Ekstrem isolasjon-vil ha forandring men sliter med å få til endring

[Gjest 1107f...87c]

Neffi skrev (30 minutter siden):

Jeg skjønner veldig godt at tannproblemer kan oppleves som et stort tap av identitet. Det rammer en utvilsomt på den måten. Ganske likt med andre store kropslige endringer. Selv har jeg hatt perioder med eksem i ansiktet, og når det har oppstått har jeg hatt lyst til å bare stenge døra og sykemelde meg fra alt. Men det går jo ikke. Altså, det er ikke en bærekraftig løsning.

Så er det da altså sårbarheten i det å møte mennesker slik som man er. Jeg har tenkt det sånn at mennesker som syns at sårene mine er stygge/ekkelt eller noe, ikke er gode mennesker i utgangspunktet, og ikke noen jeg vil ha 'på min side' i alle fall. Sånn sett blir mine 'feil og mangler' en gratis beskyttelse fra å få 'stygge på innsiden' mennesker nært meg.

Spørsmålet handler i stor grad om hvordan man ser seg selv. Hvis man selv syns noe er ekkelt (og det er vanskelig å være glad i sine egne 'feil og mangler' på denne måten) så handler jo det i bunn og grunn om at man selv er veldig overfladisk. Ikke nødvendigvis 'av natur', men av hvordan samfunnet lærer oss til å tenke. Idealer og perfeksjonisme. Også skylder man det på andre. At andre ikke er empatisk og snill. At andre ikke bryr seg. Men for at tankerekken i det hele tatt skal kunne dukke opp i eget hode, er det gjerne en selv som dømmer...at man selv ikke er empatisk og snill (mot seg selv, og også andre), og at man ikke bryr seg om seg selv (og andre) på en sunn og kjærlig måte.

Har man slike tanker, bør man spørre seg selv om hvordan man selv dømmer folk. Med øynene eller hjerte? Finner man error i tankesettet, må man ta ett oppgjør med det. Sortere og utvikle mer empati og kjærlighet i seg selv. Husk at endestasjonen til et levd liv er ett sted hvor vi fysisk går mer eller mindre i oppløsning. Vi skal alle dit. Og vi kan alle gå den veien sammen, uten å dømme, med empati og kjærlighet. Eller vi kan gjemme oss bort når tiden begynner å tære på oss. Jeg tipper den første løsningen er best for flest!

Uten sammenligning forøvrig, men mye av det samme alikevel; Jeg syns fremdeles ikke eksemet mitt er fint. Men jeg klarer å ha medfølelse for meg selv på en sånn måte at jeg ikke dømmer eller straffer meg. Jeg går stolt rundt blant folk og er glad for at jeg tidvis har en godt synlig skavank som jager bort de verste i blant oss, og som sorterer ut de gode menneskene som rett og slett ikke bryr seg om eksemet, men bryr seg om meg. Men det startet jo med at jeg bryr meg om meg. 

Skjønner. Takk for ditt lange svar. Jeg dømmer meg selv med tannskadene ja og har INGEN intensjoner om å gå rundt å vise det stolt fram. Det går jo grenser. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Neffi]

Gjest 1107f...87c skrev (8 minutter siden):

Skjønner. Takk for ditt lange svar. Jeg dømmer meg selv med tannskadene ja og har INGEN intensjoner om å gå rundt å vise det stolt fram. Det går jo grenser. 

Hvis det var meg som hadde tannskadene, ville du dømt meg og jaget meg hjem i isolasjon?

[Gjest 1107f...87c]

Neffi skrev (10 minutter siden):

Hvis det var meg som hadde tannskadene, ville du dømt meg og jaget meg hjem i isolasjon?

Latterlig spørsmål. Vi kommer ingen vei. Ferdig diskutert.

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[panzerwolf]

Gjest 1107f...87c skrev (29 minutter siden):

Latterlig spørsmål. Vi kommer ingen vei. Ferdig diskutert.

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Tvert i mot er det veldig treffende. Neffi har noen veldig gode poenger. De aller fleste legger merke til "skavanker", mens de aller færreste vil tenke negativt om en person av den årsak. Og selv om det er de få drittsekkene som roper høyest, så er de heller ikke noe å samle på.

