Når burde jeg fortelle hu at jeg har vært gift?

[Gjest 1d5ce...ed4]

Hei alle sammen.

Poster som anonym, da dette er veldig sensitiv informasjon for meg.

Etter å ha vært singel ett helt år så har jeg funnet ei jeg liker veldig godt.

Vi har datet 6 ganger nå og jeg tenker på hu hele tiden. Vi er ikke sammen men er enige om å ikke date/flørte med andre.
Det er nok bare ett spørsmål om en liten tid før vi er kjærester tenker jeg, men vi tar det sakte og det passer for begge.

Men, sånn som mange har så har jeg også litt bagasje fra tidligere liv.
Jeg er 34 år og har vært gift to ganger tidligere desverre. En gang fra jeg var 20-23 år,
og enda en gang fra ca 25-27 år gammel. Skammer meg litt over dette, synes det er flaut! Dette har litt med å gjøre at jeg var kristen frem til jeg var 26-27 ish og derfor var det liksom "riktig" at man skal være gift når man driver med seksuelle greier osv.

Jeg er nå ateist og tror ikke jeg kan tenke meg å gifte meg igjen, har helt andre synspunkter enn tidligere i livet. Og hu jeg dater virker heller ikke sånn som må gifte seg (også ikke-kristen).

MEN, jeg kvier meg enormt for å fortelle hu at jeg har vært gift før. Særlig det at det har skjedd to ganger.
Jeg er LIVREDD for å skremme hu bort. Spørsmål til dere godtfolk....

 

1. Er jeg nødt til å fortelle at jeg har vært gift to ganger? Eller holder det å si at "jeg har vært gift før" uten å spesifisere noe mer? Eventuelt begynne med å si det på den måten?

2. Når er passelig tidspunkt for dette? Burde jeg si det nå før vi blir enda mer seriøse, eller burde jeg vente noen uker/måneder til?

3. Kan jeg bare unngå å snakke om fortid i det hele tatt, eller er det dumt av meg?

 

Setter stor pris på innspill her, da jeg tror dette kan være den store kjærligheten for meg,
er ingenting jeg ønsker mer enn at det blir oss. Men jeg går rundt og er redd for dette.....

Mvh Mr Anonym

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4

[Uderzo]

Jeg tror ikke det er noen grunn til å være redd. 

Som du sier så var det en klar forventning om å være gift før hanky panky i det kristne miljøet du tidligere var en del av.

Du er ikke "damaged goods" for å ha vært gift før. Skilsmisser er veldig vanlig, du er ikke spesielt unik her. Du var ung og uerfaren, dette er ikke noe å skamme seg over. 

Ta det rolig tenker jeg, det er mer et problem at du er hemmelighetsfull rundt din fortid, det er et rødt flagg. Behøver ikke å fortelle alt med en gang med mindre hun spør, men vær åpen om det. 

Endret 13. november 2023 av Uderzo

[Neffi]

Det @Uderzo sa. Stiller meg 100 % bak det. Ingenting å legge til annet enn lykke til og hurra for kjærligheten! 

[sungun]

Gjest 1d5ce...ed4 skrev (15 minutter siden):

sånn som mange har så har jeg også litt bagasje fra tidligere liv.
Jeg er 34 år og har vært gift to ganger tidligere desverre. En gang fra jeg var 20-23 år,
og enda en gang fra ca 25-27 år gammel. Skammer meg litt over dette, synes det er flaut! Dette har litt med å gjøre at jeg var kristen frem til jeg var 26-27 ish og derfor var det liksom "riktig" at man skal være gift når man driver med seksuelle greier osv.

Jeg er nå ateist og tror ikke jeg kan tenke meg å gifte meg igjen, har helt andre synspunkter enn tidligere i livet. Og hu jeg dater virker heller ikke sånn som må gifte seg (også ikke-kristen).

MEN, jeg kvier meg enormt for å fortelle hu at jeg har vært gift før. Særlig det at det har skjedd to ganger.
Jeg er LIVREDD for å skremme hu bort.

