Når penger ødelegger deg.

[Gjest 4d9a1...096]

I kort så har en venn av meg fått i overkant 350M i arv som var uforventet av alle.. Ingen visste at vedkommende familiemedlem hadde penger.. Vedkommende levde i samme leilighet som sine egne foreldre, og har levd som minstepensjonist så lenge alle kan huske.

Uansett så kom det plutselig mye penger på vei når vedkommende døde.

Etter å levd et liv for å bruke penger i over 2 år.. Kjøpt alt de har ønsket seg, reist der de har ønsket.  Gitt penger til de nærmeste familie osv.

Så sitter de fortsatt igjen med 250 mill..  Barna er sikret et overdådig liv uansett i form at en fond på flere millioner og eiendom som genererer inntekt for de helt til de selv blir myndige.  Så de ser ikke på fremtiden som noe et økonomisk problem for noen av barna og deres barnebarn som potensielt vil komme..

Problemet er jo bare at nå betyr ingenting noe lenger.  De har gitt mangfoldige millioner til veldedige forhold, lokalt også. De er på det punktet hvor det føles bare dumt å dele ut mer penger, De føler de kaster det bort..samtidig vil de ikke ha så mye.  De sier det er vanskelig å forstå for de som ikke er i samme situasjon..og det tror jeg på.

Jeg er i en situasjon hvor jeg føler jeg ikke kan komme med råd, uten at det skal virke som jeg har en baktanke.  Han er min nærmeste venn, men jeg er ikke hans nærmeste venn. Så jeg føler jeg må trå forsiktig, vi møtes 7-8 ganger i året.  Og har merket at det går nedover.  Jeg kan ikke snakke om meg og min samboer sine daglige problemer da det vil bare virke som jeg klager over at vi har dårlig økonomi ( som de fleste andre )  Og deretter virke som jeg er ute etter penger,, og det er jeg ikke, ei vil jeg heller at han skal tro det.. For hva annet skal han tro right?.

Uansett..har noen gode tips på hva jeg evt kan gjøre?  Føler meg litt fastlåst når jeg ser en god venn slite slik, men samtidig så kan jeg ikke være den som sier " gjør sånn og sånn med pengene dine"

 

Anonymous poster hash: 4d9a1...096

[vidor]

Penger til et visst nivå er normalt ganske uproblematisk, men når man plutselig får mye av det ender det ofte opp i problemer.

Sånn sett er ikke problemene dem har helt isolerte, men det er ganske uvanlig å få en såpass stor pengebinge rett i fanget.

Det fleste er raske til å legge seg til veldig dyre vaner og så blir det gjerne en gedigen mageplask når pengene en gang tar slutt. Virker ikke som dette er noe spesielt stor problemstilling her.

Det som viser seg i praksis etter hvert er vel at man innser at pengene gir en ganske kortsiktig glede og at man gjerne føler seg mer "tom" etter å ha rast i fra seg. Man får seg gjerne et helt annet syn på folk fordi man merker hvor manipulerende mange blir når det kommer mye penger med i bildet. Dette har nok endret mye på mange vennskapsforhold over tid og det virker som du er en av dem som i stor grad er klar over slikt og har et mer edruelig og avklart forhold til slikt.

Tror nok jeg hadde tipset om å få overlatt ansvaret for å forvalte pengene til proffe folk en kan stole på som investerer dem fornuftig og trygt. Hadde nok unngått risikable investeringer da vekst av pengene neppe er noe prioritet.

[Penny]

Jeg har et par perifert bekjente i lignende situasjoner. Han ene er enebarn av en søkkrik asiatisk investor og har vokst opp med formuen, han andre kommer fra helt alminnelige norske kår og har tjent ekstremt godt på kryptopenger det siste tiåret, dvs etter at han ble voksen.

Det blir et spesielt liv ja. Asiaten som alltid har vært rik har også alltid "levd rikt" uten forsøk på å skjule det, som student bodde han i fancy leilighet og kjørte fancy bil (og da snakker vi påfallende fancy og bråkete sportsbiler som folk virkelig snur seg etter, ikke diskret luksus overhodet), festet hardt med andre rikingbarn og pulte rundt på et stort antall unge damer som ikke la skjul på at de var golddiggers (hvorav enkelte fikk silikon spandert av asiaten).

Hans grunnleggende innstilling er at enhver person han blir kjent med, som ikke allerede er rik på egen hånd, er interessert i pengene hans og ikke i ham. Så snart han landet på den innstillingen ble det færre skuffelser, men det er jo alltid en risiko for at folk som kunne blitt hans gode venner og evt partner rett og slett gir opp fyren fordi han aldri stoler på at de ikke er interresert i pengene.

Nordmannen som ble rik så plutselig og "ufortjent" har beholdt kontakten med noen av vennene fra pre-rikdom, spesifikt dem som behandler ham slik de gjorde før. Fyren har imidlertid blitt passe paranoid (med god grunn, han har samarbeidet litt med etablerte kriminelle underveis, og det har vært noen ekle opplevelser og innbrudd i boligen), så det kan hende enkelte ellers greie venner har gått med i dragsuget fordi han urettmessig mistenkte dem for å ha skumle baktanker. Han har vært heldig ved at han var i et etablert forhold før han ble rik, så han har ikke vært nødt til å ta stilling til hvor åpen han skal være om rikdommen i datinglivet. I livsførsel har han vært nøye på å ikke vise rikdom i dagliglivet, han kjører normal bil og unngår luksusklokker og luksusklær, men han tar med samboeren på lange, luksuriøse ferier langt fra Norge.

Ikke lett å vite hvordan man håndterer en slik situasjon. Min tilnærming med disse to har vært å fullstendig unngå pengesnakk, men mtp at økonomi er en betydelig del av hverdagen enten man er rik eller fattig blir det også kunstig at man aldri snakker om det, så jeg kan ikke påstå at min tilnærming funker 100 % den heller.