Råd til dating med sosial angst

[Osenua]

Jeg har litt sosial angst og er en fyr som foretrekker å ta ting rolig i starten.
Jeg føler derfor det er best om jeg finner ei som er litt "introvert" eller ikke så energisk liksom.
Har dere noen forslag om hva jeg skal gjøre for å finne en slik person?
Jeg vurderer Tinder. Skal man nevne i bio'en at man er litt av den rolige typen?

[Neffi]

Hvis jeg var deg, skulle jeg ville vært fullstendig åpen om den sosiale angsten. For det første vil du i så fall kun tiltrekke deg varme mennesker som aksepterer at du har det slik eller som kanskje har det slik selv, og da vil du slippe å ha angst for angsten. Angst forsterkes av at den skal kontrolleres, og den minskes av at den blir akseptert. Av alle parter.

Så samme hvilken kanal du bruker, vær åpen om akkurat det. Får du negative kommentarer på det, kan du smile for deg selv og tenke "Så bra at dette mennesket ikke endte opp på date med meg!". Trollene fins, men de har ingen myndighet. De fikk bare ikke den omsorgen de trengte når de skulle utvikles. Det har ingenting med deg å gjøre som person.

Forøvrig vil jeg foreslå en kanal med høyere suksessrate enn Tinder; ute i det virkelige livet. Der kan du også få jobbet med den sosiale angsten, sånn at du slår 2 fluer i en smekk. Så mye tid som vi alle tilbringer alene i den digitale tidsalderen, er det nok flere der ute med ulike grad av sosial angst, enn de uten. Kanskje du kan trene på å spotte de som ser ekstra nervøs ut, og kanskje gi de et forsiktig smil? Det tror jeg kan være en fin start på noe vakkert.

Masse lykke til!

[Osenua]

Neffi skrev (11 timer siden):

Hvis jeg var deg, skulle jeg ville vært fullstendig åpen om den sosiale angsten. For det første vil du i så fall kun tiltrekke deg varme mennesker som aksepterer at du har det slik eller som kanskje har det slik selv, og da vil du slippe å ha angst for angsten. Angst forsterkes av at den skal kontrolleres, og den minskes av at den blir akseptert. Av alle parter.

Så samme hvilken kanal du bruker, vær åpen om akkurat det. Får du negative kommentarer på det, kan du smile for deg selv og tenke "Så bra at dette mennesket ikke endte opp på date med meg!". Trollene fins, men de har ingen myndighet. De fikk bare ikke den omsorgen de trengte når de skulle utvikles. Det har ingenting med deg å gjøre som person.

Forøvrig vil jeg foreslå en kanal med høyere suksessrate enn Tinder; ute i det virkelige livet. Der kan du også få jobbet med den sosiale angsten, sånn at du slår 2 fluer i en smekk. Så mye tid som vi alle tilbringer alene i den digitale tidsalderen, er det nok flere der ute med ulike grad av sosial angst, enn de uten. Kanskje du kan trene på å spotte de som ser ekstra nervøs ut, og kanskje gi de et forsiktig smil? Det tror jeg kan være en fin start på noe vakkert.

Masse lykke til!

Vil du si norske damer godtar at man er ganske direkte om sin intensjon?
For eksempel at mannen tidlig spør hu om hun er singel eller om hun vil gå på date?
Jeg er en ganske målrettet og direkte person. Slik jeg ser det,
så kan det å være direkte med damene, slå to fluer i en smekk som du sier:
jeg trosser angsten med å være direkte, og jeg tar også første steget innen dating (forhåpentligvis)

[Brother Ursus]

Vær ærlig, men ikke på en måte som virker som om du er svak/usikker på deg selv. Av diverse kulturelle og evolusjonære grunner så ønsker selv den argeste feminist seg en "mannemann", selv om de ofte nekter for det.

