Maskulin usikkerhet og høyreekstremisme. Hva kan vi gjøre med det?

[Neffi]

Nasjonalisten skrev (1 time siden):

Jeg tror vi er enig i at store mengder kronisk enslige unge menn er en ekstremists våte drøm, men du vil kue og belære dem, mens jeg vil få dem inn i forhold og familie.

Vet du hva? Jeg kjenner ca 200 familier i min private omkrets. Såpass godt at jeg kjenner verdier/politisk ståsted og familiesituasjon. Og det jeg gjennomgående ser er at kvinner og menn som lever sammen, og får fler enn 2 barn, er ganske så utradisjonelle og frigjorte i sitt syn. Det er jo litt rart? Klart, mange av de har flerkullsbarn, kanskje 2 fra ett eller annet tidligere forhold og to i sin nye familie. Men summen er at det er de som får opp fødselstallene.

På samme måte ser jeg at de tradisjonelle mennene ofte ender opp oversett. Noen få innen religiøse miljøer skiller seg ut med flere barn, men de utgjør en liten minioritet fordi det blir veldig sært.

Her igjen kommer @AtterEnBruker sin kommentar om at det ofte er dette tradisjonelle synet som selv stenger menn inne i den situasjonen de selv 'jobber' imot.

[Krøvel Vellevoll]

Neffi skrev (34 minutter siden):

For det første ligger det i hva som blir fremsnakket og fremelsket i alle interaksjoner kvinner befinner seg i. "Så snill du er", "Så omtenksomt av deg", "Kanskje du skulle baket en kake sånn at vi kan kose oss?". Videre blir vi kritisert på det som ikke tilhører den samme adferden. Da med kommentarer som "Nå er du egoistisk", "Tenker du bare på deg selv?", "Så arrogant av deg." osv. Menn, allerede som små gutter blir fryktelig provosert hvis man ikke framstiller seg selv som et innbydende eple, klar til å fortæres, være seg; om man ikke sminker seg eller fremhever kropslig feminitet, godt støttet opp fra foreldre og omgivelser ellers som sier "Så slank og pen du er.", "Så stolt jeg er av deg" når man viser minste tegn til å fremheve disse sidene. Videre med tilsvarende negative kommentarer når man ikke gjør det. Kvinner blir også 'styrt' på samme vis når det kommer til interesser. Mange menn (de fleste) blir rett og slett fornærmet hvis du monterer møbler selv, fikser på bilen, bruker verktøy osv, for da setter du ikke pris på de; "Jeg føler ikke du trenger meg når du aldri ber meg om hjelp." (da med peker på disse 'manne-tingene'). Man blir rett og slett puttet inn i en veldig smal og liten boks, som både er intellektuelt marginalisert (gørrkjedelig), fysisk selvoppofrende (høye heler er direkte skadelig, og 'innbydende eple' leken har ingen grense, eller noe stoppested.), og på toppen av det skal man altså smile og tenke på alle andres beste. Når kvinnens verdi måles i hva hun gjør for andre, hvem tenker da på kvinnens beste? Er det noen som gjør det? (Om ikke henne selv?)

Dette er ikke et uvanlig syn, og det kan være at deler av det har rot i virkeligheten, ettersom alle mennesker nødvendigvis lever under press fra omgivelsene. Men jeg har lurt på hvor mye av presset som kommer fra utsiden og hvor mye som kommer fra innsiden. Baker kvinner kaker fordi de tror folk vil det, eller fordi de selv vil det? Ønsker kvinner å være snille fordi de tror andre vil det, eller fordi de selv ønsker å være snille mot andre? Svaret er selvfølgelig at noen kvinner genuint ønsker å bake kaker og være en omsorgsperson for andre, mens andre ikke har dette behovet i samme grad. Slik virkeligheten vår er bygd opp, er det logisk ufravikelig at det å være snill og gi andre kake er bedre enn å ikke gjøre det. Sistnevnte gruppe vil da føle på at de kanskje burde gjøre dette de egentlig ikke føler noe behov for å gjøre. 

Og kvinners behov etter å se fine ut, hvor kommer det fra? Personlig tror jeg evolusjon har innprogrammert en større tendens hos kvinner til å ville ha et godt utseende, fordi menn er programmert til å gå for damer som ser bra ut. Dette har, som vi tidligere vært inne på, utviklet seg i symbiose. Dermed blir det et spørsmål; når kvinnen sier til jenta at hun ser fin ut i kjole, er det fordi hun er offer for samfunnspress, eller fordi hun genuint forstår behovet etter å ta seg godt ut, og det å føle seg vel i fine klær? Altså, hun forstår hvordan det er å få komplimenter og føle seg fin, og derfor ønsker hun å gi denne følelsen til jenta også. Velvære for kvinner er tett knyttet til å vite at man er presentabel for andre, og jeg klarer ikke å se for meg at det skal kun handle om press fra omgivelsene. Det blir en slags selvforsterkende sirkel, og det blir vanskelig å vite hva som avler hva. 

En sammenligning jeg mener er aktuell her er kroppspress. Det er logisk ufravikelig at det å ta vare på kroppen sin og se sexy ut er bedre enn å ikke være slik, og derfor føles dette som et press for de som sliter med å komme seg på trening eller spise sunt. Eller da kostholdsrådene kom; fordi det er logisk ufravikelig at det å ta vare på miljøet og spise sunne matvarer er bedre enn å ikke gjøre det, tolket noen det som en moralsk pekefinger, selv om det ikke fantes spor av pekefingre i teksten. 

Enda et eksempel: hvis en mann går i slitte joggebukser og uflidd hår på butikken vil noen hevde at han kan gjøre det fordi samfunnet ikke forventer noe av ham. Sannheten er vel mer at mannen innerst inne ikke bryr seg, og det gjør ingen andre heller. Han går bare på butikken og tenker ikke noe over det, og dermed er presset ikkeeksisterende. 

Merk nå at jeg ikke sier at det ikke finnes noe press fra noen kant, dette er et stort tema og jeg vet ikke alt. Men det virker bare som om folk ignorerer visse kritiske aspekter når de snakker om dette, og potensielt misforstår årsakssammenhenger. Dersom det er slik at de fleste menn blir fornærmet når dama gjør typiske manneting, er dette da ment som press på dama eller et uttrykk for at mannen føler at sitt egen maskulinitet blir utsatt? Dersom det faktisk er slik at små gutter forventer at jenter skal være innbydende små epler, finnes det ingen jenter som faktisk ønsker å være innbydende små epler? Dette er reelle spørsmål som blir fullstendig oversett, det kan noen ganger se ut som at kvinner er fullstendig prisgitt sine omgivelser og ikke har hatt noen påvirkning på noe, verken evolusjonistisk eller på andre måter. Jeg har vanskelig for å se at det er så enkelt. Alt dette er ærlige tanker jeg har om hvordan virkeligheten faktisk er, jeg prøver ikke å marginalisere kvinner eller fremheve menn på noen måte. 

