Føler dama er umoden.

[Gjest de0fe...44e]

Føler dama er umoden på litt for mange punkter i livet.

Vi er 30.  Har små barn, hus og forpliktelser.

Knappe hendelser som jeg kan nevne ( som forøvrig gjentar seg på en eller annen måte)

• Far gir henne mulighet til å tjene ekstra ved å la henne vaske i firmaet til familien for en veldig heftig timepris.  Fikk baksmell da hun ikke tok i betraktning dette på skattekortet..Klarer å si litt drittunge aktig til faren sin : Ja den regninga får DU ta..for det er ikke min skyld  ( Jo det er hennes skyld..jeesus)
• Hun spør meg om jeg kan fikse noe hun syntes er ukomfortabelt, som feks å levere barna på playdates..Hun avtaler, men tørr ikke levere.. Jeg har planer i huset og sier nei..Får da en " Hallo.. vi er 2 om dette..GLEM DET..jeg fikser det "  Er sur frem til hun innser hvor idiotisk det er og unnskylder seg
• Når hun blir sinna..Kan hun finne på å stå rett opp og ned, begynne å riste og bare knytte nevene og hele seg sammen og gå helt i lås og riste mens hun roper inni seg  (Sånn småbarna gjør..og nei det er ikke kødd)
• Bryr seg ikke økonomien i familien AS en snutt.. Alt hun vil ha er penger til snus - vipper - nesespray og til interiør artikler hun stuer bort i boden etter 1 uke.
• Ønsker ikke å jobbe.. Har gått fra 100% -> 80% -> 40% til ringevikar fordi hun nå er sliten og vil prøve å studere på nett.
• Har prøvd å studere på nett 3 ganger, har gitt opp før hun har startet hver gang. Selv om ALLE..Ja jeg mener da ALLE rundt heier på og støtter opp det man kan.
• Tørr ikke prate mot sine egne foreldre når de blir for pushy e.l.  Moren er direkte, og presser seg ofte på, hun har heldigvis latt seg kjenne til hvordan jeg er..Og med en gang JEG er en faktor i hva enn hun ønsker å blande seg i, så backer hun unna..Men er det dama alene, så er hun der med en gang for å være hønemor og bestemme..Selv om ordene " ja det er du som bestemmer" kommer hver gang, vet hun at datteren ikke klarer å ta valget uten Mamma sin velsignelse.
• Klarer ikke ha en samtale om noe annet enn sladder, love island, ex on the beach, vennepar og deres problemer. 
• Generell utakknemlighet. Spesielt når det gjelder noe hun ikke tenker på.. Som feks da vi flyttet.. Så tar jeg nesten alt av kostnader ( hun jobber lite og har nesten ingenting) Og det er uten at jeg har mye selv.. Jeg har brukt utelukkende nesten alt av mine opptjente penger på oss som Par de siste 7 årene.  Altså i form av å få det større og "bedre".. Vi er endelig på en endestasjon..Og får ikke noe annet enn en overfladisk " du er flink, men det er du som vil dette mest"

 

Lista er vell egentlig 10x så lang.. Og noen hendelser er ikke gjentagende, men mange er det.

Vi har vært sammen i snart 10 år..Så er selvfølgelig masse som bare er bagateller jeg tenker på å 20 sekunder også er det borte.. Men føler det har vært så mye det siste året. Og det er en rant dette her.

Men sliter virkelig med å finne lyspunkter i være i et forhold når det står på som verst... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bedt henne skjerpe seg og vokse opp.. Men det går aldri gjennom.  Selv hennes egen mor og far har sagt hun må se å vokse opp.. ( litt motsigende når de forer på med penger på andre siden så hun skal klare seg...men men ) 

Hun har ingen mål i livet, og dette er nok den største faktoren til hvorfor hun er som hun er.  Hun sier hun er lykkelig hvis hun bare får ha gode venner..Men hun innser jo sakte men sikkert at disse får sitt eget liv nå med sine egne barn og områder.. Så jeg føler jeg må få til noe før det virkelig smeller.

 

Så tja..Har noen tips til hvordan en kan få partner til å kunne få ut sitt potensiale? For jeg føler jeg prøver å rive ned en 1m tykk betongvegg med en plastskje.

 

Anonymous poster hash: de0fe...44e

[Penny]

Hvordan er ditt forhold til svigerfar? Kan det være håp om et samarbeid med ham om å skru litt ned på pengestrømmen for å dressere datteren?

