Regjeringen vil øke pensjonsalderen

[Morromann]

Salvesen. skrev (På 22.11.2023 den 3:00 PM):

Ja stadig mange som går på trygd men likevell har en jobb på siden. Jeg fatter ikke at NAV ikke tar kontroller på dette. 

De gjør det. Det blir tilbakebetalt millioner i trygdebedragerisaker hvert eneste år.

Forøvrig er det lov å jobbe ved siden av trygden inntill et visst beløp så det er ikke alltid svindel.

Subara skrev (På 23.11.2023 den 4:49 AM):

Unge uføre er visst satsningsområde hos NAV. En del trenger hjelp til å komme i gang. Få opp selvtillitten. Mangler kompetanse. Det er krevende hvis de ikke selv klarer å skaffe seg jobb, men de er verdt å hjelpe.

 

Det er helt riktig, men det er noe en del her inne ikke forstår fordi de kun gjentar myter og klassikeren om "noen jeg vet om" som er ufør men som de egentlig ikke kjenner sykdomshistorien til.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Mag ne skrev (30 minutter siden):

Nei det er feil. Hvis du har inntekt fra jobb i privat sektor, påvirker ikke dette alderspensjonen fra Statens pensjonskasse. https://www.spk.no/alderspensjon/fodt-1962-eller-for/inntekt-og-alderspensjon/

Man må skille mellom alderspensjon og AFP. Lenken din gjelder for de som har alderspensjon, ikke AFP. Det jeg svarte på var Cascada: "Jeg kjenner personlig mange statlig ansatte som har kunne gå av på fylte 57 år, hvor enkelte har gode jobber i privat næringsliv ved siden av statlig pensjon", der min oppfatning var at dette gjelder statlige ansatte som hadde gått av med AFP. Hvis man er omfattet av offentlig AFP, og er født i 1962 eller før, kan man gå av når (eller etter) man fyller 62 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense), og være på AFP frem til man går av med alderspensjon. I denne perioden kan man ikke tjene mer enn 15k/år uten å få trekk i pensjonen hvis man har statlig AFP (eller 30k/år hvis man har kommunal eller fylkeskommunal AFP). For at man skal kunne ha inntekt fra privat næringsliv uten trekk i pensjonen, må man være ferdig med AFP, og over på folketrygden, altså 67 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense).

Endret 4. mars av Slettet-fsaSP0zV

[Mag ne]

Slettet-fsaSP0zV skrev (7 minutter siden):

Man må skille mellom alderspensjon og AFP. Lenken din gjelder for de som har alderspensjon, ikke AFP. Det jeg svarte på var Cascada: "Jeg kjenner personlig mange statlig ansatte som har kunne gå av på fylte 57 år, hvor enkelte har gode jobber i privat næringsliv ved siden av statlig pensjon", der min oppfatning var at dette gjelder statlige ansatte som hadde gått av med AFP. Hvis man er omfattet av offentlig AFP, og er født i 1962 eller før, kan man gå av når (eller etter) man fyller 62 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense), og være på AFP frem til man går av med alderspensjon. I denne perioden kan man ikke tjene mer enn 15k/år uten å få trekk i pensjonen hvis man har statlig AFP (eller 30k/år hvis man har kommunal eller fylkeskommunal AFP). For at man skal kunne ha inntekt fra privat næringsliv uten trekk i pensjonen, må man være ferdig med AFP, og over på folketrygden, altså 67 år (unntak for de som er omfattet av særaldersgrense).

Du googler og ror, og svarer på noe annet, men det du svarte feil på var om pensjonister fra 57 år. De har vel heller ikke afp, det gjelder fra 62, og utbetales av nav.

Det riktige er altså at han som kjente mange 57+ pensjonister fra det offentlige som har full pensjon og full lønn, ja det kan kombineres. Vanlig blandt politi, brannfolk og andre med lav særaldersgrense.

[freedomseeker]

15 år med masseinnvandringen fra østeuropeiske land  etter eøs utvidelsen og MENA så har nå unge nordmenn en levestandard tilsvarende polen.