Neffi skrev (1 time siden):

Det fins menn som tror de har autoritet fordi de er mann. Det blir gjennomskuet ganske fort. Autoritet er et naturlig produkt av det å vite hva som må til, hva som må gjøres, hva som er prososialt gunstig for flokken. En mann som krever autoritet fordi han er mann (uten kunnskapene som kreves) vil bli møtt med øyerulling. Derfor er det viktig å ikke legge autoritet til kjønn. Tenk eksempelvis på de russiske kampsten-kvinnene som går under kallenavnet "Babushka". Når disse kvinnene setter foten ned lytter til og med Putin. Jeg tror en stor del av giftig maskulinitet kommer av akkurat dette misforståtte ordet autoritet.

Og det handler her om å ikke sette menn inn i en selvoppfyllende taps-situasjon. Det gjør man hvis man skaper en forventing hos menn at de vil få autoritet bare fordi de har en utovertiss. Det skal mye mere til enn det. Ellers vandrer disse mennene rundt som keisere uten klær. Og selv om keiseren tror på sin egen historie, vil han jo før eller siden måtte forstå at hviskingen og latteren ikke kommer av beundring. Hvor vond blir ikke den erkjennelsen? 

Autoritet er noe som kommer fra innsiden gjennom kroppspråk, og trenger ikke bunne i at man faktisk vet hva som er best, men at man tror man vet det så sterkt at andre får samme inntrykk. Man kan også være kongen av Persia og allikevel utvise mangel på autoritet gjennom sin fremferd. Så det er sant at kvinner godt kan ha denne egenskapen, og beviselig er det flere som har den, men generelt er det mer fremtredende hos menn. Autoritet kommer også i mange former, så det blir vanskelig å vite om vi snakker om det samme. Om menn tror de skal ha autoritet bare fordi de er menn er jeg også usikker på, jeg tror personlig det er mer knyttet til at autoritet handler om dominans og det å være sterk. Dette er noe en typisk mann ønsker å føle, og definitivt vil unngå å ikke føle. Men om man ser dette gjennom øynene til en mann og en kvinne vil man nok få forskjellig tolkning. Alt er veldig komplisert og å formidle gjennom tekst slik som dette er ikke verdens letteste sak. 

[Neffi]

@Krøvel Vellevoll

Klart, noen og sikkert de fleste kvinner liker å bli sett på i positivt lys. Alle mennesker liker det. Men forskjellen her er når det forventes av en, og ikke drives av en 'giverglede'. Autonomi til å selv ta valg, og kjenner på egne grenser og rom for å også kunne se sitt eget beste blir avgjørende. Når det tulles med disse grensene får man slike som meg, som helst viser et rastaflettet rævhull til hele rolledefinisjonen, og da blir det eneste stedet man føler seg vel og kan være, blir i rom som eksempelvis slike som TS skaper. Disse forventningene og presset, som klart kan komme fra både utsiden og innsiden samtidig og forsterket av hverandre, kjører kvinner til fullstendig krasj i veggen, så tydelig at det er fullstendig synlig i statistikk om kvinners helse. Altså, blir man kalt egoistisk for å ta vare på seg selv, så får man jo så klart mindre lyst til å gjøre det, helt til man blir presset ut på kanten hvor det blir nødvendig å ta et valg for å overleve. (Disse kvinnene vi hører om som knasker alskensk tabletter og bagatelliseres og ansees som 'nervøse'). Velger man da seg selv, (ala Nora i ett dukkehjem), så er man på 'utsiden' av spillet, ikke ulikt 'red-pillere' (som med sine uselvstendige kvinner og mangel av velferd, havner i en økonomisk saks i forhold til forsørgeransvar ovenfor kvinner. Situasjonen låses, skapt av et politisk system). Begge disse ekstremitetene er jo drevet fram av den samme politikken; tradisjonelle politiske og sosiale spilleregler som mennesker faktisk ikke passer inn i. Fordi de er basert på illusjoner og idealer som om at mennesker er perfekte eller 'maskiner', som kan 'programeres' til en adferd som ikke er menneskelig.

[leticia]

Trontron skrev (På 14.11.2023 den 10:23 AM):

Cringe å dikte opp en samtale som aldri har funnet sted eller aldri kommer til å finne sted. Ikke akkurat heltekompleks, men jeg er ganske sikker på at nettopp dette har et fallacy navn.

Angående feminisme sliter mange å se forskjellen på first wave feminisme, second wave, third wave og fourth wave.
Det er gigantiske forskjeller der første bølge som regel er stort respektert av de fleste, og der fjerde bølge er sterkt mislikt av en høy prosentandel i samfunnet i dag. Spesielt når man ser de ekstremistiske ytterpunktene...
Samtidig ser folk seg blindt på hva som er hva da fjerde bølge er et resultat av bølgene før, og når folk sier "jeg er feminist" så tenker man automatisk fjerde bølge den dag i dag.

Kan du beskrive hva som "kjennetegner" de forskjellige "bølgene", da spesielt med tanke på hva den fæle fjerde bølgen er for noe, men også hva de andre såkalte bølgene representerer? Takk

[Krøvel Vellevoll]

Neffi skrev (1 time siden):

@Krøvel Vellevoll

Klart, noen og sikkert de fleste kvinner liker å bli sett på i positivt lys. Alle mennesker liker det. Men forskjellen her er når det forventes av en, og ikke drives av en 'giverglede'. Autonomi til å selv ta valg, og kjenner på egne grenser og rom for å også kunne se sitt eget beste blir avgjørende. Når det tulles med disse grensene får man slike som meg, som helst viser et rastaflettet rævhull til hele rolledefinisjonen, og da blir det eneste stedet man føler seg vel og kan være, blir i rom som eksempelvis slike som TS skaper. Disse forventningene og presset, som klart kan komme fra både utsiden og innsiden samtidig og forsterket av hverandre, kjører kvinner til fullstendig krasj i veggen, så tydelig at det er fullstendig synlig i statistikk om kvinners helse. Altså, blir man kalt egoistisk for å ta vare på seg selv, så får man jo så klart mindre lyst til å gjøre det, helt til man blir presset ut på kanten hvor det blir nødvendig å ta et valg for å overleve. (Disse kvinnene vi hører om som knasker alskensk tabletter og bagatelliseres og ansees som 'nervøse'). Velger man da seg selv, (ala Nora i ett dukkehjem), så er man på 'utsiden' av spillet, ikke ulikt 'red-pillere' (som med sine uselvstendige kvinner og mangel av velferd, havner i en økonomisk saks i forhold til forsørgeransvar ovenfor kvinner. Situasjonen låses, skapt av et politisk system). Begge disse ekstremitetene er jo drevet fram av den samme politikken; tradisjonelle politiske og sosiale spilleregler som mennesker faktisk ikke passer inn i. Fordi de er basert på illusjoner og idealer som om at mennesker er perfekte eller 'maskiner', som kan 'programeres' til en adferd som ikke er menneskelig.

Det virker som det er likt red-pill folka ja. Forsåvidt også alle andre som har en personlighet som støter mot det man oppfatter som samfunnets greie, som homofile, transfolk osv. Jeg hadde selv en periode hvor jeg følte meg utenfor, som om mine ønsker og interesser ikke passet med (nesten) noen jeg møtte, og det førte til bitterhet og en følelse av at det var noe feil med meg. Min følelse av utenforskap kom altså ikke fra direkte press fra andre, men fra at jeg definerte hvem jeg var i lys av samfunnet, sannsynligvis fra et innebygget behov etter å passe inn. Om man er litt alternativ vil man nødvendigvis tilhøre mindretallet, og det virker utopisk at man skal få hele samfunnet til å forstå ens synspunkt. I praksis tror jeg det vil være bedre å akseptere at man ikke er som alle andre, la være å definere seg selv utifra hvordan samfunnet er og heller kjøre sitt eget løp sammen med folk man føler seg vel sammen med. 

