Kan man glemme alvorlige traumer som barn, men ha vage minner?

[logaritmemannen]

Gjest fb7e5...5d0 skrev (18 minutter siden):

Regner med det tar tid før systemet slipper og roer seg ned, ikke meningen at man skal bli kvitt traumer og angst etter en gang?

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

Det tror jeg vil avhenge fra person til person. Noen kan merke stor endring med en gang, mens andre vil trenge å jobbe mer med det. Uansett vil behandling av dette og psykiske lidelser være en prosess som ikke er løst over natten, men hvor man jobber over tid med å bearbeide nye tilstander for kroppen og tilhørende nye innsikter. Ofte vil det være slik at når traumatiseringsnivået går ned et nivå, vil man ikke lenger emosjonelt tolke noe som tidligere var en trussel for en trussel på det nye "nivået". Det blir en slags iterativ prosess hvor hvert steg fremover innebærer en ny "baseline" for personen, sagt på en annen måte en ny mental modell, hvor ny informasjon som tas inn tolkes gjennom et nytt filter. Dette må så bearbeides. Deretter må man jo komme x antall steg fremover for å komme ned på et "akseptabelt" nivå der de tidligere problemene ikke lenger er et problem og man fungerer fint i hverdagen. Eventuelt kan man fortsette og oppnå en baseline som er mye bedre enn hva folk flest klarer å oppnå. 

Behandling av traumer kan også gjøres ved konvensjonelle metoder hos psykologer etc., men det ser ut til at dette ikke løser problemet i betydelig grad dersom man er for traumatisert. Da må verktøy som TRE og liknende benyttes for å senke traumatiseringsnivået til et nivå der man er mottakelig for f.eks. samtaleterapi. 

[logaritmemannen]

Crooked Cracker skrev (26 minutter siden):

(...)

Mye av de psykiske utfordringene vi ser idag kommer simpelthen av at folk vil bedøve sine påtrengende varslingsystemer, gjerne da gjennom distrahering, medisiner, dop, alkohol, gambling, utagerende adferd osv.

Løsningen ligger da i flere hold - endre fastlåste tankemønster gjennom tradisjonelle terapiformer, noe som vil gjøre en mindre sårbar for aktivering av varslingssystemet. Så har vi kroppslige tilnærmeringer som TRE, Yoga eller rett og slett tung fysisk aktivitet som kan kanalisere all energien som ligger i nervesystemet.

En mer klassisk løsning er fokusbasert meditasjon, altså at en ikke løper fra varslingsystemets støy gjennom tanker eller usunne aktiviter men rett og slett åpner seg for å bare føle det som er vondt og ubehagelig. En setter seg da ned med intensjon om å droppe all grubling men heller la kroppen og sinnets mer eller mindre tydelige signaler bli hørt og ikke minst kjent skikkelig på. Dette skal da over tid gjøre en en mer fleksibel ovenfor selve følesene samt kommunisere til underbevisstheten at du nå er voksen og mer robust til å håndtere vonde ting, som igjen vil redusere graden av varslingsystemet i seg selv.   

Veldig bra innlegg. Jeg tror det er viktig å få frem at vestlige kognitive metoder bare er ett av flere verktøy for å håndtere psykisk ubalanse. Etter å ha interessert meg for dette temaet, prøvd mange forskjellige behandlingsformer og diskutert dette med andre interesserte i snart 10 år, mener jeg at vestlige metoder har flere svakheter, blant annet ved å tro at man kan snakke seg ut av alle opplevelser uavhengig av pasienttilstanden. Erfaringsmessig gir dette ofte bare halvgode resultater. Dersom man derimot kombinerer vestlige metoder med kroppslige tilnærminger i terapeutiske settinger, samt også en eventuell fremtidig klinisk bruk av psilocybin, mener jeg at vi snart kan snakke om et mulig paradigmeskifte når det gjelder behandling av enkelte psykiske lidelser. 

Endret 14. november 2023 av logaritmemannen

[Gjest fb7e5...5d0]

logaritmemannen skrev (12 timer siden):

Det tror jeg vil avhenge fra person til person. Noen kan merke stor endring med en gang, mens andre vil trenge å jobbe mer med det. Uansett vil behandling av dette og psykiske lidelser være en prosess som ikke er løst over natten, men hvor man jobber over tid med å bearbeide nye tilstander for kroppen og tilhørende nye innsikter. Ofte vil det være slik at når traumatiseringsnivået går ned et nivå, vil man ikke lenger emosjonelt tolke noe som tidligere var en trussel for en trussel på det nye "nivået". Det blir en slags iterativ prosess hvor hvert steg fremover innebærer en ny "baseline" for personen, sagt på en annen måte en ny mental modell, hvor ny informasjon som tas inn tolkes gjennom et nytt filter. Dette må så bearbeides. Deretter må man jo komme x antall steg fremover for å komme ned på et "akseptabelt" nivå der de tidligere problemene ikke lenger er et problem og man fungerer fint i hverdagen. Eventuelt kan man fortsette og oppnå en baseline som er mye bedre enn hva folk flest klarer å oppnå. 

Behandling av traumer kan også gjøres ved konvensjonelle metoder hos psykologer etc., men det ser ut til at dette ikke løser problemet i betydelig grad dersom man er for traumatisert. Da må verktøy som TRE og liknende benyttes for å senke traumatiseringsnivået til et nivå der man er mottakelig for f.eks. samtaleterapi. 

Men jeg vil jo ikke bli en annen person. Jeg vil frigjøre og kvitte meg med oppdelt spenning og låst fight flight freeze tilstand og kroppslige og mentale symptomer.

 

Jeg har ikke opplevd et spesifikt traume, men gått på en smell av for mye belastning, (mange «småtraumer» og hele situasjonen jeg da er i nå med at hjernen og kroppen plutselig har låst seg og gått bananas med traumatisk angst og overaktivering må skrus av på en eller annen måte..

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

[Gjest fb7e5...5d0]

logaritmemannen skrev (12 timer siden):

Det tror jeg vil avhenge fra person til person. Noen kan merke stor endring med en gang, mens andre vil trenge å jobbe mer med det. Uansett vil behandling av dette og psykiske lidelser være en prosess som ikke er løst over natten, men hvor man jobber over tid med å bearbeide nye tilstander for kroppen og tilhørende nye innsikter. Ofte vil det være slik at når traumatiseringsnivået går ned et nivå, vil man ikke lenger emosjonelt tolke noe som tidligere var en trussel for en trussel på det nye "nivået". Det blir en slags iterativ prosess hvor hvert steg fremover innebærer en ny "baseline" for personen, sagt på en annen måte en ny mental modell, hvor ny informasjon som tas inn tolkes gjennom et nytt filter. Dette må så bearbeides. Deretter må man jo komme x antall steg fremover for å komme ned på et "akseptabelt" nivå der de tidligere problemene ikke lenger er et problem og man fungerer fint i hverdagen. Eventuelt kan man fortsette og oppnå en baseline som er mye bedre enn hva folk flest klarer å oppnå. 

Behandling av traumer kan også gjøres ved konvensjonelle metoder hos psykologer etc., men det ser ut til at dette ikke løser problemet i betydelig grad dersom man er for traumatisert. Da må verktøy som TRE og liknende benyttes for å senke traumatiseringsnivået til et nivå der man er mottakelig for f.eks. samtaleterapi. 

Hva mener du med å bearbeide ny informasjon gjennom nytt filter? 
jeg snakker om å bruke TRE for å «riste» av seg en fastlåst tilstand man kan bli seg selv igjen.. 

fordi det har satt seg fast og det er fåfengt å få tak i alt og prosessere gjennom å snakke og tenke.. 

 

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

[logaritmemannen]

Gjest fb7e5...5d0 skrev (10 timer siden):

Hva mener du med å bearbeide ny informasjon gjennom nytt filter? 
jeg snakker om å bruke TRE for å «riste» av seg en fastlåst tilstand man kan bli seg selv igjen.. 

fordi det har satt seg fast og det er fåfengt å få tak i alt og prosessere gjennom å snakke og tenke.. 

 

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

Bare gjør TRE minst fem ganger

[Gjest fb7e5...5d0]

logaritmemannen skrev (17 timer siden):

Bare gjør TRE minst fem ganger

Hva mener du? Gjøre det maks fem ganger?

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

[gustaf]

Det korte svaret er ja, det er mulig å komme ut av en slik situasjon. 

I mitt arbeid innen psykisk helse, og som gestaltterapeut- veileder, har jeg møtt mange som sliter med vonde opplevelser. Det finnes gode muligheter til bedre hverdag. Har du mulighet til å møte en gestaltterapeut i nærheten der du bor, kan det være et godt alternativ. Jeg har også erfaring med online samtaler, som riktig nok er annerledes enn det fysiske møtet. 

Jeg ønsker deg lykke til.

[Gjest fb7e5...5d0]

gustaf skrev (På 16.11.2023 den 12:46 PM):

Det korte svaret er ja, det er mulig å komme ut av en slik situasjon. 

I mitt arbeid innen psykisk helse, og som gestaltterapeut- veileder, har jeg møtt mange som sliter med vonde opplevelser. Det finnes gode muligheter til bedre hverdag. Har du mulighet til å møte en gestaltterapeut i nærheten der du bor, kan det være et godt alternativ. Jeg har også erfaring med online samtaler, som riktig nok er annerledes enn det fysiske møtet. 

Jeg ønsker deg lykke til.

Har du erfaring med TRE? Og hvordan man kan komme seg ut av en låst frykttilstand, og opplevelser om at man ikke er seg selv lenger, eller tilstede i seg selv? Eller annet?

Anonymous poster hash: fb7e5...5d0

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Gjest 50e13...c4e skrev (På 19.9.2023 den 6:55 PM):

Kan man som barn glemme alvorlige traumer? 

Jeg har et sterkt minne som alltid kommer til meg. Vet ikke hvorfor.

Jeg er kanskje 6-7 år og er i en skog med mange tenåringsgutter. De har lurt meg med hjemmefra, og jeg er redd og vil hjem. 

Så husker jeg ikke noe mer før jeg kommer gående ned mot huset vårt og mamma er helt hysterisk fordi hun har lett etter meg. 

Det jeg vet er at en av de tenåringsguttene var etter meg på en seksuell måte og mamma måtte jage han bort en gang. 

Jeg lurer på om det skjedde noe i den skogen som jeg har fortrengt? Eller er det bare et dumt minne? Er det mulig å få hjelp med dette, for jeg sliter veldig uten at jeg forstår hvorfor. 

Anonymous poster hash: 50e13...c4e

Glemme er ikke mulig, men bearbeide og plassere dem i «arkivet» er løsningen.

Jeg har selv deltatt i debriefinger etter traumatiske opplevelser, og disse er ikke lenger noe som plager meg i nevneverdig grad. Kun historier som fortelles når anledningen passer.