En ekstremt dårlig magefølelse

[Gjest ce817...ab4]

Hei alle,

Egentlig så ønsker jeg ikke å skrive dette, men samtidig så vet jeg ikke hvor andre plasser jeg skal be om råd. Følelsen er at jeg synes det er banalt å måtte gå på et forum for å få råd når man er voksen nok til å snakke sammen.
Saken er at vi er et par som har tre barn og har vært gift i noen år, nærmere 15 år. Vi har egentlig fått bygd noe flott sammen, fine barn, eget hus, gode jobber... egentlig alt som en "vanlig" familie har eller ønsker seg.
Sexen har vært god og mer eller mindre jevnlig oppgjennom årene. MEN: I de siste årene 3-5 år, så har jeg en opplevelse av at partner har mistet "gnisten" i forholdet og jeg føler meg mye alene. Jeg synes det å føle seg alene når man er sammen med noen, er mye verre enn å faktisk være alene, når man er helt alene. Vet ikke om "glemt" er det riktige ordet her, men litt kanskje... 
Forandringene som har skjedd er mye mindre sex (som jeg opplever er vanlig rundt om når ting generelt ikke er bra), mye mindre oppmerksomhet, kjærlighet osv. Jeg har på følelsen at dette ikke betyr noe mer.

Før alle skriver "prat med vedkommende" - Så ja, det er snakket om flere ganger, tatt opp på forskjellige måter osv gjennom flere år.
Den andre parten sier at hen vil ha nærhet i form av klemmer, kyss osv, men det er ALLTID jeg som kommer til den andre parten. Det blir sagt, men blir liksom ikke gjort noe fra den andre parten.

Noe av det jeg registrerer er at sosiale media og "duppedittter " tar ekstremt mye tid. I stedet for at vi bruker tid på hverandre er det alltid en eller annen dings som skal fokuseres på, ikke minst telefonen. Det tastes omtrent konstant på telefonen. Hva som skjer der aner ikke jeg, men at den er en del av det som ødelegger er jeg helt overbevist om.
I noe lengre tid (ca 1-2 år) har jeg lagt merke til at telefonen og pc er svært dyrebar. Når vedkommende sitter sammen med meg kan hen ikke se på telefonen når det plinger, men så fort jeg reiser meg, da er det å åpne med en gang. Jeg har lagt merke til at å åpne "snapper" som kommer, det skjer ikke med meg i nærheten. Da legges telefonen bort, også åpnes den så fort jeg ikke kan se skjermen. Stort sett så sitter den andre parten slik at hen sitter mot meg, dvs slik at jeg ikke har noe mulighet til å se hva som skjer. Telefonen er også stort sett med skjermen nede når vi er sammen og den er alltid med under hodeputen om kvelden.

Jeg har egentlig ikke hatt noen grunn til å tro at det er en annen "hemmelig flørt" før jeg faktisk begynte å tenke igjennom dette. Og når jeg har satt det sammen med noen småting som har skjedd tidligere har jeg begynt å tenke litt.
Jeg er ikke en sjalu type, men nå er jeg oppriktig bekymret og den vonde magefølelsen blir sterkere og sterkere og den vil rett og slett ikke forsvinne. 
Jeg har ALDRI vært på den andres pc, telefon eller andre private ting for å sjekket da jeg egentlig ikke har hatt behov for det tidligere, også er det dette med at jeg ikke ønsker å gå inn på det som er privat for den andre.