Men jeg er heller ikke veldig samfunnsengasjert og ser på samfunnet som en elv som renner og finner sine veier basert på naturgitte lover. Da vil man heller ikke ha særlig stor tro på endringens makt og må kjøre sin egen greie for ikke å bli fortvilt. Jeg berømmer engasjement og forsøk på endring hos de som tror de kan ha noe for seg, kan hende det har det. Det beste hadde selvfølgelig vært om alle følte seg akseptert uansett hvem de var. 

 

[Neffi]

Krøvel Vellevoll skrev (4 minutter siden):

Det virker som det er likt red-pill folka ja. Forsåvidt også alle andre som har en personlighet som støter mot det man oppfatter som samfunnets greie, som homofile, transfolk osv. Jeg hadde selv en periode hvor jeg følte meg utenfor, som om mine ønsker og interesser ikke passet med (nesten) noen jeg møtte, og det førte til bitterhet og en følelse av at det var noe feil med meg. Min følelse av utenforskap kom altså ikke fra direkte press fra andre, men fra at jeg definerte hvem jeg var i lys av samfunnet, sannsynligvis fra et innebygget behov etter å passe inn. Om man er litt alternativ vil man nødvendigvis tilhøre mindretallet, og det virker utopisk at man skal få hele samfunnet til å forstå ens synspunkt. I praksis tror jeg det vil være bedre å akseptere at man ikke er som alle andre, la være å definere seg selv utifra hvordan samfunnet er og heller kjøre sitt eget løp sammen med folk man føler seg vel sammen med. 

Men jeg er heller ikke veldig samfunnsengasjert og ser på samfunnet som en elv som renner og finner sine veier basert på naturgitte lover. Da vil man heller ikke ha særlig stor tro på endringens makt og må kjøre sin egen greie for ikke å bli fortvilt. Jeg berømmer engasjement og forsøk på endring hos de som tror de kan ha noe for seg, kan hende det har det. Det beste hadde selvfølgelig vært om alle følte seg akseptert uansett hvem de var. 

 

Det fine hodet ditt! ❤️

[O3K]

AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

...denne "seieren" ville plassert nok folk på et jevnere basis, slik at de lettere kan finne løsninger fremover sammen, så kan det også som du nevner, være et tve-egget sverd som også kan gjøre de konforme og tilfredse med det de har oppnådd. En av grunnene er også at frigjøringskamper tar mye tid og energi fra folk.

Jeg tror ikke det noen gang kommer til å være et perfekt system hvor alle sammen er lykkelige. Flere «arbeiderparadis» har jo kun vært paradis i navnet. Ulike system har sine egne styrker og svakheter. Både det offentlige og det private har sine fordeler og ulemper. Norge er ikke paradis det heller, men det sagt så gjør Norge det ganske godt; Nasjonen er på toppen når det kommer til HDI (Human Development Index). Kanskje vi en dag når et punkt hvor det rett og slett ikke kan bli stort bedre (selv om vi fortsatt kan fantasere om noe bedre), hvor vi rett og slett må akseptere at noe elendighet er uunngåelig; At noe elendighet er en del av naturens balanse.

For å prøve å komme tilbake til trådens opprinnelige tema:

Når det kommer til positive rollemodeller/påvirkere for menn så bryr jeg meg ikke om hvor deres individuelle politiske syn kan plasseres på venstre–høyre-aksen. Det viktige er at de er positive rollemodeller, ikke at de er rollemodeller med «korrekt politisk syn». Jeg ser ingen grunn til å tro at positive, såvel som negative, rollemodeller ikke kan komme fra både venstre- såvel som høyresiden.

Tidligere spurte du: «Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde». Hvorfor er det viktig at slike personer må tilhøre venstresiden? Jeg finner spørsmålet ditt litt snodig, for det kan kanskje virke som det ikke ligger redelige hensikter bak spørsmålet. At ønsket ikke først og fremst er å hjelpe menn som sliter, men å unngå at nevnte menn havner i kloa til politiske motstandere.

[AtterEnBruker]

Krøvel Vellevoll skrev (20 timer siden):

Jeg vet ikke egentlig hva dette er, men hvis jeg skal gjette tror jeg det er det at maskulinitet av natur er destruktive krefter blandet med struktur og omsorg for de man har nærmest.

Det kan være en definisjon av en spesifikk type maskulinitet. Det virker å være den type maskulinitet mange, især enkelte statsledere opererer etter. Viktig å også påpeke at det ikke er den eneste.

Krøvel Vellevoll skrev (20 timer siden):

Den eneste skyteskiven man har er kvinner, fordi gjennom kvinner blir ens maskulinitet definert. Har man feilet med kvinner, vil dette bli et åpent, mentalt sår som gir grobunn for visse tankemønstre i visse mennesker.

Dette er absolutt en gjenganger, ja. Og det burde innlemmes noe mer innenfor mental helse, ettersom ensomhet er en sterk påvirkningsfaktor for mental helse. Legg merke til at høyre-ekstremister som Bolsonairo, Orban, den Argentinske kandidaten Javier Milei, og spesielt Amerika's republikanske parti er veldig anti-helsetjeneste. Man skulle nesten tro at de vil at folk skal være mentalt ulykkelige (spoiler alert: absolutt. The cruelty is the point). Og hvorfor skulle de ikke det? Ensomme menn er jo tross alt den største rekrutterings-kilden for fascisme. Legg til avledningsmanøvre som "the woke threat", "innvandrere", "feminister" og så videre, og du kan skjule den egentlige årsaken til ensomme menns ulykke.

Disse menneskene og bevegelsene er også ekstremt imot seksualundervisning, med alle bullshit-unnskyldninger om "grooming" og "uønsket adferd" og en hel drøss med bad faith-vikarierende argumenter. Som om seksualundervisning kun dreier seg om kjønnorgan mot kjønnsorgan (det gjør det ikke). Men det kunne også hjulpet mange menn med å lære litt mer om hvordan de kan forholde seg til kvinner på ulike måter, uten å nødvendigvis kun kjøre på det ene sporet med å definere sin maskulinitet gjennom kvinner, som du nevner.

Neffi skrev (9 timer siden):

Vet du hva? Jeg kjenner ca 200 familier i min private omkrets. Såpass godt at jeg kjenner verdier/politisk ståsted og familiesituasjon. Og det jeg gjennomgående ser er at kvinner og menn som lever sammen, og får fler enn 2 barn, er ganske så utradisjonelle og frigjorte i sitt syn. Det er jo litt rart? Klart, mange av de har flerkullsbarn, kanskje 2 fra ett eller annet tidligere forhold og to i sin nye familie. Men summen er at det er de som får opp fødselstallene.

På samme måte ser jeg at de tradisjonelle mennene ofte ender opp oversett. Noen få innen religiøse miljøer skiller seg ut med flere barn, men de utgjør en liten minioritet fordi det blir veldig sært.

