Reise til utlandet som kvinne for å finne kjærligheten?

[leticia]

Gjest d7a3b...c1b skrev (14 minutter siden):

Mine krav og ønsker er uoppnåelige, det er helt riktig. Her skal jeg liste alle mine krav for deg: 
- Han må faktisk like meg og ikke bare bruke meg som dørmatte eller være med meg fordi han ikke har andre muligheter og er desperat 
- Han må være lojal 
- Han må være flink til å kommunisere (med andre ord være ærlig om sine behov og sine meninger/holdninger/verdier og tanker) 
- Han må ha en jobb (eventuelt en hobby han brenner for om han av ulike grunner er ufør) og trives med dette
- Han må være empatisk
- Han må få meg til å le (det er ikke så vanskelig alltid) 

Utseende og slike ting stiller jeg ikke krav til. Jeg faller ikke for utseendet, men personligheten. Utseendet kan vekke interesse, men det er jo personlighet som avgjør alt. Jeg er en til tider litt usikker og innadvendt person, så om han er det stikk motsatte vil det utfylle meg ganske bra. Samtidig gjør deg ingenting om han også er innadvendt. 

Jeg klarer ikke vike fra disse kravene. Jeg klarer ikke å akseptere illojalitet, akseptere en mann som ikke bryr seg om meg, seg selv eller andre mennesker, jeg kan ikke være sammen med en som aldri får frem et smil hos meg eller som ikke klarer å snakke med meg. 

Oppegående er jeg. Jeg er bare skuffet og lei meg over alt dette. Skuffet over at det menn faktisk bryr seg mest om, er kropp, alder og utseende. Dette er et faktum man ikke kommer fra og det er naturens gang. Vi kan diskutere det inn i evigheten, men diskusjonen blir parkert så snart jeg blir kalt en mannehater fordi jeg poengterer det mest åpenbare i historien. Se på kjendisene som velger seg kvinner: de velger de yngste. Se hvilke kvinner menn runker til, sikler på, ønsker å være sammen med: de yngste. Se litt rundt deg, jeg vet du ser det, du også. 

Så hvorfor legger jeg ikke inn en iherdig innsats for å gjøre noe med utseendet? Opererer meg, trener 7 dager i uken, vier hele min fritid til utseende og kropp fremfor jobb og hobbyer? Fordi jeg ønsker å være lykkelig, og å drive med håndarbeid, jobbe full stilling da jobben gir meg glede, holde orden i hus og hjem, lage meg god mat og faktisk nyte denne maten, gå meg en tur i solnedgangen og lese en god bok er ting som gjør meg mye lykkeligere enn å bruke tid og penger på hår, sminke, kirurgi, mote og det som er. 

Du sier at menn vil ha søte, naturlige jenter. Ja, selvfølgelig vil de ha det. Alle unge jenter er kjempe skjønne og flotte uten all den sminken og kirurgien. Eldre kvinner (30+) vil slite uansett: de er ikke pene om de operer seg, men de er blitt gamle og dradd i ansiktet om de ikke gjør det. Menn sier at de ikke vil ha kvinner som operer seg eller er unaturlige, men spør du kvinnene som er slik, så vil nok de fortelle en helt annen historie. De drar både single og gifte menn, i alle aldre. 

Jeg skulle da gjerne møtt en mann som ikke er overfladisk. Poenget mitt er at dette er unaturlig og umulig, for menn vektlegger skjønnhet i så stor grad som de gjør. Tråden her og svarene mine er egentlig bare et uttrykk for denne skuffelsen og sorgen over at DET er det som avgjør alt. Naturen er jo på sitt vis brutal, og jeg er lei meg for at jeg kjenner sannheten. 

Men når jeg ser alle svarene jeg får i tråden her tenker jeg at det er godt jeg er singel... Jeg må slutte med dette tullet. Det er andre ting i livet som gir meg glede og den kjærligheten jeg sårt ønsker er i utgangspunktet oppskrytt og har en klar utløpsdato. Kanskje jeg blir modig en dag til å flørte og date litt, men jeg vil jo alltid ha disse tankene i bakhodet. Da vil jeg uansett ikke kunne nyte det. 

