jeg er ensom

[Gjest ee1f0...92e]

kvinne i midten av 30 årene.

er ufør grunnet me, så har ikke så fryktelig mye energi til å gjøre noe heller.
"heldigvis" er jeg mildt rammet, slik at jeg ikke er låst til et mørkt soverom, men gjør ikke så ofte ting utenfor huset.
har ikke barn, det kjennes ikke rett når man knapt nok har energi til seg selv.

selv om jeg er ufør har jeg orden på økonomien føler jeg. har kun huslån. lever etter evne, tar meg sjelden råd til noe ekstragavant. jeg har alltid gamet, og det er vel kanskje det som har holdt meg flytende ofte. men har ikke noe "nettverk" der heller.

jeg savner så veldig å ha ,... noen som kjennes nær. noen jeg kan snakke med.
følelsen av å bety noe for noen. det å ha noen å gjøre noe sammen med. trenger ikke være champagnefrokoster og ville fester i helgene.
men ha noen faste å gjøre ting vi liker å gjøre sammen,..om det er å game,.. eller gå på tur,.. eller ta en kopp kaffe ,..eller lese ei god bok sammen.  bare noe, med noen.

jeg er introvert, så det sosiale behovet er ikke så stort,... har alltid tenkt kvalitet over kvantitet, og det meste av mitt voksne liv hadde jeg ikke mer sosialt behov enn hva jeg fikk dekket av min daværende partner, som jeg var sammen med gjennom hele min ungdoms og voksenliv. ble en del av statistikken der også, livet skjer.

har i dag en ny partner,.... men jeg føler mer til tider mer ensom med han rundt. jeg føler meg ikke elsket,... men er redd for å være alene?  har ikke noen jeg kan snakke med, og det tærer på.

kjenner at jeg har det ikke så bra med meg selv, og det har gått gradvis nedover den siste tiden.


 

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

[Iterion]

Tror det finnes haugevis en ensomme mennesker der ute, både menn og kvinner. Er det og av til selv, men i motsetning til deg er jeg ikke redd eller har noe imot for å være alene. Du sier du har en partner men at du ikke føler deg elsket av partneren din og er redd for å være alene. Elsker du han da? Finner dere på ting sammen og viser kjærlighet til hverandre? Er du ute etter nye venner/veninner eller bare å ha noen å snakke med om situasjonen din?

[Gjest ee1f0...92e]

Iterion skrev (2 minutter siden):

Tror det finnes haugevis en ensomme mennesker der ute, både menn og kvinner. Er det og av til selv, men i motsetning til deg er jeg ikke redd eller har noe imot for å være alene. Du sier du har en partner men at du ikke føler deg elsket av partneren din og er redd for å være alene. Elsker du han da? Finner dere på ting sammen og viser kjærlighet til hverandre? Er du ute etter nye venner/veninner eller bare å ha noen å snakke med om situasjonen din?

jeg trives i eget selskap. så det er ikke det at jeg er "redd for å være alene",... men jeg har ingen.
jeg har ingen å snakke med, og svært liten kontakt med familie- som jeg uansett bor et halvt land unna...og uten han er jeg ikke bare alene, som i å være singel,..jeg er helt alene.

han vil bare sitte foran skjermen hele  dagen, så selv om han er her, så "er han ikke her".
vi snakker ikke, for han blir fort sint om han føler det stilles krav til han. vi gjør ikke ting sammen, for han ønsker sjeldent å være med på ting jeg foreslår når jeg har energi til noe. vi er gamere begge to, men selv der ønsker han ofte ikke game med meg.

som et eksempel. nå har han sittet fra han står opp om morgenen til han legger seg om kvelden med et spill hver dag fra torsdag i forrige uke og til i går.
mandag rundt 6-7 tiden spurte jeg om kan ikke kunne komme å se en film med meg, har nettbrett på soverommet vi bruker for å se på film. men det ble for tidlig for han for han skulle jo game enda mer.

