Hvorfor funker denne teknikken for å stilne mine negative tanker?

[RunningRiver]

Hei

Jeg ønsker å gjerne å vite hvorfor det funker for meg, for jeg håper ved å skjønne hvorfor kan jeg kanskje skape andre lignende teknikker,  skulle den feile. Jeg håper også at den hjelper for den som evt kommer forbi dette. Ønskes det ikke å lese middels lange bakgrunnen min, så kan du bla helt nederst for kilden til teknikken

Så jeg har alltid vært en overtenker, og en som tenker mye. Jeg er 31 år gammel, vokst opp med alkis far som skapte mye uro i familien, mor og familie med høye forventninger og press rundt karriere. Foreldre uten utdanning og sterke språk problemer, så ingen hjelp å få ved skole eller sosialt. Det er kanskje ikke sjokk hvis jeg sier at jeg er asiatisk, og hadde disiplinert hard oppvekst. At de ikke hadde noe form for utdanning gjorde at de var lite forståelse fulle. Så når jeg ytret mine svakheter, vansker og trengsel som barn fikk jeg som regel "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv"
Denne formen for oppdragelse har verdi hvis barnet klarer å komme seg gjennom å håndtere det alene, da bygger de tidlig sterk mentalitet. Men hvor mange barn klarer egentlig det? For meg gikk det så vidt, men noe jeg aldri kommer til å gjøre mot mine barn. For går det ikke, kan konsekvensen være fatal.

Jeg har alltid slitt på skolen da med vansker i å holde fokus. Jeg dagdrømmer veldig mye og tanker kommer hele tiden, det er min egen evig stemme som snakker konstant. Lager scenarioer og alt mulig av helt ville ting. Jeg skal ikke skylde alt på foreldrene mine for jeg er i dag veldig glad i dem. Men jeg vet at den ustabile hjemmet har nok ikke gjort det lettere for det mentale og fokus.

2012 etter å ha ikke klare fullføre vgs tok jeg egen beslutning om å ta ett fri år i skjul for mine forledre, dette i frykt for deres raseri og skuffelse over meg. Etter halvt år med løgn til foreldrene mine, og gjemt meg da de var på jobb ble jeg fersket en gang.
Naturligvis ble foreldrene mine forbannet og jeg ble nedskylt av skam. Jeg mistet all selvverdi og mening med livet. Negative tanker om alt mulig, men mest over meg selv, kom som en foss mot munnen. Følelse av kvelende og slitsom vann i store mengder som kommer konstant, som så fort jeg prøver å si hold kjeft til den eller bare spørre om pause. Bare fyller lungene med vann og det fortsetter å dytte på, selv når jeg er nede, helt nådeløst.

Det var ikke før jeg brynet meg på min første alene fisketur i villmarken at jeg fikk stoppet fossen. Da kunne jeg sette all fokuset på det og alt vakre rundt det. Sone hodet helt ut på jakten på storfisken. Men som alle andre kan jeg ikke dra på slike turer hele tiden, og fossen kom tilbake.

Fisketurene lærte jeg meditasjon og selv terapi, og det fungerte lenge. Helt til jeg ble kjent med min nåværende samboer.
Jeg vil si jeg har fått meg sterk mentalitet da jeg alltid på et vis klarer å pause fossen. Men det merkes at jeg mister den stødige kontrollen over fossen av negative tanker etter drama med samboeren. Når den er der mister jeg selvverdien, selvtillit, meg selv og jeg føler jeg samboterer nesten forholdet med det. Har nå i 1 år forsøket igjen å lære meg å kontrollere fossen nå uten fisketurene.

Jeg har brukt hundrevis av timer med research på nett, og jeg burde kanskje bare søkt hjelp. Men det sitter jo langt inne den "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv"
Nå lyder det kanskje mer "Nå er jeg mann, nå må jeg ta meg sammen og håndtere dette selv" men hvis du leser dette, og sliter med det samme så nei. Ikke gjør som meg, vær så snill å søk proffesjonell hjelp.

Jeg kom så over et klipp som jeg ønsker å dele, for dette var stort skritt for meg. For første gang i livet mitt kan jeg stoppe fossen av negative tanker, med selv snakk og det bare med enkle ord.

