Ønsket om at noen satt mer pris på deg

[Gjest 936fb...66c]

Ingen bryr seg. De man trodde var venner bryr seg ikke i det hele tatt. Sitter alene hver helg. Er ikke så ung lengre så er ikke ute etter festing hver helg. Men det er aldri unntak. Alene konstant. Aldri et spørsmål om hvordan det går eller lignende uten man tar kontakt selv. Aldri noe å se frem til av konserter eller arrangementer. De liker ting jeg legger ut på sosiale medier men inviterer aldri til noe. Noen har to eller tre barn men jeg ser stadig andre jeg gikk på skole med som har fullt opp med tre barn,jobb og aktiviteter som har sosiale liv med og uten barn. 
 

Jeg hadde god kontakt med en venninne fra gymnaset dette året og hun ville ha meg med på utenlandsreise og vinkveld på zoom/skype(hun bor i en by langt herfra). Uansett hun fadet meg sakte men sikkert bort de siste 2,5 månedene. Sluttet å se snapstoryene mine og like bilder jeg la ut på sosiale medier. De likte hun alltid. Åpnet ikke fellessnapper jeg sendte før hun etter et par uker åpnet de og fjernet meg fra snap. Skreiv til henne på Instagram men hun svarer ikke. Bare lurte på hva spm var galt,om jeg hadde sagt noe galt eller hva det var. Null svar. Jeg holder meg vekk men lurer på hva som plutselig var galt som gjorde hun gikk til dette skrittet og ikke vil si hva som et galt en gang. Jeg kan ha spurt et litt anklagende spørsmål men det er det eneste gale jeg kommer på. Jeg synes ikke noe om at folk skal komme og gå i livet mitt når de passer de. Jeg har såpass respekt for meg selv og ømsker det fra andre også. Vi er voksne oppegående folk så jeg syns det er trist hun oppfører seg slik etter vi hadde så mye kontakt og delte diverse med hverandre. Og hun kunne være krass og snakke dritt om andre til meg. Bare lirer på inderlig på hva som fikk begeret til å renne over og at hun gikk til dette steget. Var hun som var veldig giret på at vi skulle reise på byferie til utlandet sammen og at det kom til å bli så morro osv. Jeg sitter litt som et spørsmålstegn. Jeg liker ikke at folk skal ha pause fra meg. Enten så er du i livet mitt eller ikke. Dette har jeg ikke sagt til henne men tenker det for meg selv. Vi var ikke uenige om noe i forkant så skjønner ingenting annet enn at hun har pause fra meg og det syns jeg ikke noe om. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Gjest 6c892...af9]

Gjest 936fb...66c skrev (19 minutter siden):

Ingen bryr seg. De man trodde var venner bryr seg ikke i det hele tatt. Sitter alene hver helg. Er ikke så ung lengre så er ikke ute etter festing hver helg. Men det er aldri unntak. Alene konstant. Aldri et spørsmål om hvordan det går eller lignende uten man tar kontakt selv. Aldri noe å se frem til av konserter eller arrangementer. De liker ting jeg legger ut på sosiale medier men inviterer aldri til noe. Noen har to eller tre barn men jeg ser stadig andre jeg gikk på skole med som har fullt opp med tre barn,jobb og aktiviteter som har sosiale liv med og uten barn. 
 

Jeg hadde god kontakt med en venninne fra gymnaset dette året og hun ville ha meg med på utenlandsreise og vinkveld på zoom/skype(hun bor i en by langt herfra). Uansett hun fadet meg sakte men sikkert bort de siste 2,5 månedene. Sluttet å se snapstoryene mine og like bilder jeg la ut på sosiale medier. De likte hun alltid. Åpnet ikke fellessnapper jeg sendte før hun etter et par uker åpnet de og fjernet meg fra snap. Skreiv til henne på Instagram men hun svarer ikke. Bare lurte på hva spm var galt,om jeg hadde sagt noe galt eller hva det var. Null svar. Jeg holder meg vekk men lurer på hva som plutselig var galt som gjorde hun gikk til dette skrittet og ikke vil si hva som et galt en gang. Jeg kan ha spurt et litt anklagende spørsmål men det er det eneste gale jeg kommer på. Jeg synes ikke noe om at folk skal komme og gå i livet mitt når de passer de. Jeg har såpass respekt for meg selv og ømsker det fra andre også. Vi er voksne oppegående folk så jeg syns det er trist hun oppfører seg slik etter vi hadde så mye kontakt og delte diverse med hverandre. Og hun kunne være krass og snakke dritt om andre til meg. Bare lirer på inderlig på hva som fikk begeret til å renne over og at hun gikk til dette steget. Var hun som var veldig giret på at vi skulle reise på byferie til utlandet sammen og at det kom til å bli så morro osv. Jeg sitter litt som et spørsmålstegn. Jeg liker ikke at folk skal ha pause fra meg. Enten så er du i livet mitt eller ikke. Dette har jeg ikke sagt til henne men tenker det for meg selv. Vi var ikke uenige om noe i forkant så skjønner ingenting annet enn at hun har pause fra meg og det syns jeg ikke noe om. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Jeg tenker at folk har nok med sitt eget, spesielt hvis de har barn. De vet kanskje ikke hvordan du føler det hvis du ikke har sagt noe til dem? 