Den ultra privilegerte 68 generasjon som vokste opp i en beskyttet atmosfære, med ubegrensede ressurser og ingen konkurranse i verken arbeidsmarked eller boligmarkedet er nå også vinnerne i pensjonsordningene.

 

Mange av dagens unge kan glemme å få pensjon overhode, det er sikkert og visst.

jeg mener virkelig at man burde tenke på omfordeling/konfiskering av verdier, generasjonsgapet er for stor.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Mag ne skrev (2 minutter siden):

Du googler og ror, og svarer på noe annet, men det du svarte feil på var om pensjonister fra 57 år. De har vel heller ikke afp, det gjelder fra 62, og utbetales av nav.

Det riktige er altså at han som kjente mange 57+ pensjonister fra det offentlige som har full pensjon og full lønn, ja det kan kombineres. Vanlig blandt politi, brannfolk og andre med lav særaldersgrense.

Hva har jeg svart feil på? De med særaldersgrense kan gå av med AFP tidligere enn 62, under visse forutsetninger (85-årsregelen) fra 57 år. Jeg har ikke sagt noe om utbetalingen, men det stemmer at det er NAV som beregner og utbetaler statlig AFP frem til man fyller 65 år, og SPK som beregner og NAV som utbetaler etter 65 år. 

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Å tro automatisering vil fullstendig velte om arbeidsmarkedet til det punktet at vi alle må gå på borgerlønn takket være kunstig intelligens og automatisering er mildt sagt fullstendig virkelighetsfjernt. I hvertfall i vår levetid.

[Tronhjem]

Slettet-fsaSP0zV skrev (På 9.11.2023 den 5:40 PM):

Dette skjer over hele verden. Da folketrygden ble etablert, var det kanskje 4 personer i arbeid for hver pensjonist (over 67 år). Nå tar folk i snitt lengre utdannelser, og starter senere i jobb enn før. Samtidig blir vi eldre enn før. Etterhvert blir det, med dagens pensjonsalder, kanskje 1 person i arbeid for hver pensjonist. Da blir det færre som bidrar for at hver pensjonist skal få en grei pensjon.

Selv med levealderjustering med 2/3 av endring i levealder blir det færre som jobber for hver pensjonist. Da bir det mindre pensjon på hver, og man er avhengig av å ta ansvar, og selv sørge for å bygge opp en pensjonskapital slik at det man får samlet i pensjon er tilfredsstillende. Slik har det vært i mange land i mange år, og blir det slik i Norge også. I andre land ser man ofte mer på pensjonsordningen som tilbys, enn lønnsnivået, når man søker jobb. Jo flinkerer (=heldigere) man er med sin pensjonssparing, jo før har man råd til å gå av med pensjon.

Pensjon ble oppfunnet av den erkekonservative prøyssiske Keiseren Otto von Bismarck i 1870. Han ga folk lov til å gå av ved fylte 70 år og heve statslønn livet ut uten å jobbe. Dette var noe radikalt nytt. Normalen var at folk måtte jobbe til de stupte. Dog tok han ikke noen stor sjanse, forventet levealder den gangen var 45 år. 

Men heller ikke ved innføringen av folketrygden i Norge i 1967 var det meningen at pensjonsordningen skulle la folk få gå "et halvt liv" uten plikt til å forsørge seg selv for den som har god helse. Pensjonsordningen hadde som formål å la folk slippe arbeidsplikten på slutten av deres liv. Forventet levealder for menn var 71 år og for kvinner 75 år  i 1967:

 

 

Det hører også med til bildet at da folketrygden ble innført hadde ikke de som fikk rett til pensjon den gangen betalt trygdeavgiften gjennom et langt arbeidsliv som de skulle høste pensjonen sin av. Det ble den arbeidende generasjonen under dem sine (tvungne)  bidrag til folketrygdkassen som betalte for datidens gamles pensjon. Denne generasjonsforskyvningen har holdt seg til i dag. Folketrygden som de som nå går av med pensjon har betalt i sitt yrkesaktive liv gikk til å betale pensjonene til generasjonen over dem, og det er dagens yrkesaktives folketrygavgift som vil betale for dagens pensjonisters pensjon. Denne generasjonskløften var ikke noe problem så lenge folk flest ikke hadde utsikter til mer enn 5 - 10 år som pensjonist. Det ga et "sunt" forhold mellom antall ykesaktive som betalte folketrygd og antall pensjonister som lever av den. 