Tenker du skal si akkurat dette, men til henne. Forholdet har nok vesentlig større sjanse til å lykkes om du er ærlig og åpen.

[WiiBoy]

1. Ja, definitivt. Det å gifte seg er en stor hendelse i livet, og det å holde noe sånt hemmelig vil absolutt ikke skape tillitt dersom dette blir avslørt i fremtiden,.

2. Ved første naturlige anledning. som fort kan ha passert allerede. Dersom spørsmål/samtaler om tidligere forhold, etc. har dukket opp og du ikke har nevnt det, så er du allerede litt på tynn is.

3. Ja du kan forsøke å holde det hemmelig, men det høres ut som en ekstremt dum ide. Dette er i utgangspunktet ikke en farlig/veldig negativ ting. Du har også religion og regler som du kan skylde på. Det å aktivt holde det hemmelig derimot er noe som det ikke finnes forsvar mot.

Riv plasteret av med en gang. Si det er noe du må fortelle som du er flau over/angrer/skammer deg over/etc. så er det unnagjort. Jo lenger du venter, jo verre blir det dersom dette blir oppdaget.

Jeg ville eksplodert dersom jeg hadde hatt en samboer i 30 år,  og så viser det seg at hen har "gjemt" noen så store hendelser for meg. Hvorfor skal jeg da stole på at andre vanskelige ting har blitt fortalt? 

[Wheeljack]

20 minutes ago, Guest 1d5ce...ed4 said:

Jeg er 34 år og har vært gift to ganger tidligere desverre. En gang fra jeg var 20-23 år,
og enda en gang fra ca 25-27 år gammel. Skammer meg litt over dette, synes det er flaut! Dette har litt med å gjøre at jeg var kristen frem til jeg var 26-27 ish og derfor var det liksom "riktig" at man skal være gift når man driver med seksuelle greier osv.

Syntes du skal si akkurat det her jeg. Samme årsaker som du sier der, kan du også legge til grunn for hvorfor du har kvia deg for å si noe. Jeg kjenner jo ikke jenta du har møtt, men jeg ville så absolutt tro at ærligheten blir satt pris på.

Nå kan jeg såklart bare snakke for meg sjøl og mine egne holdninger, men om noen hadde sagt akkurat det der til meg så hadde det ikke brydd meg. 34 er jo som voksen å regne, og det er helt normalt at folk har hatt en fortid med andre partnere. Om dette har vært 2-3 år samboerskap eller giftemål har ikke så mye å si (ikke for meg ihvertfall).

[1Dr.E]

Jeg var gift fra jeg var 25 til 29, og traff ei ny jente ganske tidlig etter det.

Etter noen uker da jeg skjønte at vi kom til å treffes fast fortalte jeg henne at jeg var gift før.

"Jeg veit det".

Selvfølgelig vet hun det. Med mindre du har levd et liv totalt usporbart fra Internett så vet hun.

Googler man navnet mitt er et av de øverste treffene et tidsskriv fra kirken fra dagen jeg ble viet. Sosiale medier røper også temmelig fort at jeg har knelt ved alteret.

Ser ingen grunn til ikke å fortelle det uansett.

[Gjest 1d5ce...ed4]

TS her. Høres ut som klar tale her. Skal si det til hu så fort som mulig, når det passer seg. Men er bare redd for å si det. Forståelig det vel, når jeg liker hu så godt?

 

1Dr.E skrev (17 minutter siden):

Jeg var gift fra jeg var 25 til 29, og traff ei ny jente ganske tidlig etter det.

Etter noen uker da jeg skjønte at vi kom til å treffes fast fortalte jeg henne at jeg var gift før.

"Jeg veit det".

Selvfølgelig vet hun det. Med mindre du har levd et liv totalt usporbart fra Internett så vet hun.

Googler man navnet mitt er et av de øverste treffene et tidsskriv fra kirken fra dagen jeg ble viet. Sosiale medier røper også temmelig fort at jeg har knelt ved alteret.

Ser ingen grunn til ikke å fortelle det uansett.

