Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Presidentvalget i USA 2024 ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Alkoholiker, gått 2 mnd uten en dråpe, men


Gjest 3c81d...c50

Anbefalte innlegg

Gjest 3c81d...c50

Beklager et noe langt innlegg, for den som gidder å lese alt så takker jeg dere på forhånd.

Jeg har lenge slitt med et høyt alkoholforbruk, det startet egentlig på ungdomsskolen. Hadde veldig lett tilgang på sprit og øl. Noe fant jeg hjemme, eller så gikk jeg til en av de som laget sprit selv. Fant ut etter noen år med spritdrikking at det var noe jeg ikke taklet spesielt godt. Gikk derfor over til bare øldrikking (Selv om jeg har unnet meg en flaske brunsprit i ny og ne)

For rundt 5 år siden så begynte jeg å få hjertearytmier, tenkte egentlig ikke så mye over det i starten. Men etterhvert ble det oftere og kraftigere. Jeg har vært på utallige EKG undersøkelser, men anfallene har alltid vært fraværende når undersøkelsen har pågått, det tar jo vanligvis 10 sekunder. Jeg gikk også med EKG måler i 2 døgn, alt så normalt ut, fordi anfallene var selvfølgelig fraværende.

Vurderte en stund å kjøpe meg en Apple Watch for å få fanget opp anfallene og bevise for legen at joda, jeg har hjerteproblemer.

Spol tilbake 1 år, da gikk jeg i 6 måneder uten alkohol, og hyppigheten av anfallene ble gradvis mindre. Det vil si, noen ganger så hadde jeg anfall 2-3 ganger om dagen, andre dager ingen.

Så da koblet jeg selvfølgelig dette opp mot alkoholbruken, endelig hadde jeg svaret. 

Vel, jeg startet å drikke igjen, lang historie kort, så kom anfallene så smått tilbake, men ikke like kraftige. Det satt virkelig en støkk i meg, for nå måtte jeg velge, drikke nesten hver dag eller døden.

Jeg er bare i midten av 40 årene og kunne godt tenkt meg å levd noen tiår til, derfor tok jeg valget å slutte med alkohol for 2 måneder siden. Ikke hatt abstinenser eller noe sånt, og anfallene har gradvis forsvunnet, selv om det av og til skjer nå også så er det angstdempende for meg å vite årsaken til anfallene.

 

Så kommer det store dilemma, jeg VET at når det kommer til festlige sammenkomster eller høytider, så er det alkohol involvert i bildet, jeg er et ja menneske når det kommer til akkurat det og alkohol. Alle jeg kjenner drikker i en eller annen form noe, la det være seg venner eller familie.

Men jeg ønsker faktisk å legge alkoholen på hylla for godt. Sist jeg drakk så klarte jeg å tenke meg fram til at alkoholen ikke gir meg noe lenger, det er bare blitt vanedrikking, og pengene flyr ut av vinduet, eller ned i kloakksystemet om du vil.

Nå som jeg har holdt meg 2 måneder unna alkoholen så vil jeg fortsette å være edru, problemet er som sagt venner og familie som drikker. Jeg vurderer og kutte ut å feire høytider med familie bare for å unngå alkohol, det er den eneste løsninga jeg ser, for så snart jeg drikker en øl så blir det fort 6-7-8 halvlitere til.

Hvordan skal jeg legge frem dette til familien? Min far sier jaja, men du kan ta deg en øl til maten i det minste! Så er det på igjen med drikking dagen etterpå!

Jeg takler fint å feire høytider alene, det har jeg gjort mange ganger før og med årene så har jeg faktisk sett fram til det.

Så hva gjør jeg? Sette hardt mot hardt? Eller bare unngå folk og familie jeg vet drikker?

 

Anonymous poster hash: 3c81d...c50

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
19 minutes ago, Guest 3c81d...c50 said:

Beklager et noe langt innlegg, for den som gidder å lese alt så takker jeg dere på forhånd.