nei,.. han viser ikke kjærlighet til meg. ikke med ord, og ikke med handlinger.  per nå føles det mer som å på i kollektiv. som vi bare bor under samme tak. og det gjør at det hele kjennes enda mer ensomt. for ja, jeg har følelser for han,...men all ild trenger næring, om ikke slukkes den,....
jeg har prøvd å ta dette opp med han,... men det hjelper ikke. og når man føler seg avvist igjen og igjen, blir det til slutt enklere å bare,...ikke forsøke mer.


det ville vært fint med venner/venninner ja...gjerne å kunne snakke med om livet og universet og krig og fred og kjærlighet og slikt, etterhvert.  det er kanskje ikke slikt man startet et vennskap med, men som føles mer naturlig å snakke om etterhvert som et vennskap utvikles. jeg ser ikke primært etter noen for å snakke med om et dårlig forhold, og jeg føler kanskje ikke at det passer seg å starte med å lesse slikt på personer man omtrent ikke kjenner.
 

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

[Iterion]

Skjønner. Høres ut som en spesiell partner du har, er han spillavhengig? Høres ikke ut som et bra forhold/situasjon for å være ærlig, har du bedt om å ta en litt mer seriøst prat om fremtiden videre med han om ting ikke endrer seg? Hvor gamle er dere, og hvor holder dere til? Og nei helt enig i at det ikke passer seg, i hvert fall ikke med engang i et nytt vennskap. Det blir fort veldig mye å ta inn over seg og mange kan fort begynne å trekke seg tilbake da. 

[Gjest ee1f0...92e]

Iterion skrev (2 minutter siden):

Skjønner. Høres ut som en spesiell partner du har, er han spillavhengig? Høres ikke ut som et bra forhold/situasjon for å være ærlig, har du bedt om å ta en litt mer seriøst prat om fremtiden videre med han om ting ikke endrer seg? Hvor gamle er dere, og hvor holder dere til? Og nei helt enig i at det ikke passer seg, i hvert fall ikke med engang i et nytt vennskap. Det blir fort veldig mye å ta inn over seg og mange kan fort begynne å trekke seg tilbake da. 

jeg er i midten av 30 årene, han i slutten av 20 årene.

prøvd å snakke med han flere ganger ja,.... men hans holdning kan v el oppsummeres til "aksepter det, ellers er det over",...

så som sagt,.... jeg føler ikke jeg betyr noe for noen.
ikke for han, eller noen andre.

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

[Nimrad]

Gjest ee1f0...92e skrev (26 minutter siden):

nei,.. han viser ikke kjærlighet til meg. ikke med ord, og ikke med handlinger.  per nå føles det mer som å på i kollektiv. som vi bare bor under samme tak. og det gjør at det hele kjennes enda mer ensomt. for ja, jeg har følelser for han,...men all ild trenger næring, om ikke slukkes den,....
jeg har prøvd å ta dette opp med han,... men det hjelper ikke. og når man føler seg avvist igjen og igjen, blir det til slutt enklere å bare,...ikke forsøke mer.

Dette forholdet høres veldig toxic ut i mangel på bedre ord. Jeg ville aldri godtatt det selv. Det er jo ikke noe gjensidige forhold i det hele tatt. Du virker som om du prøver på noe, mens hen bare prøver å skyve alt unna. Jeg ville virkelig revurdert.

[Heradon]

Høres ut som du har feil partner, og det er noe du innser selv. Det er naturlig at du føler deg ensom. Han har feil prioriteringer, og det er synd at han ikke kan legge bort gamingen for å tilbringe tid med deg. Din partner er spillavhengig og du blir tilsidesatt. I et forhold er det viktig å kunne finne på ting sammen i blant, hvorfor ellers skal man være sammen? Din ensomhet kan gjøre deg deppa og det vil igjen føre til at du blir tappet for energi. Noe du selv sier at du merker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si med tanke på at du er klar over situasjonen selv. Forholdet deres dysfunksjonelt, og du trenger en partner/venn eller venner. Du bør forsøke å komme deg utfra den situasjonen du er i dag da du trenger noen å snakke med. Like barn leker best, og du har interesser som mange andre interesserer seg for. Du bør derfor ha gode muligheter til å møte andre. Ja, det er vanskelig å "bonde" med nye mennesker som voksen dessverre. 