Når det gjelder hun venninnen fra gymnaset kanskje du ble litt masete for henne? Hva som egentlig fikk begeret til å renne over for henne får du kanskje aldri vite. Jeg tenker du bare må prøve å gå videre. Kanskje hun har fått seg kjærest som ikke liker at dere snakket sammen? Kan være mye forskjellig. Jeg har selv kuttet ut et par stykker som rett og slett ble for slitsomme. 

Anonymous poster hash: 6c892...af9

[Rexxus]

Eneste jeg VET er at, selv innafor familien, bryr ikke familiemedlemer om deg, pga alt handler om(( Får dem noe igjen for og kontakte deg? ))

Hvertfall nesten sånn min familie er, dem hakke kontaktet meg på over 1 måned, sendt sms eller prøvd ringt meg, og alltid vært jeg som har prøvd kontakte dem.

sånn har også samfunnet blitt, innestengt i Norge/Norges hjem, vi er ikke som Italia/spania der alle er åpne rett ut og elsker prate med sin egen familie, Norge er egentlig værste sted i verdne og bo når det gjelder familie, eller så er der REN Uflaks att man blir født i en dritt familie(( Om dem er kristen eller ikke)).

Jeg er egentlig dritt lei alt og Norge.

[Gjest 936fb...66c]

Gjest 6c892...af9 skrev (1 time siden):

Jeg tenker at folk har nok med sitt eget, spesielt hvis de har barn. De vet kanskje ikke hvordan du føler det hvis du ikke har sagt noe til dem? 

Når det gjelder hun venninnen fra gymnaset kanskje du ble litt masete for henne? Hva som egentlig fikk begeret til å renne over for henne får du kanskje aldri vite. Jeg tenker du bare må prøve å gå videre. Kanskje hun har fått seg kjærest som ikke liker at dere snakket sammen? Kan være mye forskjellig. Jeg har selv kuttet ut et par stykker som rett og slett ble for slitsomme. 

Anonymous poster hash: 6c892...af9

Jeg er mye alene så har hatt endel på hjertet noen ganger når jeg har chattet. Og skjønner folk har mye med barn og deres aktiviteter og jobb. Men denne personen er mye ute i helgene på restaurant/pub i byen hun bor. Så hun har endel fritid. Hun hadde ofte mye synspunkt og meninger om folk og fe og om lokalfolk fra der vi har vokse opp.  Vi var ikke alltid enig om ting men ble da ofte enig om å være uenig. Du mener slitsom i å ta kontakt i tider og utider eller prate(skrive for mye)? Jeg var ikke masete med å ta mye kontakt. Det var en gi og ta situasjon slik jeg så det. Men mulig jeg tar feil her? Hun kunne akrive lange paragrafer hun også. 
Jeg skiftet navn før bursdagen min i år. Av ulike årsaker. Hun spurte om det var et familienavn. Nei sa jeg,det er et tilfeldig navn jeg fant og som jeg ønsket å skifte til. Trengte en forandring osv. Hun uttrykte at det var litt rart men kan det være en grunn til å fade ut noen? Hun var ofte på med å ville ha med meg på reise. Hun har reist mye og reiste mye med den siste eksen. Tror ikke hun har ny kjæreste nå. Hun var ikke aktiv på datingappene sa hun. Hun var der for å snoke med svart bilde i sommer. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Gjest 936fb...66c]

…….

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Gjest 936fb...66c]

Ingen som gidder å svare på tråder her inne?

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Deechon]

Jeg tenker at du må være endringen du ønsker å oppleve. Hvis folk ikke bryr seg om deg så er det synd, men ikke la det stoppe deg fra å finne andre mennesker du kan bry deg om.

Engasjer deg i noe som gir livet ditt mening og du vil sikkert møte på noen som ser verdien i å ha deg i livet sitt.

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (På 8.10.2023 den 1:30 AM):

Ingen bryr seg. De man trodde var venner bryr seg ikke i det hele tatt. Sitter alene hver helg. Er ikke så ung lengre så er ikke ute etter festing hver helg. Men det er aldri unntak. Alene konstant. Aldri et spørsmål om hvordan det går eller lignende uten man tar kontakt selv. Aldri noe å se frem til av konserter eller arrangementer. De liker ting jeg legger ut på sosiale medier men inviterer aldri til noe. Noen har to eller tre barn men jeg ser stadig andre jeg gikk på skole med som har fullt opp med tre barn,jobb og aktiviteter som har sosiale liv med og uten barn. 
 