Jeg har lenge slitt med et høyt alkoholforbruk, det startet egentlig på ungdomsskolen. Hadde veldig lett tilgang på sprit og øl. Noe fant jeg hjemme, eller så gikk jeg til en av de som laget sprit selv. Fant ut etter noen år med spritdrikking at det var noe jeg ikke taklet spesielt godt. Gikk derfor over til bare øldrikking (Selv om jeg har unnet meg en flaske brunsprit i ny og ne)

For rundt 5 år siden så begynte jeg å få hjertearytmier, tenkte egentlig ikke så mye over det i starten. Men etterhvert ble det oftere og kraftigere. Jeg har vært på utallige EKG undersøkelser, men anfallene har alltid vært fraværende når undersøkelsen har pågått, det tar jo vanligvis 10 sekunder. Jeg gikk også med EKG måler i 2 døgn, alt så normalt ut, fordi anfallene var selvfølgelig fraværende.

Vurderte en stund å kjøpe meg en Apple Watch for å få fanget opp anfallene og bevise for legen at joda, jeg har hjerteproblemer.

Spol tilbake 1 år, da gikk jeg i 6 måneder uten alkohol, og hyppigheten av anfallene ble gradvis mindre. Det vil si, noen ganger så hadde jeg anfall 2-3 ganger om dagen, andre dager ingen.

Så da koblet jeg selvfølgelig dette opp mot alkoholbruken, endelig hadde jeg svaret. 

Vel, jeg startet å drikke igjen, lang historie kort, så kom anfallene så smått tilbake, men ikke like kraftige. Det satt virkelig en støkk i meg, for nå måtte jeg velge, drikke nesten hver dag eller døden.

Jeg er bare i midten av 40 årene og kunne godt tenkt meg å levd noen tiår til, derfor tok jeg valget å slutte med alkohol for 2 måneder siden. Ikke hatt abstinenser eller noe sånt, og anfallene har gradvis forsvunnet, selv om det av og til skjer nå også så er det angstdempende for meg å vite årsaken til anfallene.

 

Så kommer det store dilemma, jeg VET at når det kommer til festlige sammenkomster eller høytider, så er det alkohol involvert i bildet, jeg er et ja menneske når det kommer til akkurat det og alkohol. Alle jeg kjenner drikker i en eller annen form noe, la det være seg venner eller familie.

Men jeg ønsker faktisk å legge alkoholen på hylla for godt. Sist jeg drakk så klarte jeg å tenke meg fram til at alkoholen ikke gir meg noe lenger, det er bare blitt vanedrikking, og pengene flyr ut av vinduet, eller ned i kloakksystemet om du vil.

Nå som jeg har holdt meg 2 måneder unna alkoholen så vil jeg fortsette å være edru, problemet er som sagt venner og familie som drikker. Jeg vurderer og kutte ut å feire høytider med familie bare for å unngå alkohol, det er den eneste løsninga jeg ser, for så snart jeg drikker en øl så blir det fort 6-7-8 halvlitere til.

Hvordan skal jeg legge frem dette til familien? Min far sier jaja, men du kan ta deg en øl til maten i det minste! Så er det på igjen med drikking dagen etterpå!

Jeg takler fint å feire høytider alene, det har jeg gjort mange ganger før og med årene så har jeg faktisk sett fram til det.

Så hva gjør jeg? Sette hardt mot hardt? Eller bare unngå folk og familie jeg vet drikker?

 

Anonymous poster hash: 3c81d...c50

Gå med stolthet og si at du har sluttet helt å drikke.
Du kjenner likevel familien din best; så hvis du tenker det bare gjør det verre så er det ikke noe galt i å si at du blir dårlig selv av én øl. At det uansett hvordan man vrir og vender på det ikke er verdt det. Så de kan slutte med presset.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Hva med å drikke 0% alternativer når det er festligheter og bare dra når de andre begynner å kjenne på alkoholen? 99% vill ikke huske at du dro tidlig etterpå uansett.

