Når man utlover dusør for så å endre beløpet

[NoBo]

Hvordan er jussen mtp. å endre dusør og hva finner har rett på?

Kom over en problemstilling i et annet diskusjonsforum hvor A hadde lagt ut en etterlysning av en katt med tilhørende (lav) dusør. Etter noen dager (uker) og et anfall av fortvilelse øker så A dusøren vesentlig for så etter kun noen minutter å endre dusøren tilbake til utgangspunktet.

B fanger opp denne forhøyede dusøren og tar skjermdump av denne. B tar så kontakt med A dagen etterpå og angir å ha sett katten og sier seg villig til å bidra med å lete, sette ut felle etc.

Noen dager senere ymter B om at det skal bli fint å få dusør og da med henvisning til beløpet som kun lå ute i noen minutter. A forklarer da at dette var en ‘feil’, etterlysningen lå ikke ute lenge (minutter) og at h*n ikke har mulighet til å betale ut en så stor dusør. Hvorpå B blir vrang og sier at da kan det være det samme og at A ikke får lov til å oppholde seg på B sin eiendom (hvor katten er rapportert sett) for å søke etter katten.

Kan B kreve den økte dusøren, gitt at B har skjermdump men ikke tok kontakt før dagen etter? 

Kan B nekte A tilgang til eiendommen sin, gitt at dette var en ‘ekstraordinær’ situasjon?

B burde (selvfølgelig) ha et moralsk ansvar og bidra til at katten ble funnet uansett men noen (som B) har ikke det moralske kompasset…

Dette er altså ikke min problemstilling men noe jeg plukket opp i et annet diskusjonsforum.

[The Avatar]

NoBo skrev (32 minutter siden):

Kan B kreve den økte dusøren, gitt at B har skjermdump men ikke tok kontakt før dagen etter? 

Kan B gå i butikken med ein skjermdump som viser at varen var på tilbod i går og kreve å få den prisen også i dag? 

Om lovnaden om dusør er bindande kjem nok ann på kva som eksakt er avtalt. Ofte er det eit vilkår at opplysningane må ha avgjerande betydning for at saka blir løyst. 

Reint språkleg så er vel dusør meir beslekta med tips og påskjøning, enn med betaling og lønn (som i finnarlønn). Av den grunn så trur eg at det vil være vanskeleg å tvinge A til å betale ut dusør.

Eit anna moment er at heile avtalen om høg dusør kan være ugyldig etter avtaleloven. For her kan det argumenterast med at B har utnytta A sin nødsituasjon. 

Sitat

§ 31.

Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring.

Det samme gjælder, hvis det er tredjemand, som har gjort sig skyldig i saadant forhold, og mottageren av viljeserklæringen kjendte eller burde ha kjendt forholdet.

Fragaaes retshandelen, er saavel den krænkede part som den anden pligtig at tilbakegi det av ham mottagne eller dettes værdi tillikemed – hvor retshandelen angaar pengelaan – lovlig rente fra mottagelsestiden. De samme regler kommer til anvendelse overfor den tredjemand, til hvem det mottagne er overdrat, og som kjendte eller burde kjendt forholdet.

 

[Salvesen.]

Høres ut som personen gjorde en feil når dusør ble oppdatert. Ikke vær en tulling, personen har nok hatt det vanskelig nok disse dagene ift manglende husdyr.

[krikkert]

Finnerlønn, "dusør", og andre ordninger hvor man lover ut penger for å få tilbake bortkomne gjenstander, reguleres primært av hittegodslova § 9. Her heter det at hvis partene ikke blir enige om hvor mye finneren skal ha, så tar politiet avgjørelsen. 

Det er en absolutt forutsetning for å få finnerlønn/dusør etter disse bestemmelsene at man faktisk har funnet katten. Dette følger av vilkårene i hittegodsloven § 1 - hittegods er løsøre (herunder dyr) som er kommet bort for innehaveren, og som noen (finneren) har funnet og tatt hånd om. Har du ikke faktisk funnet og tatt hånd om dyret, så har du heller ikke krav på finnerlønn. (Hittegodsloven § 1 annet ledd unntar "funne bufe og andre husdyr" fra lovens system, men dette gjelder husdyr som omfattes av beitelova, dvs. hest, storfe, gris, sau, geit, og fjørfe som ikke er duer, ikke alle husdyr). 

Normalt vil finnerlønn fastsettes til 10 % av godsets verdi, hvis det er snakk om gjenstander av en viss verdi. Det er noen momenter loven gir anvisning på - "kva slag gods det gjeld, kva verde det har, kva stad det er funne og andre omstende i samband med funnet". Hva slags dusør som er utlyst er et moment i avgjørelsen. 

 

I tilfeller som ikke omfattes av hittegodslova så må man falle tilbake på vanlig avtalerett. Dusører er åpne gaveløfter gitt til allmennheten - de er ikke gjensidig forpliktende avtaler som er forhandlet frem med tilbud og aksept. Disse er i veldig liten grad bindende for den som utlyser dusøren, og i vurderingen av hvor bindende de er vil man alltid legge stor vekt på utlyserens subjektive hensikter og mål. Det er ellers også større adgang til å kalle tilbake gaveløfter enn andre løfter. 

B kan ikke hevde noe rettslig krav på dusøren. 

A har ikke uten videre noe krav på at B gir A tilgang til Bs eiendom. Dersom A har grunn til å tro at katten oppholder seg på Bs eiendom må A be Mattilsynet om å inspisere eiendommen etter dyrevelferdsloven § 18. Dersom A er sikker på at katten oppholder seg på Bs eiendom begår B en straffbar besittelseskrenkelse (straffeloven § 345) ved å nekte A gjennomgang av eiendommen for å få tilgang til katten sin. I så fall vil A kunne få rettens kjennelse for både adgang til å lete på Bs eiendom og for å hente katten sin. 

[ali q]

Sikkert irrelevant for norske lover og regler, men etter å ha sett alt for mange YouTube videoer hvor Adventures With Purpose finner døde skrotter i biler som endte i elver/innsjøer så har jeg fått med meg at selv Sheriffskontorene sine dusører kun er gyldige i x antall år, og i de tilfellene at de finner savnede personer 10+ år etter de ble meldt savnet så får de ingen dusør, for som naturlig overalt i verden, så kan man ikke forvente at en dusør varer evig, det ville jo krevd at enormt med kontanter bare sitter og råtner i en bankboks til evig tid.