Selv har jeg kjent på at jeg har mye lettere for å studere der jeg må møte opp. Om jeg skal studere må jeg ikke bare være tilstede i studiet, jeg må også være fraværende fra resten. Gjør jeg meg delvis tilgjengelig for jobb, venner, familie etc så blir det til at det overtar mer og mer. Bor dere slik at hun realistisk kan studere noe hvor hun må møte opp og ikke distraheres?

[Skandinav]

Først og fremst, hun må selv eie lysten til å endre seg. Dette kommer man som oftest frem til selv ved egenrefleksjon, ikke sjelden etter en katalysator. Du har i din trådstart beskrevet det som vi alle oppfatter som en bortskjemt drittunge. Men når du er 30 å driver på slik i Familien AS, er det nærliggende å tro at hun faktisk ikke har "alle kuene hjemme". 

Det du kan gjøre, er å plante et frø her. Det frøet er avhengig av hennes kognitive kapasitet til å forstå budskapet. Så er det jo lite mening i å forsøke å skape endring med mindre du faktisk elsker henne og har lyst til å leve livet sammen med henne til barna er komfortable med en skilsmisse.

Subtile hint, list og lempe, lirking og lureri kan fungere bra, men noen ganger må budskapet leveres med slegge og glidemiddel (som for øvrig er oppskriften i fleste tilfeller av problemløsning). Kanskje du må klaske i bordet med at du nærmer deg det bristepunktet der du for barnas beste og din egen overlevelses skyld må gå din egen veg.

Noen vil også si at du må skaffe deg en ryggrad og "grow a pair of...". Andre vil kanskje påstå at hun burde søke hjelp for sin egen mentale helse da det kanskje er noe som gnager henne?

[Colin.]

Dette er ikke tilfeldigvis et individ som er oppvokst med én forelder i oppveksten og/eller som hadde en oppvekst uten søsken?

[panzerwolf]

Det kan også være så enkelt som at dere har vokst fra hverandre. Mye utvikling skjer i 20-åra, men det gjelder ikke alle. For å si det veldig brutalt: jeg var sammen med noe lignende og angra etterpå at jeg ikke gjorde det slutt før det jeg faktisk gjorde...

Men ta først en ærlig runde med deg selv om du tror hun kan endre seg. 

[Serpentbane]

En dame som snuser er no-go for min del, men det er nå en annen sak.

Si det til henne, ikke gå rundt grøten...

Om far har et firma som gjør det bra, og hun godgjøres med en overbetalt vaskejobb fremfor noe viktigere sier vel litt om fars syn på datterens kapasitet.

Kanskje kan det være noe du kan snakke med han om som nevnt over, men hva skal man si uten at det kan sammenlignes med å kalle henne dum? 

Endret 18. september 2023 av Serpentbane

[Sunflower.]

Virker som det kan være hendelser i barndom som gjør henne litt «stuck» i den yngre mentaliteten. Virker jo som hun kanskje har blitt fratatt retten til å være selvstendig med en mor som skal bestemme alt? Før hun innser at forholdet til hennes mor kan være skadene, vil hun nok ta etter foreldrenes egenskaper og hvorda de har vist seg mot henne. Søk mom and dad issues på google( høres helt idiotisk ut ja, men mye nyttig informasjon å kunne hente der for å få en bedre forståelse) 
 

Anbefale å være åpen til henne om dette, omså skriv en liste som du har gjort hær og vis fram og forklar ditt stå sted. Men obs, sørg for at det blir en samtale vinklet mer mot hvorfor er du sånn, vi må finne ut ILAG hva som gjør at disse tingene skjer, istedet for en anklagende situasjon hvor hun ikke er bra nok. Legg ting frem om hvordan ting kommer til å være bedre om slike og slike ting blir løst anderledes. F.eks med playdates, ha en åpen og rolig samtale med henne om hvorfor synes hun det er ubehagelig å levere ungene? Om det er noe innni henne som skjer siden hun ønsker å unngå det.  Vær varsom på triggere, hva som kan gjøre at hun går i forsvarsmodus og ikke lengre har kapasitet til å ta inn det du sier som objektivt istedet for personligt. 

Kanskje har dere alt snakket om det, og da kan du vell refkeltere deg fram til hvordan hun kan reagere, eventuelt søke litt på nett, og prøve ditt beste å holde samtalen rolig.
Men hvis samtalen om oppvekst, og på hvilke punkter hun føler foreldrene har sviktet henne, eller hvor hun kjenner irritasjon/sinne ovenfor hvordan foreldene har håndtert hendesler, ikke er tatt. Er det en fin måte å starte på. Dette kan dog være vanskelig, for det er ofte veldig vondt å akseptere at trygghetspersonene man egentlig skal ha ikke har fungert optimalt, så kan måtte gjøres over tid.