[Gjest 3c4a7...a5f]

Hei TS. 

Hva slags spill liker du? Tenker da hovedsaklig om disse har f.eks et "lokalt" fellesskap online? 

Jeg har en veldig liten omgangskrets i det virkelige liv, kun nærmeste familie jeg omgås daglig, og dette holder lenge for meg. Sos. Angst og allt det måtte innebære, samt introvert selv.

Men har fått mange gode venner rundt om i norge, folk jeg kan snakke med om absolutt alt, og som lytter om jeg har en dårlig dag og vice versa, og ellers dekker den biten som hindrer ensomhets følelsen. I det siste har vi nært sluttet å spille sammen, men logger på kun for praten sin del. Vi sender tilogmed julegaver til hverandre nå.

Disse har jeg møtt via gaming.

 

Må påpeke at jeg er mann i slutten av 30-årene, og at opplevelsen med å komme i kontakt med folk den veien ikke nødvendigvis blir den samme, da hovedsaklig pga enkelte "miljøers" holdninger.

 

Kjapp ting til, han partneren din, det høres litt ut som at han muligens har, eller er på tur til å utvikle spillegalskap. Kjenner igjenn tegnene. 😶‍🌫️

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3c4a7...a5f

[Gjest ee1f0...92e]

Gjest 3c4a7...a5f skrev (1 minutt siden):

Hei TS. 

Hva slags spill liker du? Tenker da hovedsaklig om disse har f.eks et "lokalt" fellesskap online? 

Jeg har en veldig liten omgangskrets i det virkelige liv, kun nærmeste familie jeg omgås daglig, og dette holder lenge for meg. Sos. Angst og allt det måtte innebære, samt introvert selv.

Men har fått mange gode venner rundt om i norge, folk jeg kan snakke med om absolutt alt, og som lytter om jeg har en dårlig dag og vice versa, og ellers dekker den biten som hindrer ensomhets følelsen. I det siste har vi nært sluttet å spille sammen, men logger på kun for praten sin del. Vi sender tilogmed julegaver til hverandre nå.

Disse har jeg møtt via gaming.

 

Må påpeke at jeg er mann i slutten av 30-årene, og at opplevelsen med å komme i kontakt med folk den veien ikke nødvendigvis blir den samme, da hovedsaklig pga enkelte "miljøers" holdninger.

 

Kjapp ting til, han partneren din, det høres litt ut som at han muligens har, eller er på tur til å utvikle spillegalskap. Kjenner igjenn tegnene. 😶‍🌫️

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3c4a7...a5f

da jeg var yngre gikk det mest i konsoll. siden spilte jeg wow i mange år, mens nå går det mest i survival.
spiller egentlig det meste utenom krigsspill og lol.  men har som sagt ikke noe nettverk å spille med. 

for min del er jo gaming en måte å komme i kontakt med folk på, både fordi jeg er introvert/ og fordi jeg er syk og har lite energi til å faktisk komme meg ut døra.

jeg har prøvd å lete etter "gaming communities" i norge, uten at jeg har lyktes i å finne noe enda som passer for meg. vil jo gjerne være sosial med folk rundt min egen alder, og ikke tenåringer.

med gaming kan man jo gjøre noe sammen, og prate om løst og fast og enklere ting i og om spillet.

jeg bor i midt norge,... når jeg har energi til det liker jeg å gjøre mye forskjellig. klatring, trening, svømming, yoga (er til og med instruktør) hund, friluftsliv,.....   men når formen er så opp og ned er det nok ikke på noen av de arenaene jeg ser for meg at man treffer noen organisk som man blir venn med.
 

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

[Iterion]

Gjest ee1f0...92e skrev (32 minutter siden):

jeg er i midten av 30 årene, han i slutten av 20 årene.

prøvd å snakke med han flere ganger ja,.... men hans holdning kan v el oppsummeres til "aksepter det, ellers er det over",...

så som sagt,.... jeg føler ikke jeg betyr noe for noen.
ikke for han, eller noen andre.

