Finnes det presedens innen avgjørelser om eiendoms-grenser som ikke er tinglyste?

[lada1]

Anta at en skogteig (la oss si 100 da)  er tegnet inn på kart (og solgt) rett før krigen og at krigen gjorde at tinglysningen ble forstyrret på ett eller annet vis. Tyskerne bombet jo enkelte byer mye flate så en kan vel lett tenke seg at post kommer bort, arkiver blir nedbrent etc. Imidlertid, skogteigen er sirlig tegnet inn for hånd og påtegnet gårds og bruksnummer rundt krigens dager.

Finnes det i slike situasjoner presedens i dommer som sier at eier av dette bruks/gårds-nummer virkelig er eier?  Eller kan andre aktuelle med eldre tinglyste dokumenter kunne påstå at de eier eiendommen og at dette ovenfornevnte kartet ikke er gyldig (feil i matrikkelen)? Anta at dette kartet er eneste dokument som kan tilsi det motsatte. Alle andre eventuelt aktuelle dokumenter er forsvunnet. Eventuelle vitner er døde.

Endret 5. oktober 2023 av lada1

[nor.jorgen]

Syns beskrivelsen din gjør det vanskelig å forstå hva du egentlig prøver å spørre om, hva som er situasjonen. Kanskje du bør prøve å finne en annen vinkling på problemet?

Men det er snakk om en eiendom som har fastsatte grenser i matrikkelen og har har tinglyste dokumenter som viser grensene? Også er det en motpart som mener at kartet er ugyldig og at de har eiendomsretten i dag, for deler av tomten?

Om man kan bruke en eldre tinglysning som grunnlag for det kravet virker litt søkt. Uansett så kan det være rettigheter som ikke er tinglyst. Deler av tomten kan ha blitt solgt f.eks. uten at matrikkelen har blitt oppdatert.

> Finnes det presedens innen avgjørelser om eiendoms-grenser som ikke er tinglyste?

Tror ditt forhold kan komme inn under Tinglysningsloven §38a https://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§38a. Det er uansett garantert mange lover og dommer som regulerer dette. Les en del om eiendomsrett og fastsettelse av grenser så kanskje problemstillingen også kan bli klarere for deg.

 

 

[HW1]

Hvem har forvaltet eiendommen de siste 80 årene? 

Har du noen grunnlag for å si at den som har forvaltet eiendommen ikke er faktisk eier? 

Jeg har alltid tenkt på ukomplett bevaring av gamle avtaler som en av grunnene til at vi har reglene om hevd. At en del eiendommer rent faktisk er solgt/byttet/arvet på en spesiell måte som var avtalt for 50 år siden. Men man har ikke lengre dokumentasjon som viser at eiendommen har byttet eier. F.eks blitt ødelagt i brann. Pga av reglene om hevd så kan man uansett si at dagens bruker er faktisk eier.  Ett annet eksempel er avtaler om salg/salgsdokumenter som er gjort ferdige for 100 år siden men som ikke faktisk ble gjennomført. Hvis vi ser på dokumentene idag så ser de helt ekte ut. Men de som levde da viste f.eks at dette salget ble avtalt kanselert f.eks pga av at kjøper manglet penger. 

[lada1]

Den aktuelle saken gjelder et avsides skogs-/fjell-område og som ikke er brukt av noen de siste 100 år bortsett fra at noen har drevet jakt og bærplukking (som hvem som helst kan utøve). Ingen har brydd seg om dette området og ingen har snakket om det.

I følge en tinglysing fra noen år før krigen så er person A eier. Imidlertid, i følge offentlig eiendoms-kart (og matrikkelen) de siste ca 70-80 år så tilhører området person B. Dette er ikke tinglyst - men tinglysning for dette kunne ha kommet bort pga krigen (40-45) - enten på vei til tinglysning eller at tinglysning-papirene forsvant da den aktuelle byen ble bombet mye flat av tyskerne.

Det sies at matrikkelen kan inneholde feil.

Relatert spørsmål: det finnes kanskje ikke et klart svar i denne saken. Kunne for eksempel person B kreve betaling av A for å få klargjort (i et slags "forlik")? Området har nå fått en viss verdi pga utleie til elg- og rådyr-jakt. Slik var det ikke før.