Jeg er bra nok som jeg er, for meg selv, jeg er den jeg vil være. Jeg blir aldri bra nok for en mann. Det må jeg rett og slett bare finne meg i og leve med. Når jeg resonnerer her så tenker jeg at kanskje sex, kjærlighet og det som er faktisk ikke er noe for meg. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Kjære deg da. Det finnes flust av menn som tilfredsstiller dine ønsker. Jeg tenker at dine ønsker er noe som går igjen hos mange kvinner. Og som mange menn besitter. Du har bare ikke funnet en sånn en enda. 

[Neffi]

Gjest d7a3b...c1b skrev (24 minutter siden):

Mine krav og ønsker er uoppnåelige, det er helt riktig. Her skal jeg liste alle mine krav for deg: 
- Han må faktisk like meg og ikke bare bruke meg som dørmatte eller være med meg fordi han ikke har andre muligheter og er desperat 
- Han må være lojal 
- Han må være flink til å kommunisere (med andre ord være ærlig om sine behov og sine meninger/holdninger/verdier og tanker) 
- Han må ha en jobb (eventuelt en hobby han brenner for om han av ulike grunner er ufør) og trives med dette
- Han må være empatisk
- Han må få meg til å le (det er ikke så vanskelig alltid) 

Utseende og slike ting stiller jeg ikke krav til. Jeg faller ikke for utseendet, men personligheten. Utseendet kan vekke interesse, men det er jo personlighet som avgjør alt. Jeg er en til tider litt usikker og innadvendt person, så om han er det stikk motsatte vil det utfylle meg ganske bra. Samtidig gjør deg ingenting om han også er innadvendt. 

Jeg klarer ikke vike fra disse kravene. Jeg klarer ikke å akseptere illojalitet, akseptere en mann som ikke bryr seg om meg, seg selv eller andre mennesker, jeg kan ikke være sammen med en som aldri får frem et smil hos meg eller som ikke klarer å snakke med meg. 

Oppegående er jeg. Jeg er bare skuffet og lei meg over alt dette. Skuffet over at det menn faktisk bryr seg mest om, er kropp, alder og utseende. Dette er et faktum man ikke kommer fra og det er naturens gang. Vi kan diskutere det inn i evigheten, men diskusjonen blir parkert så snart jeg blir kalt en mannehater fordi jeg poengterer det mest åpenbare i historien. Se på kjendisene som velger seg kvinner: de velger de yngste. Se hvilke kvinner menn runker til, sikler på, ønsker å være sammen med: de yngste. Se litt rundt deg, jeg vet du ser det, du også. 

Så hvorfor legger jeg ikke inn en iherdig innsats for å gjøre noe med utseendet? Opererer meg, trener 7 dager i uken, vier hele min fritid til utseende og kropp fremfor jobb og hobbyer? Fordi jeg ønsker å være lykkelig, og å drive med håndarbeid, jobbe full stilling da jobben gir meg glede, holde orden i hus og hjem, lage meg god mat og faktisk nyte denne maten, gå meg en tur i solnedgangen og lese en god bok er ting som gjør meg mye lykkeligere enn å bruke tid og penger på hår, sminke, kirurgi, mote og det som er. 

Du sier at menn vil ha søte, naturlige jenter. Ja, selvfølgelig vil de ha det. Alle unge jenter er kjempe skjønne og flotte uten all den sminken og kirurgien. Eldre kvinner (30+) vil slite uansett: de er ikke pene om de operer seg, men de er blitt gamle og dradd i ansiktet om de ikke gjør det. Menn sier at de ikke vil ha kvinner som operer seg eller er unaturlige, men spør du kvinnene som er slik, så vil nok de fortelle en helt annen historie. De drar både single og gifte menn, i alle aldre. 

Jeg skulle da gjerne møtt en mann som ikke er overfladisk. Poenget mitt er at dette er unaturlig og umulig, for menn vektlegger skjønnhet i så stor grad som de gjør. Tråden her og svarene mine er egentlig bare et uttrykk for denne skuffelsen og sorgen over at DET er det som avgjør alt. Naturen er jo på sitt vis brutal, og jeg er lei meg for at jeg kjenner sannheten. 

Men når jeg ser alle svarene jeg får i tråden her tenker jeg at det er godt jeg er singel... Jeg må slutte med dette tullet. Det er andre ting i livet som gir meg glede og den kjærligheten jeg sårt ønsker er i utgangspunktet oppskrytt og har en klar utløpsdato. Kanskje jeg blir modig en dag til å flørte og date litt, men jeg vil jo alltid ha disse tankene i bakhodet. Da vil jeg uansett ikke kunne nyte det. 