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

Ok. Ja da virker det for meg som at du kun er sammen med han for å "ha en partner". Jeg er selv mann på 30 som liker å game men langt ifra hele dagen. Det har man jo uansett ikke tid til når man jobber og har andre hobbyer også. Ser vi har mange av de samme hobbyene faktisk  Du nevner at du har en sykdom som gjør at formen er opp og ned. Er det kun fysisk eller psykisk også hvis jeg kan spørre?Ser at det kan være vanskelig å møte noen nye venner da. Midt-Norge ja, sørøst her

[Gjest ee1f0...92e]

Iterion skrev (4 minutter siden):

Ok. Ja da virker det for meg som at du kun er sammen med han for å "ha en partner". Jeg er selv mann på 30 som liker å game men langt ifra hele dagen. Det har man jo uansett ikke tid til når man jobber og har andre hobbyer også. Ser vi har mange av de samme hobbyene faktisk  Du nevner at du har en sykdom som gjør at formen er opp og ned. Er det kun fysisk eller psykisk også hvis jeg kan spørre?Ser at det kan være vanskelig å møte noen nye venner da. Midt-Norge ja, sørøst her

jeg har me, slik at de tingene jeg liker og ønsker å gjøre- veldig ofte ikke får gjort.

min tidligere fastlege mente jeg muligens også har ptsd etter å ha vokst opp i et ganske turbulent hjem.

men ut over det er det vel ikke mye psykisk, annet enn hva "alle har". jeg har utdannelse, og jobbet noen år innafor det før jeg ble ufør. føler jeg er oppegående mentalt, men det gjør vel de fleste kanskje.  aldri hatt noe særlig med venner, men mye av det skyldes en kombinasjon av familie samt det å bo på en liten plass med en håndfull elever i hver klasse.

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

[Gjest 3c4a7...a5f]

Smack dab middle east her 😅

Kunne ha invitert til min sekundære discord server, er kun 3 aktive der inkludert meg, men mye mindre aktivitet der pr dags dato grunnet virkelige liv, valp på meg, "midtlivs" studier på en annen osv.

 

Anonymous poster hash: 3c4a7...a5f

[epifant]

Gjest ee1f0...92e skrev (1 time siden):

jeg er i midten av 30 årene, han i slutten av 20 årene.

prøvd å snakke med han flere ganger ja,.... men hans holdning kan v el oppsummeres til "aksepter det, ellers er det over",...

så som sagt,.... jeg føler ikke jeg betyr noe for noen.
ikke for han, eller noen andre.

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

Kan forstå at du føler det sånn, samtidig virker det som du er i en situasjon hvor du aksepterer det og lar ham komme unna med det. Jeg synes du skal bety noe mer for deg selv også, og gi ham tydelig beskjed om at «okei, da er det vel over da». Vær den som dumper en fyr med de holdningene, ikke den som blir dumpa av en fyr med de holdningene. Jeg sier for ordens skyld ikke at du skal gjøre det helt slutt - bare gi et helt tydelig signal om at sånt piss faktisk ikke passerer. En sjanse til å stramme seg opp. 

 

EDIT: og jeg sier IKKE at dette er din feil fordi du aksepterer det. Hans oppførsel er hans ting. Men dine grenser er det du som må klargjøre og håndheve, når han tydeligvis ikke bryr seg stort om dem

Endret 13. oktober 2023 av epifant

[Duriello]

Du sier han gamer hele tiden.

Hvordan gjøres ting vedrørende måltider feks? Husarbeide? Hvordan er samspillet rundt disse tingene?

Jobber han? Har han venner?

Lurer også litt på hvor i midtnorge du bor, nord-øst-vest-sør feks, trenger selvfølgelig ikke å svare på dette. 🙂

Flere av tingene du liker er jo forenelig med å stifte nye bekjentskaper, selv om du til tider kan være for syk👍

 

 

Edit* om du ikke føler for å svare i tråden så kan du sende pm 🙂

 

Endret 13. oktober 2023 av Duriello

[Yakamaru]

14 hours ago, Guest ee1f0...92e said:

kvinne i midten av 30 årene.