Endret 20. november 2023 av panzerwolf
*selv OM

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (3 timer siden):

Men jeg tør ikke ta den risikoen. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

 

Mange tror feilaktig at man bør unngå å tenke på det aller verste som kan skje. Det er logisk å anta at man bør unngå å tenke på hva det verste utfallet kan være.

 

Men, hva er det absolutt aller verste du tenker kan skje om du drar til butikken for å handle selv? For min del, jeg kan tenke meg at jeg kan bli skutt og drept, bli nedkjørt av en bil, eller få en meteor i hodet. Men er dette sannsynlig?

Hva tenker du?

 

Tenk så på hva som er det mest sannsynlige som kan skje. I din situasjon med manglende tenner og tannproblemer, kan det være at noen jeg kjenner snakker med meg, og kanskje snakker om meg bak ryggen min.

Men er dette egentlig så ille? Hvis noen gjør narr av situasjonen din, viser det mer om deres karakter enn om din. Og hvis noen lar seg imponere av slik baksnakking, er de kanskje ikke verdt din tid eller energi?

 

Så, hva tenker du er det mest sannsynlige som kan skje? Kanskje noen kjente ser litt rart på deg hvis dette er noe nytt for dem. Men de fleste mennesker er opptatt av sine egne liv, jobber, skoler, barn, TV-programmer, spill, golf, og så videre.

Denne tilnærmingen er en del av kognitiv terapi, som fokuserer på jordnærhet og praktiske løsninger. Du kan lese mer om dette på https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/.  

 

Et par ord til slutt:

Ved å unngå å konfrontere frykten din, utsetter du deg selv for en ENORM risiko. Livet er utrolig kort. Vi skal alle dø – det er det eneste sikre når vi blir født. 

Vil du virkelig bare kaste bort denne nesten uendelig korte tiden vi har til disposisjon på å la frykt holde deg tilbake??   Er det en risiko du er villig til å ta?? 

Endret 20. november 2023 av Investigator224

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (2 timer siden):

 

Mange tror feilaktig at man bør unngå å tenke på det aller verste som kan skje. Det er logisk å anta at man bør unngå å tenke på hva det verste utfallet kan være.

 

Men, hva er det absolutt aller verste du tenker kan skje om du drar til butikken for å handle selv? For min del, jeg kan tenke meg at jeg kan bli skutt og drept, bli nedkjørt av en bil, eller få en meteor i hodet. Men er dette sannsynlig?

Hva tenker du?

 

Tenk så på hva som er det mest sannsynlige som kan skje. I din situasjon med manglende tenner og tannproblemer, kan det være at noen jeg kjenner snakker med meg, og kanskje snakker om meg bak ryggen min.

Men er dette egentlig så ille? Hvis noen gjør narr av situasjonen din, viser det mer om deres karakter enn om din. Og hvis noen lar seg imponere av slik baksnakking, er de kanskje ikke verdt din tid eller energi?

 

Så, hva tenker du er det mest sannsynlige som kan skje? Kanskje noen kjente ser litt rart på deg hvis dette er noe nytt for dem. Men de fleste mennesker er opptatt av sine egne liv, jobber, skoler, barn, TV-programmer, spill, golf, og så videre.

Denne tilnærmingen er en del av kognitiv terapi, som fokuserer på jordnærhet og praktiske løsninger. Du kan lese mer om dette på https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/.  

 

Et par ord til slutt:

Ved å unngå å konfrontere frykten din, utsetter du deg selv for en ENORM risiko. Livet er utrolig kort. Vi skal alle dø – det er det eneste sikre når vi blir født. 

Vil du virkelig bare kaste bort denne nesten uendelig korte tiden vi har til disposisjon på å la frykt holde deg tilbake??   Er det en risiko du er villig til å ta?? 