Jeg er bra nok som jeg er, for meg selv, jeg er den jeg vil være. Jeg blir aldri bra nok for en mann. Det må jeg rett og slett bare finne meg i og leve med. Når jeg resonnerer her så tenker jeg at kanskje sex, kjærlighet og det som er faktisk ikke er noe for meg. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Hadde veldig like tanker som deg for ca 15 år siden, og la prosjektet på hyllen. Satte meg nye og oppnåelige mål, som jeg selv kan påvirke, og siden da har livet vært en gledelig lek. Man kan få til veldig mye i livet når man ikke løper etter luftslott.

[leticia]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (5 minutter siden):

For det første har staten råd til å gi ordentlig betaling hvis den vil, men trengs det å kuttes for å få det til, så kan det kuttes andre steder.

Jeg regnte egentlig med at noen ville komme med en slik kommentar, og du har helt rett at det kan kuttes andre steder. Men hvis man ikke ønsker å kutte andre steder så må man nødvendigvis privatisere mer for å få mer skattekroner inn til å øke lønninger i offentlig sektor. 

 

Fustasjeopphengsforkobling skrev (7 minutter siden):

For det andre, og mer til ditt poeng, så ser jeg ingen grunn til at dette bare skal ses på som en utgiftspost. Det er en svært viktig post for å holde hjulene i samfunnet gående (også innenfor privat sektor og oljevirksomhet), slik at man får folk på bena igjen når uhell eller sykdom inntreffer. Samt at man skal være trygg på at bestemor (eller andre som står en nær) får god behandling på sykehjemmet, slik at man ikke trenger å bekymre seg for henne, og derfor også får den positive bi-effekten av å ha fullt fokus på jobben man utfører. Så her er det vinn-vinn-vinn på veldig mange måter, og derfor blir det helt feil å si at det er en utgiftspost. Såklart er det det, men den er veldig veldig verdt det.

Selv om du ikke ser noen grunn til at dette skal bare ses på som en utgiftspost så er det jo faktisk det den er. Klart man kan privatisere mye av disse tjenestene, da hadde det bringet mer skattekroner inn til staten, men samtidig så hadde det vært befolkningen som måtte ta kostnaden med hva det egentlig koster å dra til lege, ha bestemor på sykehjem osv. Vi har valgt å ha en stor offentlig sektor, og da må man nesten ta den kostnaden som følger med på andre måter. 

Jeg er altså  ikke uenig med deg i hva du skriver her. Men om man ser i statsbudsjettet hvor mye den offentlige sektoren koster så er det ikke rart at skattenivået er så høyt som det er i Norge. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

leticia skrev (11 minutter siden):

Kjære deg da. Det finnes flust av menn som tilfredsstiller dine ønsker. Jeg tenker at dine ønsker er noe som går igjen hos mange kvinner. Og som mange menn besitter. Du har bare ikke funnet en sånn en enda. 

Enig

[Colin.]

20 minutes ago, Guest d7a3b...c1b said:

Jeg er bra nok som jeg er, for meg selv, jeg er den jeg vil være.

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Er du ikke åpen for ny impuls bort fra denne kulturen, så kanskje du kan få oppleve ekte kjærlighet? Det at man kan få det fint med seg selv er i de fleste tilfeller feministisk vrøvl, dessverre. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å tro på det. De aller fleste mennesker trenger noen å dele livet med for å bli lykkelige. Jeg skulle gjerne trodd på det selv og kunne følt det, men det hadde vært å lure meg selv så sykt. Jeg trenger en partner, å gå inn i resten av livet uten noen å snakke med i hverdagen og ha familie med, skremmer ihvertfall meg. Venner eller arbeidskollegaer kan aldri fylle det tomrommet som er der når du sitter der uten egen partner eller familie.

[Gjest d7a3b...c1b]

leticia skrev (10 minutter siden):

Kjære deg da. Det finnes flust av menn som tilfredsstiller dine ønsker. Jeg tenker at dine ønsker er noe som går igjen hos mange kvinner. Og som mange menn besitter. Du har bare ikke funnet en sånn en enda. 