er ufør grunnet me, så har ikke så fryktelig mye energi til å gjøre noe heller.
"heldigvis" er jeg mildt rammet, slik at jeg ikke er låst til et mørkt soverom, men gjør ikke så ofte ting utenfor huset.
har ikke barn, det kjennes ikke rett når man knapt nok har energi til seg selv.

selv om jeg er ufør har jeg orden på økonomien føler jeg. har kun huslån. lever etter evne, tar meg sjelden råd til noe ekstragavant. jeg har alltid gamet, og det er vel kanskje det som har holdt meg flytende ofte. men har ikke noe "nettverk" der heller.

jeg savner så veldig å ha ,... noen som kjennes nær. noen jeg kan snakke med.
følelsen av å bety noe for noen. det å ha noen å gjøre noe sammen med. trenger ikke være champagnefrokoster og ville fester i helgene.
men ha noen faste å gjøre ting vi liker å gjøre sammen,..om det er å game,.. eller gå på tur,.. eller ta en kopp kaffe ,..eller lese ei god bok sammen.  bare noe, med noen.

jeg er introvert, så det sosiale behovet er ikke så stort,... har alltid tenkt kvalitet over kvantitet, og det meste av mitt voksne liv hadde jeg ikke mer sosialt behov enn hva jeg fikk dekket av min daværende partner, som jeg var sammen med gjennom hele min ungdoms og voksenliv. ble en del av statistikken der også, livet skjer.

har i dag en ny partner,.... men jeg føler mer til tider mer ensom med han rundt. jeg føler meg ikke elsket,... men er redd for å være alene?  har ikke noen jeg kan snakke med, og det tærer på.

kjenner at jeg har det ikke så bra med meg selv, og det har gått gradvis nedover den siste tiden.


 

Anonymous poster hash: ee1f0...92e

Er introvert og en gamer selv, så kan relatere til en viss grad på den fronten. Kvalitet er som regel alltids viktigere og bedre enn kvantitet når det kommer til forbindelser med andre, og for de som er mer innadvendte er det generelt vanskeligere å skape nye forbindelser med andre mennesker som de ikke allerede kjenner fra før av. Tok meg lang tid til å skape noen forbindelser med kollegaene mine. 

For meg ihvertfall høres dette ut som om han er spillavhengig, så foreslår å kanskje vurdere å finne deg noen andre hvis han skal oppføre seg slik, noe som allerede har blitt foreslått fra noen andre i tråden. Hadde jeg dame og hu oppførte seg slik ville jeg slått opp tvert, i det minste gjennom det du har beskrevet i denne tråden om oppførselen hans. Er ikke noe fan av forhold som er toxic uansett hvem eller hva som er årsaken eller hvem det går utover. 

Du har like mye rett til å føle deg lykkelig og ha et bra liv. Om du er innadvendt/ufør eller ikke spiller ingen rolle, og det er viktig å ta vare på deg selv på mange forskjellige måter. Om du ikke har energien til det er helt greit da vi er alle helt forskjellige. 

Hmm.. Vet ikke helt annet råd å gi enn å dytte på grensene dine litt og gå litt utenfor komfort sonene dine. Snakke litt mer med familie blant annet, øke størrelsen på vennekretsen litt mer. Både hjerte og sjel har i min mening godt av at man tester og tøyer sine egne grenser av og til. 

[Gjest 36bbb...07c]

Dette her er som å lese rett fra flere forhold jeg har kommet over i "Gaming verdenen" 

Jeg er av typen som liker å analysere, generalisere, og ikke minst ANTA.. yes du leste riktig. Jeg antar som fy.

Jeg antar du er en helt vanlig potensiell person der ute.  Du sliter bare med å finne mål og mening. Derfor du også har somlet deg frem til at du har ME.

Når i realiteten kan det nok fikses med riktig jobb, riktig syn på livet, riktig kosthold, riktig trening, og riktig omgivelse.

Er selv en ivrig gamer, har hatt typiske leder roller i spill, og blir veldig dominant, folk respekterer meg i høy grad og tar det jeg sier til seg.  Selvfølgelig ikke en jeg nettopp har møtt..Men jeg spiller som regel flere år med de samme personene.. Akkurat nå er vi 28 stykker som spiller 3-4 kvelder i uken sammen..  Så det har absolutt en faktor med når jeg sier det jeg sier.