Har kasta bort mange år allerede dessverre. Håper selvsagt å ta tilbake normal livet. Men det er vanskelig. Feks nå sitter jeg og er sulten og trenger å handle. Har litt mat men trenger påfyll av diverse. Klarer ikke gå selv og ikke alltid de som har hjulpet meg å handle,kan. Har ikke råd å betale noen for det nå heller. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Neffi]

Gjest 1107f...87c skrev (7 minutter siden):

Har kasta bort mange år allerede dessverre. Håper selvsagt å ta tilbake normal livet. Men det er vanskelig. Feks nå sitter jeg og er sulten og trenger å handle. Har litt mat men trenger påfyll av diverse. Klarer ikke gå selv og ikke alltid de som har hjulpet meg å handle,kan. Har ikke råd å betale noen for det nå heller. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Butikken har garantert selvbetjeningskasse, og går du med munnbind, så tror alle at du har korona og da unngår de deg. Sånn kan du gå helt trygt på butikken uten å bli konfrontert med noe ubehag.

Sjekker du butikken på google, får du også opplyst hvilken tid det er minst kunder i butikken. Sånn kan du også øke 'sikkerheten' for å ikke treffe folk.

Endret 20. november 2023 av Neffi

[Neffi]

Neffi skrev (13 minutter siden):

Butikken har garantert selvbetjeningskasse, og går du med munnbind, så tror alle at du har korona og da unngår de deg. Sånn kan du gå helt trygt på butikken uten å bli konfrontert med noe ubehag.

Sjekker du butikken på google, får du også opplyst hvilken tid det er minst kunder i butikken. Sånn kan du også øke 'sikkerheten' for å ikke treffe folk.

Forøvrig er det et sosialt vedtatt signal å gå med headset på. Da signaliserer man at man ikke vil prate med folk, men er opptatt med å lytte på en podcast eller noe. Det er fullstendig lov å ha en privat intimsone rundt seg, selv ute blant folk. 

Endret 20. november 2023 av Neffi

[Gjest 1107f...87c]

Neffi skrev (11 minutter siden):

Forøvrig er det et sosialt vedtatt signal å gå med headset på. Da signaliserer man at man ikke vil prate med folk, men er opptatt med å lytte på en podcast eller noe. Det er fullstendig lov å ha en privat intimsone rundt seg, selv ute blant folk. 

Har dessverre ikke headset. Og har ikke lyst å skille meg ut med munnbind. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Duriello]

Investigator224 skrev (3 timer siden):

 

Mange tror feilaktig at man bør unngå å tenke på det aller verste som kan skje. Det er logisk å anta at man bør unngå å tenke på hva det verste utfallet kan være.

 

Men, hva er det absolutt aller verste du tenker kan skje om du drar til butikken for å handle selv? For min del, jeg kan tenke meg at jeg kan bli skutt og drept, bli nedkjørt av en bil, eller få en meteor i hodet. Men er dette sannsynlig?

Hva tenker du?

 

Tenk så på hva som er det mest sannsynlige som kan skje. I din situasjon med manglende tenner og tannproblemer, kan det være at noen jeg kjenner snakker med meg, og kanskje snakker om meg bak ryggen min.

Men er dette egentlig så ille? Hvis noen gjør narr av situasjonen din, viser det mer om deres karakter enn om din. Og hvis noen lar seg imponere av slik baksnakking, er de kanskje ikke verdt din tid eller energi?

 

Så, hva tenker du er det mest sannsynlige som kan skje? Kanskje noen kjente ser litt rart på deg hvis dette er noe nytt for dem. Men de fleste mennesker er opptatt av sine egne liv, jobber, skoler, barn, TV-programmer, spill, golf, og så videre.

Denne tilnærmingen er en del av kognitiv terapi, som fokuserer på jordnærhet og praktiske løsninger. Du kan lese mer om dette på https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/.  

 

Et par ord til slutt:

Ved å unngå å konfrontere frykten din, utsetter du deg selv for en ENORM risiko. Livet er utrolig kort. Vi skal alle dø – det er det eneste sikre når vi blir født. 

Vil du virkelig bare kaste bort denne nesten uendelig korte tiden vi har til disposisjon på å la frykt holde deg tilbake??   Er det en risiko du er villig til å ta?? 