Men nå er denne modellen under hardt press. Folk lever i snitt 10-11 år lengre og svært mange går av tidligere ved AFP og andre ordninger. I stedet for 5-10 års snittlengde på pensjonen er den nå rundt 15-20 år for veldig mange av oss. I tillegg kommer effekten av lang tids synkende fødselstall som gir en "forgubbingseffekt" som gir relativt flere eldre per yngre. 

Det er derfor ikke annet å vente at samfunnet ser seg nødt til å oppjustere pensjonsalderen. Den kombinerte effekten av at folk lever rundt 10 år lengre og den demografiske endringen (forgubbingen) ved at det fødes færre barn gjør at folketrygdsmodellen kommer under hardt press og kan bryte sammen grunnet svært høye pensjonsutgifter.

Jeg har ingen problemer med å skjønne at dette kan føles surt. Jeg er selv i en alder hvor pensjonen ikke lengre er over alle blåner og hauger og har definitivt ikke lyst til å måtte stå i jobb lengre. Men jeg tror ikke at samfunnet har annet valg enn å stramme inn noe på pensjonsrettigheten skal samfunnet/folketrygden klare å beholde den rettigheten for kommende generasjoner. 

[Maskinfører]

Tipper jeg skal jobbe til jeg havner i kista 😉

[GP950mAh]

freedomseeker skrev (4 timer siden):

15 år med masseinnvandringen fra østeuropeiske land  etter eøs utvidelsen og MENA så har nå unge nordmenn en levestandard tilsvarende polen.

Den ultra privilegerte 68 generasjon som vokste opp i en beskyttet atmosfære, med ubegrensede ressurser og ingen konkurranse i verken arbeidsmarked eller boligmarkedet er nå også vinnerne i pensjonsordningene.

 

Mange av dagens unge kan glemme å få pensjon overhode, det er sikkert og visst.

jeg mener virkelig at man burde tenke på omfordeling/konfiskering av verdier, generasjonsgapet er for stor.

Det er ikke EU, EØS eller arbeidsinnvandringen som er årsaken til at pensjonsalderen heves, det er eldrebølgen som ikke er noe særnorskt, dette har man gjort i mange land nedover på kontinentet allerede. Arbeidsinnvandringen har vært et netto økonomisk bidrag og bidratt til å gjøre behovet for reform mindre ettersom bedriftene har hatt nok arbeidskraft tilgjenglig.

Unge nordmenn har en levestandard langt over nivået til Polen, tross deres sterke vekst og økning i levestandard de siste årene.

[Subara]

Etter at regjeringen vil øke pensjonsalderen har folk blitt veldig opptatt av pensjonen sin.

Tjener godt og digger jobben – likevel vurderer Hanne (25) å slutte

Sitat

Forsvaret skriker etter kompetanse, men tillitsvalgt anbefaler unge å søke seg vekk.

Sitat

 

25-åringen har vært syv år i Forsvaret. Hun beskriver det som en fantastisk arbeidsplass, med spennende muligheter og gode kolleger.

– Jeg gleder meg alltid til å dra på jobb, jeg digger det, sier hun engasjert til NRK.

 

Hun er altså ikke fornøyd med å glede seg til å gå på jobben hver dag samtidig som hun får høy lønn. Hvis hun tjener godt, kan hun vil legge av noen penger til pensjon hver måned? Får ikke også en del i forsvaret lønn under utdannelsen?

Ikke mye som gjøres på tro og ære lenger. Alt handler om penger.

Har forsvaret dårligere pensjonsrettigheter enn andre statlige bedrifter? Mulig det er her skoen trykker.

