Klær som lukter surt

[RadonReady]

Sindre Rudshaug skrev (På 18.10.2023 den 6:15 PM):

Jeg mente aluminium. Kamerat advarte meg, så jeg skiftet fra alu-deo til saltstick fra Thailand.

Huffda!!

Såkalt salt-stick fra Thailand (går under flere navn; crystal stick, stone deodorant, etc) ville jeg vært veldig forsiktig med, hadde jeg vært deg, rett og slett fordi den kan være rape full av aluminium uten at du vet om det.
Her er f.eks et eksempel på en slik, og som du ser så proklamerer produsenten at den ikke inneholder aluminium ved å skrive: "No Aluminum Chlorohydrate and Zirconium, Chemicals, Parabens, or Propyls -Hypoallergenic"

Men zoomer du inn på bildet ved siden av som viser produktets etikett, så står det med liten skrift: "INGREDIENTS: Mineral salt (Potassium alum)".
Denne lille detaljen er lett å overse for den kjemi-ikkekyndige, men problemet her er altså at potassium alum er det samme som potassium aluminium sulfate, eller på norsk kalium aluminium sulfat som vil produsere giftige aluminium-ioner på samme måte som aluminum chlorohydrate brukt typisk i aluminium-holdige deodoranter når smurt inn i armhulen.

Her gir altså produsenten et skinn av at deodoranten ikke inneholder aluminium, når sannheten er diametralt motsatt: den har egentlig den høyeste konsentrasjonen av aluminium du kan oppdrive i en deodorant, ettersom den består av rent tørt massivt aluminium-salt.
Og zink finnes ikke der.

Så beklager å måtte si det, men dersom din salt-stick fra Thailand består av av potassium alum eller mineral alum, så er du blitt lurt trill rundt ettersom du har skiftet fra en flytende aluminium-deodorant med relativt lite aluminium, til en tørr deodorant med superhøy konsentrasjon av aluminium.

Fikk en sånn sjøl i gave for noen år siden, men fant via ren rutine ut hva den egentlig besto av, så den brukte jeg naturligvis aldri.
Malte den derfor opp til pulver med morter og brukte pulveret til flokkuleringsmiddel for å holde vannet i den utendørs badestampen klart og rent for smuss (som forklart i mitt forrige innlegg).

Sjøl bruker jeg denne deodoranten (roll-on) med zink, som inneholder zink selvsagt + ufarlige kjemikalier fra planter.
Til boksen fåes refills når den går tom, den selges på norske butikker, og jeg anbefaler den på den sterkeste.
Så du forresten denne artikkelen ?
 

Sitat

Hvorfor inneholder antiperspiranter aluminium? Aluminiumsalt er virkestoffet i alle antiperspiranter. Enkelt forklart hemmer saltet svetteproduksjon. Dermed svetter du ikke så mye under armen, og det blir mindre fukt og lukt

Det der er kun den ene av de to forklaringsmodellene.
Ideen er at aluminium-ionene reagerer med organiske molekyler i svettekanalane i huden og denner en gel, dvs en propp som tetter kanalen og hindrer svetten å piple ut.
Problemet med den forklaringen kan bevises gjennom følgende eksperiment med to personer A og B gjennom en periode på ett døgn:
Person A starter sin periode uten deodorant og er uten deodorant gjennom døgnet, men han holder seg helt i ro slik at han aldri svetter noe merkbart i løpet av døgnet.
Person B starter sin periode med deodorant som han beholder gjennom døgnet uten å vaske den vekk, men han er mye i fysisk aktivitet og svetter relativt mye i løpet av døgnet.
Resultatet når døgnet er omme er at A stinker svette som følge av bakterie-aktivitet i armhulene, mens B ikke stinker.
Dermed ryker teorien om at lukt som følge av bakterie-aktiviteten skyldes svette.
Den andre forklaringsmodellen er at aluminium rett og slett er giftig (sitat) : "Competition with iron and magnesium, and binding to DNA, membranes or cell walls are considered the main toxic effects of aluminium in microbes."

 

Endret 24. oktober 2023 av RadonReady
la til mer dokumentasjon

[Zeph]

RadonReady skrev (5 timer siden):
Så du forresten denne artikkelen igår?

Aluminium står ikkje på lista der.

SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety), er ein vitenskapskomité for forbrukersikkerhet i EU som har gjort ei grundig vurdering av bruken av aluminium i mat og kosmetikk:

Sitat

Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS) i EU samler informasjon fra ulike forskningsrapporter. De sammenstiller, vurderer og kommer med anbefalinger for innholdsstoffer i kosmetikk. I mars 2020 kom SCCS med nye anbefalinger når det gjelder aluminium i deodoranter og antiperspiranter. De sier at det er trygt å bruke deodoranter og antiperspiranter som inneholder aluminium, men konsentrasjonen av aluminium bør ikke være høyere enn 6,25 % i roll-on, og 10,6 % i spray-deodoranter.

https://svanemerket.no/mer-miljovennlige-produkter/personlig-pleie-og-hygiene/aluminium-i-deodoranter-og-antiperspiranter/#solid-kunnskapsgrunnlag

Konklusjonen til SCCS (engelsk): https://health.ec.europa.eu/publications/safety-aluminium-cosmetic-products-submission-ii_en

Unngå for all del antiperspirant om du vil, men vitskapleg er det ikkje grunnlag for å påstå at det er farleg å bruke.

[RadonReady]

Zeph skrev (På 19.10.2023 den 6:20 PM):

Aluminium står ikkje på lista der.

SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety), er ein vitenskapskomité for forbrukersikkerhet i EU som har gjort ei grundig vurdering av bruken av aluminium i mat og kosmetikk:

https://svanemerket.no/mer-miljovennlige-produkter/personlig-pleie-og-hygiene/aluminium-i-deodoranter-og-antiperspiranter/#solid-kunnskapsgrunnlag

Konklusjonen til SCCS (engelsk): https://health.ec.europa.eu/publications/safety-aluminium-cosmetic-products-submission-ii_en

Unngå for all del antiperspirant om du vil, men vitskapleg er det ikkje grunnlag for å påstå at det er farleg å bruke.

Sitat fra originalartikkelen du indirekte lenket til, pả side 6: "Aluminium is a known systemic toxicant at high doses. The SCCS is of the opinion that due to the lack of adequate data on dermal penetration to estimate the internal dose of aluminium following cosmetic uses, risk assessment cannot be performed. Therefore internal exposure to aluminium after skin application should be determined using a human exposure study under use conditions"

I klartekst betyr dette at SCCS anerkjenner at aluminium er giftig, men pga at man manglet data pả hvor lett aluminium trenger gjennom huden, så kunne ikke SCCS vurdere risikoen ved bruk av aluminium.

Sitat fra artikkelen du direkte lenket til: "konsentrasjonen av aluminium bor ikke vare heyere enn 6,25% i roll-on, og 10,6 % i spray-deodoranter."

Øøøøh, hvorfor ikke det, hvis aluminium ikke er giftig?
Hvor i all verden kommer disse latterlige nøyaktige tallene i fra?
Er det slik at dersom konsentrasjonen er 6.24% i roll-on så er aluminium ugifig, mens hvis konsentrasjonen er 6.26% så er den plutselig giftig likevel ?

Begynner man à lese videre pả originalartikkelen, så finner jeg flere latterligheter:

På side 11 kommer det frem at SCCS har trukket sine konklusjoner ut fra en studie gjort i 2001, betalt og utført av kosmetikk-industrien sjøl, og at forskningen ble utført pả kun to frivillige, en mann og en kvinne.

På side 12 fulgte man opp den forrige studien med en ny studie, igjen utført av kosmetikkindustrien sjøl, og som involverte kun 6 frivillige menn, hvor man tok blod-, urin-. og avførings-prøver i løpet av 10 dager etter at aluminium-ioner var påført huden i armhulen, for å sjekke om det dukket opp aluminium i blod, urin eller avføring.

Ideen var at dersom det ikke dukker opp noe aluminium der, sa blir konklusjonen at aluminiumen har ikke penetrert huden og har ikke kommet seg inn i kroppen.

Problemet jeg ser er at dersom nesten all penetrert aluminium sitter fast inni kroppen, eksempelvis i hjernen eller organer, silk at den ikke dukker opp i hverken blod, urin eller avføring, sa vil konklusjonen likevel bli at aluminiumen ikke penetrerte huden.

Et annet problem er at de aller fleste vitenskapelige journaler vil glatt refusere en slik undersøkelse p.g.a dens statistiske svakhet, dvs 6 forsøkspersoner er alt for lite til å konkludere sikkert.
Det normale er å bruke noen hundre.

Et tredje problem jeg ser er at kosmetikkindustrien neppe ønsker å komme frem til at det de sjøl tjener penger på er helsefarlig for folk, så her har vi åpenbart med en interessekonflikt å gjøre.

Nå ble det faktisk funnet aluminium i blodet i undersøkelsen, hvilket beviser penetrering, men det svekker jo overhodet ikke min kritikk noe særlig, tvert imot.

Et fjerde problem er at studien handlet om resultatet etter kun en dose, mens et helt liv med bruk av aluminium-deodorant handler om titusenvis av doser.

Mer giddet ikke jeg å lese, for de premature konklusjonene allerede på de første sidene holder i massevis for meg.
Men dette er det du kaller en "grundig vurdering"?