 

Oi oi! Åssen gikk det etter hu sa "jeg vet"? Var det noe problem at du ikke hadde sagt noe ennå? Håper det gikk fint da.

Mvh

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4

[1Dr.E]

Gjest 1d5ce...ed4 skrev (18 minutter siden):

Oi oi! Åssen gikk det etter hu sa "jeg vet"? Var det noe problem at du ikke hadde sagt noe ennå? Håper det gikk fint da.

Gikk helt fint. Har vært sammen i 5 år, kjøpt hus og har en toåring sammen 🙂

Hun har en fortid hun også, og har vært i mange flere forhold enn meg. Hvorfor skulle det være noe bedre enn at jeg har vært gift, og hvorfor skulle det hatt noe å si for våre følelser for hverandre?

Hvis man skal forvente at den man treffer uti 30-årene har gått hele livet og ventet på nettopp deg, så blir det snevert utvalg til slutt.

[ozone]

Å gifte seg er vanlig, og å skille seg er vanlig. Så jo mindre "big deal" du gjør ut av dette jo bedre for dere begge.
Du skal ikke be henne "sette seg ned fordi jeg har noe viktig å fortelle!"...

Vent til hun spør, eller det blir et tema hva dere har gjort tidligere i livet, og fortell det da kort og saklig uten kremting, svetting eller gråting!
Da signaliser du at dette er fortid og ikke noe du går å tenker på eller plages av.

[Tronhjem]

Gjest 1d5ce...ed4 skrev (1 time siden):

Hei alle sammen.

Poster som anonym, da dette er veldig sensitiv informasjon for meg.

Etter å ha vært singel ett helt år så har jeg funnet ei jeg liker veldig godt.

Vi har datet 6 ganger nå og jeg tenker på hu hele tiden. Vi er ikke sammen men er enige om å ikke date/flørte med andre.
Det er nok bare ett spørsmål om en liten tid før vi er kjærester tenker jeg, men vi tar det sakte og det passer for begge.

Men, sånn som mange har så har jeg også litt bagasje fra tidligere liv.
Jeg er 34 år og har vært gift to ganger tidligere desverre. En gang fra jeg var 20-23 år,
og enda en gang fra ca 25-27 år gammel. Skammer meg litt over dette, synes det er flaut! Dette har litt med å gjøre at jeg var kristen frem til jeg var 26-27 ish og derfor var det liksom "riktig" at man skal være gift når man driver med seksuelle greier osv.

Jeg er nå ateist og tror ikke jeg kan tenke meg å gifte meg igjen, har helt andre synspunkter enn tidligere i livet. Og hu jeg dater virker heller ikke sånn som må gifte seg (også ikke-kristen).

MEN, jeg kvier meg enormt for å fortelle hu at jeg har vært gift før. Særlig det at det har skjedd to ganger.
Jeg er LIVREDD for å skremme hu bort. Spørsmål til dere godtfolk....

 

1. Er jeg nødt til å fortelle at jeg har vært gift to ganger? Eller holder det å si at "jeg har vært gift før" uten å spesifisere noe mer? Eventuelt begynne med å si det på den måten?

2. Når er passelig tidspunkt for dette? Burde jeg si det nå før vi blir enda mer seriøse, eller burde jeg vente noen uker/måneder til?

3. Kan jeg bare unngå å snakke om fortid i det hele tatt, eller er det dumt av meg?

 

Setter stor pris på innspill her, da jeg tror dette kan være den store kjærligheten for meg,
er ingenting jeg ønsker mer enn at det blir oss. Men jeg går rundt og er redd for dette.....

Mvh Mr Anonym

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4

Som flere andre er inne på i denne tråden, er dette et tillitsspørssmål. Jeg ville informert en potensiell kjæreste om min fortid på godt og vondt før forholdet setter seg for at vedkommende skal føle seg trygg på at jeg er en ærlig person verdt tillit og som kan stoles på. Å oppdage at din utkårede har holdt hemmelig en rekke skjeletter i skapet er sjeldent bra for et forhold. 