Ja de finnes nok, men de vil jo ikke ha meg. At det er mange menn som er slik tror jeg absolutt ikke på. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

[leticia]

Gjest d7a3b...c1b skrev (Akkurat nå):

Ja de finnes nok, men de vil jo ikke ha meg. At det er mange menn som er slik tror jeg absolutt ikke på. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Det er synd at du ikke har troa. Jeg er sammen med en mann som tilfredsstiller alle dine krav, og de fleste  kvinner jeg har rundt meg som er i forhold har også en sånn mann. Men jeg kjenner da også til noen menn som setter seg selv høyest. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

leticia skrev (1 minutt siden):

Jeg regnte egentlig med at noen ville komme med en slik kommentar, og du har helt rett at det kan kuttes andre steder. Men hvis man ikke ønsker å kutte andre steder så må man nødvendigvis privatisere mer for å få mer skattekroner inn til å øke lønninger i offentlig sektor. 

 

Selv om du ikke ser noen grunn til at dette skal bare ses på som en utgiftspost så er det jo faktisk det den er. Klart man kan privatisere mye av disse tjenestene, da hadde det bringet mer skattekroner inn til staten, men samtidig så hadde det vært befolkningen som måtte ta kostnaden med hva det egentlig koster å dra til lege, ha bestemor på sykehjem osv. Vi har valgt å ha en stor offentlig sektor, og da må man nesten ta den kostnaden som følger med på andre måter. 

Jeg er altså  ikke uenig med deg i hva du skriver her. Men om man ser i statsbudsjettet hvor mye den offentlige sektoren koster så er det ikke rart at skattenivået er så høyt som det er i Norge. 

Nei, tror egentlig ikke det er store uenigheten her, men ser ikke hvorfor det må privatiseres for å få mer skattekroner når det er mulig å kutte i bistandsmidler, kunst, og helt sikkert også andre ting. Men så er også Norge såpass rikt at å gi mer til så viktige ting bør man ta seg råd til. Jeg har ingen problemer med skattenivået i Norge.

[Gjest d7a3b...c1b]

Colin. skrev (1 minutt siden):

Er du ikke åpen for ny impuls bort fra denne kulturen, så kanskje du kan få oppleve ekte kjærlighet? Det at man kan få det fint med seg selv er i de fleste tilfeller feministisk vrøvl, dessverre. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å tro på det. De aller fleste mennesker trenger noen å dele livet med for å bli lykkelige. Jeg skulle gjerne trodd på det selv og kunne følt det, men det hadde vært å lure meg selv så sykt. Jeg trenger en partner, å gå inn i resten av livet uten noen å snakke med i hverdagen og ha familie med, skremmer ihvertfall meg. Venner eller arbeidskollegaer kan aldri fylle det tomrommet som er der når du sitter der uten egen partner eller familie.

Jeg vet ikke lenger om jeg tror på ekte kjærlighet. Jeg tror også det kan gå fint an å leve med dette tomrommet, og om det kommer en dag hvor jeg ikke klarer å leve lenger med det, så får det bare være tenker jeg.. Jeg vil heller hoppe utfor en klippe som 40 åring fordi livet ble for tungt enn å gå gjennom utroskap igjen. Dermed er det større risiko for meg å gå inn i et forhold enn det er å være singel. Fordi om du forteller hvor mye utroskap og bedrag ødelegger deg, så virker det som om mannen har lyst til å finne ut av hvor ille det faktisk kan gå. Å vise sårbarhet for menn er kjempe skummelt.. Jeg gjør det aldri igjen, det er et eller annet som aktiveres i hjernen deres da. Skulle trodd de da tenkte at ok, henne må jeg beskytte, jeg må sørge for at jeg ikke sårer henne. Hadde en mann blitt sammen med meg og sagt at han er redd for at jeg skal være utro ville jeg selvsagt ikke vært det mot han. Er vel noen biologiske forskjeller her også

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

[Gjest d7a3b...c1b]

leticia skrev (1 minutt siden):

Det er synd at du ikke har troa. Jeg er sammen med en mann som tilfredsstiller alle dine krav, og de fleste  kvinner jeg har rundt meg som er i forhold har også en sånn mann. Men jeg kjenner da også til noen menn som setter seg selv høyest. 