Nettopp, til tross for alle løgnene og ryktene om at alle som ikke tilhører den ytre høyresiden ikke ønser seg familie, eller er imot familie, så ønsker de aller, aller fleste av oss en eller annen form for familie, samhold eller tilhørighet. Når høyrepopulister snakker om "familieverdier", så mener de egentlig "maktdynamikk". "Familie" som konsept har blitt så til de grader våpenfisert av høyresiden for å fremme seg selv som redningspersoner for ensomme menn desperate nok til å velge den tilsynelatende enkleste utvei/snarvei til et samhold.

Og det blir ekstra gjennomskuebart når de kutter/angriper helsetjenester som vil få en ekstra negativ påvirkning på hvordan familer kan bevare samhold, eller hvordan ensomme individer kan faktisk etablere en.

Apropos, nå blir diverse helsetjenester i Noreg privatisert. Vi får se hvordan det påvirker både de ansatte og kundene. Hvis ting går ad undas kan man alltids skrike "se der, en sosialist!!!" i kommentarfeltet.

O3K skrev (1 time siden):

At ønsket ikke først og fremst er å hjelpe menn som sliter, men å unngå at nevnte menn havner i kloa til politiske motstandere.

Hvorfor må det ene utelukke det andre? Og "politisk motstander" er en veldig vag eufamisme.

[Neffi]

O3K skrev (16 timer siden):

Tidligere spurte du: «Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde». Hvorfor er det viktig at slike personer må tilhøre venstresiden? Jeg finner spørsmålet ditt litt snodig, for det kan kanskje virke som det ikke ligger redelige hensikter bak spørsmålet. At ønsket ikke først og fremst er å hjelpe menn som sliter, men å unngå at nevnte menn havner i kloa til politiske motstandere.

Det er jo fordi politikken i seg selv setter mennesker i en kjønnsbasert krig med det vi relasjonsmessig vil kalle et giftig avhengighetsforhold. Velferdsordninger er ment for å utgjevne de ulike biologiske betingelsene mennesker kommer med. Være seg om en ikke er arbeidsdyktig, om man pleier noen, at alle får undervisning etter egne forutsetninger osv. 

Tar man dette bort, skapes det giftige maktkonflikter blant folk. Hvordan er ikke dette soleklart og fullstendig logisk?

Høyreektremister må jo gjerne melde seg ut av storsamfunnet og dyrke antisosial adferd, det valget er fritt for alle, men man må faktisk hallusinuere for å ikke se en tydelig sammenheng mellom politikken og giftig maskulinitet.

[O3K]

AtterEnBruker skrev (22 timer siden):

Hvorfor må det ene utelukke det andre? Og "politisk motstander" er en veldig vag eufamisme.

For all del, slå deg løs. Jeg synes bare det høres rart ut. Like rart som å etterspørre hva høyresiden kan gjøre for å hjelpe folk som lar seg påvirke av voldsforherligende folk på ytre venstre.

Radikale ekstremister som befinner seg på ytterkantene finner du på både høyre- og venstresiden. Normale folk som har ingenting til overs for ekstremisme fra begge kanter finner du også på både høyre- og venstresiden. Når du da etterspør hva spesifikt venstresiden kan gjøre så utelukker du folk på høyresiden som er like lite begeistret for ytre høyre som du selv er. Er det et minstekrav at man tilhører venstresiden for å kunne være interessert i å hjelpe menn som sliter med maskulint selvbilde?

 

Neffi skrev (7 timer siden):

Hvordan er ikke dette soleklart og fullstendig logisk?

...man må faktisk hallusinuere for å ikke se en tydelig sammenheng mellom politikken og giftig maskulinitet.

God dag mann økseskaft?

[Neffi]

O3K skrev (38 minutter siden):

God dag mann økseskaft?

Du må gi meg mer å gå på enn det. Hva er det du ikke forstår? Parti-verdiene, konsekvensene av disse, eller hva den giftige mannekulturen består av? 

[AtterEnBruker]

O3K skrev (1 time siden):

Radikale ekstremister som befinner seg på ytterkantene finner du på både høyre- og venstresiden. 

Ønsker ytterkantene på venstresiden å:

- Knuse fagforeninger og gi all makt til bedriftseiere?

- Tvinge kvinner til å føde mot sin vilje under dekke at "livet begynner ved unnfangelse"?

- Ta fra kvinner stemmerett?

- Tvinge menn og kvinner inn i blå og rosa bokser, fordi statstvungen kjønnskonformitet blir sett på som "limet i samfunnet"?

- Innføre kreasjonisme som obligatorisk fag, og i beste fall gjøre evolusjonslæren til et valgfag?

- Gi mer og mer voldshjemmel og overvåkingsrersurser til politiet? (hvis ja, kan vi da være enige om at ukritisk støvelsleiking ikke er et bærekraftig samfunnsideal uansett hvem som styrer?)

- Lyve om at LGBTQ+-mennesker er årsaken til div. nedganger og tilbakeslag når det gjelder generell stabilitet i samfunnet?

- Kutte ned på helsetjeneste og vitenskapelig forskning?

- Rettsforfølge og/eller monopolisere pressefriheten?

- Gi skylden for alle konsekvenser av kapitalisme på "kommunistene" og "sosialistene"?

Manneforbannelsen er disproposjonert (altså ikke 100%) et høyreproblem, uansett hvor mye man prøver å "both-side" det.

Neffi skrev (9 timer siden):

Det er jo fordi politikken i seg selv setter mennesker i en kjønnsbasert krig med det vi relasjonsmessig vil kalle et giftig avhengighetsforhold. Velferdsordninger er ment for å utgjevne de ulike biologiske betingelsene mennesker kommer med. Være seg om en ikke er arbeidsdyktig, om man pleier noen, at alle får undervisning etter egne forutsetninger osv. 

Tar man dette bort, skapes det giftige maktkonflikter blant folk. Hvordan er ikke dette soleklart og fullstendig logisk?

Jepp. Høyrepolitikken favoriserer makthierarki mer (varierer med sentrumshøyre), og derfor vil menn som sliter med å forme sitt maskuline selvbilde ofte velge en lettvint utvei. Mange forbinder desverre maskulinitet med makt. Hvilket er derfor jeg spesifiserte venstresiden/den progressive siden, ettersom den favoriserer maktstrukturer i mindre grad.

Men det starter nødvendigvis ikke spesifikt i den praktiserende politiske sfæren.

Her er et scenario; forestill dere en mann ved navn "Torleif" som jobber i et yrke som daglig innebærer interaksjon med forskjellige mennesker. Torleif sliter litt med å kommunisere med det motsatte kjønn. En dag, gjerne når høsthalvåret starter, begynner det en ny kvinne ved navn "Henriette" på jobben. Torleif og Henriette kommer godt overens i starten, og Torleif, begynner å jobbe seg opp en bedre selvtillit ovenfor kvinner.

Men etter noen uker/måneder skjer det noe. Henriette vier mindre oppmerksomhet til Torleif i forhold til de andre mannlige ansatte. Mot Torleif sier hun "hei" med et smil, og kanskje en samtale som er jobbrelatert eller om hva som skjedde i helgen. Men med de andre mannlige ansatte har Henriette en mer sammensveiset vennskap. De high fiver og bro-fister hverandre, og har iblant en semi-flørtende tone med hverandre. Etter hver helg og ferie, gir Henriette dem klemmer, mens Torleif får bare et "hei".