Når fossen med negative tanker kommer så spør jeg meg selv "Har disse tankene noe nytte for meg?" så svarer jeg så dønn ærlig mot meg selv, og som regel så har de ikke det. Så spør jeg meg selv igjen "Hvordan er de oppfører seg?" og svarer like ærlig, og svaret er som regel helt på trynet.
Hvis jeg fortsetter, så vet jeg innerst inne at de tankene ikke har nytte for meg. Og det som ikke har nytte for meg, trenger jeg ikke å forholde meg til som alt annet i livet. Og de som oppfører seg på trynet, samme.
Etter jeg så klippet og forsøket så var det noe som bare klikket og det fungerte med en gang. Og det skremmer meg at det var så effektivt.

Så kommer spørsmålet hvorfor funker det? Hva er det i ordene som gjør at tankene faktisk bare stopper helt opp?
Jeg er helt sjukt glad for at det funker, men samtidig skremt av at det er stille når jeg bruker det. Kanskje mer skremmende er når jeg ikke forstår hvorfor det funker.

Under legger jeg ved originale kilde for klippet.

 

[Gjest e9203...ed4]

Jeg kjenner meg igjen slik du beskriver oppveksten din, samt følelsene av utilstrekkelighet og skam i møte med situasjoner som jeg skulle taklet dersom jeg bare "tok meg sammen" eller lignende.
Jeg fant det veldig nyttig å snakke med psykolog, selv slike enkle sannheter som at moren og faren din ikke kan diktere hvordan du skal oppleve eller oppføre deg i en gitt situasjon, og at deres tolkning av hva det innebærer å vokse opp kan være helt på jordet, var verdifullt å høre fra noen andre, da jeg ikke er helt i stand til å si slike ting til meg selv og tro på det.
Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, men ønsker deg lykke til.

Anonymous poster hash: e9203...ed4

[SuperKrokodille]

RunningRiver skrev (På 21.9.2023 den 7:44 PM):

Hei

Jeg ønsker å gjerne å vite hvorfor det funker for meg, for jeg håper ved å skjønne hvorfor kan jeg kanskje skape andre lignende teknikker,  skulle den feile. Jeg håper også at den hjelper for den som evt kommer forbi dette. Ønskes det ikke å lese middels lange bakgrunnen min, så kan du bla helt nederst for kilden til teknikken

Så jeg har alltid vært en overtenker, og en som tenker mye. Jeg er 31 år gammel, vokst opp med alkis far som skapte mye uro i familien, mor og familie med høye forventninger og press rundt karriere. Foreldre uten utdanning og sterke språk problemer, så ingen hjelp å få ved skole eller sosialt. Det er kanskje ikke sjokk hvis jeg sier at jeg er asiatisk, og hadde disiplinert hard oppvekst. At de ikke hadde noe form for utdanning gjorde at de var lite forståelse fulle. Så når jeg ytret mine svakheter, vansker og trengsel som barn fikk jeg som regel "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv"
Denne formen for oppdragelse har verdi hvis barnet klarer å komme seg gjennom å håndtere det alene, da bygger de tidlig sterk mentalitet. Men hvor mange barn klarer egentlig det? For meg gikk det så vidt, men noe jeg aldri kommer til å gjøre mot mine barn. For går det ikke, kan konsekvensen være fatal.

Jeg har alltid slitt på skolen da med vansker i å holde fokus. Jeg dagdrømmer veldig mye og tanker kommer hele tiden, det er min egen evig stemme som snakker konstant. Lager scenarioer og alt mulig av helt ville ting. Jeg skal ikke skylde alt på foreldrene mine for jeg er i dag veldig glad i dem. Men jeg vet at den ustabile hjemmet har nok ikke gjort det lettere for det mentale og fokus.

2012 etter å ha ikke klare fullføre vgs tok jeg egen beslutning om å ta ett fri år i skjul for mine forledre, dette i frykt for deres raseri og skuffelse over meg. Etter halvt år med løgn til foreldrene mine, og gjemt meg da de var på jobb ble jeg fersket en gang.
Naturligvis ble foreldrene mine forbannet og jeg ble nedskylt av skam. Jeg mistet all selvverdi og mening med livet. Negative tanker om alt mulig, men mest over meg selv, kom som en foss mot munnen. Følelse av kvelende og slitsom vann i store mengder som kommer konstant, som så fort jeg prøver å si hold kjeft til den eller bare spørre om pause. Bare fyller lungene med vann og det fortsetter å dytte på, selv når jeg er nede, helt nådeløst.