Mye som ser bra og ekte ut men som ikke er det.. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

[leticia]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (3 minutter siden):

Nei, tror egentlig ikke det er store uenigheten her, men ser ikke hvorfor det må privatiseres for å få mer skattekroner når det er mulig å kutte i bistandsmidler, kunst, og helt sikkert også andre ting. Men så er også Norge såpass rikt at å gi mer til så viktige ting bør man ta seg råd til. Jeg har ingen problemer med skattenivået i Norge.

Når det gjelder bistandsmidler så er det vel noe vi har forpliktet oss til kanskje? Og jeg tror ikke kunst ville ha dekket inn en gedigen lønnsøkning i offentlig sektor. Jeg har heller ikke noe problem med skattenivået i Norge altså, men om vi hadde hatt en mindre offentlig sektor så hadde det ikke vært nødvendig med like mye skattekroner inn. 

[Neffi]

Gjest d7a3b...c1b skrev (4 minutter siden):

Mye som ser bra og ekte ut men som ikke er det.. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Det er et naturlig bias i våre valg. En naturlig effekt. Jeg kan forklare deg den med et eksempel som å kjøpe et hus. Det er en stor avgjørelse, og forkning viser at huset skal være veldig ille før mennesker innrømmer at de har gjort et dårlig kjøp. Samme med partnere. Det skal være bortimot ulevelig innen folk innrømmer at de sitter i feil reir. Rett og slett fordi de i såfall først må innrømme at de tok feil, vurderte feil og kanskje har gjort et dårlig valg. 

Det gjør til at det er mange lunkne forhold der ute som ser strålende ut, både ovenfor omgivelsene og også (kanskje ennå mer rart) for de selv. Det krever mye for mennesker å innrømme at de har tatt feil.

Det biaset kan man også dra nytte av. Velger man bort partnerskap, så tror man faktisk at det er veien til lykke. Tror man det, spekulerer man ikke på om man har valgt rett. Man koser seg med avgjørelsen sin og erstatter gamle drømmer med nye.

[Gjest d7a3b...c1b]

Neffi skrev (3 minutter siden):

Det er et naturlig bias i våre valg. En naturlig effekt. Jeg kan forklare deg den med et eksempel som å kjøpe et hus. Det er en stor avgjørelse, og forkning viser at huset skal være veldig ille før mennesker innrømmer at de har gjort et dårlig kjøp. Samme med partnere. Det skal være bortimot ulevelig innen folk innrømmer at de sitter i feil reir. Rett og slett fordi de i såfall først må innrømme at de tok feil, vurderte feil og kanskje har gjort et dårlig valg. 

Det gjør til at det er mange lunkne forhold der ute som ser strålende ut, både ovenfor omgivelsene og også (kanskje ennå mer rart) for de selv. Det krever mye for mennesker å innrømme at de har tatt feil.

Det biaset kan man også dra nytte av. Velger man bort partnerskap, så tror man faktisk at det er veien til lykke. Tror man det, spekulerer man ikke på om man har valgt rett. Man koser seg med avgjørelsen sin og erstatter gamle drømmer med nye.

Du har rett. Jeg må finne en ny drøm. En gang i tiden ønsket jeg å ble lege, men så ble jeg syk og fikk aldri starte på utdanningen. Å bli lege var min største drøm. I dag er jeg langt ifra lege og kommer ikke til å bli det, men jeg fant en annen drøm innad yrkesvalg og jeg er der nå. Jeg drømmer om kjæreste, men av så mange grunner er det jeg ønsker urealistisk og jeg må dermed finne en ny drøm. Kanskje en venninne, en god venninne. Det hadde vært minst like bra. ikke noe sex eller nærhet, men en annen person som står meg nær og som jeg kan stole på, gå gjennom tykt og tynt sammen med. 

Jeg må tenke annerledes. Slutte å dvele med dette som er umulig, og gjøre noe annet. Jeg fikser dette. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

[Neffi]

Gjest d7a3b...c1b skrev (1 minutt siden):

Du har rett. Jeg må finne en ny drøm. En gang i tiden ønsket jeg å ble lege, men så ble jeg syk og fikk aldri starte på utdanningen. Å bli lege var min største drøm. I dag er jeg langt ifra lege og kommer ikke til å bli det, men jeg fant en annen drøm innad yrkesvalg og jeg er der nå. Jeg drømmer om kjæreste, men av så mange grunner er det jeg ønsker urealistisk og jeg må dermed finne en ny drøm. Kanskje en venninne, en god venninne. Det hadde vært minst like bra. ikke noe sex eller nærhet, men en annen person som står meg nær og som jeg kan stole på, gå gjennom tykt og tynt sammen med. 