Det er nok en risiko for at din utkårede vil "skremmes vekk" når hun hører at du har to strandede ekteskap bak deg. Men det vil antagelig være en fordel fordi i så fall var et samliv med denne personen uansett dødfødt, og da tror jeg det er mye bedre å ta bruddet nå før dere investerer for mye følelser i hverarandre og fletter sammen livene deres. 

Endret 13. november 2023 av Tronhjem

[Gjest 1d5ce...ed4]

Tronhjem skrev (17 minutter siden):

Som flere andre er inne på i denne tråden, er dette et tillitsspørssmål. Jeg ville informert en potensiell kjæreste om min fortid på godt og vondt før forholdet setter seg for at vedkommende skal føle seg trygg på at jeg er en ærlig person verdt tillit og som kan stoles på. Å oppdage at din utkårede har holdt hemmelig en rekke skjeletter i skapet er sjeldent bra for et forhold. 

Det er nok en risiko for at din utkårede vil "skremmes vekk" når hun hører at du har to strandede ekteskap bak deg. Men det vil antagelig være en fordel fordi i så fall var et samliv med denne personen uansett dødfødt, og da tror jeg det er mye bedre å ta bruddet nå før dere investerer for mye følelser i hverarandre og fletter sammen livene deres. 

 

Huff, dette innlegget skremte meg litt. Nå er jeg enda mer nervøs for å fortelle det. Hvis det viser seg at dette skremmer bort denne personen jeg har blitt så glad i, er det nesten så jeg vurderer å gi opp kjærligheten (etter tre langvarige forhold).

Men synes du(dere) det er innenfor å si at "jeg har vært gift før", og ikke spesifisere om det er snakk om 1 eller 2 ganger? Sånn at -sjokket- blir litt mer gradvis på en måte.....?

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4

[1Dr.E]

Når jeg tenker meg om så var jeg fortsatt gift da jeg traff henne, og ventet på separasjonstiden for å kunne skille meg.

Det gikk fortsatt veldig fint 🙂

[Tronhjem]

Gjest 1d5ce...ed4 skrev (30 minutter siden):

 

Huff, dette innlegget skremte meg litt. Nå er jeg enda mer nervøs for å fortelle det. Hvis det viser seg at dette skremmer bort denne personen jeg har blitt så glad i, er det nesten så jeg vurderer å gi opp kjærligheten (etter tre langvarige forhold).

Men synes du(dere) det er innenfor å si at "jeg har vært gift før", og ikke spesifisere om det er snakk om 1 eller 2 ganger? Sånn at -sjokket- blir litt mer gradvis på en måte.....?

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4

Rådene jeg og andre gir her skal du kun betrakte som generelle velmente råd. Du må selv avgjøre om de er verdt å følge eller ei.

Folk er forskjellige. Jeg kjenner ikke deg eller din forhåpentlig kommende partner. Jeg kan derfor ikke vurdere hvordan din utkårede forventes å reagere eller hva som er best for dere.

Jeg vet kun at jeg (og min kone) langt ville foretrukket åpenhet. Det å være bunn ærlige med hverandre og å kommunisere åpent om gode så vel som vanskelige følelser og alt annet i deres liv som partneren kan ha interesse av å vite handler om å skape uforbeholden tillit til hverandre og en trygghet for at dere kjenner hverandre og hva dere står for. En slik tillitt og trygghet  er jeg overbevist om er meget viktig, om ikke en forutsetning for å kunne utvikle et godt og langt samliv.

Endret 13. november 2023 av Tronhjem

[Wheeljack]

27 minutes ago, Guest 1d5ce...ed4 said:

Huff, dette innlegget skremte meg litt. Nå er jeg enda mer nervøs for å fortelle det. Hvis det viser seg at dette skremmer bort denne personen jeg har blitt så glad i, er det nesten så jeg vurderer å gi opp kjærligheten (etter tre langvarige forhold).

Men synes du(dere) det er innenfor å si at "jeg har vært gift før", og ikke spesifisere om det er snakk om 1 eller 2 ganger? Sånn at -sjokket- blir litt mer gradvis på en måte.....?