Jeg hadde god kontakt med en venninne fra gymnaset dette året og hun ville ha meg med på utenlandsreise og vinkveld på zoom/skype(hun bor i en by langt herfra). Uansett hun fadet meg sakte men sikkert bort de siste 2,5 månedene. Sluttet å se snapstoryene mine og like bilder jeg la ut på sosiale medier. De likte hun alltid. Åpnet ikke fellessnapper jeg sendte før hun etter et par uker åpnet de og fjernet meg fra snap. Skreiv til henne på Instagram men hun svarer ikke. Bare lurte på hva spm var galt,om jeg hadde sagt noe galt eller hva det var. Null svar. Jeg holder meg vekk men lurer på hva som plutselig var galt som gjorde hun gikk til dette skrittet og ikke vil si hva som et galt en gang. Jeg kan ha spurt et litt anklagende spørsmål men det er det eneste gale jeg kommer på. Jeg synes ikke noe om at folk skal komme og gå i livet mitt når de passer de. Jeg har såpass respekt for meg selv og ømsker det fra andre også. Vi er voksne oppegående folk så jeg syns det er trist hun oppfører seg slik etter vi hadde så mye kontakt og delte diverse med hverandre. Og hun kunne være krass og snakke dritt om andre til meg. Bare lirer på inderlig på hva som fikk begeret til å renne over og at hun gikk til dette steget. Var hun som var veldig giret på at vi skulle reise på byferie til utlandet sammen og at det kom til å bli så morro osv. Jeg sitter litt som et spørsmålstegn. Jeg liker ikke at folk skal ha pause fra meg. Enten så er du i livet mitt eller ikke. Dette har jeg ikke sagt til henne men tenker det for meg selv. Vi var ikke uenige om noe i forkant så skjønner ingenting annet enn at hun har pause fra meg og det syns jeg ikke noe om. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Hmm. Det ser ut som denne teksten er skrevet i avmakt og en følelse av negativitet. Men hvis du skal prøve å se helt objektivt på dette, har du en teori om hvorfor ingen vil ha kontakt med deg? 

[Gjest 936fb...66c]

Krøvel Vellevoll skrev (På 9.10.2023 den 7:13 PM):

Hmm. Det ser ut som denne teksten er skrevet i avmakt og en følelse av negativitet. Men hvis du skal prøve å se helt objektivt på dette, har du en teori om hvorfor ingen vil ha kontakt med deg? 

Eneste jeg kan komme på er at jeg noen ganger har trekt meg pga noen personlige ting.  

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (3 minutter siden):

Eneste jeg kan komme på er at jeg noen ganger har trekt meg pga noen personlige ting.  

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Hva mener du mer nøyaktig med trekt deg? Hva slags personlige ting var det?

[Gjest 936fb...66c]

Krøvel Vellevoll skrev (2 timer siden):

Hva mener du mer nøyaktig med trekt deg? Hva slags personlige ting var det?

Privat. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (6 minutter siden):

Privat. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Det er helt i orden. 

Det å skifte navn til noe tilfeldig man fant en dag fordi man ville ha en forandring er veldig uvanlig. De fleste er svært knyttet til navnet sitt, det er innprentet i deres identitet. Det er omtrent som om man ER navnet sitt, og de fleste som bytter gjør dette etter nøye overveielse. Da kan det være veldig vanskelig å forstå at noen kan bare bytte uten videre, og det kan hende hun tenkte dette var et rødt flagg, og at det ville dukke opp flere ting hun ikke ville forstå. 

Eller så kan det være urelatert til deg. Kan hende du var tilgjengelig på rett sted og til rett tid, men så fant hun noen hun mente var bedre. I stedet for å si det til deg, kan hun ha følt det var lettere å bare slutte å svare. Jeg er enig i at hun burde ha svart, men vi har alle følt på hvor enkelt det er å bare slutte å skrive og prøve å glemme hele greia. 

Eller så kan det være relatert til deg, men ikke til det med navnet. Kanskje hun innledningsvis syns du var kul, men så gradvis mistet hun interessen. Det skjer også med mange. 

Takeaway her er iallefall at denne personen er det ingen grunn til å tenke mer på. Jeg tror det beste ville vært å prøve å få til flere sosiale interaksjoner i fremtiden, om det er det du ønsker. Hvis du må invitere, må du invitere. Jeg vet ikke hvordan du vurderer dine egne evner til å lese andre, men prøv å vurdere om de du er sammen med hygger seg, tar initiativ til å prate, foreslår ting, stiller spørsmål, osv. Prøv å lære av hver situasjon. Det kan bli vanskelig, og du kan grave deg ned av og til, men du må alltid opp igjen og prøve å tenke fremover for å bli bedre. 