Var vel på et tidspunkt i overkant av 15 stk som hadde sine ting de slet med.. Uføre hele gjengen.. Som var så komisk at jeg kalte gjengen vår " Sponset av NAV"   ( Ja jeg er den typen )

Likevel, 4 år senere.. 8 stk som hadde diagnose ME, Kronisk Migrene og alt møkk som gjorde at de satt inne 8-12 timer om dagen på et mørkt rom..   Så har jaggu meg 7 av de kommet seg ut i jobb og lever et helt annet liv.

Hvordan? Jo meg^^ 
Jeg tok meg tiden å reise til de i person.. Være deres venn utenfor pc tiden. Ta de med på trening, turer, butikken, ut med andre mennesker.. Sosiale events.. You name it.

Hvorfor spør du? Jo jeg var sånn en gang selv også.. Men ingen hjalp meg utenom meg selv... + jeg hadde på tiden en jobb som tillot meg å jobbe veldig fleksibelt og lite hver dag.

Og det tar ikke lang tid altså..Det krever mye oppmerksomhet helt klart, de fleste har lav EQ, så en må jo takle en god del.. Men non the less..Folk er folk. 

Fikk hver og en inn på et treningsmønster, diett, det sosiale er alltid vanskelig, MEN noen har klart å snu båten. Skaffet de jobb gjorde jeg også..

Og for de aller fleste så var de altså helt friske i lengre tid. Dessverre faller noen tilbake i gamle vaner når jeg ikke hadde tid lenger og dermed tilbake til "diagnosen".. Men 6 av de er "nye" mennesker hvis du spør de selv. 

Et par som hadde kroniske "smerter" hadde det plutselig ikke lenger etter at jeg ga de en treningsplan og matplan.

Uansett. ALLE hadde og sa det samme.. De hadde sagt at de hadde gjort alt dette til sin lege under tiden da de skulle få diagnosen sin.  Legen sa det samme som meg, men jeg var der å pushet på.. Det gjør ikke en lege.

 

Så mitt gode råd er.. Spis riktig, tren ( har ikke noe å si hvordan..bevegelse er trening, 1-2t om dagen hvis du ikke er i arbeid..1-2 timer betyr 1 til 2 timer..Ingen unnskyldning..Alle klarer å gå eller gjøre enkle øvelser inne når de har feber også )   Sov 8-9 timer hver dag.. Ikke mer, ikke mindre.  Legg deg kl 22:00-22:30 senest.  
sliter du med å komme deg ut? tilby deg i lokale facebookgrupper at du kan gå en lengre luftetur med hundene til folk når de er på jobb..Da forplikter du deg også til noe, uten at det er heeeelt krise å avlyse dersom du er pysete..

 

Så ja..lykke til.. Jobb og mindset må du ta løpende når Mat og trening er 100% i orden.

 

Du er og forblir unnskyldningene du sier til deg selv i det stille.. Du vet, vi vet, legen vet.. Hyklerne vet.

 

Anonymous poster hash: 36bbb...07c

[Gjest ef9d0...73c]

Gjest 36bbb...07c skrev (7 timer siden):

Dette her er som å lese rett fra flere forhold jeg har kommet over i "Gaming verdenen" 

Jeg er av typen som liker å analysere, generalisere, og ikke minst ANTA.. yes du leste riktig. Jeg antar som fy.

Jeg antar du er en helt vanlig potensiell person der ute.  Du sliter bare med å finne mål og mening. Derfor du også har somlet deg frem til at du har ME.

Når i realiteten kan det nok fikses med riktig jobb, riktig syn på livet, riktig kosthold, riktig trening, og riktig omgivelse.

Er selv en ivrig gamer, har hatt typiske leder roller i spill, og blir veldig dominant, folk respekterer meg i høy grad og tar det jeg sier til seg.  Selvfølgelig ikke en jeg nettopp har møtt..Men jeg spiller som regel flere år med de samme personene.. Akkurat nå er vi 28 stykker som spiller 3-4 kvelder i uken sammen..  Så det har absolutt en faktor med når jeg sier det jeg sier.