Jeg kjenner litt på dette selv, jeg har alltid vært glad i en fest men tenker mer å mer på kropp og velvære. Så å droppe de få ølene jeg drikker pr uke i hverdagen er enkelt men så snart en skal på fest med venner så ender jeg stort sett opp med å drikke selv om jeg vet det ikke er bra for kroppen og mine personlige mål. 

Skal dog sies at jeg ikke har hatt ett alkoholiker forhold igjennom livet, kun venlig festing og noen kose pils ila uka inni mellom. Over normalen men ikke noe mer enn det.

Men stå på, dette klarer du! Og kjøp deg en whitings klokke eller hva de heter, rimelige og fokus på helse. Så kan du dokumentere til din lege. Evt kan du kjøpe ecg24 og gå med den i en lengre periode.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Mennesker er vanligvis sosiale av natur. Selv om noen er mer introverte enn andre, så tror jeg at det ikke er sunnt å være for mye for seg selv. Så å avstå fullstendig fra sosiale sammenkomster tror jeg ikke er bra mentalt. Tanken min ut i fra hva du skrev er: Vær åpen omkring det at du er alkoholiker, at du MÅ avstå fra alkohol, og be om/krev at de respekterer dette, forklar de alvorlighetsgraden og be de om støtte til å motstå fristelser, og mot folk som forsøker å presse og friste deg. Alkoholisme regnes som en sykdom så vidt jeg vet, og har ingenting med hvor mye en person drikker. Så påstander om at det går greit å drikke EN øl/EN kveld eller lignende er vel stort sett HELT feil med mindre en alkoholiker er ekstremt viljesterk vil jeg tro!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 3c81d...c50 skrev (2 timer siden):

Hvordan skal jeg legge frem dette til familien?
Så hva gjør jeg?
Eller bare unngå folk og familie jeg vet drikker?

Forklar for familien det samme som du har forklart for oss her i forumet.
Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med en hjelpetelefon, kan det være et alternativ der du har muligheten for å snakke med en "likemann". Der kan du også få innspill og i en dialogform få bekreftelse eller avkreftelse.
Ja, kanskje det er det beste å bare unngå drikkende familie, eller setninger der det nytes alkohol. Jeg kjenner til familier som unngår alkohol i noen selskaper fordi det er kjent at et familiemedlem er alkoholiker.
 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Er det virkelig et problem i enkelte familier hvis man ikke drikker alkohol? Syns det er trist at du opplever det som et problem å ikke drikke når du er sammen med familien.

Under koronaen var forholdet mange har til alkohol det som overrasket meg mest. Folk reiste til andre kommuner og stod i kø hele dagen for å få tak i noen flasker.  

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Slektninger av meg har også vært litt frempå noen ganger for lenge siden. Men greia med meg er at jeg er 100% ærlig i slike situasjoner. At jeg ikke drikker alkohol, og har ikke gjort det mesteparten av livet mitt. Folk tror kanskje at man kan bli utstøtt av å holde seg til sine standpunkt, men realiteten er at man får mer respekt av andre for å ikke være en dilledall, og mer selvtillit. Mine nærmeste vet at jeg ikke drikker alkohol og ingen spør heller. De nevner tilogmed hvor fornuftig jeg er til andre som ikke kjenner meg.

Jeg vil vel også anbefale å holde seg vekk fra miljøer der alkohol brukes, men hvis du likevel vil møte opp til slike sammenkomster, så har jeg satt opp noen forslag til hva du kan si:

-Nei takk, jeg drikker ikke alkohol. (det enkle og beste selvfølgelig)

-Jeg brukte uheldigvis alkohol før i livet når jeg ikke visste bedre. Nå er jeg voksen og vet hva det fører til. (Den ærlige linjen.)

-Jeg holder meg vekk fra verdens farligste rusmiddel. Ellers takk. (hvis du vil ha en livlig debatt der relevant informasjon er en mangelvare)

-Drikker dere alkohol? Har dere mistet forstanden? (Hvis du helst vil ha latter fra de andre for å lette eller løfte stemningen)

-Er alkohol fremdeles lovlig? Jøye meg!... Jaja, jeg tar ikke slike sjanser med livet mitt ihvertfall. (Alvorlig og spøkefull samtidig, for den fiffige.)

-Jeg kjører. (Uansett om det er hvit løgn eller ikke, så er det for å beskytte deg selv.)

-Mer enn 3 millioner dør hvert år i verden pågrunn av alkohol. Jeg vil ikke bli med i det lotteriet. (Hvis du vil 'ødelegge' festen)

 

Kjempebra at du ser ut til å ha kommet deg vekk fra denne ukulturen i samfunnet. Og veldig tragisk at vi lar alkohol ligge rundt omkring å bli plukket opp av ungdommen i landet vårt som kan lede til slike utfordringer du har hatt.

Lenke til kommentar
7 hours ago, Guest 3c81d...c50 said:

Så kommer det store dilemma, jeg VET at når det kommer til festlige sammenkomster eller høytider, så er det alkohol involvert i bildet, jeg er et ja menneske når det kommer til akkurat det og alkohol. Alle jeg kjenner drikker i en eller annen form noe, la det være seg venner eller familie.

Du vil spare deg selv og familie/venner for en god del unødvendig stress og drama ved å fortelle om alkohol problemet ditt, heller enn å ha en god del folk som motarbeider deg kan du på denne måten skaffe deg en gjeng gode hjelpere.

Om det blir for mye å tygge på, hva med å bare si du har sluttet å drikke (noe som er mye enklere om du begynner å trene/jogge/osv).

Jeg ville ikke beholdt "venner" som latterliggjør og motarbeider en slik avgjørelse, en ting er å tråkke i hundedritt histen og pisten, det kan man ikke unngå her i livet - men å skulle ha dritten nedi skoen, det er helt uaktuelt.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 3c81d...c50

Hei, trådstarter her. Takk for støtten og gode ord. Jeg har bestemt meg for å ta det opp med familie i første omgang.

0% eller såkalt alkoholfri øl inneholder faktisk bittelitt alkohol, men ikke nok til at du merker det selvfølgelig.

Jeg har et par venner som er forståelsesfulle, så det blir å henge mer med dem fremover, legge fakta på bordet.

 

 

Anonymous poster hash: 3c81d...c50

Lenke til kommentar

Det er INGENTING negativt ved å merke at man (kanskje) har et problem, for deretter å gjøre noe med det. Faktisk skulle jeg ønske jeg selv var i stand til å takle alle ting over den lesten.

Og folk som ikke respekterer at du ikke vil drikke alkohol, trenger du ikke i livet ditt.

Endret av Aetius
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
On 28.9.2023 at 3:32 PM, Valmeth said:

Har du vurdert å spørre legen om antabus? Har du prøvd alkohol med en slik innabords er det ikke vanskelig å takke nei til pils etterpå.

Antabus er kontroversielt da det kan forårsake irreversibel organskade hvis man drikker med antabus i systemet. Det er utrolig at leger fortsatt skriver det ut med tanke på hvordan alkoholisme fungerer. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 15a89...d45

Jeg ville ha droppet og feire jul rett å slett. Være åpen med familie om at du ikke vil drikke alkohol, og du er redd du blir fristet i tilfelle.

Og en ting til ❤️

Jeg er kjempe stolt av deg 😘 😘 😘 Kjempe flink har du vært 🥰 🥰 🥰 Og det er så bra at du merket det nå,og at du tenker på det, og er fokusert på det, før det har hatt 
mulighet til å ødelegge livet ditt. Moren min er alkoholiker og har mistet alt til alkoholen, jobben, huset sitt, tilogmed barna sine.

Anonymous poster hash: 15a89...d45

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Gjest 3c81d...c50 skrev (På 28.9.2023 den 3:10 PM):

Beklager et noe langt innlegg, for den som gidder å lese alt så takker jeg dere på forhånd.