Kanskje finner du ut av at det ikke har så mye med deg å gjøre, at folk blir invitert ut av andre og kommer ikke på å ta kontakt. Eller så kanskje du finner ut av at folk ikke ser ut til å ha det så strålende sammen med deg, og da har du en ypperlig mulighet til å identifisere problemet og prøve å finne ut av det. Om du føler deg trygg nok på venner du har til å spørre dem direkte er det enda bedre. 

[Gjest 6c892...af9]

Gjest 936fb...66c skrev (På 8.10.2023 den 3:16 AM):

Jeg er mye alene så har hatt endel på hjertet noen ganger når jeg har chattet. Og skjønner folk har mye med barn og deres aktiviteter og jobb. Men denne personen er mye ute i helgene på restaurant/pub i byen hun bor. Så hun har endel fritid. Hun hadde ofte mye synspunkt og meninger om folk og fe og om lokalfolk fra der vi har vokse opp.  Vi var ikke alltid enig om ting men ble da ofte enig om å være uenig. Du mener slitsom i å ta kontakt i tider og utider eller prate(skrive for mye)? Jeg var ikke masete med å ta mye kontakt. Det var en gi og ta situasjon slik jeg så det. Men mulig jeg tar feil her? Hun kunne akrive lange paragrafer hun også. 
Jeg skiftet navn før bursdagen min i år. Av ulike årsaker. Hun spurte om det var et familienavn. Nei sa jeg,det er et tilfeldig navn jeg fant og som jeg ønsket å skifte til. Trengte en forandring osv. Hun uttrykte at det var litt rart men kan det være en grunn til å fade ut noen? Hun var ofte på med å ville ha med meg på reise. Hun har reist mye og reiste mye med den siste eksen. Tror ikke hun har ny kjæreste nå. Hun var ikke aktiv på datingappene sa hun. Hun var der for å snoke med svart bilde i sommer. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Jeg mener egentlig begge deler, altså at man både tar kontakt litt for ofte samt at man skriver for mye (og kanskje da spesielt hvis man skriver mye om ting som egentlig ikke interesserer den personen man skriver med. 

Jeg tror ikke det er navnebyttet som er årsak til at hun reserverer seg. Men for deg, å gå rundt og gruble hvorfor interessen har blitt mindre fra hennes side er nok uansett ikke bra. Jeg tror jeg hadde lukket det kapittelet (altså kontakten med henne), og gått videre med livet mitt. Det er flere fisk i sjøen  

Anonymous poster hash: 6c892...af9

[Gjest 936fb...66c]

Krøvel Vellevoll skrev (2 timer siden):

Det er helt i orden. 

Det å skifte navn til noe tilfeldig man fant en dag fordi man ville ha en forandring er veldig uvanlig. De fleste er svært knyttet til navnet sitt, det er innprentet i deres identitet. Det er omtrent som om man ER navnet sitt, og de fleste som bytter gjør dette etter nøye overveielse. Da kan det være veldig vanskelig å forstå at noen kan bare bytte uten videre, og det kan hende hun tenkte dette var et rødt flagg, og at det ville dukke opp flere ting hun ikke ville forstå. 

Eller så kan det være urelatert til deg. Kan hende du var tilgjengelig på rett sted og til rett tid, men så fant hun noen hun mente var bedre. I stedet for å si det til deg, kan hun ha følt det var lettere å bare slutte å svare. Jeg er enig i at hun burde ha svart, men vi har alle følt på hvor enkelt det er å bare slutte å skrive og prøve å glemme hele greia. 

Eller så kan det være relatert til deg, men ikke til det med navnet. Kanskje hun innledningsvis syns du var kul, men så gradvis mistet hun interessen. Det skjer også med mange. 

Takeaway her er iallefall at denne personen er det ingen grunn til å tenke mer på. Jeg tror det beste ville vært å prøve å få til flere sosiale interaksjoner i fremtiden, om det er det du ønsker. Hvis du må invitere, må du invitere. Jeg vet ikke hvordan du vurderer dine egne evner til å lese andre, men prøv å vurdere om de du er sammen med hygger seg, tar initiativ til å prate, foreslår ting, stiller spørsmål, osv. Prøv å lære av hver situasjon. Det kan bli vanskelig, og du kan grave deg ned av og til, men du må alltid opp igjen og prøve å tenke fremover for å bli bedre. 

Kanskje finner du ut av at det ikke har så mye med deg å gjøre, at folk blir invitert ut av andre og kommer ikke på å ta kontakt. Eller så kanskje du finner ut av at folk ikke ser ut til å ha det så strålende sammen med deg, og da har du en ypperlig mulighet til å identifisere problemet og prøve å finne ut av det. Om du føler deg trygg nok på venner du har til å spørre dem direkte er det enda bedre. 