Bare skriv at du liker å ta tid til å bli kjent, ikke har noe hastverk, og ønsker å møte den rette. Gjør det til et positiv. Noe romantisk

[Neffi]

Osenua skrev (28 minutter siden):

Vil du si norske damer godtar at man er ganske direkte om sin intensjon?
For eksempel at mannen tidlig spør hu om hun er singel eller om hun vil gå på date?
Jeg er en ganske målrettet og direkte person. Slik jeg ser det,
så kan det å være direkte med damene, slå to fluer i en smekk som du sier:
jeg trosser angsten med å være direkte, og jeg tar også første steget innen dating (forhåpentligvis)

Det går helt fint ann å være direkte, bare man ikke blir for pågående. Akkurat som du selv sier, dette med å ta seg tid, det er bare til din fordel. Jo lengre ett menneske får bli trygg på deg, innen de må ta valg eller vurdere å binde seg til noe (en forpliktende date eller annet), jo bedre er det. Det blir sagt at man ikke kan studere ett menneske uten å bli forelsket i det, og det er i grunnen mye sant. Når man får øye på menneskeligheten i noen. Så gå så sakte som du bare kan.

Og ikke hør på @Brother Ursus. Han har ikke fått seg noen dame noensinne og prøver bare å skremme deg. Vær deg selv, og vær ærlig, også kan du prøve å høre hva den eventuelle personen du treffer liker og forventer. Alt sånt er individuelt, og det er ikke noe som er mer avtennende enn fordomsfulle mennesker! 

[Brother Ursus]

2 minutes ago, Neffi said:

Og ikke hør på @Brother Ursus. Han har ikke fått seg noen dame noensinne og prøver bare å skremme deg. Vær deg selv, og vær ærlig, også kan du prøve å høre hva den eventuelle personen du treffer liker og forventer. Alt sånt er individuelt, og det er ikke noe som er mer avtennende enn fordomsfulle mennesker! 

Jeg vet ikke om du er mann eller dame eller hvor gammel du er, Neffi, men når du har levd en stund så begynner du å forstå at det ofte er skisma mellom hva folk sier høyt og hva de faktisk tenker - særlig underbevisst.

Jeg er ikke veldig attraktiv, men jeg drar nå i begynnelsen av 40-årene damer av kalibre du og de fleste andre sansyneligvis bare dagdrømmer om. Kvinner liker riktignok menn som er empatiske og sosialt og emosjonelt intelligente - men ikke usikre. Det er faktisk turn-off for de aller, aller fleste. Det er ikke noe jeg har funnet på. Det er fakta, har alltid vært fakta, og vil sansyneligvis alltid være fakta. Antagelig har det biologiske årsaker.

Mitt råd er derfor å finne mekanismer for å gå rundt. Men du velger selvfølgelig selv. Forsøk gjerne begge deler og se hva som funker best

[Neffi]

Brother Ursus skrev (1 time siden):

Vær ærlig, men ikke på en måte som virker som om du er svak/usikker på deg selv. Av diverse kulturelle og evolusjonære grunner så ønsker selv den argeste feminist seg en "mannemann", selv om de ofte nekter for det.

De argeste feministene ønsker seg en dame. Faktisk stjeler de damene fra deg. 😝

Fra spøk til revolver. Kan hende jeg er enig hvis du definerer svak/usikker. Hvis svak/usikker vil si menn som er redd damer, så er jeg enig. Menn som brøler og må hevde seg, eller snakke ned damer. Det er skikkelig kleint. Selvsikker som trygg, rolig og udramatisk så er jeg med.

[Osenua]

Brother Ursus skrev (1 time siden):

Kvinner liker riktignok menn som er empatiske og sosialt og emosjonelt intelligente - men ikke usikre. Det er faktisk turn-off for de aller, aller fleste. Det er ikke noe jeg har funnet på. Det er fakta, har alltid vært fakta, og vil sansyneligvis alltid være fakta. Antagelig har det biologiske årsaker

Det tror jeg på. I mitt tilfelle er det heldigvis slik at jeg bare er nervøs i introduksjonsfasen.
Om dialogen går smooth der og stemningen er avslappet, har jeg en tendens til å ta ledelsen
på en måte som forsikrer at begge parter har en good time

[leticia]

Osenua skrev (3 minutter siden):