This!! 👍

Det @Investigator224 sier i denne, og tidligere poster, er alfa og omega om du vil komme deg ut av den leie situasjonen du er i.

 

[Neffi]

Gjest 1107f...87c skrev (47 minutter siden):

Har dessverre ikke headset. Og har ikke lyst å skille meg ut med munnbind. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Hvis det er slik at du selv ikke vil gjøre noe aktivt for å komme ut av situasjonen, kan helsevesenet dessverre bare hjelpe deg til å opprettholde den situasjonen du selv har skapt her. Du kan jo ikke tvinges til noe. Tvang krever også at det ligger en tyngre alvorlig diagnose bak, og selv da er det strengt regulert og begrenset.

Forøvrig lite dine nære kan gjøre også, så lenge du selv ikke vil.

Endret 20. november 2023 av Neffi

[Gjest 1107f...87c]

Neffi skrev (38 minutter siden):

Hvis det er slik at du selv ikke vil gjøre noe aktivt for å komme ut av situasjonen, kan helsevesenet dessverre bare hjelpe deg til å opprettholde den situasjonen du selv har skapt her. Du kan jo ikke tvinges til noe. Tvang krever også at det ligger en tyngre alvorlig diagnose bak, og selv da er det strengt regulert og begrenset.

Forøvrig lite dine nære kan gjøre også, så lenge du selv ikke vil.

Hva i f er du babler om?

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Neffi]

Gjest 1107f...87c skrev (7 minutter siden):

Hva i f er du babler om?

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Jeg babler om at det er du som må gjøre noe for å endre situasjonen din.

[panzerwolf]

Gjest 1107f...87c skrev (25 minutter siden):

Hva i f er du babler om?

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Folk prøver bare å hjelpe deg... 

Altså du skal være bra søkkrik for at en tannlege skal sette opp behandlingslokaler hjemme hos deg istedet for at du må dra ut. Ergo MÅ du gjøre NOE selv uansett, selv om det er lite.

[Investigator224]

Neffi skrev (18 minutter siden):

Jeg babler om at det er du som må gjøre noe for å endre situasjonen din.

Jeg har gått i den fella at jeg ønsker å hjelpe noen, men så er jeg ikke tålmodig nok.  Da har det resultert i at jeg blir sint og frustret, noe som resulterer i redusert livskvalitet for meg og det resulterer i at vedkommende jeg prøver å hjelpe blir var på meg.

For gjest sin del, er dette et maraton, ikke en sprint.

Er et helt friskt menneske innendørs i ca. 2 uker, uten å gå ut, uten å snakke med noen og står opp midt på dagen, så vil vedkommende ha symptomer på angst og depresjon.

Neffi har dessverre rett i det hun sier, på tross av at det kanskje kom ut på en litt kvass måte.   (Ved å nevne tvang).

 

 

Til gjest:

Jeg har "gå til krig" mentalitet når jeg har en personlig utfordring.

Det betyr at jeg prioriterer det jeg ønsker å løse fullt og helt.  Da prioriterer jeg det økonomisk, tidsmessig og er villig til å lide for det.

Det siste jeg har løst på den måten er at jeg har begynt å trene.  Jeg skaffet meg personlig trener, noe som er jævlig dyrt.   Jeg hadde bare ett mål og det var at jeg fortsatt skulle trene om ett år.   Det er nå to og et halvt år siden og nå trener jeg 2-3 ganger i uka.

På ett tidspunkt klarte jeg ikke å komme meg på trening mer enn en gang i uka.   Da sa jeg til treneren min at hvis jeg ikke klarer å komme meg på trening 2 ganger hver uke, så får du lønnsøkning.   Jeg klarte ikke å komme meg på trening, så da ble det personlig trener 2 ganger i uka, helt til jeg klarte å komme meg på trening 2 ganger i uka på egen hånd.

Nå har jeg PT ca 2 ganger i måneden og trener 2-3 ganger hver uke.   Som regel 3 ganger.