Skiftet etternavn. Og hadde tenkt godt gjennom det. Trengte en forandring før jeg fyllte år og nytt tiår. Så det har ingenting med andre enn meg selv å gjøre . Min far var litt skuffet men men. Ingen andre har noen grunn til å reagere på det. Mitt valg.

 

Har kjent henne i 22 år men vi har bodd på forskjellige steder i x antall år så vi har ikke møttes årlig på endel år. Hadde mange planer nå. Hun var mest ivrig. Hun ville vi skulle reise til storby i Norge sammen og tur til storby i utlandet etc. Vi snakket i slutten av juli/starten av august om å ha vinkveld på zoom/Skype siden vi bor langt fra hverandre. Dette hadde hun foreslått tidligere dette året men det ble ikke av ulike årsaker. 
 

Grunnene du ramset opp stemmer ikke. Men noe er det selvsagt når hun fjerner meg fra snap. Hun har tre barn og jeg ingen. Og hun har hovedansvaret for barna. De begynner å bli store nå så de klarer seg mye på egenhånd også. Fortalte hun selv. Så hun var/er ofte ute på restaurant og spiser middag og drikker vin med venner i helger i byen hun bor i. Vi kunne skrive litt mye på snap. Men hun skrev like mye hun. Hun hadde veldig sterke meninger om diverse folk og kunne baksnakke de osv. Jeg hadde også mye på hjerte til tider men jeg plaget henne ikke og på slutten hadde jeg ikke skrevet mye. Hadde sendt noen fellesnaper. Men hun så alltid på det jeg la ut på story og brukte ofte å kommentere det. Og likte samtidlige bilder jeg la ut på Instagram og Facebook. Sluttet helt med dette på samme tidspunkt men vi er fortsatt «venner» på disse to plattformene. Jeg skrev en melding på Instagram etter jeg oppdaget hun hadde fjernet meg på snap men hun har aldri åpnet den. Så jeg syns det er litt dårlig oppførsel. Vi er godt voksne mennesker. Så det er noe jeg har sagt/gjort,garantert. Om jeg ble «for mye» eller at jeg stilte et litt anklagende spørsmål ang en bursdagsfeiring. Det irriterer meg bare at hun tror hun kan forsvinne og komme tilbake når hun vil og jeg skal opptre som om ingenting har skjedd. Nei,det er ikke akseptabelt. Jeg orker ikke krangle men jeg syns det er tåpelig. Om jeg sa noe galt så kan jeg beklage for det men synes det er respektløst å bare late som jeg ikke eksisterer lengre. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (9 timer siden):

Skiftet etternavn. Og hadde tenkt godt gjennom det. Trengte en forandring før jeg fyllte år og nytt tiår. Så det har ingenting med andre enn meg selv å gjøre . Min far var litt skuffet men men. Ingen andre har noen grunn til å reagere på det. Mitt valg.

 

Har kjent henne i 22 år men vi har bodd på forskjellige steder i x antall år så vi har ikke møttes årlig på endel år. Hadde mange planer nå. Hun var mest ivrig. Hun ville vi skulle reise til storby i Norge sammen og tur til storby i utlandet etc. Vi snakket i slutten av juli/starten av august om å ha vinkveld på zoom/Skype siden vi bor langt fra hverandre. Dette hadde hun foreslått tidligere dette året men det ble ikke av ulike årsaker. 
 

Grunnene du ramset opp stemmer ikke. Men noe er det selvsagt når hun fjerner meg fra snap. Hun har tre barn og jeg ingen. Og hun har hovedansvaret for barna. De begynner å bli store nå så de klarer seg mye på egenhånd også. Fortalte hun selv. Så hun var/er ofte ute på restaurant og spiser middag og drikker vin med venner i helger i byen hun bor i. Vi kunne skrive litt mye på snap. Men hun skrev like mye hun. Hun hadde veldig sterke meninger om diverse folk og kunne baksnakke de osv. Jeg hadde også mye på hjerte til tider men jeg plaget henne ikke og på slutten hadde jeg ikke skrevet mye. Hadde sendt noen fellesnaper. Men hun så alltid på det jeg la ut på story og brukte ofte å kommentere det. Og likte samtidlige bilder jeg la ut på Instagram og Facebook. Sluttet helt med dette på samme tidspunkt men vi er fortsatt «venner» på disse to plattformene. Jeg skrev en melding på Instagram etter jeg oppdaget hun hadde fjernet meg på snap men hun har aldri åpnet den. Så jeg syns det er litt dårlig oppførsel. Vi er godt voksne mennesker. Så det er noe jeg har sagt/gjort,garantert. Om jeg ble «for mye» eller at jeg stilte et litt anklagende spørsmål ang en bursdagsfeiring. Det irriterer meg bare at hun tror hun kan forsvinne og komme tilbake når hun vil og jeg skal opptre som om ingenting har skjedd. Nei,det er ikke akseptabelt. Jeg orker ikke krangle men jeg syns det er tåpelig. Om jeg sa noe galt så kan jeg beklage for det men synes det er respektløst å bare late som jeg ikke eksisterer lengre. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Jeg er enig i det meste du skriver, men får du gjort noe med dette nå? Spiller det egentlig noen rolle hva hun tenker og hvorfor hun ikke gadd mer? Kan det ikke være greit at hun ikke har respekt for deg? 