Det tror jeg på. I mitt tilfelle er det heldigvis slik at jeg bare er nervøs i introduksjonsfasen.
Om dialogen går smooth der og stemningen er avslappet, har jeg en tendens til å ta ledelsen
på en måte som forsikrer at begge parter har en good time

Du trenger med andre ord bare litt tid for å føle trygghet i situasjonen? Å gå for en stille og rolig dame når du er på samme måte selv er ikke alltid en bra match. Kjenner til et par hvor kvinnen i forholdet er dominerende og utadvendt, har snakketøyet i orden, mens mannen i forholdet er introvert, gamer. De funker veldig bra sammen ihvertfall  Når man har kommet forbi "sjekkestadiet" og "nyforelskelsen" så er det hvordan man tilpasser seg hverandre som jeg synes er viktig. At en ikke overkjører den andre  

 

[Neffi]

Osenua skrev (7 minutter siden):

Det tror jeg på. I mitt tilfelle er det heldigvis slik at jeg bare er nervøs i introduksjonsfasen.
Om dialogen går smooth der og stemningen er avslappet, har jeg en tendens til å ta ledelsen
på en måte som forsikrer at begge parter har en good time

Da gleder vi oss til fortsettelsen! Og husk, man må gjerne knuse noen egg for å lage omelett, men du trenger bare treffe ballen i kurven én gang for å lykkes. 🥰

[Duriello]

Masse lykke til TS.

Har kraftig sosial angst selv, og måten man dater på har endra seg såpass siden tia jeg aktivt datet at jeg har få tips å komme med. Vet ikke helt hvordan du skal skaffe deg en date, men når du først er der, og om det er noen man matcher bra med så er det utrolig hvor lite man merker til selve angsten 👍😄

 

[Brother Ursus]

Dere som har angst og/eller depresjon - trøst dere med at det stort sett alltid blir bedre med årene. Angst og depresjon er som regel forbigående perioder av livet. Noen ganger er de korte. Andre ganger lengre. Men det er gjerne årsaker til at de er der.

Jeg måtte sjekke og date' en del før jeg ble flink til det. De fleste har jo ikke mye erfaring tross alt da det er noe de fleste gjør sjeldent

Det viktigste er ikke å være redd for å drite seg ut. Jeg vet at den sitter *veldig* langt inne for mange. Det gjorde det for meg også. Jeg hadde en søvnsykdom som i mange år var ubehandlet og gjorde at jeg basically nesten aldri nådde REM-søvn. Det holdt på ta knekken på meg både fysisk og psykisk.

De fleste av dere er sikkert i 20-30 årene. Ta det med ro. Prøv dere frem. Utforsk. Lær. Og forsøk ikke å ta det så hardt om det ikke funker. Fokusér på det som funker og spill til styrkene deres. Ikke tenk på dating som "jakt". Tenk på det som jordbruk eller fiske 😄 Noen ganger må du pløye jorda og jobbe litt med den. Andre ganger må du legge åte på kroken og vente. Kos deg i mellomtiden. Ikke vær desperat.

I psykologi snakker man mye om rollene vi spiller i hverdagen. Mange av oss "typecaster" og stereotyper oss selv i det daglige. Vi tror at folk kan se gjennom oss og se hva vi tenker og føler om hvor ræva de er. Men rasjonelt vet vi at det ikke er sånn. En merkelig greie skjer ofte om du klarer å endre det tankesettet. Jeg har en merkelig greie hvor jeg blir langt mer selvsikker og flørtete når jeg ute og reiser, noe jeg gjør ofte i sammenheng med jobb. Da møter jeg alle for første gang. Ingen kjenner meg. Alt er nytt og man får sjansen til å "gjenoppfinne" seg selv. Jeg tror jeg hadde fått samme følelsen om jeg hadde flyttet til en annen by eller et annet land f.eks.

"Before you call yourself depressed, first make sure you aren't surrounded by assholes."

Men ja. Sånn på kort sikt. Spill på styrkene dine. Prøv deg frem. Gjenoppfinn deg selv.

Litt fyllerørete men håper det er forståelig