 

Jeg får vel en anelse om at gjest kanskje ikke har den beste økonomien?   Uansett:

Gjest:  Du har ditt livs kamp foran deg!   Kjemp for livet!   Prioriter denne kampen du har foran deg!   Bruk de økonomiske og sosiale ressursene du har!   Bruk familien din!   Men IKKE til bjørnetjenester!!!!   

 

[Curuion]

Kjenner meg igjen i ekstrem isolasjon og angst. Måtte selv ha hjelp til å handle en periode. 

Det som hjalp til slutt var veldig små skritt, satt på timer på mobil i 5 min når jeg gikk ut, så gå tilbake. Økte med 1 min neste dag også neste osv.. Tilslutt klarte jeg en rolig gåtur hver dag.

Samme med butikken, valgte tidspunkt der det var lite folk. Kjøpte kun 2-3 varer bare for at det skulle gå kjapt, og slippe kurv/handlevogn. 

Bør nesten gjøre lignende med gåtur igjen, ikke trenet på snart 3 mnd nå. Pluss ekstra vanskelig i mørketida som vanlig. 

Angst er så rart, man vet at det ikke er noe farlig, folk tenker jo ikke slik man forestiller seg i hodet. Men allikevel så stopper alt opp. 

[Gjest 1107f...87c]

Investigator224 skrev (42 minutter siden):

Jeg har gått i den fella at jeg ønsker å hjelpe noen, men så er jeg ikke tålmodig nok.  Da har det resultert i at jeg blir sint og frustret, noe som resulterer i redusert livskvalitet for meg og det resulterer i at vedkommende jeg prøver å hjelpe blir var på meg.

For gjest sin del, er dette et maraton, ikke en sprint.

Er et helt friskt menneske innendørs i ca. 2 uker, uten å gå ut, uten å snakke med noen og står opp midt på dagen, så vil vedkommende ha symptomer på angst og depresjon.

Neffi har dessverre rett i det hun sier, på tross av at det kanskje kom ut på en litt kvass måte.   (Ved å nevne tvang).

 

 

Til gjest:

Jeg har "gå til krig" mentalitet når jeg har en personlig utfordring.

Det betyr at jeg prioriterer det jeg ønsker å løse fullt og helt.  Da prioriterer jeg det økonomisk, tidsmessig og er villig til å lide for det.

Det siste jeg har løst på den måten er at jeg har begynt å trene.  Jeg skaffet meg personlig trener, noe som er jævlig dyrt.   Jeg hadde bare ett mål og det var at jeg fortsatt skulle trene om ett år.   Det er nå to og et halvt år siden og nå trener jeg 2-3 ganger i uka.

På ett tidspunkt klarte jeg ikke å komme meg på trening mer enn en gang i uka.   Da sa jeg til treneren min at hvis jeg ikke klarer å komme meg på trening 2 ganger hver uke, så får du lønnsøkning.   Jeg klarte ikke å komme meg på trening, så da ble det personlig trener 2 ganger i uka, helt til jeg klarte å komme meg på trening 2 ganger i uka på egen hånd.

Nå har jeg PT ca 2 ganger i måneden og trener 2-3 ganger hver uke.   Som regel 3 ganger.

 

Jeg får vel en anelse om at gjest kanskje ikke har den beste økonomien?   Uansett:

Gjest:  Du har ditt livs kamp foran deg!   Kjemp for livet!   Prioriter denne kampen du har foran deg!   Bruk de økonomiske og sosiale ressursene du har!   Bruk familien din!   Men IKKE til bjørnetjenester!!!!   

 

Er ikke innendørs i uker uten å gå ut. Går tur hver dag. Enten på dagtid eller på kveldstur. Korte eller lengre variere litt. Også lengre sykkelturer til tider. Nå er det så forbaska kaldt ute at det er lite trivelig å være ute. Men tvinger meg ut til tider likeve. Brukte å ha hjemmetrening før men det er sjelden for tiden og meget ustabilt. Trenger litt nye treningsklær for å få motivasjon igjen. Men veldig godt for psyken. 
 