Det var ikke før jeg brynet meg på min første alene fisketur i villmarken at jeg fikk stoppet fossen. Da kunne jeg sette all fokuset på det og alt vakre rundt det. Sone hodet helt ut på jakten på storfisken. Men som alle andre kan jeg ikke dra på slike turer hele tiden, og fossen kom tilbake.

Fisketurene lærte jeg meditasjon og selv terapi, og det fungerte lenge. Helt til jeg ble kjent med min nåværende samboer.
Jeg vil si jeg har fått meg sterk mentalitet da jeg alltid på et vis klarer å pause fossen. Men det merkes at jeg mister den stødige kontrollen over fossen av negative tanker etter drama med samboeren. Når den er der mister jeg selvverdien, selvtillit, meg selv og jeg føler jeg samboterer nesten forholdet med det. Har nå i 1 år forsøket igjen å lære meg å kontrollere fossen nå uten fisketurene.

Jeg har brukt hundrevis av timer med research på nett, og jeg burde kanskje bare søkt hjelp. Men det sitter jo langt inne den "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv"
Nå lyder det kanskje mer "Nå er jeg mann, nå må jeg ta meg sammen og håndtere dette selv" men hvis du leser dette, og sliter med det samme så nei. Ikke gjør som meg, vær så snill å søk proffesjonell hjelp.

Jeg kom så over et klipp som jeg ønsker å dele, for dette var stort skritt for meg. For første gang i livet mitt kan jeg stoppe fossen av negative tanker, med selv snakk og det bare med enkle ord.

Når fossen med negative tanker kommer så spør jeg meg selv "Har disse tankene noe nytte for meg?" så svarer jeg så dønn ærlig mot meg selv, og som regel så har de ikke det. Så spør jeg meg selv igjen "Hvordan er de oppfører seg?" og svarer like ærlig, og svaret er som regel helt på trynet.
Hvis jeg fortsetter, så vet jeg innerst inne at de tankene ikke har nytte for meg. Og det som ikke har nytte for meg, trenger jeg ikke å forholde meg til som alt annet i livet. Og de som oppfører seg på trynet, samme.
Etter jeg så klippet og forsøket så var det noe som bare klikket og det fungerte med en gang. Og det skremmer meg at det var så effektivt.

Så kommer spørsmålet hvorfor funker det? Hva er det i ordene som gjør at tankene faktisk bare stopper helt opp?
Jeg er helt sjukt glad for at det funker, men samtidig skremt av at det er stille når jeg bruker det. Kanskje mer skremmende er når jeg ikke forstår hvorfor det funker.

Under legger jeg ved originale kilde for klippet.

Jeg tenker at ulike tanker og idéer har ulike emosjonelle korrelater / "bølgelengder".

Og videre at menneskesinnet har en tendens til å generere nye tanker og idéer som er "på bølgelengde" med de eksisterende, og kanskje også at det er lett å komme / forville seg inn i bestemte sinnsstemninger / tankemønstre av ren vane.

Så kan man lage ytterligere vanskeligheter for seg selv om man reagerer negativt emosjonelt på / oppfatter forekomsten av slike kanskje ikke så veldig konstruktive tanker som du beskriver som uønskede og problematiske, man risikerer kanskje å lage / forville seg inn i komplekse strukturer av negative tanker.

*

Jeg tror at spørsmålet "er dette nyttig" kan virke bra

a) Fordi det er en mer positivt ladet / konstruktiv idé, som jf. andre avsnitt over også vil kun avle andre mer positive tanker, og med det bidra til å etablere en emosjonell sinnstilstand, konstruere et tankeunivers som ikke er så interessert i det mer negative.

b) Fordi det er forholdsvis aksepterende overfor egen tankevirksomhet. Det er ikke ute etter å "legge sten til byrden" av negative tankene (tredje avsnitt over), ved å legge til et ytterligere lag av fordømmelse / ikke-aksept, og

c) rommer og en holdning til det kognitive som noe mindre absolutt, noe som man ikke nødvendigvis trenger å ta på så veldig stort alvor, men snarere kan møte med en mer undersøkende, humoristisk, lekende holdning.

[Svein M]

Disse spørsmålene gjør at en forstår at en må slutte å tenke på dette.