Men hva gjør jeg nå? Samtaler er prøvd, jeg opplever rett og slett at jeg betyr svært lite i livet til den andre nå, bortsett fra at det er slags vane. Så sitter jeg her da, usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette fremover. Å oppleve å bli avvist og få en kald skulder har ødelagt svært mye av psyken min.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[Baranladion]

Gjest ce817...ab4 skrev (5 minutter siden):

I noe lengre tid (ca 1-2 år) har jeg lagt merke til at telefonen og pc er svært dyrebar. Når vedkommende sitter sammen med meg kan hen ikke se på telefonen når det plinger, men så fort jeg reiser meg, da er det å åpne med en gang. Jeg har lagt merke til at å åpne "snapper" som kommer, det skjer ikke med meg i nærheten. Da legges telefonen bort, også åpnes den så fort jeg ikke kan se skjermen. Stort sett så sitter den andre parten slik at hen sitter mot meg, dvs slik at jeg ikke har noe mulighet til å se hva som skjer. Telefonen er også stort sett med skjermen nede når vi er sammen og den er alltid med under hodeputen om kvelden.

Hvem får hen snapper av og kommuniserer med? 

[Gjest ce817...ab4]

Baranladion skrev (16 minutter siden):

Hvem får hen snapper av og kommuniserer med? 

Det vet jeg ikke fordi jeg ikke kan se det. I tillegg har hen lagt på noe som heter privacyglass eller noe i den dur.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[vidor]

Jeg er egentlig mest imponert over at dere har holdt det såpass bra i 15 år med 3 barn. Det sier meg at det har vært et godt fundament i bunnen. Det er temmelig normalt at ting roer seg ned over tid da man rett og slett blir eldre og har gjort sin biologiske rekreasjon. Det som er igjen av å ha sex handler da mer om nærvær og intimitet. Dette høres ut som det fremdeles er viktig for deg, mens det har dabbet av for henne og handler mer om "ork" fra hennes side. Det er ikke noe enkelt svar på dette som magisk fikser ting til det bedre, så dere kan jo prøve å finne løsninger sammen dere begge er komfortable med. Viktig å prøve og se andre løsninger enn å pushe på for å for mye da det lett blir oppfattet som mas.

[Neffi]

Høres ut som om at din partner har noe annet på gang og det forstår jeg kan virke truende på uendelig mange vis, og det høres ut som om at du selv er i en modus hvor du 'holder ut', fremfor å glede deg over samlivet, med bekymringer og ensomhet.

Det er direkte fysisk skadelig å ha det sånn, så håper du finner en løsning. Man kan godt leve slik en stund for barnas skyld, men da risikerer man også å bli bitter og nedbrutt, både mentalt og fysisk. Det kommer ikke barna tilgode på noen måte som helst. De trenger at dere begge blomstrer og er glad, om det så betyr på hver deres måte. Tusen varme klemmer sendes din vei, sammens med en real pakke med mot og styrke.

[Baranladion]

Gjest ce817...ab4 skrev (21 minutter siden):

Det vet jeg ikke fordi jeg ikke kan se det. I tillegg har hen lagt på noe som heter privacyglass eller noe i den dur.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

Men hvem sier hen at hen kommuniserer med? og hvorfor leses og svares det kun på tilsynelatende taktiske tidspunkter? 

[Sovna]

Trist. Har vært gift i mange år selv. Og balansen om iniativ til nærhet går heldigvis begge veier. Hvis partner kun distanserer seg ser jeg helt klart frustrasjonen i det. Tvang går jo i hvert fall ikke.. Opp til deg ser dette ut til, håper du får tatt en avgjørelse du kan stå inne for.

Selv er vi et hetero par, og hadde dama imidlertid begynt å titulere meg med hen hadde det kanskje gått en kule varmt. 

 

[Gjest ce817...ab4]

vidor skrev (55 minutter siden):

Jeg er egentlig mest imponert over at dere har holdt det såpass bra i 15 år med 3 barn. Det sier meg at det har vært et godt fundament i bunnen. Det er temmelig normalt at ting roer seg ned over tid da man rett og slett blir eldre og har gjort sin biologiske rekreasjon. Det som er igjen av å ha sex handler da mer om nærvær og intimitet. Dette høres ut som det fremdeles er viktig for deg, mens det har dabbet av for henne og handler mer om "ork" fra hennes side. Det er ikke noe enkelt svar på dette som magisk fikser ting til det bedre, så dere kan jo prøve å finne løsninger sammen dere begge er komfortable med. Viktig å prøve og se andre løsninger enn å pushe på for å for mye da det lett blir oppfattet som mas.