Likevel er det som står skrevet om aluminium/Alzheimer pà side 28 interessant (sitat):

"SCCS considers that aluminium (Al) is a known neurotoxicant in animal and circumstantial evidence has linked this metal with several neurodegenerative disorders like Alzheimer's disease, Parkinson's disease and other chronic neurodegenerative diseases, but no causal relationship has yet been proven. Relevant publications published afterwards also came to the conclusion that there is no consistent and convincing evidence to associate the chemical forms of aluminium and concentrations found in food and drinking water in North America and Western Europe with increased risk for Alzheimer's disease"

1. Så her skjedde det altså pả nytt igjen, det som har skjedd tusenvis av ganger før: hvis man har sterke indisier for at et kjemikalium er giftig, men ikke vet nøyaktig hvor giftig det er fordi man ikke har gjort målinger, så tillater man likevel at kjemikaliet brukes av folk inntil slike målinger foreligger, istedet for å bruke føre-var-prinsippet.

Resultatet er at forbrukere føler seg trygge og bruker kjemikaliet fordi myndightene pả området tillater det brukt. Og sånn går no dagan, helt inntil det plutselig dukker opp en rapport som uomtvistelig beviser at det var giftig likevel.
Da blir kjemikaliet plutselig forbudt.
Historien er full av eksempler pả dette:

Eksempelvis ble kjemikaliet PFOS for noen tiår siden betraktet som et vidundermiddel i brannskum anbefalt av fagfolk og myndigheter for mer effektiv slukking av branner, men også brukt som et fantastisk impregneringsmiddel i klær for å gjøre de regntette ved at vannet bare preller av som på gåsa.
Men etterhvert fikk man uomtvistelige beviser for at PFOS var en miljøgift som fungerte som hormonhermer, ga kreft og fødselsdefekter, og som man aldri fikk ut av kroppen igjen his det først kom inn.
Men i 2007 ble PFOS totalforbudt i Norge, men det var en fattig trøst for folk som bodde i nærheten av flyplasser hvor slikt brannskum hadde blitt brukt under øvelser, og hvor PFOS etterhvert dukket opp i kroppen til disse folkene via drikkevannet, sitat:

"På brannøvingsfeltet pả Flesland flyplass, 300 meter i luftlinje fra boligfeltet, har det statseide selskapet Avinor i årevis brukt miljøgiften PFOS i brannskum...i to og et halvt år har Avinor måttet sørge for flaskevann for...de 30 andre husstandene i området....18 av Avinors flyplasser er sả forurenset av PFOS at selkapet nå gjør videre undersøkelser. Flere steder er grunnvannet forurenset, andre steder er det funnet PFOS i fisk og jordsmonn. I tillegg til Kvitura, er også to husstander i Kirkenes blitt sponset med flaskevann. Per Erik Schulze mener det er åpenbart at Avinor forsto risikoen ved PFOS da de faset ut bruken for ti år siden. Han mener selskapet burde undersøkt naturen og vannkvaliteten rundt flyplassene tidigere. - Dette må vare den største miljøgiftskandalen de siste ti årene"

Samme historien gjelder vidundermiddelet DDT mot insekter, engang brukt og anbefalt av fagfolk og myndigheter, men nå totalforbudt og ansett som en av de værste miljøgiftene som finnes, og med de samme virkninger nevnt ovenfor.

Sitat: "I et laboratorie ved Universitetet i Bergen sitter Jérôme Ruzzin, valgt ut som «ungt forskertalent» av Forskningsrådet, og forsker pả sammenhengen mellom miljøgifter og type 2-diabetes. Om Ruzzin mener forbrukeren kan stole pả dagens grenseverdier? Han blir stille en liten stund. -Nei, sier han. "

Sitat: "Philip Landrigan, forsker og epidemiolog..... Tidligere i år publiserte han og Harvard-kollega Phillippe Grandjean en artikkel i prestisjetidsskriftet The Lancet Neurology, der de listet opp de tolv «hjernegiftene»....som særlig angriper nervesystemet, kan ikke bare føre til ADHD og autisme, men også pavirke fremtidige akademiske prestasjoner og øke risikoen for kriminell adferd. «En lydløs pandemi».... Vi går nå rundt med over 200 syntetiske kjemikalier i kroppene våre, kjemikalier som ikke eksisterte i 1950 og som vi vet lite om, sier han...Så med all respekt for mine venner i den kjemiske industrien: Jeg tror de har en liten interessekonflikt når de hevder at disse kjemikaliene er helt uten risiko."

Sitatene og eksemplene er hentet fra denne artikkelen som du bør lese om du tør utfordre dine egne dogmer, men les helst artikkelen før du skriver et svar tilbake til meg.

En annen ting som mange forskere tenker på, men ingen tør nevne høyt eller skrive om i frykt for å få visse interesseorganisasjoner på nakken og/eller ufordre den politiske korrekthet, er at visse miljøgifter endrer seksuell preferanse.
Den seksuelle preferansen hos mennesket ligger i en anatomisk detalj på størrelse med en ert inne i hjernen, kalt den kjønnsdimorfe nukleus, og blir definert allerede i fosterlivet og for guttefostre er den avhengig av den lokale konsentrasjonen av det mannlige kjønnshormon, testosteron på et tidspunkt i mors livmor.
De aller fleste miljøgifter som fungerer som hormonhermere, fungerer motsatt, som det kvinnelige kjønnshormon østrogen.
Jeg overlater herved til leseren å trekke de videre konklusjoner.

Så synd da for alle paragraf-rytterne og klovnene der ute som elsker å marsjere i takt, og som naivt og blindt trodde på hva myndighetene gjorde og sa, og som fyllte kroppen sin med gift i mellomtiden, og som ender opp med sykdom senere i livet.
Darwins lov om "survival of the fittest", vil kanskje noen kalle dette.

2. SCCS har gjort en totalvurdering pả en haug vitenskapelige artikler som handler om horvidt aluminium er giftig.
Generelt kan man si om slike totalvurderinger at alle artiklene som er basis for vurderingen er skrevet av hundrevis av forskere som gjennom eksperimenter har sjekket ut hvor giftig aluminium er for diverse organismer, dyr og mennesker.
Noen forskere har funnet at aluminium ikke er giftig, mens andre forskere har funnet ut at aluminium er giftig.
SCCS har lagt artiklene pả en skålvekt; i den ene vektskåla ligger artiklene som beviser aluminiumets giftighet, mens i den andre vektskåla ligger artiklene som beviser at aluminium ikke er giftig.
Så viser det seg at skå lvekta ikke bikker til noen side men holder seg i balanse.
Dermed kan SCCS konkludere med at det ikke finnes sterke nok beviser for at aluminium er giftig.
Eller kan egentlig SCCS konkludere slik?

La oss se, for dette fenomenet har vi nemlig ogsa sett før.
F.eks gjaldt striden for noen år siden (og gjelder tilsynelatende fortsatt) horvidt stråling fra mobiltelefoner var farlig og ga kreft pả lang sikt.
En haug av studier ble kastet opp i hver sin skål pả en skålvekt.
I den ene skåla fantes forskningsartikler som beskrev eksperimenter som ikke fant noen vevsskader eller kreft fra mobilstråling, og i den andre skåla fantes forskningsartikler som fant at mobilstråling var skadelig for organismer og vev og kunne gi kreft på lang sikt.
Men vekta bikket hverken ene eller andre veien.
Dermed kunne fagpersoner og myndigheter påstå at det ikke fantes sterke bevis for at mobilstråling var skadelig eller ga kreft, og konkluderte følgelig motsatt, dvs mobilstråling er ufarlig.
Men var det der riktig konklusjon?

Hva om vi omorganiserer de samme studiene, nettopp slik noen glupe forskere med talent gjorde; i den ene vektskåla A legger vi alle artiklene skrevet at forskere som via finurlige veier er sponset av mobilindustrien sjøl, mens i den andre vektskåla B legger vi artikler skrevet av forskere som er uavhengige, dvs som ikke er sponset av mobilindustrien.

Da skjer det plutselig noe som er pokker så interessant, for da viser det seg at hvis vi nå leser kun artiklene i skål A sả må vi konkludere med at 1) metodene brukt i forsnkingen er for svake og full av bias, og 2) at mobilstråling motvirker kreft, (sitat):

"Poenget er altså at i studiene der forskerne ikke visste om dem de intervjuet hadde svulst eller ikke, ble det påvist en klar sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst. Der forskerne under intervjuene visste hvem som var pasienter og hvem som var «kontrollgruppe», fant man motsatte: At mobilbruk forebygger kreft på hjernen.....Det siste er en sả usannsynlig og urimelig konklusjon at ingen i mobilbransjen en gang tør nevne det....lfølge intervjuer med to av metaundersøkelsens forfattere i Los Angeles Times kjennetegnes de åtte undersøkelsene som konkluderer med økt risiko for kreft ikke bare av uhildede forskere, men også av at de i motsetning til de femten andre ikke har mottatt pengebidrag fra mobilbransjen."
Kilde: https://www.digi.no/artikler/ja-man-kan-fa-kreft-av-a-prate-i-mobil/280123

Jepp du leste riktig: konklusjonen var at de som bruker mobil mye ved à holde den inntil hodet, har mindre sjanse for ả fả kreft i hodet enn de som ikke bruker mobil mye.
Dette er resultat som er så urimelig at selv den største ignorante klovn skjønner at her er det noe som skurrer og lukter bias og korrupsjon på lang vei.

Men denne historien er ikke unik, for det samme fenomenet vil du oppdage rundt forskning omkring f.eks sukker, røyking og klima: pả et tidspunkt så ga forskningen ingen konklusjon om hvorvidt overforbruk av sukker eller sigarettrøyking var farlig, eller hvorvidt forbrenning av olje ga drivhus-effekt med økt global temperatur.

Men omorganiserte du pả forskningsartiklene og fjernet artikler skrevet av forskere sponset av hhv sukker-, tobakks- og olje-industrien, så ble konklusjonene krystallklare; røyking er dødsårsak nr 1, overforbruk av sukker er farlig for helsa, og forbrenning av fossilt brensel øker den globale temperaturen kjapt.

Som et morsomt apropos; bevisene for at røyking ga kreft ble etterhvert sả overveldende at "forskerne" som hadde "bevist" at røyking var ufarlig mistet all troverdighet og måtte finne seg annet å gjøre.
Pussig nok dukket disse forskerne senere plutselig opp igjen, men nả som "klimaforskere", ansatt/sponset av oljeindustrien.
Synes du det var rart?
Ikke jeg.
Av samme grunn synes jeg heller ikke det f.eks er rart at mange av medlemmene i gruppen som kaller seg klimarealistene.com og som påstår at Norges isbreer vokser, viser seg å ha/hatt jobber innen oljeindustrien.

Et annet eksempel: Norge og Sverige er to ganske like land på alle måter, med samme levestandard, samme levealder og like effektivt helsevesen.
Men under COVID19-pandemien overlot Sveriges myndighter helt og holdent en utvalgt liten gruppe medisinere med legen Anders Tegnell i spissen å avgjøre spørsmålet om hvordan viruset skulle takles, mens politikerne toet sine hender.
I Norge ble dette spørsmålet avgjort av politikerne som tok råd fra en større tverrfaglig gruppe.
Resultatet er at i Norge, med sine 5.4 millioner inbyggere, så har (pr januar 2023) 4963 personer dødd av viruset.
Siden befolkningen i Sverige med sine 10.4 millioner innbyggere er dobbelt så stor, så skal statistisk omtrent dobbelt så mange, dvs ca 9560 personer ha dødd i Sverige av viruset, hvis alt er likt.
Men slik er det ikke, for i Sverige døde 22 645 mennesker, dvs mye mer enn dobbelt så mange døde der (hvis man regner ut antall døde pr 100 000 innbyggere) enn det burde.

Denne historien viser bare atter en gang at det alltid finnes fagpersoner uten talent på myndighetenes lønningsliste, og at det kan få dødelige konsekvenser.

Men bevares, som leser av dette må du gjerne fortsette å stole blindt på myndighetene og på fagpersoner uten talent, og bruk gjerne aluminiumsdeodorant så blårøyken koster etter, hvis det er det som gjør deg lykkelig.
Eller er det kanskje på tide å våkne?

Endret 25. oktober 2023 av RadonReady

[Tgd]

RadonReady skrev (På 20.10.2023 den 3:35 PM):

Sitat fra originalartikkelen du indirekte lenket til, pả side 6: "Aluminium is a known systemic toxicant at high doses. The SCCS is of the opinion that due to the lack of adequate data on dermal penetration to estimate the internal dose of aluminium following cosmetic uses, risk assessment cannot be performed. Therefore internal exposure to aluminium after skin application should be determined using a human exposure study under use conditions"

I klartekst betyr dette at SCCS anerkjenner at aluminium er giftig, men pga at man manglet data pả hvor lett aluminium trenger gjennom huden, så kunne ikke SCCS vurdere risikoen ved bruk av aluminium.

Sitat fra artikkelen du direkte lenket til: "konsentrasjonen av aluminium bor ikke vare heyere enn 6,25% i roll-on, og 10,6 % i spray-deodoranter."

Øøøøh, hvorfor ikke det, hvis aluminium ikke er giftig?
Hvor i all verden kommer disse latterlige nøyaktige tallene i fra?
Er det slik at dersom konsentrasjonen er 6.24% i roll-on så er aluminium ugifig, mens hvis konsentrasjonen er 6.26% så er den plutselig giftig likevel ?

Begynner man à lese videre pả originalartikkelen, så finner jeg flere latterligheter:

På side 11 kommer det frem at SCCS har trukket sine konklusjoner ut fra en studie gjort i 2001, betalt og utført av kosmetikk-industrien sjøl, og at forskningen ble utført pả kun to frivillige, en mann og en kvinne.