Og hvis det er en samtale du ikke ønsker å ta selv, eller ikke vet hvordan du skal klare å navigere deg rundt det uten å selv bli irritert/trigget og reagere fra ett følelsesmessig perspektiv. Oppsøk profesjonell hjelp. 
 

For ut i fra det lille du skrev, så virker hun som en veldig usikker person, som på utsiden prøver sitt beste å ikke vise det og da utagerer med barnslsig oppførsel. Som igjen, probleme kommer nok fra barndommen og hun blir rett og slett så trigget at kroppen kan havne tilbake i gamle situasjoner. 

En annen ting som IKKE hjelper er å si skjerp deg og voks opp, hvis hun er en person som ikke er blitt sett som barn, og heller overkjørt av foreldrene, så er det noe av det såreste hun sikkert kan høre. For innerst inne så skjønner hun nok at ting på endres, og hun er nok ekstremt selvkritisk fra før til seg selv, men for mye følelser hvor hub ikke har lært seg å regulere gjør det umulig for henne å navigere seg videre. F.eks hun kommer å beklager seg når hun innser at slik hun reagerte er feil, så når følelsene inni henne har roet seg klarer hun å se mer reflektert over situasjonen. Men i selve hendelsen sliter hun, for hun har nok ikke hatt foreldre som har hjulpet henne med å regulere følelser på egenhånd.

Her og kan du google deg litt til hvordan regulere følelser, og hjelpe henne på veien der. Pusteteknikker er veldig gode. 

Å ikke ha noe mål i livet vil jeg tro og stammer fra lav selvtilitt og dårlig tro på seg selv, lysten er nok der, og hun har nok hatt lyst til å studere. Men når tankene overkjører om at hun ikke er god nok, ikke får til ting på egenhånd (for mor har alltid vært så bestemt eks), så gir hun opp for tankene overkjører totalt. Så anbefaler å søke hjelp, ha tålmodighet med henne men samtidig sett klare grenser. Ikke gå inn å redd henne, men vær en stødig brikke som kan være til veiledning. 
 

Så igjen, kanskje utrrykk bekymring for henne, at du tror det kan være ting hun ikke har fått bearbeidet som gjør at hun ikke klarer å regulere seg og at det kan hjelpe å snakke med lege, psykolog, terapaut?  Hvis du ønsker å fortsette med henne, og er villig til å gå inn i noe som kan være en veldig krevende posisjon å stå i, så er det verdt det til slutt. 
 

Men se på det som at det er ett barn, som trenger ny lærdom av hvordan verden fungerer, om hvordan man kan hpndtere seg selv best mulig. 

 

Bare litt tips, for ting som kan fungere ved utagerende adferd. At hun går i sinne med å utagere som en unge, tyder sterkt på at hun har hatr problemer med at det ikke har vært ett trygt sted å vise følelser som barn. At hun må ha tatt ting ril det ekstreme for foreldre ikke har hørt på henne eller tatt henne alvorlig, eller at hun har trengt en klem og forsikring på at hun er sett og hørt og elsket.

Så når hun utagerer slik, klem henne. Hold rundt henne og fortell at hub er trygg rundt deg, hun får lov å utrykke hva hun kjenner inni seg, at du ser henne. Nervesystemet hennes er i denne situajsonen helt i ubalanse, og det å bli holdt av noen kan hjelpe å roe ned. Hun er i stor trang for noen som kan være stødig når hun selv ikke klarer det, hun forstår nok ikke hva som skjer og klarer ikke gjøre annet enn å regere slik hun er vandt til. Men dette kan avlæres, hun trenger bare kjærlighet som ikke skal redde henne, eller tar ting personlig, men heller forstår at hun trenger bare space til å føle sæ trygg igjen, og det tar tid. Men å klemme henne i slike situajsoner, kan hjelpe henne til å forstå at hun trenger ikke å utagere for å få kjærlighet lengre, du er der og du er villig til å høre på henne. Men dette og står jo på hvor emosjonelt tilgjengelig er du, hvor reflektert klarer du å være over hennes situasjon, klarer du å se hva som egentlig foregår bal fasaden hos henne. Og har man lite forståelse for det mentale, hvordan barndom påvirker oss kan det være vanskelig å holde seg selv rolig i situajsoner som det. Så igjen, profesjobell hjelp kan lønne seg for begge på det punkte, oppsøk familievern kontoret eventuelt? 

 

håper dette kan være noe til hjelp, og lykke til🤍

Endret 20. september 2023 av Sunflower.
Tilføyet mer