Pål Kokstad Skrevet 21. november 2023 Del Skrevet 21. november 2023 Hei, Jeg bor i et eierseksjonsameiet uten registrert bedrift. Altså 5 selveier leiligheter i samme bygning ute org. nr. Måten dette har fungert på er at betaling av forsikring og felleskost har gått gjennom en privat konto på en av eierene. Jeg har nå tatt over denne konto og ansvaret men dessverre er ene selveieren vanskelig å ha med å gjøre. Har ikke betalt felleskost på et år. 800kr i mnd. Det jeg lurer på er hvilke måter jeg kan kreve penger av denne personen for utestående felleskost. Felleskost er ikke endret siden naboen kjøpte leil. Naboen har signert på kjøpskontrakt som inkluderer 800kr/mnd felleskost. Men siden vi ikke bor i et skikkelig/registrert eierseksjonsameiet med styret osv, så blir dette komplisert. Har lest på fakturering som privatperson og har rettshjelp gjennom innbo. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 21. november 2023 Del Skrevet 21. november 2023 Når det ikke er lagt opp til fellesordninger gjennom et valgt styre må innkreving av felleskostnader basere seg på den gjensidige regressretten for sameierne gjennom eierseksjonsloven § 31. Denne regressretten er mer komplisert. Det er ikke alltid så enkelt som å kreve inn 800kr per måned ganger 12 måneder. Det du (og de andre sameierne) har krav på er å få tilbake det dere rent faktisk har lagt ut, og det er bare den som har lagt det ut som kan kreve regress. I det aller enkleste tilfellet så er det 800 kr per måned i utgifter for ham, og du har lagt det ut personlig. Da er regresskravet ditt 800*12, 9600 kr. I et litt vanskeligere tilfelle så er utlegget bare 700 kr, men det er fortsatt du som har skutt inn hans andel. Regresskravet ditt er 700*12, 8400 kr. Hvis utleggene er tatt fra felleskontoen (fordi 800 kr i måneden er litt mer enn utgiftene), så er utgangspunktet at dere fire andre har dekket 25 % av utlegget hver. Da må hver av dere kreve ham for 25 % av utlegget (enten 9600 kr eller 8400 kr, avhengig av hvor mye som er utgiftene). Seksjonseiere har legalpanterett mot hverandre, og denne panteretten er grunnlag for direkte tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 første ledd bokstav c. Ettersom kravene allerede er forfalt er ditt første skritt å beregne hvilket krav du har, og skrive varsel om tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det finnes maler om dette på bl.a. politiets nettsider, se under namsmann og forliksråd. Rettshjelp i innboforsikringer dekker vanligvis ikke slike tvister - de er tvister i egenskap av å være eier i fast eiendom, og dette er som oftest unntatt. Før du pådrar deg advokatkostnader bør du derfor be om dekningstilsagn fra selskapet. Legg merke til at et grunnvilkår for dekning er at det er et bestridt krav, det er vanligvis ikke nok at motparten bare ikke svarer. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå