Hva skjer når man ikke kan betale kredittkortgjelden?

[Ros59]

I praksis blir «profesjonell gjeld» veldig sjelden foreldet. Den går til inkasso, og inkassoselskapene sørger for fristavbrudd helt rutinemessig i form av forsøk på tvangsfullbyrdelse. Det koster dem svært lite å holde et krav i live i flere tiår. 
 

Det er inkassoselskap som spesialiserer seg på å kjøpe opp gjeldsposter billig (noen få øre på krona) og holde disse i live til skyldnerne arver, vinner i Lotto eller dør. Masse gjeldsbrev fra tiden før boligkrakket på 80-tallet som fortsatt går til namsmannen. 
 

Med mindre denne vennen til OP får innvilget gjeldsordning (høres usannsynlig ut med det første mtp. fersk forbruksgjeld) så er det dette som vil skje her og. Den gjelden går ingen steder. Det blir betalingsanmerkninger, trekk i trygd/lønn hvis de tjener over det som etter dekningsloven er beslagsfritt, og ingen eiendeler av særlig verdi resten av livet, med en gjeldsportefølje som forrenter seg og blir mer uhåndterbar for hvert år som går.

[Trulss]

Ros59 skrev (8 timer siden):

I praksis blir «profesjonell gjeld» veldig sjelden foreldet. Den går til inkasso, og inkassoselskapene sørger for fristavbrudd helt rutinemessig i form av forsøk på tvangsfullbyrdelse. Det koster dem svært lite å holde et krav i live i flere tiår. 
 

Det er inkassoselskap som spesialiserer seg på å kjøpe opp gjeldsposter billig (noen få øre på krona) og holde disse i live til skyldnerne arver, vinner i Lotto eller dør. Masse gjeldsbrev fra tiden før boligkrakket på 80-tallet som fortsatt går til namsmannen. 
 

Med mindre denne vennen til OP får innvilget gjeldsordning (høres usannsynlig ut med det første mtp. fersk forbruksgjeld) så er det dette som vil skje her og. Den gjelden går ingen steder. Det blir betalingsanmerkninger, trekk i trygd/lønn hvis de tjener over det som etter dekningsloven er beslagsfritt, og ingen eiendeler av særlig verdi resten av livet, med en gjeldsportefølje som forrenter seg og blir mer uhåndterbar for hvert år som går.

Men når trygden er så lav vil det trolig aldri bli trekt en krone. Vedkommende har kun kr. 22.000 utbetalt. Da spiller liten rolle hvor lenge de holder på eller hvor høye rentene måtte bli, om jeg ikke har misforstått totalt. Forbruksgjelden på drøye kr. 700.000 er opparbeidet over mange år, kanskje et tiår til sammen.

[Ros59]

Det stemmer at det ikke kan trekkes noe der det ikke er noe overskudd utover det som etter dekningsloven er beslagsfritt. Man blir insolvent og ikke kredittverdig resten av livet, med mindre det blir aktuelt med gjeldsordning.

[Cissa90]

Trulss skrev (5 timer siden):

Men når trygden er så lav vil det trolig aldri bli trekt en krone. Vedkommende har kun kr. 22.000 utbetalt. Da spiller liten rolle hvor lenge de holder på eller hvor høye rentene måtte bli, om jeg ikke har misforstått totalt. Forbruksgjelden på drøye kr. 700.000 er opparbeidet over mange år, kanskje et tiår til sammen.

Vet du noe om når han sist tok opp forbruksgjeld (lån, kredittkort, fakturakjøp)?

22000 - 10412 (livsoppholdssats enslig) = 11588

Si at han betaler leie på 8000.

11588 - 8000 = 3588

Med mindre han har ekstra utgifter utover dette så kan de trekkes 3588kr per mnd. Strøm er faktisk inkludert i livsoppholdssatsen, men om den blir vesentlig høy kan det oftest legges inn som ekstra nødvendig utlegg. Men dette må namsmann godkjenne vil jeg tro.