Det er selvfølgelig vanskelig at du ikke vet hvorfor, det kan føles som om det går på selvverdet løs. Spesielt også hvis du var litt interessert i henne og syns det var fint å kommunisere. Men skal hun bestemme hvordan ditt selvverde skal være? Var hun så viktig altså? For meg ser det ut som om toget er gått, og tiden er inne for å se når neste tog går. 

[Iterion]

Hvis det kun er enveis kommunikasjon fra din side over en lengre periode, er det bare å droppe denne "veninnen". Finn deg heller noen ordentlige venner/veninner som setter pris på deg og som gjør dagene dine bedre og ikke verre. 

[Gjest 936fb...66c]

Krøvel Vellevoll skrev (55 minutter siden):

Jeg er enig i det meste du skriver, men får du gjort noe med dette nå? Spiller det egentlig noen rolle hva hun tenker og hvorfor hun ikke gadd mer? Kan det ikke være greit at hun ikke har respekt for deg? 

Det er selvfølgelig vanskelig at du ikke vet hvorfor, det kan føles som om det går på selvverdet løs. Spesielt også hvis du var litt interessert i henne og syns det var fint å kommunisere. Men skal hun bestemme hvordan ditt selvverde skal være? Var hun så viktig altså? For meg ser det ut som om toget er gått, og tiden er inne for å se når neste tog går. 

Det spiller faktisk en rolle ja. Jeg har ikke så stort nettverk eller så mange venner. Jeg er mye alene så det betydde litt at vi fikk kontakt igjen etter noen år uten. Hun virket oppriktig og vi snakket om alt mulig. Hun ville på turer som nevnt flere ganger. Hun er litt bereist da hun reiste mye med siste eid. Faren til barna hennes likte ikke å reise. Men hun ville ta meg med og vise meg litt siden jeg har reist minimalt.  Jeg nevnte ikke noe om reiser eller treff utenom en gang da jeg sa det hadde vært koselig å besøkt henne i byen hun bor. Har ikke vært i den byen siden 2006. (Jeg og hun hae selvsagt truffet hverandre etter det men kunne gå år mellom hver gang). 
Interessert i henne? Dette var vennskapelig og ikke noe romantisk relasjon. 
 

Som jeg sa tidligere kunne hun være veldig sta og ha sterke meninger og gå i mot tradisjonelle ting,som f.eks konfirmasjon. Barnet hennes som er i konfirmasjonsalder fikk ikke konfirmere seg ,for det synes ikke hun var noe poeng i og gadd ikke ha kakefest og mye folk og slekt på besøk. Dette var jeg uenig i for jeg liker tradisjoner. Det var nå for gammeldags etc,mente hun. Gifte seg skulle hun aldri. 
Jeg inviterte henne blant flere til en stor feiring. Aldri om jeg fikk en «Takk for hyggelig invitasjon,skal se om jeg får kommet» etc. Pga endel avbud pga folk hadde feeie osv så fjernet jeg dette og har utsatt feiringen. Skjønner det er en kabal som må gå opp når du har barn og må reise langt(hun har familie her i området som hun kunne bodd hos)og få sendt barn til far og det koster å kjøre eller fly hit osv. Men hun kunne sagt takk for invitasjon men det går dessverre ikke,ha en fin feiring eller noe. Det hadde jeg respektert fullt og helt men ingen svar etter vi hadde hatt så mye kontakt syns jeg var skuffende og reagerte litt på det. Men jeg var ikke stygg. Spurte bare om det ikke gikk an å si fra om du kom eller ikke. Virker som hun tenkte/mente jeg skulle vite fra get go at hun kom ikke til å komme uansett.
 

Deler litt mye her nå mem jeg startet også en liten buisness i år og har reklamert endel på sosiale medier om det. Ikke et komplement eller interesse fra hun eller andre såkallet venner. Ganske skuffende egentlig. Men jeg er vant til slike skuffelser så jeg tar det ikke så tungt lengre.
 

