Ingen venner og ingen som bryr seg

[SuperKrokodille]

Er du mann eller kvinne? Det er nok en del kjønnsforskjeller i forhold til hvordan kvinner og menn er sosiale.

Er du i jobb?

Hvis du bor på et lite sted, der alle kjenner alle og du føler du har uttømt det som er av sosiale muligheter, kan du kanskje vurdere å flytte til et større sted, en by?

Også jf. temaet barnløshet, er man nok mer av en "outsider" om man er singel og barnløs på et mindre sted.

[Iterion]

Comma Chameleon skrev (8 minutter siden):

Vi er vel ikke så veldig få nå lengre. Og vi blir heldigvis flere og flere. Før i tiden var det sikkert verre, men flere og flere skjønner at å få barn virkelig er valgfritt og det kan være mye bedre å ikke ha det.

Vet ikke om noen har nevnt det som jeg har sett. Er også enig i at det ikke skaper utenforskap. Kan også være at oss barnløse har såpass mye mer fritid og mer tid 'å fylle'. Og er man ikke dyktig på det så kanskje det føles mer ensomt ut selv om man sosialiserer like mye. Alle jeg kjenner som har barn er så sykt opptatte fordi de har barn. Og så er det enkelte møtearenaer man går glipp av. Men selv om man har disse arenaene så er man fortsatt avhengig av å jobbe for å få faktiske vennskap. Og for oss som er barnløse med vilje så er jo disse arenaene noe man vil unngå uansett.
 

Det er sant. Vil ikke si det er spesielt positivt at det blir flere og flere barnløse, da. Vi er ganske så få i Norge fra før av og skal befolkningen øke så er vi nødt til å produsere flere barn. Det er en helt annen diskusjon igjen da. Men om alle vennene skaffer seg barn og plutselig blir opptatte og ikke har tid til å henge med deg lenger, kan man jo fort føle seg utenfor. Eller når kollegaene snakker om barna osv er det lett å føle seg utenfor. Det har jeg følt på en del selv. 

[Gjest 98351...263]

SuperKrokodille skrev (1 time siden):

Er du mann eller kvinne? Det er nok en del kjønnsforskjeller i forhold til hvordan kvinner og menn er sosiale.

Er du i jobb?

Hvis du bor på et lite sted, der alle kjenner alle og du føler du har uttømt det som er av sosiale muligheter, kan du kanskje vurdere å flytte til et større sted, en by?

Også jf. temaet barnløshet, er man nok mer av en "outsider" om man er singel og barnløs på et mindre sted.

Kvinne. 
Har tenkt på i over et år på å flytte men er ikke helt bare bare.  Og livredd for å bli like ensom der. 
 

Her er masse ungkarer også som har vært på datingappene i 10 år. De vil ingenting. Så her er «oppbrukt» marked rundt her ja. Og lite tettsted. 

Anonymous poster hash: 98351...263

[PosteMonopolet]

On 17.10.2023 at 5:39 PM, Guest 98351...263 said:

Helt forferdelig. Skulle ønske noen inkluderte,inviterte og genuint var interessert i ditt ve og vel. Aldri. Hadde aldri drømt om å bli en loner. Var veldig sosial i yngre dager. Ensomheten tar knekken på meg. Er ikke skapt for å være så mye alene. Andre? 

Anonymous poster hash: 98351...263

Ikke enkelt i voksen alder å få seg venner om en ikke er veldig utadvendt. Jeg har erfart at det å invitere folk til å gå på tur er en enkel og hyggelig måte å bli bere kjent, og utvikle vennskap.

Endret 20. oktober 2023 av PosteMonopolet

[Gjest 32600...963]

Som flere sier. Så er nok den letteste måten å finne det via hobby.

MEN! det er jo ikke bare bare.

Du kan jo gjøre som en her i nærområdet gjorde. Det krevde guts!

Hun lagde en facebook gruppe " Middagsvenner i XX og omegn" eller noe i den duren kalte hun gruppa.
Hun la ut en post i flere lokale grupper.. Som feks " kjøp og salg i XX"  Nabolaget XX" osv osvo..Du skjønner greia..hun spurte admin i hver gruppe om hun kunne legge ut selv om det hadde overhodet ingen relevans i gruppene.. MEN hun visste at folk i nærområdet var jo i disse gruppene ikke sant. Fikk vel utelukkende ja overalt tror jeg.
 

La det ut for alle til å se.  At dette skulle være en et samlingspunk for de som ønsket nye bekjentskap.. Enten om du er ensom alene, eller med 200 venner i banken.

Og den gruppa skjøt fart!.  Plutselig var de flere hundre medlemmer ( Er en liten by dette her altså ) 
Riktignok mange som ikke har tatt steget å blitt med.  Men hun begynte ta å arrangere middagsdater for større grupper på de lokale restaurantene.  Fast track 2 år senere så er det nå grupper på opp til 20 stk som møtes 1 gang i mnd til hyggelig sosialt omgang.  Alt fra 20 åringer til 80 åringer på samme bord.  Det er godt for de som er med, og de lokale restaurantene.. Det gruppa jobber med nå i neste omgang er å få i gang en slags spleise greie.. Hvor de kan dekke måltidene for de som rett å slett ikke har penger til å bli med.  Og det er jo en ny greie som er veldig fint gjort.

Det vil nok aldri slå seg bredt ut, for det er jo en makskapasitet.. men hun som startet gruppa har fått flere å lene seg på som hjelper til med organisering, og haugevis av venner.

Så moral of the story.. Gjør noe for andre, så vil andre gjøre noe for deg.

 

Noe enda lettere vil kanskje være frivillig arbeider?  Ikke sikkert du får noe vennskap ut av det, men bekjentskap og å få fyllt den sosiale kvota blir lett.

 

Masse lykke til, jeg kjenner meg veldig godt igjen.. For uten min frue, så hadde jeg vært mutters alene. 

Anonymous poster hash: 32600...963