Har gjennom terapeut øvd litt å gå til butikken og venne meg til det igjen men så srpppet det opp. Er livredd for kjentfolk med tennene slik. For du vil møte en eller annen bekjent eller tidligere venner osv. Altså man snakker ikke med alle man vet hvem er,men man er liksom alltid i beredskap og det er slitsomt. Hadde tennene mine vært i orden hadde det vært null problem. Så det er tannlegen som er svaret på alt og på å få tilbake livet og det sosiale som man ønsker såå inderlig og å reise etc. Har bil også men tør ikke kjøre mye av samme grunn + at jeg nylig har bil igjen etter x år uten.  

Anonymous poster hash: 1107f...87c

[Investigator224]

Gjest 1107f...87c skrev (22 minutter siden):

Er ikke innendørs i uker uten å gå ut. Går tur hver dag. Enten på dagtid eller på kveldstur. Korte eller lengre variere litt. Også lengre sykkelturer til tider. Nå er det så forbaska kaldt ute at det er lite trivelig å være ute. Men tvinger meg ut til tider likeve. Brukte å ha hjemmetrening før men det er sjelden for tiden og meget ustabilt. Trenger litt nye treningsklær for å få motivasjon igjen. Men veldig godt for psyken. 

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Jeg merker så godt om jeg ikke trener at hodet begynner å "røre".  Før jeg begynte å trene regelmessig så skjønte jeg ikke hvor hvor bra det var å trene.  Jeg orker ikke å ikke trene lenger, for det er så plagsomt når hodet begynner å tenke idiotiske tanker.  Det er motivasjonen min for å trene nå.  

 

Gjest 1107f...87c skrev (22 minutter siden):

Har gjennom terapeut øvd litt å gå til butikken og venne meg til det igjen men så srpppet det opp. Er livredd for kjentfolk med tennene slik. For du vil møte en eller annen bekjent eller tidligere venner osv. Altså man snakker ikke med alle man vet hvem er,men man er liksom alltid i beredskap og det er slitsomt. Hadde tennene mine vært i orden hadde det vært null problem. Så det er tannlegen som er svaret på alt og på å få tilbake livet og det sosiale som man ønsker såå inderlig og å reise etc. Har bil også men tør ikke kjøre mye av samme grunn + at jeg nylig har bil igjen etter x år uten.  

Anonymous poster hash: 1107f...87c

Gå til krig mot å ikke gå til tannlegen da.  Selg bilen om nødvendig.  Du har mye mer bruk for å få fisket tennene dine.

Snakk med terapauten din, fastlegen din, NAV, snakk med familien din.  Prioriter dette!   Ta opp kredittkortlån eller forbrukslån om nødvendig.

Snakk med fastlegen om dosering av medisiner for å komme deg til tannlegen eventuelt.

Forklar situasjonen i detalj og si at dette er helt kritisk for deg for å fungere sosialt!

 

Sånn PS:   Du kan få innvilget narkose ved tannbehandling om du kan påvise tilstrekkelig tannlegeskrekk.  En bieffekt av dette er at du vil få hele sulamitten dekket, på samme måte som om du blir innlagt på sykehus.

 

Kjemp, kjemp, kjemp!!!!!!

 

Endret 20. november 2023 av Investigator224

[leticia]

Gjest 1107f...87c skrev (8 timer siden):

Latterlig spørsmål. Vi kommer ingen vei. Ferdig diskutert.

Det er umulig å hjelpe noen som ikke ønsker å hjelpe seg selv når man får gode forslag til løsninger om hvordan man kan få det bedre. 

Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du lufter problemstillingen her når du ikke ønsker å gjøre noe med problemene uansett...

[Gjest fbf13...807]

8 minutes ago, leticia said:

Det er umulig å hjelpe noen som ikke ønsker å hjelpe seg selv når man får gode forslag til løsninger om hvordan man kan få det bedre. 

Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du lufter problemstillingen her når du ikke ønsker å gjøre noe med problemene uansett...

TS har hatt det slik i åresvis uten å ha gjort noe for å bedre problemene sine. Hun opprettet tråd etter tråd om akkurat samme problemstilling på Kvinneguiden for noen år siden.

Anonymous poster hash: fbf13...807