(prøver så godt jeg kan å ikke skyve ansvaret over på Henriette. Noen ganger er det rett og slett bare at folk vokser fra hverandre, og det er hva det er)

Dette begynner å tære på selvtilliten til Torleif. Hva gjør han feil, som de andre mannlige ansatte gjør riktig? Har han sagt eller gjort noe mot Henriette som har plantet en viss grad av mistillit mot Torleif? Eller er det en eller annen form for oppmerksomhet som Torleif ikke har gitt Henriette? Hva kunne Torleif gjort annerledes?

Dette er ikke første gang Torleif har følgende syklus med kvinner han møter i sitt liv. Og dette begynner å så fortvilelse i han. Han begynner for alvor å føle seg isolert. Han er i villrede, og begynner til å være villig til å gjøre hva som helst for å snu denne negative trenden rundt.

 

Og dette er bare en av mange scenarioer hvor menns selvtillit og selvbilde trenger å fanges opp. Hvordan kan Torleif finne positive og konstruktive måter å bryte denne sirkelen på? Som ikke innebærer å bli lokket inn i ideologier som favoriserer mørke maktstrukturer. Kan han f.eks bli mer aktiv på fritiden, så han har flere opplevelser og historier å by på seg selv?

Endret 17. november 2023 av AtterEnBruker

[Neffi]

@AtterEnBruker Jeg tror Torleif er nærmere målet enn hva vi klarer å skjønne, samtidig så langt unna fordi vi vil så gjerne peke på konkrete enkle 'fiks'. Ala, løft stenene i hagen og legg de i en riktig vinkel.

Spennende gode mennesker er mennesker som har gode tanker og som klarer å formidle de. Man kan ha utrolig givende samtaler og samvær så lenge lyset er på i 'sjelen'. Klart en sunn livsstil hjelper, kunnskap fra interesser osv. Men det hjelper ikke særlig mye hvis man bli nedstemt av å prate med mennesket. Vi trekkes mot flåsete ting som håp, humor og varme. Positivitet og godhet. (Og det snakkes det jo ikke om når vi prøver å definere hva en mann er. Da nevner vi styrke, snakker om autoritet og alvorlige ting. Ikke rart Torleif blir forvirret og usikker.)

Nå kjenner ikke jeg Torleif, og det kan hende han har dyksleksi. Da vil det ikke hjelpe å be han lese bøker. Da må han finne gode ideer og tanker andre steder. Kanskje gjennom annen kunst og kultur. Torleif er kanskje ikke kreativ av natur, men kanskje han er jordnær av natur. Natur har en egen poesi. Kanskje den kan være en brobygger for et rikt og drømmende indre? Og Torleif må være rundt gode varme mennesker, for fri, varm og trygg kommunikasjon er smittsomt.

Et menneske som er hjemme i seg selv kan se de mest utroligste ting ifra tomme luften, eller i et lite snøfnugg. Så Torleif trenger ikke å reise jorden rundt, eller grave opp 'skatter' hver helg for å ha noe mer spennende å fortelle. Det skaper jo bare en imponeringsmani. Det som trengs, sa Hans Børli best av alle:

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Høres enkelt ut, gjør det ikke? 😉Det snakkes veldig om tiltrekning og sex, men ingen snakker om klemmer og det å ha noen som ser når man trenger enkel nærhet. Det syns jeg er så rart. At det er lettere (et marked for) å få tak i sex, enn bare oppmuntring og støtte. Begynner man i den andre enden så kommer man til slutt antagelig til sex også, men da i en bedre innpakning.

Henriette vet det intuitivt med en gang om Torleif er en god fyr. Det hjelper ikke om Torleif bare ser henne. Han må se alle rundt seg. Hvem har hatt en kip helg? Hvem har noe godt å dele? Har noen hengt ut mat til småfuglene? Slike ting. Menneskelighet. Lever man ekte liv, med ekte tilstedeværelse, så blir intrykk, følelser og opplevelser like store som det å pakkes inn i en flyvende hermetisk boks på vei til 'granca'. Hvordan Torleif beskriver dagene sine er av større betydning enn hva han opplevde. Vi mennesker vil ha hverandres innside, for innsiden fyller rommet vi er i og tar bort andres ensomhet. Da må vi være slik at rommet pyntes opp når vi åpner oss. (Nå overgår jeg nesten Børli her.)

Men, det er et stort men her. Hvis Henriette er et ganske overfladisk menneske, uten dybde og medmenneskelige verdier, så er det jo ikke sikkert hun fortjener denne versjonen av Torleif. Men det gjør egentlig ikke så mye, for det betyr bare at Torleif kommer til å finne noen bedre, litt senere.

[Entern]

Neffi skrev (7 minutter siden):

@AtterEnBruker Jeg tror Torleif er nærmere målet enn hva vi klarer å skjønne, samtidig så langt unna fordi vi vil så gjerne peke på konkrete enkle 'fiks'. Ala, løft stenene i hagen og legg de i en riktig vinkel.

Spennende gode mennesker er mennesker som har gode tanker og som klarer å formidle de. Man kan ha utrolig givende samtaler og samvær så lenge lyset er på i 'sjelen'. Klart en sunn livsstil hjelper, kunnskap fra interesser osv. Men det hjelper ikke særlig mye hvis man bli nedstemt av å prate med mennesket. Vi trekkes mot flåsete ting som håp, humor og varme. Positivitet og godhet. (Og det snakkes det jo ikke om når vi prøver å definere hva en mann er. Da nevner vi styrke, snakker om autoritet og alvorlige ting. Ikke rart Torleif blir forvirret og usikker.)

Nå kjenner ikke jeg Torleif, og det kan hende han har dyksleksi. Da vil det ikke hjelpe å be han lese bøker. Da må han finne gode ideer og tanker andre steder. Kanskje gjennom annen kunst og kultur. Torleif er kanskje ikke kreativ av natur, men kanskje han er jordnær av natur. Natur har en egen poesi. Kanskje den kan være en brobygger for et rikt og drømmende indre? Og Torleif må være rundt gode varme mennesker, for fri, varm og trygg kommunikasjon er smittsomt.

Et menneske som er hjemme i seg selv kan se de mest utroligste ting ifra tomme luften, eller i et lite snøfnugg. Så Torleif trenger ikke å reise jorden rundt, eller grave opp 'skatter' hver helg for å ha noe mer spennende å fortelle. Det skaper jo bare en imponeringsmani. Det som trengs, sa Hans Børli best av alle:

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Høres enkelt ut, gjør det ikke? 😉Det snakkes veldig om tiltrekning og sex, men ingen snakker om klemmer og det å ha noen som ser når man trenger enkel nærhet. Det syns jeg er så rart. At det er lettere (et marked for) å få tak i sex, enn bare oppmuntring og støtte. Begynner man i den andre enden så kommer man til slutt antagelig til sex også, men da i en bedre innpakning.

