Hvordan fikser vi fruktbarheten?

[knopflerbruce]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Herregud da mann. Du høres bare ut som en stor baby. Er du 19 år og har lest noen kule og edgy bøker i det siste? 

Jeg lurer på om det skjedde noe med foreldregenerasjonen som ble født fra ca 1970. Da ble plutselig selvrealisering ganske viktig. Før var det vanlig at foreldre ofret ekstremt mye for sine barn. Nå skal en både gjøre karriere, ha barn og realisere seg selv. Er dette grunnen til at mye i Norge er på hell? 

Hva i huleste er det du babler om? Jeg ga et eksempel på meningsfullt slit, siden det ble dratt frem. Løping er da heller ikke noe "edgy", hvis det er det du mener. Edgy-folk er jo gjerne "hurr durr men stronk go gym lift heavy"-folk treningsmessig.

Forøvrig: man ofret ikke noe mer i gamle dager. Tvert imot. For eksempel kastet man gjerne barna på dør og ba dem finne på noe gøy på egen hånd utover fantestreker, mens i dag skal jo foreldre involvere seg i alt mulig rart fra ungene er små til de er bortimot voksne. Hvilken jo er noe ved kulturen vi sikkert kunne endret på, slik at arbeidsmengden ved å ha barn ble litt mindre.

[herzeleid]

Sjørøver skrev (16 minutter siden):

Herregud da mann. Du høres bare ut som en stor baby. Er du 19 år og har lest noen kule og edgy bøker i det siste? 

Ja det høres unektelig ut som et litt "begrenset" perspektiv. For all del, trening gjør godt og er for mange av oss en viktig del av hverdagen, men med mindre en er toppidrettsutøver eller lignende tror jeg det er få som vil oppleve løping som mer meningsfylt enn å få dele livet med noen en er mer glad i enn livet selv. De fleste er så heldige å få oppleve begge deler, som tross alt ikke er gjensidig utelukkende. 

Innlegget illustrerer samtidig godt hvordan det kan være vanskelig å forstå, og forklare, hvor meningsfullt mer krevende ansvar og handlinger kan oppleves. 

 

Sitat

Jeg lurer på om det skjedde noe med foreldregenerasjonen som ble født fra ca 1970. Da ble plutselig selvrealisering ganske viktig. Før var det vanlig at foreldre ofret ekstremt mye for sine barn. Nå skal en både gjøre karriere, ha barn og realisere seg selv. Er dette grunnen til at mye i Norge er på hell? 

Det kan tenkes en del av disse både forventningene og ønskene også kan ha bidratt til den motreaksjonen mot det "perfekte" jeg tror vi har sett en stund, og som kanskje bidrar til at en gjerne er mer åpen om det negative og klagene. Kanskje har vi alle også blitt mer "klagete" de siste tiårene. 

En annen tanke som slo meg er at vi får stadig flere barnløse eller flere som venter lenger og sliter med å få barn. Gitt at temaet er såpass sårt for mange kan det hende en legger mer bånd på seg når det gjelder det positive og gledene, rett og slett for å ikke legge sten til byrden. Denne utviklingen har kanskje også ført til flere barnløse som av ulike årsaker velger å snakke ned det å få barn, som illustrert over. 

 

 

[knopflerbruce]

Camlon skrev (1 time siden):

Dette innlegget viser hvorfor jeg anklager deg for dobbeltmoral. Du synes barn er slitsomme og lite givende, men samtidig så synes du barnefamilier har det mye bedre enn single og vil fjerne stønader for familier.

Hvis du synes det er så slitsomt og lite givende å få barn, så burde du være takknemlig for at de fleste nordmenn får barn og burde støtte stønader til familier som gjør det lettere å oppdra barn.

Jeg har da argumentert for at familier ØKONOMISK har det vel så bra som single pga stordriftsfordeler. Når det gjelder barn, mener jeg det er individuelt. Det er ikke noen motsetning mellom at jeg (og andre barnløse) syns det med å ha barn er for mye pes, mens de som velvillig går inn i dette har et annet forhold til ting som våkenetter, bleieskift og generelle oppmerksomhetsbehov.