Endret 8. oktober 2023 av lada1

[krikkert]

Danskekongen innførte standardregister over fast eiendom fra 1665, avløst av "Norges matrikkel" fra 1838. Norges matrikkel ble ført frem til GAB-registeret ble innført i 1980, men var aldri ajour (fordi det primært var en skattegrunnlagsordning var det ingen som så seg særlig forpliktet til å holde den oppdatert), så det er ingen sammenheng mellom de to. GAB-registeret ble erstattet av matrikkelen 1.1.2010. 

Vi har ikke egentlig hatt noe ordentlig kartarbeid i Norge før plan- og bygningsloven i 1965 påla kommunene å lage planer og registrere jordbruksarealer. Dette viste imidlertid at landmålingsarbeidet i Norge var litt, skal vi si, mangelfullt. Frem til 1980 ble eiendomsdeling utenfor byene gjennomført som skylddeling av tre lekfolk utpekt av lensmannen. Først etter 1980 ble det påbegynt arbeid med økonomisk kartverksarbeid, og cirka 84 % av grunneiendommene var lagt inn i DEK (digitalt eiendomskartverk) i 2004. 

Matrikkelen skal i dag normalt ikke ha andre oppføringer om hvem som er registrert eier enn det grunnboka har, siden informasjonshjemmelen i matrikkelforskriften § 3 første ledd bokstav a peker tilbake på definisjonen av "registrert eier" i § 2 bokstav b. Denne viser til grunnboka og den som har grunnbokshjemmel. 

Da matrikkelen ble innført fra 1.1.2010 hadde imidlertid ikke kommunene automatisert tilgang til grunnboka (se Miljøverndepartementets rundskriv T-5/09, punktet "Bruk av grunnboksinformasjon"). Det kan derfor være situasjoner hvor matrikkelført eier ikke stemmer med den som har grunnbokshjemmel. I så fall viker matrikkel for grunnbok, det følger av definisjonen i matrikkelforskriften. 

Tinglysing avgjør ikke hvem som er eier. Tinglysing sier noe om hvem som har grunnbokshjemmel. Det er fullt mulig at en person er eier av en eiendom selv om vedkommende ikke har grunnbokshjemmel til den - dette gjelder for eksempel praktisk talt alle norske boligkjøpere i perioden fra overtakelsesdato til tinglysing av skjøte, eller arvingene fra dødsfall og frem til tinglysing av hjemmelserklæring.

I en situasjon hvor A har grunnbokshjemmel vil det imidlertid være en sterk presumsjon for at A også er eieren (fordi det er relativt uvanlig å gi grunnbokshjemmel til noen uten også å overlate eiendomsretten). Hvis B mener han er eieren er det han som må føre bevis for dette. 

Når man sier at A er eier i grunnboka mens B er eier i matrikkelen må man derfor få på det rene hvilken informasjon de respektive datapunktene bygger på, for denne situasjonen skal normalt ikke kunne oppstå. Lovens normalordning er (og har vært siden GAB ble innført i 1980) at grunnbok overskriver matrikkel, slik at A skal innføres som eier begge steder. 

[lada1]

On 8.10.2023 at 9:28 PM, krikkert said:

Danskekongen innførte standardregister over fast eiendom fra 1665, avløst av "Norges matrikkel" fra 1838. Norges matrikkel ble ført frem til GAB-registeret ble innført i 1980, men var aldri ajour (fordi det primært var en skattegrunnlagsordning var det ingen som så seg særlig forpliktet til å holde den oppdatert), så det er ingen sammenheng mellom de to. GAB-registeret ble erstattet av matrikkelen 1.1.2010. 

Vi har ikke egentlig hatt noe ordentlig kartarbeid i Norge før plan- og bygningsloven i 1965 påla kommunene å lage planer og registrere jordbruksarealer. Dette viste imidlertid at landmålingsarbeidet i Norge var litt, skal vi si, mangelfullt. Frem til 1980 ble eiendomsdeling utenfor byene gjennomført som skylddeling av tre lekfolk utpekt av lensmannen. Først etter 1980 ble det påbegynt arbeid med økonomisk kartverksarbeid, og cirka 84 % av grunneiendommene var lagt inn i DEK (digitalt eiendomskartverk) i 2004. 

