Seksuelt overgrep? Hva nå?

[Gjest 57e6d...d14]

Jeg har aldri snakket om dette med noen før, og er egentlig kun ute etter å høre noen andre sin nøytrale mening. Er rådvill på hva jeg burde gjøre videre, om noe i det hele tatt.

 

Kort forklart har jeg de siste årene fått tilbakevendende minner fra når en tante satt barnevakt for meg. Jeg var rundt 4-5år. Tante var i 30-årene. (Jeg er i 40 årene nå). Minnet er at tante "kliner" med meg. Når minnet kommer, husker jeg følelsen av lepper/tunge og tobakkslukt. 

 

Jeg har gått mange runder med selv og tenkt: er dette så alvorlig? , det kunne skjedd verre ting osv, men så blir jeg usikker på om det kan ha skjedd verre ting som jeg har blokkert. Det ville forklart en del etterfølgende episoder hvor jeg var veldig opptatt av kropp og seksuelle handlinger, i en såpass ung alder at jeg anser det som unormalt.

I voksen alder har jeg det ekstremt vanskelig med å stole på andre mennesker. Til og med de jeg anser som mine nærmeste venner. Jeg kan få en overveldende følelse av at ingen kan bry seg om meg osv. Dette er følelser jeg til en viss grad kan rasjonalisere bort ved at jeg greier å holde et bein innenfor den virkeligheten jeg lever i, men det meget meget slitsomt til tider.

 

Kjenner på frustrasjon, bitterhet, sinne og tristhet. Aner ikke hva jeg kan gjøre for å få det bedre.

En psykolog er selvfølgelig en mulighet, men vet ikke om det vil gi meg fred.

 

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

[Gjest MKII]

Tror du har svart selv hva du burde gjøre: Tviler veldig sterkt på at noen her har kompetanse til å gi deg de rådene, og den oppfølgningen du kan trenge/trenger. Så du burde nok oppsøke en psykolog. Om ikke for å få hjelp som sådann, så fordi en psykolog trolig har innsikt i prosedyrer å følge og instanser å oppsøke for å følge deg opp, og gi deg råd om hva du eventuellt burde gjøre videre. Spørs også om ikke dette er foreldet, men det er nok også noe en psykolog har innsikt i.

På et helt generellt grunnlag: Blir det ikke sakt at alle som opplever overgrep bør anmelde? Hvis ikke en konkret sak er nok, så kan flere saker til sammen BLI nok hvis noen begår overgrep mot flere?

Endret 4. november 2023 av Gjest MKII

[Gjest 57e6d...d14]

Takk for svar. Psykolog er nok den mest fornuftige løsningen.

Synes du at dette kan klassifiseres som et overgrep? 

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

[Neffi]

Gjest 57e6d...d14 skrev (4 minutter siden):

Synes du at dette kan klassifiseres som et overgrep? 

Ja.

[Gjest 57e6d...d14]

Det gjorde merkelig godt å lese at en annen person mener dette var et overgrep.

Takk.

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

[WiiBoy]

8 minutes ago, Guest 57e6d...d14 said:

Takk for svar. Psykolog er nok den mest fornuftige løsningen.

Synes du at dette kan klassifiseres som et overgrep? 

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

Det er ikke nok i det du beskriver til å klassifisere dette på noen som helst måte. Du var svært ung da minnene ble skapt.

Det er 40 år siden. Du skriver klinte i hermetegn, som gjør det vanskelig å forstå nøyaktig hva du tror du husker. Er det gjentatte kyss på kinn, er det tungekyss, etc. 

Du har frykt, og ikke minner, om alvorligere ting. Det fester du på en oppførsel som kan komme av utallige årsaker. Du kan fint ha en god og trygg oppvekst, men samtidig ha de plagene du beskriver.

En psykolog for å snakke om problemene du opplever kan nok uansett være kjekt, men det er lang vente tid. Jeg ville heller fokusert på å jobbe med de tingene du vil bli kvitt, og ikke fokusere så mye på hva en potensiell rotårsak kan være. 

[Gjest MKII]

1 hour ago, Guest 57e6d...d14 said:

Takk for svar. Psykolog er nok den mest fornuftige løsningen.

Synes du at dette kan klassifiseres som et overgrep? 

