Teoretisk 2 siktelser for samme forbrytelse

[Gjest de6df...3af]

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/siktet-for-fyllekjoring-etter-batkrasj-i-stavern-1.16508224

 

Kom over denne nå, og ble plutselig nysgjerrig. Båten kan jo utelukkende ha vært kjørt av én person. Altså, blir én av de siktet eller skyldig, så må jo siktelsen for den andre frafalle, vel? Kan to personer siktes eller straffes for noe slikt som ikke kan ha vært utført av to? Hvis vi feks hypotetisk ser bort fra at eier ikke involveres, og dette feks er to som har stjålet båten.

Anonymous poster hash: de6df...3af

[mobile999]

Nei, begge har kjørt båten i fylla, men bare en har krasjet den.

[krikkert]

I Orderud-saken ble fire personer siktet (og dømt) for medvirkning til drap. Man visste ikke hvem som hadde utført drapet. "Medvirkning til rattfyll" er mindre aktuelt. 

Man får status som siktet på én av tre måter: 1) Ved at påtalemyndigheten erklærer at man er siktet, 2) ved at det tas ut tiltale, eller 3) ved at det brukes tvangsmidler mot ham. 

Metode nr. 1 har ikke noen lovfestede krav til mistankens styrke, men skjellig grunn til mistanke vil alltid være nok (siden dette er kravet for tvangsmidler etter metode nr. 3). Årsaken til dette er at metode nr. 1 primært tar sikte på å gi den mistenkte ytterligere rettigheter (fordi man har flere rettigheter som siktet enn som mistenkt). Metode nr. 2 krever at påtalemyndigheten har vurdert bevisene slik at de holder til domfellelse. Det kreves bevis ut over enhver rimelig tvil. Det er ikke forenlig med at man er usikre på hvem som er gjerningsmann. Metode nr. 3 krever skjellig grunn til mistanke, det vil si at det er mer sannsynlig enn ikke at man har riktig gjerningsmann. Hvis man vet at det er én av to personer, så vil kravet til skjellig grunn til mistanke kunne være oppfylt for begge. 

 

Det finnes en rekke regler som gjennom samvirkning fører til at flere personer kan dømmes for samme hendelse, selv om resultatene er motstridende. Dette gjelder for eksempel reglene om rettskraft. Viggo Kristiansen var rettskraftig dømt for Baneheia-drapene da nye bevis kom på banen og førte til at den frifinnende dommen mot Jan Helge Andersen ble gjenåpnet. Andersen kan nå bli dømt for drap Kristiansen også ble dømt for i sin tid.

Det å faktisk være uskyldig i seg selv er ikke en gjenåpningsgrunn i straffesaker, så Kristiansen kunne forblitt dømt (og var nær ved å bli det, avgjørelsen om å gjenåpne hans sak ble fattet med knappest mulig flertall, 3-2). Andersen kan på sin side bli dømt fordi resultatet i en annen dom ikke har noen rettslig virkning i saken mot ham (et annet spørsmål er at "noen andre er dømt for dette" er et vektig argument for at han ikke er skyldig, altså en faktisk virkning). 

Det er ingen regler som skal sørge for at saker mot/mellom flere personer er internt koherente. Straffeprosesslovens system er lagt opp slik at den enkelte straffesak skal få et materielt riktig utfall, så langt det er praktisk mulig, men det er også elementer som reduserer betydningen av dette, for eksempel reglene om rettskraft og at det er ganske strenge vilkår for å gjenåpne en straffesak.