Det er ikke sexen som er viktigst her, for har man et godt samliv ellers så kommer vel den av seg selv. Det er alt annet i rundt. For øvrig så ser jeg at du tolker det dit hen at jeg er "han" i forholdet, noe som slettes ikke trenger å stemme.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[Gjest ce817...ab4]

Baranladion skrev (19 minutter siden):

Men hvem sier hen at hen kommuniserer med? og hvorfor leses og svares det kun på tilsynelatende taktiske tidspunkter? 

Har ikke fått noe fornuftige svar på det, eneste at det er "venner" da... men hvis venner tar 98% av den våkne tiden så vet ikke jeg. Angående de tilsynelatende taktiske tidspunkter så har jeg fått noe svar. Det blir egentlig, så langt, en tolkning.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[Gjest ce817...ab4]

Sovna skrev (8 minutter siden):

Trist. Har vært gift i mange år selv. Og balansen om iniativ til nærhet går heldigvis begge veier. Hvis partner kun distanserer seg ser jeg helt klart frustrasjonen i det. Tvang går jo i hvert fall ikke.. Opp til deg ser dette ut til, håper du får tatt en avgjørelse du kan stå inne for.

Selv er vi et hetero par, og hadde dama imidlertid begynt å titulere meg med hen hadde det kanskje gått en kule varmt. 

 

Ja, jeg synes jo det. Fra mitt ståsted blir det som å se at noe smuldrer sakte, men sikkert opp, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hen er brukt i dette tilfelle for å gjøre tråden nøytral i forhold til kjønn og hvem som er hvem.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[Sovna]

Gjest ce817...ab4 skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg synes jo det. Fra mitt ståsted blir det som å se at noe smuldrer sakte, men sikkert opp, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hen er brukt i dette tilfelle for å gjøre tråden nøytral i forhold til kjønn og hvem som er hvem.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

Skjønner, det med hen altså. Dette er et uttrykk jeg hørte for mange år siden; "den minste interesses makt"

Jeg har kjent på den følelsen fra en partner for langt tilbake siden. Er altfor stolt, så jeg gadd ikke stå i en slik posisjon særlig lenge. Var heller ikke så opptatt av hvorfor det ikke ble bedre egentlig. Men når man er ung og ingen barn blir slik så mye lettere.

I dag ville jeg følt det klart lettest hvis det er jeg som har ryggen fri og føler å ha gjort alt jeg kan for å få et forhold til å lykkes.. Hvis det går så langt..

[Neffi]

Gjest ce817...ab4 skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg synes jo det. Fra mitt ståsted blir det som å se at noe smuldrer sakte, men sikkert opp, uten at jeg helt skjønner hvorfor. 

Sørg for at det i såfall er forholdet som sakte smuldrer opp, og ikke du. At ett menneske avviser deg, sier ingenting om deg, men sier noe om personen som avviser. Ikke la andre sette prislappen på deg. Din verdi består ikke i hva du betyr for noen spesifikke andre. Skjønner at man fort kan føle det slik, men det er faktisk null korrelasjon mellom andres mening om din verdi og din faktiske verdi. Det er veldig viktig å forstå, for andres verdi av deg, er ofte lik summen av hva de er ute etter å få av deg. Har de ikke lengre noen interesse av det de kan få ut av deg, handler det om deres preferanse og forståelse (eller mangel av) i øyeblikket, og den er ikke statisk, for folk endrer seg hele tiden både til det verre og bedre i en ikke-linær krusedull.

