Gå til innhold

Gruer meg til jobb


Annemi

Anbefalte innlegg

Hei dere. Jeg jobber som tilkallingsvikar på ett omsorgsenter og har blitt spurt om jeg ønsker å jobbe den 28/12, jeg takket ja til det, men ser nå i vaktboken at jeg skal jobbe med noen jeg overhode ikke går overens med, og kjenner jeg allerede gruer meg. Er redd for at hele jula skal bli ødelagt da jeg gruer meg slik. Hun er ikke noe særlig snill mot meg og er frekk og skal vri og vende på alt jeg sier og gjør. Hun motarbeider meg og jeg føler jeg ikke kan gjøre en god jobb, da hun bestemmer hva jeg skal si/gjøre med brukerne. Jeg må jobbe på hennes måte heletiden, noe jeg synes er helt feil. Jeg forsvarer meg og si ifra, men det hjelper ikke. Vurderer å gi beskjed til sjefen å si i fra at jeg ikke ønsker å jobbe med henne heretter, men er redd for hva sjefen skal tenke om meg, på hvilken pyse jeg er som ikke gidder å jobbe med henne. Det er synd det skal være slik. Tror de andre ansatte sliter litt med henne også, men alle er venner og ikke tør å si noe mot henne virker det ut som. Tips på hva jeg skal gjøre i den situasjonen? Hvordan skal jeg formulere det til sjefen? Tenkte å si noe slik: «Hei. Ser at *** skal også ha vakt den dagen? Skulle vell ha sagt i fra tidligere at jeg ikke ønsker å jobbe med henne mer, men det får gå denne gangen.»

 

 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Annemi skrev (11 minutter siden):

Hei dere. Jeg jobber som tilkallingsvikar på ett omsorgsenter og har blitt spurt om jeg ønsker å jobbe den 28/12, jeg takket ja til det, men ser nå i vaktboken at jeg skal jobbe med noen jeg overhode ikke går overens med, og kjenner jeg allerede gruer meg. Er redd for at hele jula skal bli ødelagt da jeg gruer meg slik. Hun er ikke noe særlig snill mot meg og er frekk og skal vri og vende på alt jeg sier og gjør. Hun motarbeider meg og jeg føler jeg ikke kan gjøre en god jobb, da hun bestemmer hva jeg skal si/gjøre med brukerne. Jeg må jobbe på hennes måte heletiden, noe jeg synes er helt feil. Jeg forsvarer meg og si ifra, men det hjelper ikke. Vurderer å gi beskjed til sjefen å si i fra at jeg ikke ønsker å jobbe med henne heretter, men er redd for hva sjefen skal tenke om meg, på hvilken pyse jeg er som ikke gidder å jobbe med henne. Det er synd det skal være slik. Tror de andre ansatte sliter litt med henne også, men alle er venner og ikke tør å si noe mot henne virker det ut som. Tips på hva jeg skal gjøre i den situasjonen? Hvordan skal jeg formulere det til sjefen? Tenkte å si noe slik: «Hei. Ser at *** skal også ha vakt den dagen? Skulle vell ha sagt i fra tidligere at jeg ikke ønsker å jobbe med henne mer, men det får gå denne gangen.»

 

 

Si ifra til sjefen at det er stor sjangse for at du blir sykemeldt hvis du må fortsette å arbeide med henne, minn sjefen på taushetsplikten han/hun har som nærmeste leder. Sliter du psykisk pga henne er det helt innenfor å ta en egenmeldingsdag men det er isåfall bare brannslukking til man tar tak i problemet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg var i en lignende situasjon for mange år siden. Jeg var fersk, hadde veldig mye lære og var ikke minst den yngste der. Han ene jeg jobba med var noen år eldre enn meg, og kunne selvsagt mye mer. Tror dette var mens jeg også var vikar og før jeg ble fast ansatt.

Under en medarbeidersamtale nevnte jeg det forsiktig for sjefen. Tok ikke mange dagene før det bedret seg. Det kan godt hende at sjefen også har hørt dette fra andre eller merket noe selv. Da er det bare ekstra fint at noen sier i fra.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
panzerwolf skrev (1 time siden):

Jeg var i en lignende situasjon for mange år siden. Jeg var fersk, hadde veldig mye lære og var ikke minst den yngste der. Han ene jeg jobba med var noen år eldre enn meg, og kunne selvsagt mye mer. Tror dette var mens jeg også var vikar og før jeg ble fast ansatt.

Under en medarbeidersamtale nevnte jeg det forsiktig for sjefen. Tok ikke mange dagene før det bedret seg. Det kan godt hende at sjefen også har hørt dette fra andre eller merket noe selv. Da er det bare ekstra fint at noen sier i fra.

Så bra det ble bedre. Jeg fikk heldigvis byttet vakt. Men er redd om jeg sier i fra til sjefen at det kommer til å bli dårlig stemning.. Tror ikke de pleier å ha medarbeidersamtaler. De har heller ikke noen som er tillitsvalgt heller om det skulle skje noe.. 

Lenke til kommentar
Annemi skrev (49 minutter siden):

Så bra det ble bedre. Jeg fikk heldigvis byttet vakt. Men er redd om jeg sier i fra til sjefen at det kommer til å bli dårlig stemning.. Tror ikke de pleier å ha medarbeidersamtaler. De har heller ikke noen som er tillitsvalgt heller om det skulle skje noe.. 