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

Som WiiBoy er inne på kan informasjonen du har delt her være i underkant av hva vi her som ikke er fagpersoner kan uttale oss noe sikkert omkring. Men dette kan ha vært på grensen til et overgrep/ha vært et overgrep ja.

Men samme hva dette ikke har vært, eller har vært: Ut i fra hvordan du beskriver følelsene og tankene dine så bør du nok kontakte og få hjelp av en profesjonell psykolog til å bearbeide tankene og følelsene du beskriver at du har.

Endret 4. november 2023 av Gjest MKII

[Sovna]

Du må huske at det finnes varianter av retninger og filosofier fra fagpersoner innenfor det psykologiske fagfeltet. Du må spørre deg selv om hvor du vil og hva du vil oppnå. Vil du ha hjelp til å se årsakssammenhenger fra fortid til hvordan du har det i dag?

Eller vil du ha fokus og hjelp på hvordan du skal mestre hverdagen uten bli innhentet av fortiden, og hvor overtenking/grubling er ødeleggende for deg.

Det finnes flere former for terapi. Les deg opp på noen av de mest benyttede.

-klassisk psykoanalyse(freud.)

- kognitiv terapi

- metakognitiv terapi

- gestalt terapi(via terapeuter uten beskyttet tittel.)

Forstår godt at en slik hendelse kan gjøre noe med deg. Du reflekterer som voksen nå, men jeg synes ikke det er viktig(rettere tvert i mot), å lete etter detaljer i hukommelsen fra hendelsen(den var ganske stygg),og som du i dag tenker på som et overgrep. Veldig naturlig. Men det er følelsen du bærer på i hverdagen som bør repareres, vil jeg tenke.

 

[Krig og fred]

On 4.11.2023 at 4:15 PM, Guest 57e6d...d14 said:

 

En psykolog er selvfølgelig en mulighet, men vet ikke om det vil gi meg fred.

 

Anonymous poster hash: 57e6d...d14

Det ga ikke meg fred, men kanskje du har mer hell. Men, det var godt å få anerkjent egne opplevelser av en fagperson, som kunne gi den fem år gamle meg litt trøst. 

 

Quote

Det ville forklart en del etterfølgende episoder hvor jeg var veldig opptatt av kropp og seksuelle handlinger, i en såpass ung alder at jeg anser det som unormalt.

I voksen alder har jeg det ekstremt vanskelig med å stole på andre mennesker. Til og med de jeg anser som mine nærmeste venner. Jeg kan få en overveldende følelse av at ingen kan bry seg om meg osv

Dette kjenner jeg igjen, og det tror jeg alle som har lignende erfaringer gjør. 
 

Jeg vil anbefale psykolog, bare for å få luftet tankene. Også går du til du ikke vil lenger. Enten det er tre måneder eller ti år. 

[Gaea]

Har en annen overgrepshistorie enn deg TS (hos meg dreide det seg om psykisk, fysisk og seksuell mishandling av min ekspartner), men dette hjalp meg: EMDR-behandling, traumefokusert kognitiv terapi, metakognitiv terapi og psykomtorisk fysioterapi på DPS i 1,5 år. Oppfølging psykisk av fastlege før og etter traumebehandling, samt både oppfølging av skader i vagina av lege og bekkenfysio og litt egenbehandling vha dilator.  Masse eksponeringstrening, daglig. Hjalp veldig på psyken å begynne å jobbe og trene. Men det som har hjulpet ekstra mye for meg var å anmelde. Å anmelde ble for meg en måte å bearbeide det skikkelig samt for å få en "closure". Vite at jeg har gjort deg jeg kan gjøre. 

Jeg har også slitt med tillitsvansker i relasjoner/tolke andres intensjoner men dette går bedre. Jeg tenkte at jeg måtte til enhver pris beskytte meg selv mot å bli mishandlet igjen. Kom etter en del refleksjon fram til at selv om jeg har vært uheldig og møtt 1/10 som gjorde meg vondt så vil 9/10 mennesker meg enten godt (eller bare ikke vondt). "Assume best intent" er en mantra jeg prøver å ta meg videre. Overbeskyttelsen mot å bli såret ved å hoppe til konklusjoner vedrørende andres intensjoner skadet mer enn det beskyttet meg. Håper denne refleksjonen kan være til hjelp for deg også.