Matrikkelen skal i dag normalt ikke ha andre oppføringer om hvem som er registrert eier enn det grunnboka har, siden informasjonshjemmelen i matrikkelforskriften § 3 første ledd bokstav a peker tilbake på definisjonen av "registrert eier" i § 2 bokstav b. Denne viser til grunnboka og den som har grunnbokshjemmel. 

Da matrikkelen ble innført fra 1.1.2010 hadde imidlertid ikke kommunene automatisert tilgang til grunnboka (se Miljøverndepartementets rundskriv T-5/09, punktet "Bruk av grunnboksinformasjon"). Det kan derfor være situasjoner hvor matrikkelført eier ikke stemmer med den som har grunnbokshjemmel. I så fall viker matrikkel for grunnbok, det følger av definisjonen i matrikkelforskriften. 

Tinglysing avgjør ikke hvem som er eier. Tinglysing sier noe om hvem som har grunnbokshjemmel. Det er fullt mulig at en person er eier av en eiendom selv om vedkommende ikke har grunnbokshjemmel til den - dette gjelder for eksempel praktisk talt alle norske boligkjøpere i perioden fra overtakelsesdato til tinglysing av skjøte, eller arvingene fra dødsfall og frem til tinglysing av hjemmelserklæring.

I en situasjon hvor A har grunnbokshjemmel vil det imidlertid være en sterk presumsjon for at A også er eieren (fordi det er relativt uvanlig å gi grunnbokshjemmel til noen uten også å overlate eiendomsretten). Hvis B mener han er eieren er det han som må føre bevis for dette. 

Når man sier at A er eier i grunnboka mens B er eier i matrikkelen må man derfor få på det rene hvilken informasjon de respektive datapunktene bygger på, for denne situasjonen skal normalt ikke kunne oppstå. Lovens normalordning er (og har vært siden GAB ble innført i 1980) at grunnbok overskriver matrikkel, slik at A skal innføres som eier begge steder. 

Kjempetakk for informativt svar.  Det indikerer at jeg kanskje har tatt feil angående når det aktuelle området ble tegnet inn på kart. Jeg er sikker på at ikke noe har skjedd med eiendommene til A og B siden (i hvert fall) tidlig på 1950-tallet. Jeg ble bare plutselig oppmerksom på at det aktuelle området var tegnet inn på kart som virket noe gammelmodig. Eneste indikasjon på at B eier området er dette kartet (tror jeg). 

Jeg sjekket grunnboka via Kartverket. Dette sier ikke noe spesifikt om dette området som altså er oppført med samme gårds-/bruks-nummer til gården som B er eier av. Tyder dette litt på at A er eier? Eller kan dette være et spørsmål om eventuelle papirer som er kommet på avveie og en vil egentlig aldri få et klart svar? Kan en eventuell dom konkludere med "vet ikke" ?

Endret 10. oktober 2023 av lada1

[lada1]

Noen som tør å tippe på et utfall i en eventuell rettsak?

[Mr.M]

jeg tipper person A fortsatt er rettmessig eier, altså det som er tinglyst.

(men er ikke såpass overbevist at jeg hadde turt vedde ene testikkelen min på det) 

[lada1]

16 hours ago, Mr.M said:

jeg tipper person A fortsatt er rettmessig eier, altså det som er tinglyst.

(men er ikke såpass overbevist at jeg hadde turt vedde ene testikkelen min på det) 

Hadde det vært meningsfullt for (minst) en av partene å foreslå noe slags forlik?

[Mr.M]

lada1 skrev (2 timer siden):

Hadde det vært meningsfullt for (minst) en av partene å foreslå noe slags forlik?

hvorfor det? enten er man rettmessig eier eller så er man det ikke. Nå kjenner vi jo ikke omstendighetene og hvorvidt det er/har vært kontakt mellom partene, eller hvor vennskapelig forholdet er eller om man er helt fremmed for hverandre, osv.

Men har vanskelig for å skjønne at noen vil ha forlik hvis det skulle vise seg at dokumentene (etter nærmere granskning) entydig fastslår ene eller andre veien.

