Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Varsle politiet / skatteetaten, hvis man ikke har beviser. Men de finner kanskje beviser hvis de etterforsker?


Gjest 43391...3ee

Anbefalte innlegg

Gjest 43391...3ee

Hvis man tror en person for eksempel holder på med svart arbeid / krypto-mining som denne personen har tjent rått mye penger på over flere år, men uten å betale skatt av dette. Eller man holder på med noe annet som ikke er helt lovlig, for eksempel ulovlig nedlastning av filmer / musikk og så videre - eller med barneporno. Men de eneste bevisene for hva noen holder på med ligger på deres eget elektroniske utstyr som kan være vanskelig å få tilgang til fora dnre, med mindre man er politiet som kan få tak i ransakelsesordre og skaffe seg tilgang. 

Hvordan kan man bevise ovenfor politiet (eller skatteetaten) at de burde kikke nærmere på en bestemt person? Det er vel ikke bare å påstå at *en bestemt person* holder på med *spesifikk forbrytelse* og det er bare å sjekke data-utstyret deres etter beviser liksom? Hvordan kan noen egentlig vekke interessen til politiet, og få dem til å igangsette noen etterforskning, med mindre man faktisk klarer å få tilgang til for eksempel datamaskinen til noen kriminelle, og ta screneshot av ting som ligger der. Eller hvis man får tilgang til deres  "lommebok" på krypto-nettsteder eller noe, og forteller skatteetaten om noens passord / transaksjoner de har gjennomført og så videre, sånn at skatteetaten også kan få tilgang til disse opplysningene og undersøke hvor mye penger noen har tjent der, og forhåpentligvis sånn at de kan gjennomføre ytterligere undersøkelser? 

Anonymous poster hash: 43391...3ee

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kor svakt bevisgrunnlag snakkar vi eigentleg om? Er det slik at den som anmelder har fyrstehandskunnskap om lovbrotet også kan stille som vitne, og at det berre er dei harde bevisa som manglar? Eller er det snakk om å anmelde heilt utifrå det blå for å få politiet til å starte ei undersøkingssak for finne lovbrot? 

Det er mange typer bevis, og ein må ikkje nødvendigvis inn på datautstyret for å finne fellande bevis. 

Om politiet kan ta beslag i datautstyr for å leite etter bevis blir ei vurderingssak der ein må vurdere om det er skjellig grunn til mistanke og dermed grunnlag for å gå til retten for å be om ransaking. Den som blir anklaga har også rett på eit vern mot myndigheitsovergrep. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 43391...3ee
Gaea skrev (1 time siden):

 https://tips.politiet.no/web/

 Send et tips, forklar hva som får deg til å mistenke at det foreligger et lovbrudd, og så er det politiets ansvar.  

Alle og enhver kan jo selvfølgelig finne på alle mulige slags påskudd til for eksempel politiet, i håp om at de skal forårsake problemer for folk man ikke liker.  

Ergo: Man burde kanskje ett eller annet for å underbygge det man varsler om, for å øke sannsynligheten for at det i det hele tatt blir åpnet noen etterforskning.          

Anonymous poster hash: 43391...3ee

Lenke til kommentar

Kriteriet for at politiet skal starte etterforskning er at det er "rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige", straffeprosessloven § 224. 

Dette er ikke strenge krav. Påtalemyndigheten (politiet) må ha rimelig grunn til å etterforske. Det kreves ikke at man har en konkret mistenkt person, men Riksadvokaten har stilt opp tre momenter som er relevante for om det er rimelig å iverksette etterforskning (Riksadvokatens rundskriv 3/1999 Etterforskning, del III.3): Sannsynlighet, proporsjonalitet, og saklighet. Dette er ikke i seg selv vilkår for å etterforske, men momenter som påtalemyndigheten skal ta stilling til som ledd i å vurdere om det er rimelig grunn til å starte etterforskning. 

Sannsynlighetselementet går på anmeldelsens innhold. Hvor godt (i hvilken detalj) beskrives det påståtte lovbruddet (art og omfang av det straffbare forholdet, når fant det sted, hvor fant det sted), og hvor troverdig er anmelderen/kilden (har kilden personlig kunnskap om eller har observert selve lovbruddet, har kilden personlig kunnskap/observert andre forhold som indikerer at det er skjedd en straffbar handling, eller har kilden bare teorisert seg frem til konklusjonen han anmelder for)...

Proporsjonalitetselementet er en vurdering av om det å etterforske er forholdsmessig opp mot det som påstås å ha skjedd. En anmeldelse hvor noen påstås å ha brutt fartsgrensen vil sjeldnere kunne rettferdiggjøre etterforskning enn en anmeldelse for drap, for å ta ytterpunktene av skalaen. 

Det tredje elementet, saklighetselementet, betyr at det ikke skal tas usaklige hensyn i vurderingen. Det vil f.eks. kunne være usaklig å starte etterforskning basert på en anmeldelse fra en kjent politisk motstander av mistenkte - da må de to andre elementene være tyngre til stede for at det skal være rimelig å iverksette etterforskning. 

Det er flere straffebud som direkte rammer det å lyve til det offentlige i straffesaker (hele straffeloven kapittel 22 handler om dette). Det er for eksempel straffbart å: 
 - lyve slik at noen blir siktet eller domfelt (strafferamme 2 år, 10 år i grove tilfeller)
 - lyve slik at noen blir etterforsket uten rimelig grunn (strafferamme 1 år)
 - dikte opp en straffbar handling i en anmeldelse (strafferamme 1 år)

Derfor har vi heller ikke veldig mange i kongeriket som "finner på alle mulige slags påskudd til for eksempel politiet, i håp om at de skal forårsake problemer for folk man ikke liker". 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...