Jeg har lenge slitt med et høyt alkoholforbruk, det startet egentlig på ungdomsskolen. Hadde veldig lett tilgang på sprit og øl. Noe fant jeg hjemme, eller så gikk jeg til en av de som laget sprit selv. Fant ut etter noen år med spritdrikking at det var noe jeg ikke taklet spesielt godt. Gikk derfor over til bare øldrikking (Selv om jeg har unnet meg en flaske brunsprit i ny og ne)

For rundt 5 år siden så begynte jeg å få hjertearytmier, tenkte egentlig ikke så mye over det i starten. Men etterhvert ble det oftere og kraftigere. Jeg har vært på utallige EKG undersøkelser, men anfallene har alltid vært fraværende når undersøkelsen har pågått, det tar jo vanligvis 10 sekunder. Jeg gikk også med EKG måler i 2 døgn, alt så normalt ut, fordi anfallene var selvfølgelig fraværende.

Vurderte en stund å kjøpe meg en Apple Watch for å få fanget opp anfallene og bevise for legen at joda, jeg har hjerteproblemer.

Spol tilbake 1 år, da gikk jeg i 6 måneder uten alkohol, og hyppigheten av anfallene ble gradvis mindre. Det vil si, noen ganger så hadde jeg anfall 2-3 ganger om dagen, andre dager ingen.

Så da koblet jeg selvfølgelig dette opp mot alkoholbruken, endelig hadde jeg svaret. 

Vel, jeg startet å drikke igjen, lang historie kort, så kom anfallene så smått tilbake, men ikke like kraftige. Det satt virkelig en støkk i meg, for nå måtte jeg velge, drikke nesten hver dag eller døden.

Jeg er bare i midten av 40 årene og kunne godt tenkt meg å levd noen tiår til, derfor tok jeg valget å slutte med alkohol for 2 måneder siden. Ikke hatt abstinenser eller noe sånt, og anfallene har gradvis forsvunnet, selv om det av og til skjer nå også så er det angstdempende for meg å vite årsaken til anfallene.

 

Så kommer det store dilemma, jeg VET at når det kommer til festlige sammenkomster eller høytider, så er det alkohol involvert i bildet, jeg er et ja menneske når det kommer til akkurat det og alkohol. Alle jeg kjenner drikker i en eller annen form noe, la det være seg venner eller familie.

Men jeg ønsker faktisk å legge alkoholen på hylla for godt. Sist jeg drakk så klarte jeg å tenke meg fram til at alkoholen ikke gir meg noe lenger, det er bare blitt vanedrikking, og pengene flyr ut av vinduet, eller ned i kloakksystemet om du vil.

Nå som jeg har holdt meg 2 måneder unna alkoholen så vil jeg fortsette å være edru, problemet er som sagt venner og familie som drikker. Jeg vurderer og kutte ut å feire høytider med familie bare for å unngå alkohol, det er den eneste løsninga jeg ser, for så snart jeg drikker en øl så blir det fort 6-7-8 halvlitere til.

Hvordan skal jeg legge frem dette til familien? Min far sier jaja, men du kan ta deg en øl til maten i det minste! Så er det på igjen med drikking dagen etterpå!

Jeg takler fint å feire høytider alene, det har jeg gjort mange ganger før og med årene så har jeg faktisk sett fram til det.

Så hva gjør jeg? Sette hardt mot hardt? Eller bare unngå folk og familie jeg vet drikker?

 

Anonymous poster hash: 3c81d...c50

Krev alkoholfrie drikker da, finnes vel alkohol fri øl, som har mindre promille enn en brødskive uten at jeg kan matte.

Lenke til kommentar
Gjest 3c81d...c50

TS her

Jeg har prøvd alkoholfri øl så mange ganger, men det trigger noe i meg som gjør at jeg bare får lyst på vanlig alkoholholdig øl. Jeg har testet alt av alkoholfritt øl i matbutikkene og på polet. Ender bare utpå ølboksen igjen. Men takk for tips Gouldfan.

Anonymous poster hash: 3c81d...c50

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...