Ja, også gav det meg bedre selvtillit å si ifra og at det funka.

Nå har jeg ikke helt i hodet om det følger lokale avtaler eller lovverket, men årlig samtale er i minste fall normen.

Men er du fagorganisert? Det kan du fint være selv om det ikke er noen foreninger/tillitsvalgte som er aktive på arbeidsplassen din. Er du ikke organisert, så gjør det jo før jo heller. Mange foreninger har en karanteneperiode fra du melder deg inn og til de kan hjelpe deg i en konflikt (for å unngå at folk melder seg inn for få hjelp mitt i en konflikt).

Det skal også være et verneombud tilgjengelig som du skal kunne ta opp ting med.

Det er for øvrig en leders ansvar å følge opp dersom det er "ugunstige" forhold mellom ansatte. Er det vanskelig å ta opp saker, så bør du nok se etter andre muligheter.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Har du reflektert over om du selv kan være problemet? Har lagt merke til at det alltid er noe spesielt og galt med alle andre i alle innleggene dine, men selv er du helt feilfri? Noe skurrer. På alle arbeidsplasser vil det alltid være noen som ikke er så lette å jobbe med, du må bygge opp litt ryggrad. Hjelper sjelden å skifte jobb eller skifte vakter. Lær deg å bli selvhevdende, bruk mer tid på konstruktive kollegaer, ikke ta ting personlig, spesielt når du jobber i helsevesenet. Vær også observant ditt eget bidrag i konflikt. Du må absolutt ikke finne på sende den meldingen du foreslår selv. Er det sånn du kommuniserer med andre forstår jeg hvorfor du kommer i konflikt med dem. Forøvrig unngå å sende meldinger til sjefen, snakk fysisk med hen.

Fagorganisasjonen kan nok neppe hjelpe med akkurat arbeidskonflikter, det er mer verneombud og leders ansvar, spesielt mtp at konflikten ikke dreier seg om konflikt mellom leder-arbeidstaker. Du kan gi et dårlig inntrykk om du truer med å sykemelde deg pga en konflikt og det kan slå negativt ut om du bruker de som referanser.  I tillegg kan arbeidsgiver evt bestride sykemeldingen hvis hen tror du ikke er reelt syk, og du kan risikere å ikke få sykepenger. 

Nevn gjerne til sjefen at du opplever miljøet utfordrende, og be om råd til hvordan dere kan løse dette.  Skriv gjerne ned på forhånd. Lykke til!

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
panzerwolf skrev (53 minutter siden):

Ja, også gav det meg bedre selvtillit å si ifra og at det funka.

Nå har jeg ikke helt i hodet om det følger lokale avtaler eller lovverket, men årlig samtale er i minste fall normen.

Men er du fagorganisert? Det kan du fint være selv om det ikke er noen foreninger/tillitsvalgte som er aktive på arbeidsplassen din. Er du ikke organisert, så gjør det jo før jo heller. Mange foreninger har en karanteneperiode fra du melder deg inn og til de kan hjelpe deg i en konflikt (for å unngå at folk melder seg inn for få hjelp mitt i en konflikt).

Det skal også være et verneombud tilgjengelig som du skal kunne ta opp ting med.

Det er for øvrig en leders ansvar å følge opp dersom det er "ugunstige" forhold mellom ansatte. Er det vanskelig å ta opp saker, så bør du nok se etter andre muligheter.

Håper de slipper og betale under karanteneperioden :) 

Lenke til kommentar

Jobb er store deler av livet ditt, så å få en arbeidssituasjon du trives i et utrolig viktig.

Som flere her sier så er første instans å snakke med sjefen din og se om det er noe din nåværende arbeidsgiver kan gjøre. Om det ikke finnes løsninger så bør du kanskje vurdere jobb-bytte.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jobber/jobbet selv i omsorgyrket i forskjellige institusjoner. Er ganske forskjellige mennesketyper i denne yrkes- og pasientgruppa noe jeg selv synes er ganske interessant og lærerikt. Er egentlig ganske sta av meg og opptatt av likesinn og gjensidig respekt ovenfor det andre individet. Ved så ulike mennesker hender det ofte jeg ikke fordrar væremåten eller hvordan personen løser sine arbeidsoppgaver(gjøre minst mulig/ unnasluntring / latskap / dårlige holdninger / lager dårlig stemming etc. ) «vel å merke er dette mine oppfatninger av den enkelte» i et omsorgyrke er ofte arbeidspresset høyt og bemanninga noe redusert iht til arbeidsoppgaver så det kreves at alle bidrar slik hjula går rundt.

 

Skjønner du gruer deg til jobb grunnet en enkelt ansatt, husk det er flere andre medarbeidere der støtt deg på disse. Ikke la den enkelte ansatte ødelegge din arbeidsdag.

 

Husker helgevaktene der det ofte ymse personell på jobb, vær med pasientene trenger ikke sitte trykke å høre på irriterende medansatte på pauserommet.

 

HUSK du er på jobb for pasientene, ikke de andre ansatte vi jobber i team for pasientene, for pasientene.

 

Snakk med avdelingsleder ang problemet, så kan dette tilrettelegges skal ikke behov grue seg til arbeidshverdagen sin

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...