Som krikkert opplyste over her, går grunnboka/tinglysning føre matrikkel/kartskisse som ofte er upresise (hvis jeg forstod ham rett)

Et moment jeg lurer på, er hvorfor ikke den omtalte tinglysningen (person A) har blitt "oppdaget" ved senere anledninger når hele systemet vedr. opptegning av eiendomsgrenser i kommunene har blitt revidert i lovverket? Jeg aner ikke hvordan dette arbeidet har foregått, men man skulle tro første man gjorde var å "dobbelsjekke" om mot grunnboka og evt. tinglysninger. Kan det være at det er blitt gjort anmerkninger/tilførsler på den aktuelle tinglysningen, som du evt. ikke er klar over ennå?

[krikkert]

Forlik vil ofte kunne være attraktivt for å unngå en tidkrevende prosess, en dyr prosess, eller for å unngå uvisshet rundt utfallet. Motsetningsvis vil en advokat kanskje ikke anbefale forlik hvis bevissituasjonen er klar, hvis de rettslige rammene er ganske greit trukket opp, eller hvis parten har bedre tid eller mer økonomiske ressurser enn motparten. 

Noen ganger er ikke et forlik et realistisk alternativ. Det kan f.eks. være i de tilfeller der man egentlig har en trepartskonstellasjon og det offentlige har en finger med i spillet. I saker om grensegang kan det f.eks. være at det offentlige vil skjære gjennom et grenseforlik og si at her trengs det delingstillatelse etter jordloven. Jordloven § 12 syvende ledd bestemmer at samtykke til deling normalt ikke trengs hvis delingen skjer som ledd i offentlig jordskifte (herunder grensegangssak). Andre tilfeller hvor rettsforlik er mindre aktuelt enn ellers er saker hvor partene ikke har fri rådighet over saken (se tvisteloven § 11-4), det gjelder f.eks. saker om personstatus (umyndiggjøring, farskap og andre saker om familiestatus, adopsjon, og saker om oppløsning av ekteskap), saker om bruk av tvang, en del saker om gyldigheten av vedtak (f.eks. kan ikke styreleder - som representant for et aksjeselskap - akseptere "over bordet" at et generalforsamlingsvedtak er ugyldig, da må han ta opp det som sak for generalforsamlingen først), eller saker om barn (det er en vid adgang til å inngå rettsforlik i saker om barn, men retten har en kontrolloppgave for å sikre at barnets interesser er forsvarlig vurdert). 

Så selv om begge parter er enige kan dom være nødvendig. Men prosessen trenger da heller ikke bli veldig dyr. 

 

Det kan være mange grunner til at feil i matrikkelen ikke er oppdaget. Dagens matrikkel ble født i 1980 gjennom et konverteringsarbeid fra grunnbøkene. Grunnbøkene hadde ikke som formål å identifisere nøyaktige grenser, men for å identifisere eiendommer (slik at man visste hvem som eide eiendommen og hvem som hadde servitutter og heftelser i den). Litt som at folkeregisteret inneholder informasjon om min identitet og min familie, men ikke min høyde, blodtype, eller farge på øynene. Dette ble gjort som masseforvaltning. Man stolte på at utviklingen - salg, tvister, kommunale planleggings- og byggesaker - ville avdekke eventuelle feil i enkeltoppføringer. Det har ikke - hverken før eller senere - blitt gjennomført noen fullstendig gjennomgang av GAB, DEK, matrikkelen, eller grunnbøkene for å sjekke at registreringen stemmer med grensemerker eller med eiers og naboenes oppfatninger. Et fullstendig databasert register som faktisk kunne sammenstille disse opplysningene kom først på plass i 2008-2010, da hele ansvaret for tinglysing og matrikkelføring ble overført til Statens Kartverk. 

Man innførte nye krav om delingsforretninger og målebrev, nå oppmålingsforretninger, for å sørge for at alt som er gjort etter 1980 skal ha høy kvalitet. Kommunenes saksbehandlere på geodata og matrikkel har normalt nok å gjøre med bruker- og egeninitierte saker til å ta stikkprøver for å kontrollere om matrikkelen stemmer med grensemerking og skylddelingsforretninger. Tankegangen er nok også litt av den art at "der det ikke er krangel, hvorfor legge seg opp i det og skape krangel?". 

[lada1]

Så rådet til B blir: slapp av. Ikke signer noe uten at du tjener på det og se hva som skjer? 

