Ekstrem isolasjon-vil ha forandring men sliter med å få til endring

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (7 minutter siden):

En jul for en del år siden skulle jeg pakke inn en felles julegave til mormoren min fra meg og mitt søsken. Det var ikke rett pakket inn og moren min ble rasende og tok opp igjen alt,kjeftet meg huden full og pakket inn selv. Og jeg fikk høre hvor klønete jeg var og diverse annet. Jeg var i 20-årene. Tenker på dette nå når jeg pakker inn julegaver og har et litt stivt pakkepapir som var litt vanskelig pga stivheten. At hvis det er skjevt osv da kommer hun til å påpeke det. Mitt søsken er faktisk verre enn meg men uansett. Man får klump i magen av slikt. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Jeg er vel buddhist, for alle praktiske formål.  Jeg tror på gjenfødelse (men på en tvilende måte).  Det har gjort at jeg er i stand til å se på alle som "barn av livet".  Det gjør at det er mye enklere for meg å tilgi foreldre, besteforeldre, men også andre vanskelige mennesker jeg kommer ut for.  Får jeg nok "kontakt" får jeg en formening om hvor mange ganger folk er gjenfødt. 

Du kan ikke forvente det samme av en person som er gjenfødt si 10 ganger som du kan av en person som er gjenfødt si femti eller hundre ganger.   Folk som er gjenfødt 10 000 vis av ganger har en tendens til å bli ganske pussige også, men på annet vis enn folk som er gjenfødt veldig få ganger.

Man blir ikke sint på en 5 åring som gjør noe galt, på samme måte som en voksen person som gjør noe galt.   Vi er her for å lære og oppleve, helt til vi som sjeler føler oss ferdige, eller noe sånt.  Så lenge sjelen ønsker gjenfødelse, blir man gjenfødt, men all den smerte og lidelse det involverer.

Prøv å tilgi foreldrene dine og besteforeldrene dine.  Ikke for deres skyld, men for din skyld.  Tilgivelse er den største julegaven du kan gi deg selv. 

Jeg ser på religion som verktøy.  Jeg vet det fungerer for meg og jeg tror at andre religioner, som f.eks kristendom kan være bra verktøy for folk også, men jeg er altså buddhistisk anlagt.  Jeg ble hmm.. buddhistisk frelst... på en måte og livet har aldri vært det samme siden.  Det er fortsatt fylt av utfordringer og lidelse til tider, men det har blitt mye lettere å akseptere og tolerere utfordringen og lidelsen for meg. 

 

Jeg vet ikke om dette er nyttig for deg, men det er nå et skudd i mørket og kanskje det hjelper deg.

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (På 15.12.2023 den 15.57):

Jeg er vel buddhist, for alle praktiske formål.  Jeg tror på gjenfødelse (men på en tvilende måte).  Det har gjort at jeg er i stand til å se på alle som "barn av livet".  Det gjør at det er mye enklere for meg å tilgi foreldre, besteforeldre, men også andre vanskelige mennesker jeg kommer ut for.  Får jeg nok "kontakt" får jeg en formening om hvor mange ganger folk er gjenfødt. 

Du kan ikke forvente det samme av en person som er gjenfødt si 10 ganger som du kan av en person som er gjenfødt si femti eller hundre ganger.   Folk som er gjenfødt 10 000 vis av ganger har en tendens til å bli ganske pussige også, men på annet vis enn folk som er gjenfødt veldig få ganger.

Man blir ikke sint på en 5 åring som gjør noe galt, på samme måte som en voksen person som gjør noe galt.   Vi er her for å lære og oppleve, helt til vi som sjeler føler oss ferdige, eller noe sånt.  Så lenge sjelen ønsker gjenfødelse, blir man gjenfødt, men all den smerte og lidelse det involverer.

Prøv å tilgi foreldrene dine og besteforeldrene dine.  Ikke for deres skyld, men for din skyld.  Tilgivelse er den største julegaven du kan gi deg selv. 