 

[Sovna]

Neffi skrev (7 minutter siden):

Sørg for at det i såfall er forholdet som sakte smuldrer opp, og ikke du. At ett menneske avviser deg, sier ingenting om deg, men sier noe om personen som avviser. Ikke la andre sette prislappen på deg. Din verdi består ikke i hva du betyr for noen spesifikke andre. Skjønner at man fort kan føle det slik, men det er faktisk null korrelasjon mellom andres mening om din verdi og din faktiske verdi. Det er veldig viktig å forstå, for andres verdi av deg, er ofte lik summen av hva de er ute etter å få av deg. Har de ikke lengre noen interesse av det de kan få ut av deg, handler det om deres preferanse og forståelse (eller mangel av) i øyeblikket, og den er ikke statisk, for folk endrer seg hele tiden både til det verre og bedre i en ikke-linær krusedull.

 

Bra. Du setter fine ord på tingenes tilstand i skjevheter i et forhold synes jeg, og oppfordringen om at ts bør se seg selv som mer enn god nok..

Men din avslutningsappell følger jeg ikke helt. At en partner alltid endrer seg til det bedre, fra det verre, kan godt hende ikke skjer.. Bare for å være litt destruktiv altså.

[Sovna]

Neffi skrev (18 minutter siden):

Sørg for at det i såfall er forholdet som sakte smuldrer opp, og ikke du. At ett menneske avviser deg, sier ingenting om deg, men sier noe om personen som avviser. Ikke la andre sette prislappen på deg. Din verdi består ikke i hva du betyr for noen spesifikke andre. Skjønner at man fort kan føle det slik, men det er faktisk null korrelasjon mellom andres mening om din verdi og din faktiske verdi. Det er veldig viktig å forstå, for andres verdi av deg, er ofte lik summen av hva de er ute etter å få av deg. Har de ikke lengre noen interesse av det de kan få ut av deg, handler det om deres preferanse og forståelse (eller mangel av) i øyeblikket, og den er ikke statisk, for folk endrer seg hele tiden både til det verre og bedre i en ikke-linær krusedull.

 

Sorry, se bort fra min bemerkning om avslutningen. Leste litt for fort..

[vidor]

32 minutes ago, Guest ce817...ab4 said:

Det er ikke sexen som er viktigst her, for har man et godt samliv ellers så kommer vel den av seg selv. Det er alt annet i rundt. For øvrig så ser jeg at du tolker det dit hen at jeg er "han" i forholdet, noe som slettes ikke trenger å stemme.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

Ok. Skjønner ikke helt hvorfor du ikke kan si kjønnet direkte når du poster som anonym.

Er du ute etter å få folk til å unngå kjønnsbias i svarene sine ?

Kvinner og menn har normalt sett ganske ulike vinklinger i synet på et forhold, så det tvinger jo meg som svarer til å måtte gjøre antagelser.

Tror generelt det er veldig lett å se det man mistenker som i dette tilfellet virker drevet av sjalusi mens det i realiteten kanskje bare er at ting dabber av over tid. Det er jo ansett du som kjenner situasjonen inngående og som må vurdere hvor sannsynlig dette virker.

[Gjest ce817...ab4]

vidor skrev (15 minutter siden):

Ok. Skjønner ikke helt hvorfor du ikke kan si kjønnet direkte når du poster som anonym.

Er du ute etter å få folk til å unngå kjønnsbias i svarene sine ?

Kvinner og menn har normalt sett ganske ulike vinklinger i synet på et forhold, så det tvinger jo meg som svarer til å måtte gjøre antagelser.

Tror generelt det er veldig lett å se det man mistenker som i dette tilfellet virker drevet av sjalusi mens det i realiteten kanskje bare er at ting dabber av over tid. Det er jo ansett du som kjenner situasjonen inngående og som må vurdere hvor sannsynlig dette virker.

Det er helt riktig, jeg ønsker svar uten at man tror eller synser ut i fra hvordan menn eller kvinner "er".

Som jeg skrev i første innlegg,  jeg er ingen sjalu person. Men her er det flere "tilfeldigheter" og endringer hvor noen har skjedd over tid og andre har skjedd ganske raskt. I all fall som jeg har merket meg. 