På side 12 fulgte man opp den forrige studien med en ny studie, igjen utført av kosmetikkindustrien sjøl, og som involverte kun 6 frivillige menn, hvor man tok blod-, urin-. og avførings-prøver i løpet av 10 dager etter at aluminium-ioner var påført huden i armhulen, for å sjekke om det dukket opp aluminium i blod, urin eller avføring.

Ideen var at dersom det ikke dukker opp noe aluminium der, sa blir konklusjonen at aluminiumen har ikke penetrert huden og har ikke kommet seg inn i kroppen.

Problemet jeg ser er at dersom nesten all penetrert aluminium sitter fast inni kroppen, eksempelvis i hjernen eller organer, silk at den ikke dukker opp i hverken blod, urin eller avføring, sa vil konklusjonen likevel bli at aluminiumen ikke penetrerte huden.

Et annet problem er at de aller fleste vitenskapelige journaler vil glatt refusere en slik undersøkelse p.g.a dens statistiske svakhet, dvs 6 forsøkspersoner er alt for lite til å konkludere sikkert.
Det normale er å bruke noen hundre.

Et tredje problem jeg ser er at kosmetikkindustrien neppe ønsker å komme frem til at det de sjøl tjener penger på er helsefarlig for folk, så her har vi åpenbart med en interessekonflikt å gjøre.

Nå ble det faktisk funnet aluminium i blodet i undersøkelsen, hvilket beviser penetrering, men det svekker jo overhodet ikke min kritikk noe særlig, tvert imot.

Et fjerde problem er at studien handlet om resultatet etter kun en dose, mens et helt liv med bruk av aluminium-deodorant handler om titusenvis av doser.

Mer giddet ikke jeg å lese, for de premature konklusjonene allerede på de første sidene holder i massevis for meg.
Men dette er det du kaller en "grundig vurdering"?

Likevel er det som står skrevet om aluminium/Alzheimer pà side 28 interessant (sitat):

"SCCS considers that aluminium (Al) is a known neurotoxicant in animal and circumstantial evidence has linked this metal with several neurodegenerative disorders like Alzheimer's disease, Parkinson's disease and other chronic neurodegenerative diseases, but no causal relationship has yet been proven. Relevant publications published afterwards also came to the conclusion that there is no consistent and convincing evidence to associate the chemical forms of aluminium and concentrations found in food and drinking water in North America and Western Europe with increased risk for Alzheimer's disease"

1. Så her skjedde det altså pả nytt igjen, det som har skjedd tusenvis av ganger før: hvis man har sterke indisier for at et kjemikalium er giftig, men ikke vet nøyaktig hvor giftig det er fordi man ikke har gjort målinger, så tillater man likevel at kjemikaliet brukes av folk inntil slike målinger foreligger, istedet for å bruke føre-var-prinsippet.

Resultatet er at forbrukere føler seg trygge og bruker kjemikaliet fordi myndightene pả området tillater det brukt. Og sånn går no dagan, helt inntil det plutselig dukker opp en rapport som uomtvistelig beviser at det var giftig likevel.
Da blir kjemikaliet plutselig forbudt.
Historien er full av eksempler pả dette:

Eksempelvis ble kjemikaliet PFOS for noen tiår siden betraktet som et vidundermiddel i brannskum anbefalt av fagfolk og myndigheter for mer effektiv slukking av branner, men også brukt som et fantastisk impregneringsmiddel i klær for å gjøre de regntette ved at vannet bare preller av som på gåsa.
Men etterhvert fikk man uomtvistelige beviser for at PFOS var en miljøgift som fungerte som hormonhermer, ga kreft og fødselsdefekter, og som man aldri fikk ut av kroppen igjen his det først kom inn.
Men i 2007 ble PFOS totalforbudt i Norge, men det var en fattig trøst for folk som bodde i nærheten av flyplasser hvor slikt brannskum hadde blitt brukt under øvelser, og hvor PFOS etterhvert dukket opp i kroppen til disse folkene via drikkevannet, sitat:

"På brannøvingsfeltet pả Flesland flyplass, 300 meter i luftlinje fra boligfeltet, har det statseide selskapet Avinor i årevis brukt miljøgiften PFOS i brannskum...i to og et halvt år har Avinor måttet sørge for flaskevann for...de 30 andre husstandene i området....18 av Avinors flyplasser er sả forurenset av PFOS at selkapet nå gjør videre undersøkelser. Flere steder er grunnvannet forurenset, andre steder er det funnet PFOS i fisk og jordsmonn. I tillegg til Kvitura, er også to husstander i Kirkenes blitt sponset med flaskevann. Per Erik Schulze mener det er åpenbart at Avinor forsto risikoen ved PFOS da de faset ut bruken for ti år siden. Han mener selskapet burde undersøkt naturen og vannkvaliteten rundt flyplassene tidigere. - Dette må vare den største miljøgiftskandalen de siste ti årene"

Samme historien gjelder vidundermiddelet DDT mot insekter, engang brukt og anbefalt av fagfolk og myndigheter, men nå totalforbudt og ansett som en av de værste miljøgiftene som finnes, og med de samme virkninger nevnt ovenfor.