Jeg ser på religion som verktøy.  Jeg vet det fungerer for meg og jeg tror at andre religioner, som f.eks kristendom kan være bra verktøy for folk også, men jeg er altså buddhistisk anlagt.  Jeg ble hmm.. buddhistisk frelst... på en måte og livet har aldri vært det samme siden.  Det er fortsatt fylt av utfordringer og lidelse til tider, men det har blitt mye lettere å akseptere og tolerere utfordringen og lidelsen for meg. 

 

Jeg vet ikke om dette er nyttig for deg, men det er nå et skudd i mørket og kanskje det hjelper deg.

Vet ikke om det sa så mye.

 

Angsten er sterk og klarer ikke annet enn det jeg er vant med. Lite. Jeg vil men klarer ikke. Ensomheten er ekstrem vond. Kroppen har lyst å være rundt folk samtidig angst for angsten og redd symptomene som kommer av det uvante. Hva kan man gjøre? Jeg er fortvilt. Jeg er redd og gråter av redsel til tider for aldri å klare forandring. Familie blir sint fordi jeg sliter med å komme på besøk. Vil ikke ha angstsymptomene og det ubehagelige,så da unngår man så man ikke skal få de. Ond sirkel. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (5 timer siden):

Vet ikke om det sa så mye.

 

Angsten er sterk og klarer ikke annet enn det jeg er vant med. Lite. Jeg vil men klarer ikke. Ensomheten er ekstrem vond. Kroppen har lyst å være rundt folk samtidig angst for angsten og redd symptomene som kommer av det uvante. Hva kan man gjøre? Jeg er fortvilt. Jeg er redd og gråter av redsel til tider for aldri å klare forandring. Familie blir sint fordi jeg sliter med å komme på besøk. Vil ikke ha angstsymptomene og det ubehagelige,så da unngår man så man ikke skal få de. Ond sirkel. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Jeg kan prøve å destillere det viktigste jeg har lært på den harde måten:

Tilgi alle som har gjort deg urett.  Ensidig!  Du trenger ikke å snakke med vedkommende noensinne igjen, men tilgi dem i hjertet ditt.

Det er vanskelig å gjøre første gang, men det er noe du kan gjøre overalt i hodet, uten å snakke med noen, uten å gjøre noe ut over å tenke de riktige tankene!

Tilgivelse er ikke for å gavne den personen du tilgir, den er for deg selv!   Det er så utrolig befriende å tilgi!  Prøv det!  Alle har noen man syns har gjort en urett!

Ble det mer forståelig?

Endret 21. desember 2023 av Investigator224

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (7 minutter siden):

Jeg kan prøve å destillere det viktigste jeg har lært på den harde måten:

Tilgi alle som har gjort deg urett.  Ensidig!  Du trenger ikke å snakke med vedkommende noensinne igjen, men tilgi dem i hjertet ditt.

Det er vanskelig å gjøre første gang, men det er noe du kan gjøre overalt i hodet, uten å snakke med noen, uten å gjøre noe ut over å tenke de riktige tankene!

Tilgivelse er ikke for å gavne den personen du tilgir, den er for deg selv!   Det er så utrolig befriende å tilgi!  Prøv det!  Alle har noen man syns har gjort en urett!

Ble det mer forståelig?

Har gjort dette.

 

Dette hadde ingenting med angst og isolasjon å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (1 minutt siden):

Har gjort dette.

Ok, bra for deg, men er du sikker på at det ikke er flere du føler hat og bitterhet mot?  Jeg syns du nevnte noe om foreldre og besteforeldre tidligere?

 

Gjest 1107f...87c skrev (4 minutter siden):

Dette hadde ingenting med angst og isolasjon å gjøre?

Jo.  Hat og bitterhet tapper deg for krefter og er angstfremkallende.

Du får forresten ha lykke til, du møter ethvert forslag med negativitet og / eller avvisning.  Da må du nesten bare innrette deg på å ha det slik du beskriver situasjonen din nå resten av livet.  Beklager, men det er den harde brutale realitet.

[Selfuniverse]

Har du noen gang som voksen sagt til din mishandlende mor, at du skal leve livet ditt slik du vil, eller stått opp mot henne på andre måter?

Det kan være viktig for å metaforisk ta av kjedene som din mor har bundet deg fast med, når hun kjeftet på deg, eller truet med å bli rasende, etc under oppveksten.