[Baranladion]

Subara skrev (6 timer siden):

Etter at regjeringen vil øke pensjonsalderen har folk blitt veldig opptatt av pensjonen sin.

Tjener godt og digger jobben – likevel vurderer Hanne (25) å slutte

Hun er altså ikke fornøyd med å glede seg til å gå på jobben hver dag samtidig som hun får høy lønn. Hvis hun tjener godt, kan hun vil legge av noen penger til pensjon hver måned? Får ikke også en del i forsvaret lønn under utdannelsen?

Ikke mye som gjøres på tro og ære lenger. Alt handler om penger.

Har forsvaret dårligere pensjonsrettigheter enn andre statlige bedrifter? Mulig det er her skoen trykker.

Tjener vel godt fordi hun jobber mye. Pensjonen beregnes kun av grunnlønn, slik at da pensjonen ikke gjenspeiler det hun faktisk har tjent. Det er så klart fullt mulig å spare selv, men jeg kan forstå at det føles urettferdig.. 

Generelt sett tror jeg alle, og spesielt unge absolutt bør spare selv, det er ikke gitt at staten gir deg en god pensjon i 2060. Når det er sagt, så er det ikke like lett å spare lenger, ihvertfall ikke dersom man vil inn på boligmarkedet. 

[Redshift]

Subara skrev (8 timer siden):

Etter at regjeringen vil øke pensjonsalderen har folk blitt veldig opptatt av pensjonen sin.

Tjener godt og digger jobben – likevel vurderer Hanne (25) å slutte

Hun er altså ikke fornøyd med å glede seg til å gå på jobben hver dag samtidig som hun får høy lønn. Hvis hun tjener godt, kan hun vil legge av noen penger til pensjon hver måned? Får ikke også en del i forsvaret lønn under utdannelsen?

Ikke mye som gjøres på tro og ære lenger. Alt handler om penger.

Har forsvaret dårligere pensjonsrettigheter enn andre statlige bedrifter? Mulig det er her skoen trykker.

Hun, og en del andre (langt i fra alle) i Forsvaret har helt klart en høy inntekt isolert sett (høyere enn snittet), men ofte lav grunnlønn, som faktisk er det det regnes pensjon av. Det at de tjener greit når året er ferdig er som Baranladion nevner fordi de arbeider mye. Blir som at du hadde arbeidet to 100 prosent jobber og da tjent det dobbelte, men kun fått pensjon utregnet av én av jobbene. Jeg mener det egentlig blir feil å si at de da tjener godt, de bare arbeider mye og får relativt lite igjen for det.

Som du spør i siste setningen, så er det dårlige vilkår som er der skoen trykker ja. Alle i Norge vil på en måte bli pensjonstapere med de nye ordningene, men forsvarsansatte vil nok bli de største pensjonstaperene. 

Med den nye pensjonsordningen i staten så tvinges de fortsatt ut i pensjon i en alder av maks 60 år. Arbeider de fra 60 et annet sted og da utsetter pensjonsalderen, så taper de tjenestepensjon. Når de så når pensjonsalder og skiftet mellom statlig pensjon til folketrygden kommer, så er de uansett minstepensjonister. 

Forhåpentligvis kommer det noen endringer her, men slik det er nå så mistenker jeg at staten vil slite med å ansette og bygge opp forsvaret etter ambisjonene i langtidsplanen. Det er begrenset med de som med viten og vilje vil gå for økonomisk selvmord, og det er neppe de personene forsvaret vil ha, eller det norske folket ønsker i forsvaret for den saks skyld.

Endret tirsdag kl 17:08 av Redshift

[Maskinfører]

GP950mAh skrev (På 4.3.2024 den 7:25 PM):

Det er ikke EU, EØS eller arbeidsinnvandringen som er årsaken til at pensjonsalderen heves, det er eldrebølgen som ikke er noe særnorskt, dette har man gjort i mange land nedover på kontinentet allerede. Arbeidsinnvandringen har vært et netto økonomisk bidrag og bidratt til å gjøre behovet for reform mindre ettersom bedriftene har hatt nok arbeidskraft tilgjenglig.