Mr. M mener vel at tinglyste dokumenter trumfer i slike saker så da vinner A selv om en kan føre argumenter for at det er mulig at B eier området. Og *kanskje* var denne teigen tinglyst men krigen gjorde at papirer forsvant. Denne teigen var opprinnelig del av en større eiendom der eieren solgte ut i mange omganger i tiden før (og kanskje under) krigen. Han hadde dårlig styring med økonomien sin. 

Jeg tenkte at dersom en kan si at det uansett er 50 prosent sannsynlig at B eier området - så kanskje B kunne foreslå forlik (betaling) for å avklare til fordel for A?  Noen ganger finner man bare ikke fasiten.

Kanskje ikke relevant opplysning: B har betalt eiendom-skatt for området siden eiendom-skatt be innført for noen år siden 🙂

 

Endret 13. oktober 2023 av lada1

[Mr.M]

lada1 skrev (13 timer siden):

Mr. M mener vel at tinglyste dokumenter trumfer i slike saker så da vinner A selv om en kan føre argumenter for at det er mulig at B eier området.

jeg har åpenbart blingset med synet, for trodde det var på B det fantes tinglyst dokument.

[lada1]

Jeg spurte google "Bard" (tilsvarer ChatGPT) om det er mange eiendoms-tvister i Norge der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen (1940-1945). Jeg fikk følgende svar:

"Ja, det er mange eiendomstvister i Norge der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen 1940-1945. Dette skyldes at flere tinglysningskontorer ble ødelagt under krigen, og at mange dokumenter ble mistet eller ødelagt under evakuering og flybombing.

Ifølge Kartverket er det registrert over 1200 eiendomstvister i Norge der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen. Disse tvistene gjelder blant annet eiendomsrett, panterett og arv.

Det er flere utfordringer ved å håndtere eiendomstvister der tinglyste dokumenter er kommet bort. En utfordring er at det kan være vanskelig å bevise eiendomsrett uten tinglyste dokumenter. En annen utfordring er at det kan være vanskelig å avgjøre hvem som har rett til eiendommen hvis det er flere parter i tvisten.

Det finnes flere metoder for å løse eiendomstvister der tinglyste dokumenter er kommet bort. En metode er å søke om gjenopprettelse av tinglyste dokumenter. En annen metode er å gjennomføre en rettslig prosess for å avgjøre hvem som har rett til eiendommen.

Her er noen eksempler på eiendomstvister der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen:

• En person arvet en eiendom fra sine foreldre i 1940. Eiendommen ble imidlertid tinglyst på en annen person under krigen. Den opprinnelige eieren har nå søkt om gjenopprettelse av tinglyste dokumenter.
• En person kjøpte en eiendom i 1942. Eiendommen ble imidlertid tinglyst på en annen person etter krigen. Den opprinnelige eieren har nå saksøkt den nye eieren for å få tilbake eiendommen.
• En person skjøtet en eiendom til en annen person i 1943. Skjotet ble imidlertid tapt under krigen. Den opprinnelige eieren har nå saksøkt den nye eieren for å få tilbake eiendommen.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være vanskelig å vinne en eiendomstvist der tinglyste dokumenter er kommet bort."

Ved å spørre "Flere eksempler?" fikke jeg til respons:

"Her er noen enda flere eksempler på eiendomstvister der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen:

• En person kjøpte en eiendom i 1940, men ble tvunget til å selge den til den tyske okkupasjonsmakten i 1942. Eiendommen ble deretter tinglyst på den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen ble eiendommen tinglyst på den opprinnelige eieren, men den nye eieren hadde allerede bygget et hus på eiendommen. Den opprinnelige eieren har nå saksøkt den nye eieren for å få erstatning for huset.
• En person arvet en eiendom fra sine foreldre i 1940. Eiendommen ble imidlertid okkupert av den tyske okkupasjonsmakten i 1942. Etter krigen ble eiendommen tinglyst på den opprinnelige eieren, men den var i dårlig forfatning. Den opprinnelige eieren har nå saksøkt staten for erstatning for skadene på eiendommen.
• En person skjøtet en eiendom til en annen person i 1943. Skjotet ble imidlertid tapt under krigen. Den opprinnelige eieren har nå saksøkt den nye eieren for å få tilbake eiendommen. Den nye eieren har imidlertid dokumentasjon som viser at han har brukt eiendommen i god tro i mange år.

