Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Høyere lønn med doktorgrad vs Master?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
ltdata skrev (20 minutter siden):

Hvis det er en jobb innen privat sektor der det holder med å ha en mastergrad for å få jobben/utføre arbeidsoppgavene, kan man da alikevel forvente å få en høyere lønn om man har doktorgrad?

Tvilsomt, en får betalt for det arbeidet en skal utføre. Ofte vill en ikke bli vurdert om en er overkvalifisert for stillingen, da dette kan bli tema samt de gjerne flytter på seg fort osv.

Litt som å søke på Shell med doktorgrad og forvente startlønn på 600k+++, overdrevent såklart.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
ltdata skrev (På 18.10.2023 den 10:40 AM):

Hvis det er en jobb innen privat sektor der det holder med å ha en mastergrad for å få jobben/utføre arbeidsoppgavene, kan man da alikevel forvente å få en høyere lønn om man har doktorgrad?

arbeidsgiver betaler ut fra kompetansen de trenger og det som skal utføres.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Dette kan variere fra bedrift til bedrift. For konsulentbedrifter har PhD stort sett en annen timepris ut til kunde en de med master. Dette vil som oftest reflekteres i lønna du får. Om det er noen andre med doktorgrad i bedriften, spør de. Ofte så vil det handle om at du kan vise til at du tilfører bedriften kompetanse de ikke har, og dermed bør få høyere lønn. Noen bedrifter vil også ha helt tydelige lønnsteg knyttet til utdanning. 

Lenke til kommentar

Generelt i Norge vil en doktorgrad ikke svare seg økonomisk.

Ikke bare går man typisk 4 år på relativt kjip stipendiatlønn etter fullført master mens kameratene fra masterkullet begynner på den bratte lønnsstigen man ellers har i starten av karrieren (og i deler av privat sektor er denne gjerne veldig bratt), men man skal også huske på at man ikke skal sammenligne seg med "alle andre" fra masterkullet, men de få som hadde så gode karakterer at de overhodet ville fått slippe inn på en PhD.

For å illustrere brattheten på lønnsutviklingen i det private, med konkrete tall fra Teknas statistikk: Hvis man antar at en med gode nok karakterer til å bli stipendiat isteden begynner å jobbe i IT-bransjen, og at disse gode karakterene betyr at hen havner på øvre kvartil i lønn, så tilsier det en startlønn på 540k i 2018, som har vokst til 860k fire år senere. Det er en økning på knappe %. Så vidt jeg kan se vil en stipendiat (og alle disse er nødvendigvis rekruttert fra de veldig flinke masterstudentene med best karakterer) typisk ha en økning på knappe 14 % i samme periode, og siden lønnen deres i utgangspunktet er så mye lavere, så vidt passere startlønnen i det private når stipendiaten er i sitt fjerde og forhåpentlig siste år.

Så hvis du tar en master innen noe som er etterspurt i privat sektor er en PhD noe du deretter tar for å tilfredsstille dine egne ønsker om å lære (evt dine foreldres ønsker, hvis de er fra visse deler av verden) eller for å kvalifisere til et lite antall spesielt utdanningskrevende stillinger, men absolutt ikke for pengenes del.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Før så trengte man ikke å ta master en gang, da holdt det med bachelor. Nå så får man nesten ikke jobb lengre med bachelor (sett bort i fra IT bla.). De blir konkurrert ut av de med master. Det er det jeg har sett i min sektor some kjemi/materialer i alle fall. Nå er jo arbeidsmarkedet litt annerledes enn for noen år siden så det kan ha endret seg.

Ofte har stillingsannonser krav om master/phd. Det finnes sikkert noen tilfeller hvor en med master blir konkurent ut av en med phd. men jeg tror/min erfaring er at master + 3-4 års erfaring ofte blir sett på som ca. det samme som phd, både når det gjelder lønnsnivå og mulighet for å få jobben. Jeg har sett folk med phd få samme lønn som de med master. De klatret riktignok raskere i etterkant, men det er nok personavhengig. 