Så du mener jeg skal akseptere å ikke bli respektert?
Har tenkt tanken om at når hun kunne baksnakke,snakke negativt om andre kan hun gjøre det med andre om meg. Er ikke dum.  Trodde bare vi var ferdig med slikt tull nå i denne alderen. 
 

Vi sendte hverandre gaver til bursdagen i år. Jeg startet det siden hun var tidlig på året.  Og jeg fikk når jeg fylte år. I kortet fra henne står det svart på hvitt at håper vi får til å ta oss en jentetur til utlandet om ikke så lenge. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (7 minutter siden):

Det spiller faktisk en rolle ja. Jeg har ikke så stort nettverk eller så mange venner. Jeg er mye alene så det betydde litt at vi fikk kontakt igjen etter noen år uten. Hun virket oppriktig og vi snakket om alt mulig. Hun ville på turer som nevnt flere ganger. Hun er litt bereist da hun reiste mye med siste eid. Faren til barna hennes likte ikke å reise. Men hun ville ta meg med og vise meg litt siden jeg har reist minimalt.  Jeg nevnte ikke noe om reiser eller treff utenom en gang da jeg sa det hadde vært koselig å besøkt henne i byen hun bor. Har ikke vært i den byen siden 2006. (Jeg og hun hae selvsagt truffet hverandre etter det men kunne gå år mellom hver gang). 
Interessert i henne? Dette var vennskapelig og ikke noe romantisk relasjon. 
 

Som jeg sa tidligere kunne hun være veldig sta og ha sterke meninger og gå i mot tradisjonelle ting,som f.eks konfirmasjon. Barnet hennes som er i konfirmasjonsalder fikk ikke konfirmere seg ,for det synes ikke hun var noe poeng i og gadd ikke ha kakefest og mye folk og slekt på besøk. Dette var jeg uenig i for jeg liker tradisjoner. Det var nå for gammeldags etc,mente hun. Gifte seg skulle hun aldri. 
Jeg inviterte henne blant flere til en stor feiring. Aldri om jeg fikk en «Takk for hyggelig invitasjon,skal se om jeg får kommet» etc. Pga endel avbud pga folk hadde feeie osv så fjernet jeg dette og har utsatt feiringen. Skjønner det er en kabal som må gå opp når du har barn og må reise langt(hun har familie her i området som hun kunne bodd hos)og få sendt barn til far og det koster å kjøre eller fly hit osv. Men hun kunne sagt takk for invitasjon men det går dessverre ikke,ha en fin feiring eller noe. Det hadde jeg respektert fullt og helt men ingen svar etter vi hadde hatt så mye kontakt syns jeg var skuffende og reagerte litt på det. Men jeg var ikke stygg. Spurte bare om det ikke gikk an å si fra om du kom eller ikke. Virker som hun tenkte/mente jeg skulle vite fra get go at hun kom ikke til å komme uansett.
 

Deler litt mye her nå mem jeg startet også en liten buisness i år og har reklamert endel på sosiale medier om det. Ikke et komplement eller interesse fra hun eller andre såkallet venner. Ganske skuffende egentlig. Men jeg er vant til slike skuffelser så jeg tar det ikke så tungt lengre.
 

Så du mener jeg skal akseptere å ikke bli respektert?
Har tenkt tanken om at når hun kunne baksnakke,snakke negativt om andre kan hun gjøre det med andre om meg. Er ikke dum.  Trodde bare vi var ferdig med slikt tull nå i denne alderen. 
 

Vi sendte hverandre gaver til bursdagen i år. Jeg startet det siden hun var tidlig på året.  Og jeg fikk når jeg fylte år. I kortet fra henne står det svart på hvitt at håper vi får til å ta oss en jentetur til utlandet om ikke så lenge. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Ok, jeg bare antok du var en mann, nå ser det ut som du er en dame, beklager det.

Jeg forstår det spiller en rolle for hvordan du ser på saken, det bare virker som om dette ikke er noe å gjøre med, og det å henge igjen i en situasjon som er forbi ødelegger dine muligheter for hva du kan gjøre i fremtiden. Denne personen er bare ett menneske, og det er synd hvis hun skal definere følelsene dine.

Det er dessverre også slik at man kan spekulere i årevis men aldri komme frem til noe svar. Disse spekulasjonene føles viktige og riktige, men bidrar egentlig bare til å holde liv i problemet, som egentlig burde vært dødt. 

Jeg skjønner dette er lett for meg å si, men høres det ikke riktig ut? 

Gjest 936fb...66c skrev (19 minutter siden):

Så du mener jeg skal akseptere å ikke bli respektert?

Hva annet kan du gjøre, annet enn å oppsøke personen, kreve å få svar og gjøre situasjonen enda verre? Gjennom aksept kan du gå videre og kanskje få bekreftelsen du vil ha fra noen andre. 