Forholdet ditt til din mor er nå viktig informasjon for å løse floken din ser det ut til. Hvis jeg hadde visst at moren din kunne være en mur som sperrer deg inne, så hadde jeg ikke kjeftet på deg før her i tråden. Jeg kan tenke meg at det kom bilder av din mor opp når du leste noen av mine forrige poster.

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (4 timer siden):

Ok, bra for deg, men er du sikker på at det ikke er flere du føler hat og bitterhet mot?  Jeg syns du nevnte noe om foreldre og besteforeldre tidligere?

 

Jo.  Hat og bitterhet tapper deg for krefter og er angstfremkallende.

Du får forresten ha lykke til, du møter ethvert forslag med negativitet og / eller avvisning.  Da må du nesten bare innrette deg på å ha det slik du beskriver situasjonen din nå resten av livet.  Beklager, men det er den harde brutale realitet.

Hvilket forslag utenom det med å tilgi folk mener du jeg ikke tar til etterretning? Hva har du foreslått? Sa du ikke at jeg skulle skrive her inne fremgangen for å komme ut av det? Jeg skreiv ned noen mål i notatboka mi men jeg sliter med alt som er uvant og redd for angstsymptomene. Vil ikke ha de men vet man må stå i det for å komme fremover. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Gjest 1107f...87c]

Selfuniverse skrev (2 timer siden):

Har du noen gang som voksen sagt til din mishandlende mor, at du skal leve livet ditt slik du vil, eller stått opp mot henne på andre måter?

Det kan være viktig for å metaforisk ta av kjedene som din mor har bundet deg fast med, når hun kjeftet på deg, eller truet med å bli rasende, etc under oppveksten.

Forholdet ditt til din mor er nå viktig informasjon for å løse floken din ser det ut til. Hvis jeg hadde visst at moren din kunne være en mur som sperrer deg inne, så hadde jeg ikke kjeftet på deg før her i tråden. Jeg kan tenke meg at det kom bilder av din mor opp når du leste noen av mine forrige poster.

Nei dette stemmer ikke. Hun er ingen mur som sperrer meg inne. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (27 minutter siden):

Hvilket forslag utenom det med å tilgi folk mener du jeg ikke tar til etterretning? Hva har du foreslått? Sa du ikke at jeg skulle skrive her inne fremgangen for å komme ut av det? Jeg skreiv ned noen mål i notatboka mi men jeg sliter med alt som er uvant og redd for angstsymptomene. Vil ikke ha de men vet man må stå i det for å komme fremover. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Det er mange gode råd i tråden i fra mange.  Les dem og prøv å forstå dem.

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter.  Vil du ha medfølelse?  Jeg syns synd på deg og håper du kan få et bedre liv.

 

[Skandinav]

Gjest 1107f...87c skrev (12 timer siden):

Jeg vil men klarer ikke.

Brannfakkel: Nei, du vil ikke. Du trives egentlig veldig godt der på bunnen. Du liker å ha kontrollen og har egentlig ikke lyst å endre deg. Og så synes du også at du fortjener det.

Motargumenter.. 

[Selfuniverse]

2 hours ago, Guest 1107f...87c said:

Hun er ingen mur som sperrer meg inne.

Kjeftet hun på deg igjennom oppveksten, eller var det bare den ene gangen når du skulle pakke inn gaver i 20 årene?

[Gjest 1107f...87c]

Skandinav skrev (1 time siden):

Brannfakkel: Nei, du vil ikke. Du trives egentlig veldig godt der på bunnen. Du liker å ha kontrollen og har egentlig ikke lyst å endre deg. Og så synes du også at du fortjener det.

Motargumenter.. 

Idiotisk kommentar. Spar deg for slikt om du ikke har noe positivt å komme med.

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (24 minutter siden):

Idiotisk kommentar. Spar deg for slikt om du ikke har noe positivt å komme med.

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Du gidder ikke å vurdere å kjøpe deg et par hodetelefoner på postordre liksom...  Du er løsningsorientert og positiv selv?