Unge nordmenn har en levestandard langt over nivået til Polen, tross deres sterke vekst og økning i levestandard de siste årene.

Eldrebølgen har vi hørt om i 20 år men ikke flyktningsbølgen den bør vi snart begynne og diskutere 300 milliarder i året eller noe kostet den SSB Tall 

[barfoo]

27 minutes ago, Maskinfører said:

Eldrebølgen har vi hørt om i 20 år men ikke flyktningsbølgen den bør vi snart begynne og diskutere 300 milliarder i året eller noe kostet den SSB Tall 

Ein tredjedel av statsbudsjettet altså? Kanskje du kan underbygge det?

Tingen er at eldrebølga fører til høgare pensjonsutgifter, høgare utgifter til helsetenester og mindre skatteinngang fordi dei sluttar å jobbe. Det er ekkel kombinasjon. Noreg treng kort sagt innvandrarar for å dekke opp det behovet - som så mange andre europeiske land.

Det framstår som du går på billige talking points og oss mot dei-retorikk, og ikkje faktisk har spesielt djup forståelse av påstandane du kaster ut her på forumet.

[Subara]

Ok. Skjønner det er vanskelig å være takknemlig for det man har og slå seg til ro når rettighetene på sikt er dårlige.

Men jeg så mest den: 25 år, høy lønn og digger jobben sin. Da er man egentlig heldig.

Beredskap for landet er også en viktig jobb, så noe heder og ære følger vel også med. Men de snille får sin lønn i himmelen, som det heter.

[GP950mAh]

Maskinfører skrev (2 timer siden):

Eldrebølgen har vi hørt om i 20 år men ikke flyktningsbølgen den bør vi snart begynne og diskutere 300 milliarder i året eller noe kostet den SSB Tall 

Flyktningene koster ikke 300 milliarder i året over statsbudsjettet, her er det snakk om samfunnsøkonomisk kostnad. Eldrebølgen er en betydelig kostnad på statsbudsjettet som vil øke de neste tiårene, derfor var det behov for reform av pensjonssystemet.

[Mag ne]

Baranladion skrev (4 timer siden):

 .....Pensjonen beregnes kun av grunnlønn, slik at da pensjonen ikke gjenspeiler det hun faktisk har tjent...... 

 

Redshift skrev (3 timer siden):

 .....men ofte lav grunnlønn, som faktisk er det det regnes pensjon av. ...

All lønn gir pensjonsopptjening hos nav, som vil utgjøre det meste av pensjonen til de fleste.

"Er all inntekt pensjonsgivende?
All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G er pensjonsgivende, og alle år med pensjonsgivende inntekt fra 13 til 75 år teller med. Alle er sikret en minsteytelse i form av en garantipensjon."

https://www.regjeringen.no/no/tema/pensjon-trygd-og-sosiale-tjenester/innsikt/pensjoner/alderspensjon-fra-folketrygden/id3013716/

Når det gjelder arbeidsgiverens pensjon så er hovedregelen at all lønn gir pensjon, men det kan være unntak for overtid og bonus, det betyr ikke at alle praktiserer unntak.

"Hovedregelen
Pensjonsgrunnlaget er den inntekten du får fra arbeidsgiver, som arbeidsgiver betaler pensjonsinnskudd av og som pensjonen beregnes ut fra. Hovedregelen i innskuddspensjonsloven er at all skattepliktig lønn du mottar i løpet av året inntil 12G inngår i pensjonsgrunnlaget, eventuelt med unntak av inntekt under 1G. (G = grunnbeløpet i folketrygden = 96.883 kroner – reguleres 1. mai hvert år). Jo større pensjonsgrunnlaget ditt er, desto mer penger blir avsatt til pensjon. Men, det er faktisk ikke gitt at alt du mottar av lønn fra arbeidsgiver inngår i pensjonsopptjeningen.

