Å skyte heroin er ikke en hobby, og å røyke cannabis er ikke noe som vil ha særlig store konsekvenser.

Nei, her skulle jeg vært mye mer presis. Å skyte heroin er på en måte ikke rekreasjonell bruk, men en kompulsiv handling som utføres for å stille et behov. 

Det jeg tenkte på var mer å forandre sin egen sinnstilstand ved å innta et rusmiddel. Da må det nødvendigvis gjøres med mildere rusmidler, av en person som ønsker å få noe positivt ut av det. Folk har forskjellige meninger om å endre sin egen sinnstilstand. Er forøvrig enig med deg i betraktningen om at visse stoffer bør avkriminaliseres og visse bør legaliseres. 

Neffi skrev (1 time siden):

Jeg har utrolig mye erfaring med rusmisbrukere, og akkurat derfor har jeg antagelig alt for sterke meninger om rusbruk. Altså, jeg havner ikke på noen nøytralt, hverken praktisk, emosjonelt eller kognitivt.

Selv hverken ruser jeg meg eller drikker. Det er for mange andre som sliter med det, til at jeg kan sette meg ned å nyte det eller noramlisere det. En ting er brukerne selv, og konsekvenser for dem selv, men de lever ikke i et vakuum. Det er så mange barn og øvrige familiemedlemmer som sliter som med-avhengige. Jeg syns debattene om rusbruk er preget av et narrativ som om at vi ikke sam-lever over hodet. Hører aldri om omgivelser. Det er en svært så egoistisk og ytterst selvrealiserende debatt.

Cannabis settes opp imot alkohol, når det skal 'argumenteres' for. Hva med å sette det opp imot det å være nyktern? Når ble det sånn at man ikke koser seg hvis man ikke er ruset? Ser også noen røde tråder mellom de medmennesker som hyppig drikker og redusert selvbevissthet. Noen mer enn andre, og når jeg forguder kognisjon hos folk, blir det ikke mye å rope hurra for...

Cannabis er så trygt at det er bortimot som å spise en sjokolade. Slik fremstilles det, men for mennesker med latente hjertefeil, latent genetikk for psykoser og schizofreni +++ løpes det en stor risiko for å trigge onset. Nå kan man si at de antagelig ville blitt syke i alle fall, før eller siden, men det syns ikke jeg holder. Tiltak for utsettelse eller unngåelse er verdifult, både for pasienter og pårørende.

Men kanskje er det mine egne erfaringer med rus som får meg til å tenke sånn. Jeg har ikke hatt noe særlig glede av de rusmidlene jeg selv har prøvd, til og med ikke medisinske (slike man får ved ingrep osv.), så da nyter jeg det jo ikke. Da blir det antagelig veldig annerledes, enn for de som faktisk nyter det.

Uten nytelsesfaktoren blir statistikker og fysiske manifestasjoner (helse og ulykke-risiko osv.) lettere å legge sammen til at hele rusmiddel-problematikken er noe dumt.

Jeg elsker å være nyktern. Elsker å alltid kunne være i stand til å kjøre bil, hjelpe folk, være ansvarlig, være tilregnelig osv. også elsker jeg det samme hos mine medmennesker. Mine folk er sånn.

Men hva andres folk gjør er jo så klart opp til dem og vedgår meg ikke (med mindre de setter seg bak rattet eller gjør andre idiotiske ting i rus som går ut over meg eller mine folk).

 

At du er farget av dine egne erfaringer er en svært god refleksjon som folk i din posisjon (at du både har erfaring med rusmisbrukere og misliker å endre din egen sinnstilstand) vanligvis ikke er i stand til å utføre. For meg ser det ut som at de fleste i samfunnet setter pris på og forstår behovet etter å endre tilstanden sin av og til, ellers hadde det nok vært mer vanlig å prøve å pushe for totalt avhold i debatter rundt dette. 

At rusmidler er et tveegget sverd er forferdelig trist, og fører beviselig til mye skade. Men som du sikkert vet fra før, er det ingen som har et realistisk håp om at et rusfritt samfunn er mulig, og som nevnt er det antakelig heller ikke ønskelig for flertallet. Jeg tror at man kan få redusert problemet betraktelig dersom man klarer å finne gode metoder for å forebygge eller behandle vanskelige psykiske tilstander, men dette er et beinhardt problem det vil ta lang tid å løse. 

Salvesen. skrev (47 minutter siden):

Jeg har blandede følelser. Har sett alt for mange mennesker skli ut og i værste fall falle fra på grunn av personlig og ulovlig bruk av rusmidler.

Men jeg har også personlig erfaring samt observasjoner av mennesker som tar samme/tilsvarende legemidler via helsevesenet med gode resultater.

Så jeg er for legalisering av stoffer som beviselig hjelper pasienter, dog med en streng oppfølging. Ikke slik som i USA der hvem som helst kan kjøpe over disk mer eller mindre(har også erfaring med kjøps prosessen her, selv om det ikke var til meg).

Men da snakker du om medisinsk bruk. Hva tenker du om full legalisering av f.eks. cannabis? 

[Onkel_Stewart]

Jeg har hele mitt voksne liv hatt det man kaller ett problematisk forhold til rus. 

Så fort jeg lener meg over til alkoholen, så lar folk meg være ifred...

Om jeg fikk dele min mening, så synes jeg, så synes jeg at rekreasjonell bruk av sinnsaltererende substanser er helt OK. 

Skulle jeg rangere ting jeg har ekspremintert med, så er alkohol det absolutt verste jeg har hatt i meg. Ingenting har gjort meg meg ukontrollert enn det. 

 

[Salvesen.]

Krøvel Vellevoll skrev (18 minutter siden):

Men da snakker du om medisinsk bruk. Hva tenker du om full legalisering av f.eks. cannabis? 

Det er jeg ikke for. Har reist mye i Boston området der det er legalisert og har ikke gode erfaringer fra det.