Jeg må tenke annerledes. Slutte å dvele med dette som er umulig, og gjøre noe annet. Jeg fikser dette. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

You go girl! Jeg lover deg det blir bra!❤️

[wampster]

Gjest d7a3b...c1b skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke lenger om jeg tror på ekte kjærlighet. Jeg tror også det kan gå fint an å leve med dette tomrommet, og om det kommer en dag hvor jeg ikke klarer å leve lenger med det, så får det bare være tenker jeg.. Jeg vil heller hoppe utfor en klippe som 40 åring fordi livet ble for tungt enn å gå gjennom utroskap igjen. Dermed er det større risiko for meg å gå inn i et forhold enn det er å være singel. Fordi om du forteller hvor mye utroskap og bedrag ødelegger deg, så virker det som om mannen har lyst til å finne ut av hvor ille det faktisk kan gå. Å vise sårbarhet for menn er kjempe skummelt.. Jeg gjør det aldri igjen, det er et eller annet som aktiveres i hjernen deres da. Skulle trodd de da tenkte at ok, henne må jeg beskytte, jeg må sørge for at jeg ikke sårer henne. Hadde en mann blitt sammen med meg og sagt at han er redd for at jeg skal være utro ville jeg selvsagt ikke vært det mot han. Er vel noen biologiske forskjeller her også

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Det virker som om du har gjort deg opp meningen om at du skal (for)bli singel selv om du ikke har lyst til det.
Ut i fra det du skriver her og dine meget generaliserende og for det meste negative meninger
om menn og at de kun er på jakt/ser etter x, y, z virker det som om du er noe/ganske deprimert.

Å gå rundt deprimert og snakke ned om seg selv (eller andre) er hverken sunt eller bra, i hvert fall
ikke å tenke på å gjøre det slutt.

Jeg ville prøvd så godt det går å lagt fra meg tankesettet ditt da det absolutt ikke er konstruktivt.
Jeg tror også at du burde oppsøke en terapaut/psykolog for å få litt hjelp.
Det er ingen skam å be om hjelp om man er på et mørkt sted, men da av proffe og ikke et nettforum

[leticia]

Gjest d7a3b...c1b skrev (7 minutter siden):

Mye som ser bra og ekte ut men som ikke er det.. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

Jeg ser nå du skriver til annen bruker at du har opplevd utroskap. Det er nok der endel av dine følelser ligger. At du aldri vil stole på en mann igjen. Nå vet ikke jeg om dette er noe du har opplevd med flere menn / flere ganger. Men det gjør sikkert noe med en person. Jeg kan ikke sette meg inn i akkurat dette, fordi det er ikke noe jeg har vært borti selv. Men man kan fint leve alene også og ha et fantastisk liv. Mange av våre gamle bestemødre / oldemødre har gjort det. Altså levd alene etter at mannen deres døde fordi han døde mange år før de selv gjorde det. Min bestemor levde f.eks alene i 33 år etter at mannen hennes døde. Det gikk helt fint. Hun ønsket ikke noen ny mann etter at mannen i hennes liv gikk bort. 

[leticia]

wampster skrev (2 minutter siden):

Det virker som om du har gjort deg opp meningen om at du skal (for)bli singel selv om du ikke har lyst til det.
Ut i fra det du skriver her og dine meget generaliserende og for det meste negative meninger
om menn og at de kun er på jakt/ser etter x, y, z virker det som om du er noe/ganske deprimert.

Å gå rundt deprimert og snakke ned om seg selv (eller andre) er hverken sunt eller bra, i hvert fall
ikke å tenke på å gjøre det slutt.

Jeg ville prøvd så godt det går å lagt fra meg tankesettet ditt da det absolutt ikke er konstruktivt.
Jeg tror også at du burde oppsøke en terapaut/psykolog for å få litt hjelp.
Det er ingen skam å be om hjelp om man er på et mørkt sted, men da av proffe og ikke et nettforum

Støtter dette innlegget. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

leticia skrev (3 minutter siden):

Når det gjelder bistandsmidler så er det vel noe vi har forpliktet oss til kanskje? Og jeg tror ikke kunst ville ha dekket inn en gedigen lønnsøkning i offentlig sektor. Jeg har heller ikke noe problem med skattenivået i Norge altså, men om vi hadde hatt en mindre offentlig sektor så hadde det ikke vært nødvendig med like mye skattekroner inn. 