Henriette vet det intuitivt med en gang om Torleif er en god fyr. Det hjelper ikke om Torleif bare ser henne. Han må se alle rundt seg. Hvem har hatt en kip helg? Hvem har noe godt å dele? Har noen hengt ut mat til småfuglene? Slike ting. Menneskelighet. Lever man ekte liv, med ekte tilstedeværelse, så blir intrykk, følelser og opplevelser like store som det å pakkes inn i en flyvende hermetisk boks på vei til 'granca'. Hvordan Torleif beskriver dagene sine er av større betydning enn hva han opplevde. Vi mennesker vil ha hverandres innside, for innsiden fyller rommet vi er i og tar bort andres ensomhet. Da må vi være slik at rommet pyntes opp når vi åpner oss. (Nå overgår jeg nesten Børli her.)

Men, det er et stort men her. Hvis Henriette er et ganske overfladisk menneske, uten dybde og medmenneskelige verdier, så er det jo ikke sikkert hun fortjener denne versjonen av Torleif. Men det gjør egentlig ikke så mye, for det betyr bare at Torleif kommer til å finne noen bedre, litt senere.

Fantastisk innlegg 👏👏👏

Veldig glad i Børli selv 😊

Folk har fått et veldig markedsliberalistisk syn/forståelse av kjærlighet og sex og forhold og det er en veldig negativ og ødeleggende ting. Et ganske grusomt menneskesyn er implisitt i det. Virker svært utbredt dessverre. Ser det overalt. Det er dette som gjør at en del menn bare gir opp. Sikkert mange kvinner og. Løsningen er å ikke  kjøpe det narrativet.

Houellebecq har skrevet en del om det.

For øvrig enig med deg 😊

[O3K]

Neffi skrev (16 minutter siden):

Du må gi meg mer å gå på enn det. Hva er det du ikke forstår?

Det jeg ikke forstår er hva du prøvde å svare på. Delen du siterte var hvor jeg spurte hvorfor det spesifikt er folk på venstresiden som må bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde. Kan f.eks. ikke helt vanlige folk på høyresiden (de som ikke er omsvøpet av giftig maskulinitet) også appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde?

 

AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

Ønsker ytterkantene på venstresiden å...

Nøyaktiv hvem som ønsker å gjøre nøyaktig hva er irrelevant, for jeg ser ikke på det som en konkurranse. Grums er grums, uansett hvor det kommer fra, selv om brorparten måtte komme fra ett hold.

Om en person påpeker et problem, og kritikken mot problemet er god, så bryr jeg meg ikke hvillken «stamme» vedkommende tilhører.

AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

- Gi mer og mer voldshjemmel og overvåkingsrersurser til politiet? (hvis ja, kan vi da være enige om at ukritisk støvelsleiking ikke er et bærekraftig samfunnsideal uansett hvem som styrer?)

Det er nå bare å se hen til div. kommunistdiktaturer så finner du eksempler på det. Men det er nok først og fremst heller knyttet til makt og kontroll, og kan forekomme på høyre- såvel som venstresiden. Så vi er nok idet minste enige der.

AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

Manneforbannelsen er disproposjonert (altså ikke 100%) et høyreproblem, uansett hvor mye man prøver å "both-side" det.

Jeg prøver ikke å «both-side» noe som helst. Om et negativt fenomen er overrepresentert blant én gruppe, så betyr uansett ikke det at det er gjeldende for hele gruppen. Om så majorieten av «giftig-maskuline menn» (eller hva vi nå enn skal kalle dem) befinner seg på høyresiden, så betyr ikke det at alle menn på høyresiden er «giftig-maskuline menn». Om et negativt fenomen er overrepresentert på den ene siden av den politiske aksen, så kan allikevel folk på både høyre- såvel som venstresiden belyse det og ta tak i det. Folk på høyresiden kan kritisere giftig maskulinitet, akkurat som folk på venstresiden kan kritisere «det goda våldet».

Og så har du jo forsåvidt grums hvor folk fra både høyre- såvel som venstresiden deltar, som f.eks. de som støtter Putins Russland. På høyresiden har du folk som har blitt solgt et falskt rosemalt bilde av Russland som familiens og sivilisasjonens bauta. Og på venstresiden finner du gammelkommunister og anti-vestlige som støtter alt og alle som kritisererer vesten åkkesom. Men også her finner du folk fra både høyre- såvel som venstresiden som gladelig viser Putin finger'n.

[DjSlayer]

Neffi skrev (1 time siden):

Du må gi meg mer å gå på enn det. Hva er det du ikke forstår? Parti-verdiene, konsekvensene av disse, eller hva den giftige mannekulturen består av? 

Dette er hvorfor menn burde holde seg langt unna venstresiden, den hater dem så intens at de må finne opp terminologi for å demonisere de ytterlige. Jeg forakter feminismen for dette, uvitenhet om sivilisasjoners oppstandelse og bakgrunnen for att dette er mulig og arrogansen for at de har rett gir meg magevonde og utslett på steder hvor man ikke trodde utslett var mulig. Dette er forøvrig "gaslighting", som en generell hersketeknikk.

Aner du hvilke konsekvenser dette mannehatet vil lede til?

O3K skrev (2 timer siden):

For all del, slå deg løs. Jeg synes bare det høres rart ut. Like rart som å etterspørre hva høyresiden kan gjøre for å hjelpe folk som lar seg påvirke av voldsforherligende folk på ytre venstre.

Forstod du den settningen, en eufanisme er allerede en mild definisjon av noe, som f.eks "rulle in årene" er en eufanisme for å dø, så den settningen gav ingen mening for meg.

AtterEnBruker skrev (1 time siden):

- Knuse fagforeninger og gi all makt til bedriftseiere?

De ønsker å slavebinde befolkningen, dette er eneste måten komunistene kan få noen ting til å fungere, historieløst. Punkt 2 dette er en stråmann.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Tvinge kvinner til å føde mot sin vilje under dekke at "livet begynner ved unnfangelse"?

Feminister ønsker å drepe barn i mors mage intill 9 måned, i minst en stat i USA er dette lov, i England er abortgrensen ved 6 måned hvor noen barn kan overleve utenfor mors mage, feminsmen promoterer barnemord! BARNEMORDERE ER DE. Kampen mot abort er forøvrig en kvinnesak det også så er ikke alle kvinneskaker feminisme?

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Tvinge menn og kvinner inn i blå og rosa bokser, fordi statstvungen kjønnskonformitet blir sett på som "limet i samfunnet"?

Enda en stråmann.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Innføre kreasjonisme som obligatorisk fag, og i beste fall gjøre evolusjonslæren til et valgfag?

Venstresiden kan heller ingenting om evolusjonslæren, du burde kanskje ta ett par kurs i dette.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Ta fra kvinner stemmerett?

Anti-suffogrette bevegelsen i Englan bestod kun av kvinner, de mente at kvinner ikke trengte stemmerett, er ikke all kvinnekamp feminisme?

(bokstaveligtalt jeg har kun hørt det argumentet fra to personer og begge var kvinner.)

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Lyve om at LGBTQ+-mennesker er årsaken til div. nedganger og tilbakeslag når det gjelder generell stabilitet i samfunnet?

Ikke årsaken, et tegn på dekadense og degererering av samfunnet (da mener jeg dagens pridebevegelse med pedosvin rundt hvert hjørne).

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Kutte ned på helsetjeneste og vitenskapelig forskning?