Sitat: "I et laboratorie ved Universitetet i Bergen sitter Jérôme Ruzzin, valgt ut som «ungt forskertalent» av Forskningsrådet, og forsker pả sammenhengen mellom miljøgifter og type 2-diabetes. Om Ruzzin mener forbrukeren kan stole pả dagens grenseverdier? Han blir stille en liten stund. -Nei, sier han. "

Sitat: "Philip Landrigan, forsker og epidemiolog..... Tidligere i år publiserte han og Harvard-kollega Phillippe Grandjean en artikkel i prestisjetidsskriftet The Lancet Neurology, der de listet opp de tolv «hjernegiftene»....som særlig angriper nervesystemet, kan ikke bare føre til ADHD og autisme, men også pavirke fremtidige akademiske prestasjoner og øke risikoen for kriminell adferd. «En lydløs pandemi».... Vi går nå rundt med over 200 syntetiske kjemikalier i kroppene våre, kjemikalier som ikke eksisterte i 1950 og som vi vet lite om, sier han...Så med all respekt for mine venner i den kjemiske industrien: Jeg tror de har en liten interessekonflikt når de hevder at disse kjemikaliene er helt uten risiko."

Sitatene og eksemplene er hentet fra denne artikkelen som du bør lese om du tør utfordre dine egne dogmer, men les helst artikkelen før du skriver et svar tilbake til meg.

En annen ting som mange forskere tenker på, men ingen tør nevne høyt eller skrive om i frykt for å få visse interesseorganisasjoner på nakken og/eller ufordre den politiske korrekthet, er at visse miljøgifter endrer seksuell preferanse.
Den seksuelle preferansen hos mennesket ligger i en anatomisk detalj på størrelse med en ert inne i hjernen, kalt den kjønnsdimorfe nukleus, og blir definert allerede i fosterlivet og for guttefostre er den avhengig av den lokale konsentrasjonen av det mannlige kjønnshormon, testosteron på et tidspunkt i mors livmor.
De aller fleste miljøgifter som fungerer som hormonhermere, fungerer motsatt, som det kvinnelige kjønnshormon østrogen.
Jeg overlater herved til leseren å trekke de videre konklusjoner.

Så synd da for alle paragraf-rytterne og klovnene der ute som elsker å marsjere i takt, og som naivt og blindt trodde på hva myndighetene gjorde og sa, og som fyllte kroppen sin med gift i mellomtiden, og som ender opp med sykdom senere i livet.
Darwins lov om "survival of the fittest", vil kanskje noen kalle dette.

2. SCCS har gjort en totalvurdering pả en haug vitenskapelige artikler som handler om horvidt aluminium er giftig.
Generelt kan man si om slike totalvurderinger at alle artiklene som er basis for vurderingen er skrevet av hundrevis av forskere som gjennom eksperimenter har sjekket ut hvor giftig aluminium er for diverse organismer, dyr og mennesker.
Noen forskere har funnet at aluminium ikke er giftig, mens andre forskere har funnet ut at aluminium er giftig.
SCCS har lagt artiklene pả en skålvekt; i den ene vektskåla ligger artiklene som beviser aluminiumets giftighet, mens i den andre vektskåla ligger artiklene som beviser at aluminium ikke er giftig.
Så viser det seg at skå lvekta ikke bikker til noen side men holder seg i balanse.
Dermed kan SCCS konkludere med at det ikke finnes sterke nok beviser for at aluminium er giftig.
Eller kan egentlig SCCS konkludere slik?

La oss se, for dette fenomenet har vi nemlig ogsa sett før.
F.eks gjaldt striden for noen år siden (og gjelder tilsynelatende fortsatt) horvidt stråling fra mobiltelefoner var farlig og ga kreft pả lang sikt.
En haug av studier ble kastet opp i hver sin skål pả en skålvekt.
I den ene skåla fantes forskningsartikler som beskrev eksperimenter som ikke fant noen vevsskader eller kreft fra mobilstråling, og i den andre skåla fantes forskningsartikler som fant at mobilstråling var skadelig for organismer og vev og kunne gi kreft på lang sikt.
Men vekta bikket hverken ene eller andre veien.
Dermed kunne fagpersoner og myndigheter påstå at det ikke fantes sterke bevis for at mobilstråling var skadelig eller ga kreft, og konkluderte følgelig motsatt, dvs mobilstråling er ufarlig.
Men var det der riktig konklusjon?