[Skandinav]

Gjest 1107f...87c skrev (1 time siden):

Idiotisk kommentar. Spar deg for slikt om du ikke har noe positivt å komme med.

Så du mener jeg tar feil i min påstand?

[Gjest 7e31e...cce]

Gjest 1107f...87c skrev (På 6.12.2023 den 1:12 PM):

Hvem skal reddes av en partner? Har ALDRI sagt noen skal redde meg. Hvor tar du disse tingene du skriver fra? Latterlig. Alle fortjener en partner og kjærlighet betyr ikke at de skal være din økonomiske krykke. Vil aldri være avhengig av en partner. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Hva mener du egentlig med dette? 

Kjærlighet tror jeg det er blandede meninger om hva faktisk er. Les litt i trådene om dating her inne og se hvordan, og hva, menn skriver om kvinner. Jeg har ikke tenkt et eneste sekund at noen av mennene her inne, som er single og klager over kvinner, er ute etter kjærlighet. De fleste er ute etter en kvinne som er føyelig, finner seg i alt de sier, ikke har egne meninger, er evig pen og ung, fokuset er myntet sterkt på utseende, kropp og sex. Om du mener at det er kjærlighet, så vet ikke jeg helt. Det er ikke en kjeft der som bryr seg om kjærlighet og et godt forhold. 

Når du skriver partner tenker jeg at man finner seg et menneske som man samarbeider godt med, man har god økonomi sammen, bygger seg et liv sammen og det praktiske er på plass. Følelser kommer og går, kjærlighet varer ikke evig. Monogami er i høyeste grad unaturlig og folk flest klarer ikke være monogame i et 30-40+ år langt forhold. Om du ser på de gamle ekteparene som går hånd i hånd eller kjefter på hverandre i butikken, tror du de har levd et "langt og lykkelig" liv i evig troskap og med ingen løgner? Så langt ifra. 

Det man kaller "kjærlighet" kommer og går. Du forelsker deg, alt er fantastisk, så er du ikke forelsket lenger og du går videre. Folk går fra hverandre og ingen forhold varer. Det er ikke noe poeng i å gå inn i et forhold da. Det er ikke noe poeng i å få en partner. Bygger man seg opp alene og lever et sterkt liv alene, kan man forelske seg så mye man vil og hygge seg.

Jeg ønsket en gang i tiden kjærlighet, en livspartner, det var min største drøm, men denne drømmen er død og begravet. Den er like urealistisk som å være elev ved Hogwarts. 

Anonymous poster hash: 7e31e...cce

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (21 timer siden):

Du gidder ikke å vurdere å kjøpe deg et par hodetelefoner på postordre liksom...  Du er løsningsorientert og positiv selv?

Hvor tar du dette fra? Kan vel kjøpe hodetelefoner hvor som helst men nå har jeg ikke råd til det. Hva mente du jeg skulle ha de til? På gåturer liker jeg å høre på det som skjer rundt meg og i skogsområder,elver,fuglekvitter etc etc det er terapi for sjelen. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Gjest 1107f...87c]

Gjest 7e31e...cce skrev (10 minutter siden):

Hva mener du egentlig med dette? 

Kjærlighet tror jeg det er blandede meninger om hva faktisk er. Les litt i trådene om dating her inne og se hvordan, og hva, menn skriver om kvinner. Jeg har ikke tenkt et eneste sekund at noen av mennene her inne, som er single og klager over kvinner, er ute etter kjærlighet. De fleste er ute etter en kvinne som er føyelig, finner seg i alt de sier, ikke har egne meninger, er evig pen og ung, fokuset er myntet sterkt på utseende, kropp og sex. Om du mener at det er kjærlighet, så vet ikke jeg helt. Det er ikke en kjeft der som bryr seg om kjærlighet og et godt forhold. 

Når du skriver partner tenker jeg at man finner seg et menneske som man samarbeider godt med, man har god økonomi sammen, bygger seg et liv sammen og det praktiske er på plass. Følelser kommer og går, kjærlighet varer ikke evig. Monogami er i høyeste grad unaturlig og folk flest klarer ikke være monogame i et 30-40+ år langt forhold. Om du ser på de gamle ekteparene som går hånd i hånd eller kjefter på hverandre i butikken, tror du de har levd et "langt og lykkelig" liv i evig troskap og med ingen løgner? Så langt ifra. 