Unntak
Loven sier nemlig at det i innskuddsplanen kan fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid eller varierende eller midlertidige tillegg. Det betyr at arbeidsgiver kan beslutte å gjøre unntak for dette. Vår erfaring er at det i mange innskuddspensjonsordninger er gjort unntak for innskudd for overtid og/eller variable og midlertidige tillegg. Dersom du er omfattet av en pensjonsordning der dette er unntatt, vil det fort dukke opp spørsmål om hvorvidt din overtid, bonus- eller provisjonsordning omfattes av unntaket."

https://www.negotiamagasin.no/journal/2019/1/m-716/Hva_inngår_i_pensjonsgrunnlaget

[Simen1]

Jeg har ikke lest tråden, men her er mine kjappe 50 øre:

- Alle skjønner at økt levetid med god helse gir et press for å øke pensjonsalderen

- Norge er også et land med spesielt lav arbeidsledighet, noe som ikke bare er positivt. Økt arbeidsalder løser en del problemer med knapphet på arbeidstakere, særlig de veldig erfarne, om de kan og vil. I land med høy arbeidsledighet hadde det kanskje vært naturlig å gå motsatt vei selv om levetiden øker.

- Alle skjønner at det må tas særlige hensyn når den økes. Dvs.:

-- Økningen må ikke overstige 1 år per kalenderår. Den bør kanskje være så lav som noen få måneder økning i pensjonsalder per kalenderårkalenderår

-- Det må tas spesielle hensyn til helse. Det må forventes at en andel av de som er 67+ ikke kan eller vil jobbe lengre pga helse. Derfor bør det fortsatt være en grad av fritt valg slik som førtidspensjon er nå.

-- Det bør legges spesielt til rette med frivillig lengre ferier for de som velger å stå i jobb etter fylte 67.

-- Økt pensjonsalder betyr forbedrede rettigheter for arbeidstakere som vil stå lengre i jobb. Arbeidsgiver kan ikke sparke ut en 67 åring lengre bare på grunn av alder, hvis vedkommende vil fortsette.

[Subara]

Ja, absolutt. Sliterne eller de som jobber på gølvet, som det heter, får jo en helt annen slitasje enn de som jobber på kontor, på kontor i høyere/faglig stilling. Nå har det også blitt mer vanlig med hjemmekontor, så mange trenger ikke en gang å gå på jobben hver dag. Det er urettferdig.

Jeg tror at man bør korte ned arbeidsdagen for eldre og ha flere tilsatt. Man kan ikke forevente 120% i 100% jobb. Lenger ferie har de kanskje allerede i dag?

Omskolering eller omrokkering til nye arbeidsoppgaver i arbeidsstokken kan være krevende. Med karriere får du retten til det. Har du lav status i arbeidslivet blir du uten jobb.

Ellers er skuldre og nakke (og rygg) et økende problem ved alder, så pausegym kan være noe.

Eldre jobber saktere og bruker lenger tid på å omstille seg. Noen blir irriterte og tenker at alt var bedre før.

I enkelte yrker er lang erfaring veldig positivt, i andre gjelder det "å ta pulsen på tiden".

Håper alt digitalt blir lettere å tilegne seg. Det er endringer her som frustrerer mest.

En del jobber vil forsvinne på grunn av at de blir automatisert, "robotene" overtar.

[Simen1]

Subara skrev (16 minutter siden):

Ja, absolutt. Sliterne eller de som jobber på gølvet, som det heter, får jo en helt annen slitasje enn de som jobber på kontor, på kontor i høyere/faglig stilling.

Ja, viktig at du påpeker en annen slitasje. Kontorarbeid er heller ikke helt bra for helsa, men på andre måter: Overvekt, mage-tarm problemer, hjerte-kar sykdommer, ryggproblemer etc. De som jobber hardt fysisk har ofte mindre sånne problemer, men til gjengjeld mer av muskel og ledd-problemer, risiko for ulykker generelt og ved blodtrykksfall etc.

Å finne en god balanse mellom stillesitting og fysisk tungt arbeid kan være utfordrende i alle aldre.

Endret lørdag kl 09:31 av Simen1