Tviler jeg veldig sterkt på at noen vil gjøre.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Rettsforfølge og/eller monopolisere pressefriheten?

Å møte seg selv i døren, venstresiden protesterer mot Musks oppkjøp av Twitter nøyaktig av denne grunnen de ønsker å monopolisere pressen slikt det var før han tok over Twitter.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

- Gi skylden for alle konsekvenser av kapitalisme på "kommunistene" og "sosialistene"?

Det var faktiskt en komunist som gav fødsel til utrykket kapitalisme, og når man kjenner komunistene vel så vet man at disse ikke aner noen ting om kapitalisme. De lager nemlig bare stråmenn.

AtterEnBruker skrev (2 timer siden):

Manneforbannelsen er disproposjonert (altså ikke 100%) et høyreproblem, uansett hvor mye man prøver å "both-side" det.

Feminstforbannelsen vil lede til vår sivilisasjons undergang, døden for mange miliarder mennesker fordi dere er biologifornektere, dere tror at forskjellen mellom menn og kvinner er en sosial konstruksjon.

Neffi skrev (1 time siden):

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Dette er ikke facebook

 

[Entern]

DjSlayer skrev (5 minutter siden):

.

Dette er ikke facebook

 

Det stemmer, det er Børli.

[DjSlayer]

Entern skrev (24 minutter siden):

Det stemmer, det er Børli.

Jeg trodde dette var Sparta.

[AtterEnBruker]

O3K skrev (13 timer siden):

Og så har du jo forsåvidt grums hvor folk fra både høyre- såvel som venstresiden deltar, som f.eks. de som støtter Putins Russland. På høyresiden har du folk som har blitt solgt et falskt rosemalt bilde av Russland som familiens og sivilisasjonens bauta. Og på venstresiden finner du gammelkommunister og anti-vestlige som støtter alt og alle som kritisererer vesten åkkesom. Men også her finner du folk fra både høyre- såvel som venstresiden som gladelig viser Putin finger'n.

 

Som jeg skrev i første post:

AtterEnBruker skrev (På 12.11.2023 den 1:49 PM):

Med «venstresiden» mener jeg da ideologien om å jevne ut ulikheter mellom klasser, rase, kjønn, legning ang. rettigheter, økonomi osv. Altså ikke autoritær «kjenn din plass»-ideologi med et venstrepolitisk skalkesjul.

Putins regime kjører et ekstremt sosialkonservativt løp. Hvis man tok Putin's sosialkonservatisme og plasserte det i et venndiagram med sosialkonservatismen til f.eks GOP, Orban, eller til og med vår egen ABB, hadde det i alle tilfeller blitt nogenlunde en sirkel.

Hvis noen som hevder å være på venstresiden ukritisk hyller Putin's regime ene og alene for å være kritisk til vesten, kan de alltids spørre seg selv om de er klar over hvor sosialkonservativ Putin er. Men ja... "tankies". Ikke bra.

Xi Jinping er også sosialkonservativ. Han og Putin kan sikkert kalle seg "kommunister" eller "venstre" så mye de vil. Men sosialkonservatisme er uungåelig en høyrepolitisk ideal.

Så har du de som hevder å være på venstresiden som plutselig har begynt å ukritisk hylle Netanyahu's regjering, fordi "alt annet er antisemitisme". Har folk helt glemt at flere hundre tusener av Israelere protesterte mot regimet hans nå nylig i sommer? Men jeg har heldigvis ikke hørt så mange av de folka...

O3K skrev (13 timer siden):

så betyr ikke det at alle menn på høyresiden er «giftig-maskuline menn»

Og det sa jeg aldri. Fordi det sier seg selv.

Men mange menn later til å se høyrepolitikken som mer forenlig med deres maskuline verdenssyn. Og da må man spørre seg hva deres definisjon på maskulinitet er. Du har også såkalt petromaskulinitet, altså at menn knytter sin maskuline identitet til bensindrevne kjøretøy. Det kan forklare hvorfor det tilsynelatende er mest menn som dedikerer mye energi til å være imot klimakrisen. Og hvorfor det å skrive sinte ting om Greta Tunberg blir innpakket til å være en "badboy rockestjerne som ikke er redd for å si det som det er". Liten digresjon; du har også de som rett og slett er helt avhengig av kjøretøy på avsidsliggende steder, der det er store kjøreavstander til alt av generell samfunnsstruktur. Her har venstresiden også et klart forbedringsområde.

Du har også økonomisk maskulinitet, hvor såkalte "crypto-bros" leder den nåværende bevegelsen. Og høyresiden er jo iherdig forkjemper av kapitalisme. Uansett hvor mange liv det krever. "That's just business". Forøvrig er mange kvinner også tilhenger av kapitalisme, uten at jeg kan gå for mye inn på årsaken av åpenbare grunner.

O3K skrev (13 timer siden):

akkurat som folk på venstresiden kan kritisere «det goda våldet».

Hvilket skjer stadig vekk.

Neffi skrev (14 timer siden):

@AtterEnBruker Jeg tror Torleif er nærmere målet enn hva vi klarer å skjønne, samtidig så langt unna fordi vi vil så gjerne peke på konkrete enkle 'fiks'. Ala, løft stenene i hagen og legg de i en riktig vinkel.

Spennende gode mennesker er mennesker som har gode tanker og som klarer å formidle de. Man kan ha utrolig givende samtaler og samvær så lenge lyset er på i 'sjelen'. Klart en sunn livsstil hjelper, kunnskap fra interesser osv. Men det hjelper ikke særlig mye hvis man bli nedstemt av å prate med mennesket. Vi trekkes mot flåsete ting som håp, humor og varme. Positivitet og godhet. (Og det snakkes det jo ikke om når vi prøver å definere hva en mann er. Da nevner vi styrke, snakker om autoritet og alvorlige ting. Ikke rart Torleif blir forvirret og usikker.)

Nå kjenner ikke jeg Torleif, og det kan hende han har dyksleksi. Da vil det ikke hjelpe å be han lese bøker. Da må han finne gode ideer og tanker andre steder. Kanskje gjennom annen kunst og kultur. Torleif er kanskje ikke kreativ av natur, men kanskje han er jordnær av natur. Natur har en egen poesi. Kanskje den kan være en brobygger for et rikt og drømmende indre? Og Torleif må være rundt gode varme mennesker, for fri, varm og trygg kommunikasjon er smittsomt.

Et menneske som er hjemme i seg selv kan se de mest utroligste ting ifra tomme luften, eller i et lite snøfnugg. Så Torleif trenger ikke å reise jorden rundt, eller grave opp 'skatter' hver helg for å ha noe mer spennende å fortelle. Det skaper jo bare en imponeringsmani. Det som trengs, sa Hans Børli best av alle:

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Høres enkelt ut, gjør det ikke? 😉Det snakkes veldig om tiltrekning og sex, men ingen snakker om klemmer og det å ha noen som ser når man trenger enkel nærhet. Det syns jeg er så rart. At det er lettere (et marked for) å få tak i sex, enn bare oppmuntring og støtte. Begynner man i den andre enden så kommer man til slutt antagelig til sex også, men da i en bedre innpakning.