Var vel på et tidspunkt i overkant av 15 stk som hadde sine ting de slet med.. Uføre hele gjengen.. Som var så komisk at jeg kalte gjengen vår " Sponset av NAV"   ( Ja jeg er den typen )

Likevel, 4 år senere.. 8 stk som hadde diagnose ME, Kronisk Migrene og alt møkk som gjorde at de satt inne 8-12 timer om dagen på et mørkt rom..   Så har jaggu meg 7 av de kommet seg ut i jobb og lever et helt annet liv.

Hvordan? Jo meg^^ 
Jeg tok meg tiden å reise til de i person.. Være deres venn utenfor pc tiden. Ta de med på trening, turer, butikken, ut med andre mennesker.. Sosiale events.. You name it.

Hvorfor spør du? Jo jeg var sånn en gang selv også.. Men ingen hjalp meg utenom meg selv... + jeg hadde på tiden en jobb som tillot meg å jobbe veldig fleksibelt og lite hver dag.

Og det tar ikke lang tid altså..Det krever mye oppmerksomhet helt klart, de fleste har lav EQ, så en må jo takle en god del.. Men non the less..Folk er folk. 

Fikk hver og en inn på et treningsmønster, diett, det sosiale er alltid vanskelig, MEN noen har klart å snu båten. Skaffet de jobb gjorde jeg også..

Og for de aller fleste så var de altså helt friske i lengre tid. Dessverre faller noen tilbake i gamle vaner når jeg ikke hadde tid lenger og dermed tilbake til "diagnosen".. Men 6 av de er "nye" mennesker hvis du spør de selv. 

Et par som hadde kroniske "smerter" hadde det plutselig ikke lenger etter at jeg ga de en treningsplan og matplan.

Uansett. ALLE hadde og sa det samme.. De hadde sagt at de hadde gjort alt dette til sin lege under tiden da de skulle få diagnosen sin.  Legen sa det samme som meg, men jeg var der å pushet på.. Det gjør ikke en lege.

 

Så mitt gode råd er.. Spis riktig, tren ( har ikke noe å si hvordan..bevegelse er trening, 1-2t om dagen hvis du ikke er i arbeid..1-2 timer betyr 1 til 2 timer..Ingen unnskyldning..Alle klarer å gå eller gjøre enkle øvelser inne når de har feber også )   Sov 8-9 timer hver dag.. Ikke mer, ikke mindre.  Legg deg kl 22:00-22:30 senest.  
sliter du med å komme deg ut? tilby deg i lokale facebookgrupper at du kan gå en lengre luftetur mked hundene til folk når de er på jobb..Da forplikter du deg også til noe, uten at det er heeeelt krise å avlyse dersom du er pysete..

 

Så ja..lykke til.. Jobb og mindset må du ta løpende når Mat og trening er 100% i orden.

 

Du er og forblir unnskyldningene du sier til deg selv i det stille.. Du vet, vi vet, legen vet.. Hyklerne vet.

 

Anonymous poster hash: 36bbb...07c

Du har  litt narssesistisk synspunkt fra  din egen beskrivelse på  hvordan du  oppfører deg rund folk. men det må ha vært  artig å ha en "god venn som deg"   ble veldig inspirerert  altså...ironi 

Anonymous poster hash: ef9d0...73c

[Curuion]

27 minutes ago, Guest ef9d0...73c said:

Du har  litt narssesistisk synspunkt fra  din egen beskrivelse på  hvordan du  oppfører deg rund folk. men det må ha vært  artig å ha en "god venn som deg"   ble veldig inspirerert  altså...ironi 

Anonymous poster hash: ef9d0...73c

Skulle gjerne hatt en slik venn som han jeg. Uansett hvor mye jeg prøver så får jeg bare ikke til trening og diett over lengre tid. 

Er nok mye rett i det han sier det, men så var det å få det til alene da..

42 minutes ago, Guest ef9d0...73c said:

Sponset av NAV

Hm, synes å huske jeg var med i en horde guild som het det på alt'en min, når jeg spilte wow igjen i cataclysm.