Det man kaller "kjærlighet" kommer og går. Du forelsker deg, alt er fantastisk, så er du ikke forelsket lenger og du går videre. Folk går fra hverandre og ingen forhold varer. Det er ikke noe poeng i å gå inn i et forhold da. Det er ikke noe poeng i å få en partner. Bygger man seg opp alene og lever et sterkt liv alene, kan man forelske seg så mye man vil og hygge seg.

Jeg ønsket en gang i tiden kjærlighet, en livspartner, det var min største drøm, men denne drømmen er død og begravet. Den er like urealistisk som å være elev ved Hogwarts. 

Anonymous poster hash: 7e31e...cce

Snakk med en psykolog vær så snill. Du trenger å endre tankegangen din. Fordi du har hatt noen dårlige erfaringer betyr ikke det at alle menn er slik.  Du må luke ut verstingene. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (1 minutt siden):

Hvor tar du dette fra? Kan vel kjøpe hodetelefoner hvor som helst men nå har jeg ikke råd til det. Hva mente du jeg skulle ha de til? På gåturer liker jeg å høre på det som skjer rundt meg og i skogsområder,elver,fuglekvitter etc etc det er terapi for sjelen. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

@Neffiforeslo det for å gjøre unna handleturene dine selv.

Her, under 200 kroner:

https://www.netonnet.no/art/lyd/hodetelefoner/over-ear-hodetelefoner/andersson-oes-1-5/1015585.16281/.

[Gjest 1107f...87c]

Har blitt et nervevrak🤦‍♀️Ikke rart så ekstremt isolert man har gått. Vet ikke om jeg klarer å feire jul heller. HVEM SOM HELST ANDRE som nesten aldri var rundt folk hadde kjent på tilsvarende. Skal ha time med terapeut like ved nyttår og håper virkelig hun vil ta problemene mine på alvor og gi gode hjelpende råd men det er selvsagt jeg som må gjøre jobben.

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Gjest 1107f...87c]

Selfuniverse skrev (På 21.12.2023 den 7:14 PM):

Kjeftet hun på deg igjennom oppveksten, eller var det bare den ene gangen når du skulle pakke inn gaver i 20 årene?

Neida ho har kjefta og smelt på meg hele mitt 40-årige liv. Hysjer på meg når jeg prater,vil ikke høre på meg når jeg skal fortelle noe osv. I tlf ofte.Får «Kan jeg få komme til,kan du være stille litt», «hør etter da» osv. Hun er ekstremt ond. Hun har noe fra sin egen oppvekst selv om hun nærmer seg 70 år som hun ikke har ordnet opp i og som har gått utover faren min som hun har glefset til hele livet og han er alltid veldig  snill og hjelper henne med mye. De har(utrolig nok) vært gift i over 42 år. De har kranglet siden jeg var liten. Jeg er eldst av to søsken. Vi er to ulike kjønn med samme oppvekst men ulik oppdragelse. Jeg et syndebukken samtidig som jeg var kjærlighetsbarn og sårt ønsket. Har blitt behandlet motsatt. De har prøvd å kontrollere og styre meg hele livet mitt. Vi hjelper deg hele tiden får jeg høre. Ofte gjør de meg avhengig av dem. Respekterer ikke grensene mine da blir de rasende. Min far blir veldig lett sint,aldri fysisk men farer opp og hever stemmen. Hvem som helst hadde blitt et aspelauv. 
For noen foreldre er du barn og skal bli oppdratt uansett alder.

Jeg var alene julaften(ikke første gang). Litt trist men foretrekker ro enn kaos og negativitet. De lover gull og grønne skoger men lever ikke opp til det. Jeg har vært en hakkekylling for dem hele livet og nok er nok. De kaster personlighetsforstyrrelse etter meg når jeg ble aggressiv og prøvde å stå opp for meg selv. Har i tilfelle fått 50/50 fra dem. 
Jeg bryter kontakt nå selvom leiligheten er delvis i deres navn. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c