Henriette vet det intuitivt med en gang om Torleif er en god fyr. Det hjelper ikke om Torleif bare ser henne. Han må se alle rundt seg. Hvem har hatt en kip helg? Hvem har noe godt å dele? Har noen hengt ut mat til småfuglene? Slike ting. Menneskelighet. Lever man ekte liv, med ekte tilstedeværelse, så blir intrykk, følelser og opplevelser like store som det å pakkes inn i en flyvende hermetisk boks på vei til 'granca'. Hvordan Torleif beskriver dagene sine er av større betydning enn hva han opplevde. Vi mennesker vil ha hverandres innside, for innsiden fyller rommet vi er i og tar bort andres ensomhet. Da må vi være slik at rommet pyntes opp når vi åpner oss. (Nå overgår jeg nesten Børli her.)

Men, det er et stort men her. Hvis Henriette er et ganske overfladisk menneske, uten dybde og medmenneskelige verdier, så er det jo ikke sikkert hun fortjener denne versjonen av Torleif. Men det gjør egentlig ikke så mye, for det betyr bare at Torleif kommer til å finne noen bedre, litt senere.

Mange interessant poeng her. Jeg antar det varierer fra menneske til menneske hvorvidt det er små hverdagslige ting eller større iøyenfallende samtaleemner som skaper engasjement hos menneskene rundt deg. Nå er "Torleif" en person jeg diktet opp på sparket, så dysleksi var ikke tankene da jeg designet han oppi hodet mitt, men kanskje andre ting som autisme kan være en faktor? Og som du sier, det er ikke noe quick fix for dette, for både årsak og løsning er summen av mange forskjellige ting. Men det trenger ikke nødvendigvis være komplisert eller vanskelig å forklare. Du nevner også at enkelte ting utelates fra samtaler om definisjonen av en mann, og at det kan bidra til å øke usikkerheten til Torleif. Og det kan gjøre han ekstra mottakelig for såkalt "forfølgelseskompleks", som reaksjonære bevegelser elsker å fremme. Når demografier er i ferd med å miste makt og innflytelse uten at de er på noen som helst måte "forfulgt", må de dikte opp "forfølgelser". Du har de elskverdige befolkningsutskiftnings-teoriene som bl.a. Tucker Carlson pumper ut.

Torleif er en del av den demografien som i alle tider har hatt institusjonell makt, og som alltid til en viss grad vil ha det i uoverskuelig fremtid. Hans utfordringer er for det meste på det individuelle plan, men også til dels strukturell, avhengig av hvilke forventninger som mann han har blitt gitt av både samfunn og omgangskrets i livet. Men det gjør det lettere for en demagog der ute å fabrikkere en historie som forteller Torleif at samfunnet jobber imot han spesifikt p.g.a. hans mannlighet.

Å forbedre hans livssituasjon ang. sosial adferd på jobben hans, kan dermed forbedre hans selvbilde og selvfølelse og deretter gjøre han mindre mottagelig for slike "rekrutteringer".

Endret 18. november 2023 av AtterEnBruker

[Neffi]

@AtterEnBruker At ulike mennesker kan ha ulike la oss kalle det 'stimuleringsbehov' for å finne en samtale interissant er det kanskje noe i, men vi som mennesker kan ikke forvente av hverandre at vi skal være hverandres kilde til informasjon eller underholdning som sådan. Hvis Torleif må gjøre seg til en spennende person, med 'hendelser' på fritiden, så blir det litt det samme som å 'vifte med merke-bilen' sin. Det er bare å vifte med en annen ting.

Mottakelighet blir viktig. Evnen til å se/høre hverandre. Jeg skal komme med et eksemplel; En mann er ekspert på gressklippere. Han er et vandrende kartotek på både merker, deler, egenskaper og tilbehør. Og han snakker om gressklippere med en indre glød og lidenskap. Det er rett og slett fascinerende å høre på han! Å snakke med denne mannen vil kunne ta en med på en reise av detaljer man aldri før har tenkt på. Det generelle medmennesket vil så klart aldri komme på denne mannens nivå når det kommer til interesse for gressklippere, men; de kan beundre hans kunnskap, ha oppriktig respekt for hans lidenskap. Og selv om de ikke vet noen verdens ting om gressklippere, kan man beundre han og lytte, mens han danser i sitt gressklipper-univers. Allikevel blir hans gressklipper-univers ganske så ubrukelig hvis noen skal sitte i en sofa sammen med han å snakke om andre ting. Da trengs det mer at han har et 'godt' indre liv. Altså, om man skal elske han, eller skape en relasjon med han. Man elsker ikke noen fordi de har et veldig sofistikert liv. Heldigvis er ikke kjærlighet så overflødig. Den fester seg mer til en persons indre kvaliteter.

Hvis Torleif er autist så gir ikke det han noen dårligere forutsetninger for å lykkes med Henriette. Autister er fryktelig lett å elske! På mange måter lettere å elske enn nevrotypiske. I stor grad fordi de har et så himla rikt indre liv, stor følsomhet og naturlig anlegg for fordypninger. Eksempelet med gressklippermannen kan godt være Torleif som autist. Men klart, autisme kan gjøre det forvirrende og vanskelig for han å 'ta sosiale hint', eller han kan føle former for nærhet som overstimulering. Kanskje Henriette har forsøkt å gi hint som Torleif ikke forstår? I så fall må Torleif være tydelig med egne intensjoner og evner. Tydlighet om intensjoner i konkrete ord er forøvrig en forutsetning for å lykkes med noen verdens ting. Det gjelder både Henriette og Torleif.

Der tror jeg forøvrig mye av avstanden i mellom kjønnene ligger. Vi har flere kulturer og folk har ulike intensjoner. Hvis noen er ute etter en hock-up, så burde man si det. Hvis man ønsker seg en langvarig relasjon burde man også si det, og her vet jeg ikke Torleif sine intensjoner, vet bare at han ønsker å 'lykkes' med Henriette. Man trenger ikke være så direkte at man går bort til en tilfeldig fremmed å sier; "Hei, skal vi pule?" selv om det forøvrig kanskje kan fungere, men Henriette er jo ikke en fremmed for Torleif. Torleif kan formidle hva han ser etter på generelt grunnlag, uten å peke det mot Henriette. Da kan Henriette selv se om dette passer med hva hun ser etter.

Både du og @Entern nevner at det fins mennensker som er styrt av en kapitalistisk/markedsliberalistisk adferd og tanker også når det kommer til relasjoner, både hvordan man ser seg selv og hvor man er i forhold til andre. Det går an å ha et slikt livssyn. Men det fins bare én vinner, den største fisken, og er et håpløst prosjekt på mange vis. Mest fordi det spiller på en herskedynamikk hvor man får det bedre av andres ulykke. Skadefryd fungerer som en hurtig fiks, men det ødelegger for alt langsiktig. Det er som rusmisbruk. Tisse i buksa for å få det varmt en stund. Men etterpå blir det kaldere enn før man tisset. Jeg aner ikke hvordan slike mennesker henger sammen, annet enn at noen mennesker lever fint med både deperesjoner, negativitet og nihilisme som en form for 'baseline'. De lider ikke, for lidelsen er normalen og målet. Det er bare når man befinner seg på et sted eller i en tilstand man ikke vil være i, at det blir ubehagelig. 

Endret 18. november 2023 av Neffi