Det blir jo igjen veldig subjektive meninger, men om ho her er noen som ikke tolererer at du har vært gift før, så er det ikke sikkert at ho er noen du nødvendigvis ville ha hatt en framtid med uansett.

I dagens samfunn så er det HELT vanlig at folk har hatt flere partnere, spesielt når man kryper mot midten av 30-åra. Dette er ikke noe unormalt i det hele tatt og skilsmisser er omtrent like vanlig som ordinære samlivsbrudd. Hvorvidt det er positivt eller negativt er en helt annen diskusjon, men poenget mitt var at ikke alle ser på ekteskap som like "hellig" som det du forteller din oppvekst har gjort.

Å ha vært igjennom to skilsmisser gjør deg ikke til en dårligere person. Det betyr bare at du har hatt (minst) to forhold hvor to mennesker ikke har passa sammen.

[WiiBoy]

36 minutes ago, Guest 1d5ce...ed4 said:

Men synes du(dere) det er innenfor å si at "jeg har vært gift før", og ikke spesifisere om det er snakk om 1 eller 2 ganger? Sånn at -sjokket- blir litt mer gradvis på en måte.....?

 

Dersom dette er en person du vil ende opp med, så ikke bygg det på en løgn. Det at du bevist ikke forteller, eller ungår å fortelle, vil bare skape problemer siden.

Jo senere dette dukker opp, jo mer vil det virke som du aktivt har holdt noe skjult. Da dreper du tillitten.

 

[panzerwolf]

Skjønner deg veldig godt, men er mye bedre å si det nå. Du kan jo begynne med noe sånt som "Nå som det begynner å skje litt mellom og, så har jeg noe (flaut) å fortelle om fortiden min som du bør vite om".

Man skal ikke trenge å dele alt, men evt hvor mange ganger man har vært gift før og man har bestemt seg om barn/ikke barn er to ting man absolutt bør få fram før ting blir for seriøse.

[Colin.]

Ja, dette høres jo typisk ut. Feilet i 2 ekteskap og blir ateist. 😉

[The Avatar]

Gjest 1d5ce...ed4 skrev (5 timer siden):

1. Er jeg nødt til å fortelle at jeg har vært gift to ganger? Eller holder det å si at "jeg har vært gift før" uten å spesifisere noe mer? Eventuelt begynne med å si det på den måten?

God plan, spørsmålet om fortid vil aldri bli tema igjen, og det vil sikkert aldri bli nemt av famile og vennar heller 🙄 */ironi*

Men for å være litt meir seriøs så må du kjenne litt på stemninga. Det er viktig at du ikkje lyg, og det er viktig at du ikkje held tilbake for å sleppe å lyge. Men du treng likevel ikkje å starte med å legge ut om eks koner og eks kjærester.

Du kan seie at du har vært gift før utan å gå i detaljar, men om ho spør eller om temaet er historikken så må du svare meir utfyllande. Og så må du være forberedt på å fortelle meir seinare. 

Så mitt råd er at du må prøve deg litt fram. Du skal ikkje være uærleg, men samtidig er det ikkje sikkert at sjuande date er rette tidspunktet til å legge fram alt skittentøyet. Det er ikkje sikkert at det at du er skilt er skittentøy heller, men ein vil jo gjerne vise fram sine beste sider når ein fyrst blir kjent. 

[Gjest 1d5ce...ed4]

Colin. skrev (1 time siden):

Ja, dette høres jo typisk ut. Feilet i 2 ekteskap og blir ateist. 😉

 

Takker alle utenom denne personen for veldig gode innlegg og tips!

 

…uhm, okey? Det at jeg mistet troen har ingen sammenheng med mine forhold/ekteskap å gjøre, handler mer om at jeg kom til fornuft.

Dessuten, hadde du lest første innlegget mitt litt nøyere, så hadde du sett at jeg mistet troen på gud -FØR- det andre ekteskapet var over.

Undøvendig av deg.

Anonymous poster hash: 1d5ce...ed4