Om han leier en bolig til 11588kr eller mer i måneden, er det selvsagt 0kr å hente. Kreditorer kan f.eks sjekke om det er meget dyrt for området, og spørre om han er villig til å flytte på seg til en rimelige leilighet. Dog kan det ikke kreves vil jeg tro. Ta et eksempel på at gjennomsnittlig leiepris ligger på 6000kr i området, og han betaler dobbelt for samme standard, størrelse, og beliggenhet.

 

[The Avatar]

Sjølv om det ikkje er mykje å hente for ein som er trygda så vil livsopphaldssatsane pluss husleige og andre nødvendige og dokumentere utgifter være mindre (om ikkje ville det ikkje vært mogleg å leve på trygd i det heile tatt).

Sjølv om det berre er småpenger å hente så må han/ho nok rekne med at det blir trekt av det som er til overs.

Denne vennen bør likevel skaffe seg oversikt over økonomien, og særleg for å avdekke om det finnes nødvendige utgifter utover livsopphaldssatsane som han/ho har rett på å halde unna tvangstrekk. Vedkommande kan for eksempel ha ekstra høge kostnadar i forhold til dei standariserte livsopphaldssatsane til dømes medisinar, transportutgifter, straumutgifer, og liknande. Det er kanskje ikkje alle utgiftene som ein får godkjent men det er uansett verdt å liste opp utgiftene i håp om at det blir tatt omsyn til, særleg gjeld det ekstra kostnadar som kanskje ikkje er 100% nødvendige men som er viktige for livskvalitet. Ein røyker bør kanskje prøve å få namsmannen til å ta omsyn til nikotinavhengigheita og ein hundeeigar bør prøve å få godkjent høgare kostnadar til dyrefor og vetrinær. Det er i alle fall verdt eit forsøk.

[panzerwolf]

The Avatar skrev (På 5.10.2023 den 10:16 PM):

Sjølv om det ikkje er mykje å hente for ein som er trygda så vil livsopphaldssatsane pluss husleige og andre nødvendige og dokumentere utgifter være mindre (om ikkje ville det ikkje vært mogleg å leve på trygd i det heile tatt).

Sjølv om det berre er småpenger å hente så må han/ho nok rekne med at det blir trekt av det som er til overs.

Denne vennen bør likevel skaffe seg oversikt over økonomien, og særleg for å avdekke om det finnes nødvendige utgifter utover livsopphaldssatsane som han/ho har rett på å halde unna tvangstrekk. Vedkommande kan for eksempel ha ekstra høge kostnadar i forhold til dei standariserte livsopphaldssatsane til dømes medisinar, transportutgifter, straumutgifer, og liknande. Det er kanskje ikkje alle utgiftene som ein får godkjent men det er uansett verdt å liste opp utgiftene i håp om at det blir tatt omsyn til, særleg gjeld det ekstra kostnadar som kanskje ikkje er 100% nødvendige men som er viktige for livskvalitet. Ein røyker bør kanskje prøve å få namsmannen til å ta omsyn til nikotinavhengigheita og ein hundeeigar bør prøve å få godkjent høgare kostnadar til dyrefor og vetrinær. Det er i alle fall verdt eit forsøk.

Vil bare poengtere at det forskjell mellom trekk og frivillig gjeldsordning. Ved trekk så vil normalt det gå til gjeldsposten er nedbetalt. Selv om denne personen blir trukket 4.000 i måneden, så er det nok mest sannsynlig ikke nok til å dekke rentene en gang på et kredittkortlån på 700.000. Ved en gjeldsordning er man selv ansvarlig for å betale inn overskuddet.

Man bør også være meget forsiktig med å ta med faktorer som nikotinavhengighet og kjæledyr. Dette vil stå i oversikten som namsfogden setter opp og man risikerer at kreditor ikke godkjenner dette. Men da er kreditor kjent med situasjonen og er kreditor ekkel nok, kan man risikere at kreditor undersøker og krever at skyldner betaler inn mer fordi det tydeligvis er mer romslighet i økonomien til skyldner enn først antatt.

I en gjeldsordning, er det på en måte meningen at skyldner kun skal ha til nødvendige utgifter. Spesielle behov må dokumenteres av helst andre etater (helsevesenet, barnevernet osv). Dette kan f.eks. også gjelde kjøring utover til og fra jobb.