Phd folk blir ofte/noen ganger sett på som sære folk. Folk som ikke kan å jobbe og bare sitter med teori (av de som rekrutterer). Hvis man går ut i jobb etter master så får man arbeidserfaring og denne blir gjerne sett på som minst like verdifull som en phd. Det finnes unntak. 

Det som er viktig ved og vurdere om å ta phd er hva man tar den i. Man tar jo ikke bare en phd i IT, kjemi eller feks biologi. men som regel et veldig smalt tema. Det skal litt til å finne riktig jobb om du har tatt phd innen behandlig av leddgikt for barkebiller elns. 

Jeg tror derimot at i den ikke så alt for fjerne fremtiden så blir phd viktigere også i Norge. Samme som bachelor-master overgangen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men hvis man ser på det slik, en PhD skal være skikkelig vanskelig, den bør være uoppnåelig for det store flertallet, akkurat som en master bør henge svært høyt, hvis dette skal bli innenfor rekkevidde for mange må jo nivået bli lavere og lavere.

Lenke til kommentar

En PhD er ikke verdt det for lønnen sin del. Man må også regne på tapt ansiennitet. For utenom akademia så er det noen få nisjer der en PhD er forventet, enkelte jobber innen kjemi og materialvitenskap f.eks.

agvg skrev (5 timer siden):

en PhD skal være skikkelig vanskelig

Formålet med en PhD skal ikke være gatekeeping og være vanskelig for vanskeligheten sin skyld. Formålet skal være å spesialisere seg innenfor et spesifikt domene.

Lenke til kommentar
ltdata skrev (På 18.10.2023 den 10:40 AM):

Hvis det er en jobb innen privat sektor der det holder med å ha en mastergrad for å få jobben/utføre arbeidsoppgavene, kan man da alikevel forvente å få en høyere lønn om man har doktorgrad?

Det kjem ann på kva som heilt eksakt ligg til stillinga.
Som nemnt så er prinsippet at arbeidsgiver betalar for den kompetansen som er relevant for jobben. Er du lege som vil jobbe med å bake rundstykker så får du betalt bakarlønn og ikkje legelønn.

Sjølv om minstekravet for å utføre jobben er mastergrad så kan det fortsatt være ein stor fordel å ha doktorgrad om graden er relevant for stillinga. I slike tilfeller så er det både rett og rimeleg at du får meir betalt når du har doktorgrad sidan arbeidsgivar har utbytte av heile eller delar av dokotorgraden.
Her er det likevel mange vurderingar å ta, herunder om det er ønskeleg at ein kandidat med doktorgrad skal bruke sin kompetanse i stillinga. For ofte så er grunnen til at stillinga blir lyst ut med lågare utdanningskrav at arbeidsgivar har vurdert at eit lågare utdanningskrav er tilstrekkeleg for å gjere akkurat denne jobben, og at ein såleis ikkje er villig til å betale noko særleg meir for å få jobben utført.

Lenke til kommentar

Vet ikke om det blir helt riktig å sammenstille master og doktor på den måten. Eksempelvis kan nærings og offentlig PhD søkes om fra organisasjonen selv, med sin egen ansatte som kandidat, i samarbeid med universitet. Da kan man ta doktor ved siden av jobb, og spesifikt innen næringens behov. Da får bedriften en spesialist innen sitt område, som også kan fungere som konsulet mot et marked, samt at organisasjonen får styrket sammarbeidet med spisskompetansen på universitetene. Blir sett på som en form for nettverksbygging mot kompetansen innen forskning og utvikling. Har aldri sett noen tall på andeler PhD tatt gjennom organisasjoner kontra de rent universitetsutlyste (finansierte), men vil tippe organisasjonene står for en passelig stor kake av totalen. Med ett slikt forskningsprosjekt trenger man hverken gå ned i lønn eller miste ansiennitet.

 

Endret av Neffi
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...