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[Baranladion]

Gjest ce817...ab4 skrev (1 time siden):

Har ikke fått noe fornuftige svar på det, eneste at det er "venner" da... men hvis venner tar 98% av den våkne tiden så vet ikke jeg. Angående de tilsynelatende taktiske tidspunkter så har jeg fått noe svar. Det blir egentlig, så langt, en tolkning.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

Du bør ha som mål å kunne slutte med tolkninger, og heller komme til bunns slik at du slipper å gruble. Så er måten å gjøre dette på god kommunikasjon, åpne spørsmål og besinnelse. 

Dere har 3 barn, vært sammen i 15 år... Jeg vil si dere har klart dere godt så langt, men dessverre er det ganske vanskelig å opprettholde et skikkelig "perfekt" forhold over så lang tid. Man blir giddalaus, man blir mindre interessert og man bruker mer tid på banale ting som mobilspill osv etter så lang tid. 

Gjest ce817...ab4 skrev (2 timer siden):

 Så sitter jeg her da, usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette fremover. Å oppleve å bli avvist og få en kald skulder har ødelagt svært mye av psyken min

Har du sagt akkurat den setningen til din partner? 

[Gjest ce817...ab4]

Baranladion skrev (19 minutter siden):

Du bør ha som mål å kunne slutte med tolkninger, og heller komme til bunns slik at du slipper å gruble. Så er måten å gjøre dette på god kommunikasjon, åpne spørsmål og besinnelse. 

Dere har 3 barn, vært sammen i 15 år... Jeg vil si dere har klart dere godt så langt, men dessverre er det ganske vanskelig å opprettholde et skikkelig "perfekt" forhold over så lang tid. Man blir giddalaus, man blir mindre interessert og man bruker mer tid på banale ting som mobilspill osv etter så lang tid. 

Har du sagt akkurat den setningen til din partner? 

Ja, denne grublingen. Er jo derfor jeg har spurt om  og tatt opp dette. Jeg har også påpekt at det slettes ikke er sikkert at jeg har gjort alt riktig og jeg gjerne skal sjerpe meg om det er noe, men det liksom så lite engasjement.

For å svare på ditt spørsmål: Ja, ganske ordrett faktisk. 

 

Anonymous poster hash: ce817...ab4

[leticia]

Gjest ce817...ab4 skrev (6 timer siden):

Hei alle,

Egentlig så ønsker jeg ikke å skrive dette, men samtidig så vet jeg ikke hvor andre plasser jeg skal be om råd. Følelsen er at jeg synes det er banalt å måtte gå på et forum for å få råd når man er voksen nok til å snakke sammen.
Saken er at vi er et par som har tre barn og har vært gift i noen år, nærmere 15 år. Vi har egentlig fått bygd noe flott sammen, fine barn, eget hus, gode jobber... egentlig alt som en "vanlig" familie har eller ønsker seg.
Sexen har vært god og mer eller mindre jevnlig oppgjennom årene. MEN: I de siste årene 3-5 år, så har jeg en opplevelse av at partner har mistet "gnisten" i forholdet og jeg føler meg mye alene. Jeg synes det å føle seg alene når man er sammen med noen, er mye verre enn å faktisk være alene, når man er helt alene. Vet ikke om "glemt" er det riktige ordet her, men litt kanskje... 
Forandringene som har skjedd er mye mindre sex (som jeg opplever er vanlig rundt om når ting generelt ikke er bra), mye mindre oppmerksomhet, kjærlighet osv. Jeg har på følelsen at dette ikke betyr noe mer.

Før alle skriver "prat med vedkommende" - Så ja, det er snakket om flere ganger, tatt opp på forskjellige måter osv gjennom flere år.
Den andre parten sier at hen vil ha nærhet i form av klemmer, kyss osv, men det er ALLTID jeg som kommer til den andre parten. Det blir sagt, men blir liksom ikke gjort noe fra den andre parten.