Hvis du generelt føler du har vanskelig for å beholde venner og du skulle ønske du hadde mer stabile forhold til andre mennesker, mener jeg du burde gjøre det hovedfokus i livet. Da må du ta ansvar for alle relasjoner selv og nøye følge med på hvordan du selv fremstår. Det er veldig fort gjort å tenke det er andres feil, men den tankegangen fører ingen noe sted. Vi har vanskeligheter med å se hvordan vi selv fremstår i sosiale situasjoner, så det er umulig å vite hvorfor folk trekker seg unna uten å undersøke det svært nøye. 

[Gjest 936fb...66c]

Krøvel Vellevoll skrev (14 minutter siden):

Ok, jeg bare antok du var en mann, nå ser det ut som du er en dame, beklager det.

Jeg forstår det spiller en rolle for hvordan du ser på saken, det bare virker som om dette ikke er noe å gjøre med, og det å henge igjen i en situasjon som er forbi ødelegger dine muligheter for hva du kan gjøre i fremtiden. Denne personen er bare ett menneske, og det er synd hvis hun skal definere følelsene dine.

Det er dessverre også slik at man kan spekulere i årevis men aldri komme frem til noe svar. Disse spekulasjonene føles viktige og riktige, men bidrar egentlig bare til å holde liv i problemet, som egentlig burde vært dødt. 

Jeg skjønner dette er lett for meg å si, men høres det ikke riktig ut? 

Hva annet kan du gjøre, annet enn å oppsøke personen, kreve å få svar og gjøre situasjonen enda verre? Gjennom aksept kan du gå videre og kanskje få bekreftelsen du vil ha fra noen andre. 

Hvis du generelt føler du har vanskelig for å beholde venner og du skulle ønske du hadde mer stabile forhold til andre mennesker, mener jeg du burde gjøre det hovedfokus i livet. Da må du ta ansvar for alle relasjoner selv og nøye følge med på hvordan du selv fremstår. Det er veldig fort gjort å tenke det er andres feil, men den tankegangen fører ingen noe sted. Vi har vanskeligheter med å se hvordan vi selv fremstår i sosiale situasjoner, så det er umulig å vite hvorfor folk trekker seg unna uten å undersøke det svært nøye. 

Jeg skjønner at jeh er fellesnevneren her om dette skjer med flere osv. Eller at folk kommer og går som det passer de.  Jeg har selvinnsikt og er reflektert. Jeg har skrevet ned noen punkt jeg kan tenke meg kan være årsaken til at hun kuttet kontakt. Jeg synes det er trist at dette skjer. Jeg ønsker ikke å ha krangler og feider med folk eller at de skal bli lei av meg. Som du sier så er det ikke så lett å se seg selv utenfra. Jeg har nok gjort noe,vært på en måte som gjorde hun fikk nok. Ikke kjekt. Du har ikke lyst å være en person som er for mye og folk må trekke seg unna. Det er ekstremt sårt😢

Jeg tar selvkritikk. Jeg har kanskje noen ganger vært litt negativ til ting og klaget litt men har forsøkt å snu det og finne løsninger i stedet for begrensninger. Ho var ikke alltid positiv til alt ho heller. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

[Krøvel Vellevoll]

Gjest 936fb...66c skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner at jeh er fellesnevneren her om dette skjer med flere osv. Eller at folk kommer og går som det passer de.  Jeg har selvinnsikt og er reflektert. Jeg har skrevet ned noen punkt jeg kan tenke meg kan være årsaken til at hun kuttet kontakt. Jeg synes det er trist at dette skjer. Jeg ønsker ikke å ha krangler og feider med folk eller at de skal bli lei av meg. Som du sier så er det ikke så lett å se seg selv utenfra. Jeg har nok gjort noe,vært på en måte som gjorde hun fikk nok. Ikke kjekt. Du har ikke lyst å være en person som er for mye og folk må trekke seg unna. Det er ekstremt sårt😢

Jeg tar selvkritikk. Jeg har kanskje noen ganger vært litt negativ til ting og klaget litt men har forsøkt å snu det og finne løsninger i stedet for begrensninger. Ho var ikke alltid positiv til alt ho heller. 

Anonymous poster hash: 936fb...66c

Ja, det påvirker selvverdet en del og kan føles helt jævlig. Jeg har vært i lignende situasjoner, selv om det er noen år siden. Å vite at det er du som er problemet er ikke ålreit, men ved å anerkjenne dette (selv om det ikke er tilfellet engang) gjør jo at du kan lære av det i stedet for å la det bli en torn i siden. Å innrømme sin feil slik du gjør nå er ikke lett det heller, så du skal ha for det. 

Med tiden vil det bli bedre, og kanskje nye muligheter vil åpne seg. Kanskje du kan prøve å skape muligheter. Kanskje vil dette en dag føles som en bagatell. Jeg håper det.