Hva om vi omorganiserer de samme studiene, nettopp slik noen glupe forskere med talent gjorde; i den ene vektskåla A legger vi alle artiklene skrevet at forskere som via finurlige veier er sponset av mobilindustrien sjøl, mens i den andre vektskåla B legger vi artikler skrevet av forskere som er uavhengige, dvs som ikke er sponset av mobilindustrien.

Da skjer det plutselig noe som er pokker så interessant, for da viser det seg at hvis vi nå leser kun artiklene i skål A sả må vi konkludere med at 1) metodene brukt i forsnkingen er for svake og full av bias, og 2) at mobilstråling motvirker kreft, (sitat):

"Poenget er altså at i studiene der forskerne ikke visste om dem de intervjuet hadde svulst eller ikke, ble det påvist en klar sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst. Der forskerne under intervjuene visste hvem som var pasienter og hvem som var «kontrollgruppe», fant man motsatte: At mobilbruk forebygger kreft på hjernen.....Det siste er en sả usannsynlig og urimelig konklusjon at ingen i mobilbransjen en gang tør nevne det....lfølge intervjuer med to av metaundersøkelsens forfattere i Los Angeles Times kjennetegnes de åtte undersøkelsene som konkluderer med økt risiko for kreft ikke bare av uhildede forskere, men også av at de i motsetning til de femten andre ikke har mottatt pengebidrag fra mobilbransjen."
Kilde: https://www.digi.no/artikler/ja-man-kan-fa-kreft-av-a-prate-i-mobil/280123

Jepp du leste riktig: konklusjonen var at de som bruker mobil mye ved à holde den inntil hodet, har mindre sjanse for ả fả kreft i hodet enn de som ikke bruker mobil mye.
Dette er resultat som er så urimelig at selv den største ignorante klovn skjønner at her er det noe som skurrer og lukter bias og korrupsjon på lang vei.

Men denne historien er ikke unik, for det samme fenomenet vil du oppdage rundt forskning omkring f.eks sukker, røyking og klima: pả et tidspunkt så ga forskningen ingen konklusjon om hvorvidt overforbruk av sukker eller sigarettrøyking var farlig, eller hvorvidt forbrenning av olje ga drivhus-effekt med økt global temperatur.

Men omorganiserte du pả forskningsartiklene og fjernet artikler skrevet av forskere sponset av hhv sukker-, tobakks- og olje-industrien, så ble konklusjonene krystallklare; røyking er dødsårsak nr 1, overforbruk av sukker er farlig for helsa, og forbrenning av fossilt brensel øker den globale temperaturen kjapt.

Som et morsomt apropos; bevisene for at røyking ga kreft ble etterhvert sả overveldende at "forskerne" som hadde "bevist" at røyking var ufarlig mistet all troverdighet og måtte finne seg annet å gjøre.
Pussig nok dukket disse forskerne senere plutselig opp igjen, men nả som "klimaforskere", ansatt/sponset av oljeindustrien.
Synes du det var rart?
Ikke jeg.
Av samme grunn synes jeg heller ikke det f.eks er rart at mange av medlemmene i gruppen som kaller seg klimarealistene.com og som påstår at Norges isbreer vokser, viser seg å ha/hatt jobber innen oljeindustrien.

Et annet eksempel: Norge og Sverige er to ganske like land på alle måter, med samme levestandard, samme levealder og like effektivt helsevesen.
Men under COVID19-pandemien overlot Sveriges myndighter helt og holdent en utvalgt liten gruppe medisinere med legen Anders Tegnell i spissen å avgjøre spørsmålet om hvordan viruset skulle takles, mens politikerne toet sine hender.
I Norge ble dette spørsmålet avgjort av politikerne som tok råd fra en større tverrfaglig gruppe.
Resultatet er at i Norge, med sine 5.4 millioner inbyggere, så har (pr januar 2023) 4963 personer dødd av viruset.
Siden befolkningen i Sverige med sine 10.4 millioner innbyggere er dobbelt så stor, så skal statistisk omtrent dobbelt så mange, dvs ca 9560 personer ha dødd i Sverige av viruset, hvis alt er likt.
Men slik er det ikke, for i Sverige døde 22 645 mennesker, dvs mye mer enn dobbelt så mange døde der (hvis man regner ut antall døde pr 100 000 innbyggere) enn det burde.

Denne historien viser bare atter en gang at det alltid finnes fagpersoner uten talent på myndighetenes lønningsliste, og at det kan få dødelige konsekvenser.

Men bevares, som leser av dette må du gjerne fortsette å stole blindt på myndighetene og på fagpersoner uten talent, og bruk gjerne aluminiumsdeodorant så blårøyken koster etter, hvis det er det som gjør deg lykkelig.
Eller er det kanskje på tide å våkne?

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4997813/