Sikkert noe som er forpliktet, men det er jo til stadighet diskusjoner om hvor mye som skal gis/kuttes i bistand, og det er ikke småbeløp tror jeg. Hvor mye som deles ut i kunst vet jeg heller ikke, men dette var bare 2 eksempler. Diverse midler til "forskning" ikke bare bør, men må for all del bort også. Eksempelvis NorWhite som nevnes av Kristian Gundersen her, men det er kanskje heller noe universitetene må rydde opp i selv (som eksempelvis Jonathan Haidt og Steven Pinker forsøker på), evt private universiteter som andre forsøker. Evt opprette helt nye (som Peter Boghossian og Jordan Peterson prater om). Vil man prioritere helse og utdanning så må man jo få dette til på en eller annen måte. Det går jo bare nedover og nedover (som tydeligvis med politi også). Ellers synes jeg vi har en grei balanse mellom offentlig og privat virksomhet, og tror det er bra med en blanding.

[Gjest d7a3b...c1b]

wampster skrev (11 minutter siden):

Det virker som om du har gjort deg opp meningen om at du skal (for)bli singel selv om du ikke har lyst til det.
Ut i fra det du skriver her og dine meget generaliserende og for det meste negative meninger
om menn og at de kun er på jakt/ser etter x, y, z virker det som om du er noe/ganske deprimert.

Å gå rundt deprimert og snakke ned om seg selv (eller andre) er hverken sunt eller bra, i hvert fall
ikke å tenke på å gjøre det slutt.

Jeg ville prøvd så godt det går å lagt fra meg tankesettet ditt da det absolutt ikke er konstruktivt.
Jeg tror også at du burde oppsøke en terapaut/psykolog for å få litt hjelp.
Det er ingen skam å be om hjelp om man er på et mørkt sted, men da av proffe og ikke et nettforum

Jeg skulle kanskje tatt meg en prat med Kjøs eller Thue, de vet hva jeg snakker om og er jo enig med meg. Kanskje de kunne hjulpet meg. De er jo ambassadører for "kvinner går ut på dato når de bikker 30" påstanden. 😛 Kvinnelige psykologer er det ikke hjelp å få fra, de lyver jo så det tyter ut ørene. 

leticia skrev (10 minutter siden):

Jeg ser nå du skriver til annen bruker at du har opplevd utroskap. Det er nok der endel av dine følelser ligger. At du aldri vil stole på en mann igjen. Nå vet ikke jeg om dette er noe du har opplevd med flere menn / flere ganger. Men det gjør sikkert noe med en person. Jeg kan ikke sette meg inn i akkurat dette, fordi det er ikke noe jeg har vært borti selv. Men man kan fint leve alene også og ha et fantastisk liv. Mange av våre gamle bestemødre / oldemødre har gjort det. Altså levd alene etter at mannen deres døde fordi han døde mange år før de selv gjorde det. Min bestemor levde f.eks alene i 33 år etter at mannen hennes døde. Det gikk helt fint. Hun ønsket ikke noen ny mann etter at mannen i hennes liv gikk bort. 

Syns ikke du det er rart at kvinner som blir enslige tidlig, aldri finner en ny mann, mens mennene finner en ny kvinne nesten før begravelsen? Det er rart.. Det sier mye. 

Anonymous poster hash: d7a3b...c1b

[leticia]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (2 minutter siden):

Vil man prioritere helse og utdanning så må man jo få dette til på en eller annen måte. Det går jo bare nedover og nedover (som tydeligvis med politi også). Ellers synes jeg vi har en grei balanse mellom offentlig og privat virksomhet, og tror det er bra med en blanding.

Nå er vi nesten over i en helt annen debatt, men okay. Helse og utdanning virker faktisk ikke til å være en prioritet i Norge. Se f.eks de lange køene i psykiatrien, hvordan skolesystemet er lite tilrettelagt for gutter, hvordan alle skal passe inn i A4 skolen selv om de ikke har forutsetninger for å fungere i en vanlig skole osv. Jeg syns det er bra at vi har en blanding av offentlig og privat virksomhet. Likevel så mener jeg at den offentlige sektoren er bittelitt for stor i forhold til den private. Men det er marginalt.