Disse eksemplene viser at eiendomstvister der tinglyste dokumenter er kommet bort under krigen kan ha ulike utfall. I noen tilfeller kan den opprinnelige eieren vinne tvisten og få tilbake eiendommen. I andre tilfeller kan den nye eieren vinne tvisten og beholde eiendommen. I noen tilfeller kan tvisten ende med en forliksløsning der begge parter får noe av det de ønsker."

Så det er visst eksempler der det endte med forlik (?)

[panzerwolf]

Har du sitert direkte det som "Bard" kom med? Uten at det henvises til troverdige kilder på eksemplene, så kan det jo like gjerne være fantasi. 

Altså jeg tviler ikke på at det finnes slike eksempler, men skal de være nyttige, må de også ha kilder.

Endret 14. oktober 2023 av panzerwolf

[krikkert]

Denne såkalte "prosess for gjenopprettelse av tinglyste dokumenter" har jeg aldri hørt om, og det finnes ingen slik prosess beskrevet i tinglysingsloven (som på disse punktene er som den var i 1935). 

De seks nevnte eksemplene fremstår som konstruerte lærebokeksempler som gis i oppgaver til jusstudenter for at de skal belyse problemstillingene som kan dukke opp. Språkbruken er også helt bak mål - "har nå saksøkt" i 2023 for handlinger som skjedde på 40-tallet. Merkelig at alle eksemplene viser til akkurat 1940, 1942, og 1943, og at det er akkurat ett eksempel per problemstilling... 

 - Første kulepunkt viser til en prosess som ikke fantes
 - Andre kulepunkt er et skoleeksempel på en dobbeltsuksesjonskonflikt
 - Tredje kulepunkt er et skoleeksempel på en tvist mellom faktisk og registrert eierskap
 - Andre og tredje kulepunkt har identiske setninger ("Den opprinnelige eieren har nå saksøkt den nye eieren for å få tilbake eiendommen"), til tross for at konflikten i andre kulepunkt ikke er mellom "opprinnelig" eier og "ny" eier, men mellom to som begge hevder å være ny eier. 
 - Fjerde kulepunkt er også et skoleeksempel, denne gang på berikelsesproblemstillinger.
 - Femte kulepunkt er et eksempel på problemstillingen om statens erstatningsansvar. 
 - Sjette kulepunkt er et skoleeksempel på rettsvernshevd. 

 

Du kan ikke anta at AI-boter faktisk viser til virkelige, ordentlige eksempler med mindre de hoster opp en Retstidende-henvisning eller lignende. 

[lada1]

21 hours ago, panzerwolf said:

Har du sitert direkte det som "Bard" kom med? 

Som det fremstår fra mitt innlegg så gjorde jeg bare "cut-paste" fra en dialog med "Bard". Ikke noe mer. Et eksperiment, liksom. Jeg kunne sikkert gjort noe mer intelligent 🙂

Poenget her var om krigen (1940-1945) kunne være en faktor å regne med i enkelte spesielle eiendoms-tvister.

Endret 15. oktober 2023 av lada1

[Mr.M]

lada1 skrev (På 8.10.2023 den 9:24 AM):

I følge en tinglysing fra noen år før krigen så er person A eier

vet du (ved selvsyn) det konkrete innholdet i denne tinglysningen, altså hva den beskriver i ord?

[lada1]

26 minutes ago, Mr.M said:

vet du (ved selvsyn) det konkrete innholdet i denne tinglysningen, altså hva den beskriver i ord?

Ja der beskrives grensene med ord (datert 1938). Det er en litt komplisert beskrivelse, men en kan anta at eiendommen til A her beskrives som å inkludere den aktuelle teigen. Så dersom B eier den, så er en mulig forklaring at papirer er kommet bort under krigen. Offentlig eiendoms-kart sier at B er eier.

Endret 15. oktober 2023 av lada1

[Mr.M]

lada1 skrev (50 minutter siden):

Ja der beskrives grensene med ord (datert 1938). Det er en litt komplisert beskrivelse, men en kan anta at eiendommen til A her beskrives som å inkludere den aktuelle teigen.

hvem kjøpte A eiendommen av? (noen helt andre, eller fra gården/eiendommen som B (og forfedre) eier, og utskilt derfra?