Noe av det jeg registrerer er at sosiale media og "duppedittter " tar ekstremt mye tid. I stedet for at vi bruker tid på hverandre er det alltid en eller annen dings som skal fokuseres på, ikke minst telefonen. Det tastes omtrent konstant på telefonen. Hva som skjer der aner ikke jeg, men at den er en del av det som ødelegger er jeg helt overbevist om.
I noe lengre tid (ca 1-2 år) har jeg lagt merke til at telefonen og pc er svært dyrebar. Når vedkommende sitter sammen med meg kan hen ikke se på telefonen når det plinger, men så fort jeg reiser meg, da er det å åpne med en gang. Jeg har lagt merke til at å åpne "snapper" som kommer, det skjer ikke med meg i nærheten. Da legges telefonen bort, også åpnes den så fort jeg ikke kan se skjermen. Stort sett så sitter den andre parten slik at hen sitter mot meg, dvs slik at jeg ikke har noe mulighet til å se hva som skjer. Telefonen er også stort sett med skjermen nede når vi er sammen og den er alltid med under hodeputen om kvelden.

Jeg har egentlig ikke hatt noen grunn til å tro at det er en annen "hemmelig flørt" før jeg faktisk begynte å tenke igjennom dette. Og når jeg har satt det sammen med noen småting som har skjedd tidligere har jeg begynt å tenke litt.
Jeg er ikke en sjalu type, men nå er jeg oppriktig bekymret og den vonde magefølelsen blir sterkere og sterkere og den vil rett og slett ikke forsvinne. 
Jeg har ALDRI vært på den andres pc, telefon eller andre private ting for å sjekket da jeg egentlig ikke har hatt behov for det tidligere, også er det dette med at jeg ikke ønsker å gå inn på det som er privat for den andre.

Men hva gjør jeg nå? Samtaler er prøvd, jeg opplever rett og slett at jeg betyr svært lite i livet til den andre nå, bortsett fra at det er slags vane. Så sitter jeg her da, usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette fremover. Å oppleve å bli avvist og få en kald skulder har ødelagt svært mye av psyken min.

Anonymous poster hash: ce817...ab4

Jeg syns det høres mistenkelig ut det at hen åpner snapper så fort du reiser deg, men ikke med deg til stede. Det du bør tenke over, hva er endring i oppførsel og hva er som det alltid har vært.

Heller ikke jeg liker at mannen ser skjermen når jeg holder på med PC og telefon / snapchat. Det er ikke fordi jeg har noe å skjule, for det har jeg ikke. Men jeg liker å ha en privat sfære rundt meg. Hvis jeg er interessert i å dele noe av dette med han så viser jeg selv han snapper som dukker opp på min telefon, og som også han deler med meg hvis han får snapper han vil dele med meg. 

Du bør ikke gå videre med tanken om å gå inn på hans mobil og pc uten hans viten. Jeg ser på det som et stort tillitsbrudd, som jeg forstår at du også gjør, og har du kommet så langt så er det bedre å avslutte forholdet tvert. 

Jeg forstår den dårlige magefølelsen din, det kan være noe i det hvis oppførselen har endret seg, altså at han ikke var sånn før. Men det er kanskje din egen følelse som er mest viktig her, at du føler denne avvisningen går ut over psyken din, da bør du tenke nøye over om dette er et forhold du egentlig ønsker å være i. 

Klem ❤️

[Fustasjeopphengsforkobling]

Har vært oppi noe lignende. Det med telefonen trenger ikke være et problem, men kan selvsagt være det. Skjønner mistanken. Syns dere bør få snakket med noen på familievernkontoret. Vil ikke partneren din det ville jeg tatt det som et tegn på at forholdet deres/du ikke er viktig nok lengre. Da bør du vurdere hva du vil gjøre med det. Om du vil stå i det slik eller ikke.

Endret 23. oktober 2023 av Fustasjeopphengsforkobling