Det er ingen dobbeltmoral her. Uavhengig av hva du syns om det.

[knopflerbruce]

herzeleid skrev (Akkurat nå):

Ja det høres unektelig ut som et litt "begrenset" perspektiv. For all del, trening gjør godt og er for mange av oss en viktig del av hverdagen, men med mindre en er toppidrettsutøver eller lignende tror jeg det er få som vil oppleve løping som mer meningsfylt enn å få dele livet med noen en er mer glad i enn livet selv. De fleste er så heldige å få oppleve begge deler, som tross alt ikke er gjensidig utelukkende. 

Innlegget illustrerer samtidig godt hvordan det kan være vanskelig å forstå, og forklare, hvor meningsfullt mer krevende ansvar og handlinger kan oppleves. 

 

Det kan tenkes en del av disse både forventningene og ønskene også kan ha bidratt til den motreaksjonen mot det "perfekte" jeg tror vi har sett en stund, og som kanskje bidrar til at en gjerne er mer åpen om det negative og klagene. Kanskje har vi alle også blitt mer "klagete" de siste tiårene. 

En annen tanke som slo meg er at vi får stadig flere barnløse eller flere som venter lenger og sliter med å få barn. Gitt at temaet er såpass sårt for mange kan det hende en legger mer bånd på seg når det gjelder det positive og gledene, rett og slett for å ikke legge sten til byrden. Denne utviklingen har kanskje også ført til flere barnløse som av ulike årsaker velger å snakke ned det å få barn, som illustrert over. 

 

 

Det var jo et snevert og lite nyansert svar. Jeg ga bare et eksempel på meningsfullt slit, for å illustrere et poeng. Men, hvis dette slitet med å ha barn er så meningsfullt, burde vi da takke, bukke og neie for de som velger å få oppleve dette du beskriver som meningsfullt, slik dine meningsfeller foreslår vi skal gjøre?

Forøvrig vil jo det med "å være mer glad i noen enn livet selv" gjelde en potensiell kjæreste, også.

[herzeleid]

knopflerbruce skrev (4 minutter siden):

Det var jo et snevert og lite nyansert svar. Jeg ga bare et eksempel på meningsfullt slit, for å illustrere et poeng.

Det er ikke første, og sikkert heller ikke siste, gangen du "bare" rakker ned på det å få barn. Jeg tror vi alle ser hva du gjør, men for all del:

knopflerbruce skrev (3 timer siden):

Vil si dette er mer åpenbart et "givende slit" enn å bytte bleier og å håndtere kranglete barn som trasser og griner.

[knopflerbruce]

herzeleid skrev (48 minutter siden):

Det er ikke første, og sikkert heller ikke siste, gangen du "bare" rakker ned på det å få barn. Jeg tror vi alle ser hva du gjør, men for all del:

Jeg rakket ikke ned på noe, bare poengterte noe jeg mener ikke er et givende slit. Hvis du er uenig, hva er det som er så givende med å bytte bleier eller håndtere grinete barn som trasser? Det er jo en viss nyanseforskjell mellom "givende slit" og "nødvendig onde" her. Du kan gjerne også begrunne hvorfor du mener jeg "rakker ned på det å få barn" i det du siterte. Det er uansett ikke noe mindre akseptabelt å være negativ til å få barn enn å være positiv til det. I denne tråden bør det være rom til både det å fremsnakke barnløshet og å fremsnakke det å få barn.

Det er ikke vanskelig for meg å begrunne den givende biten i slitet med å løpe opp en lang bakke som en treningsaktivitet.

[qualbeen]

knopflerbruce skrev (9 timer siden):

Forøvrig: man ofret ikke noe mer i gamle dager. Tvert imot. For eksempel kastet man gjerne barna på dør og ba dem finne på noe gøy på egen hånd utover fantestreker, mens i dag skal jo foreldre involvere seg i alt mulig rart fra ungene er små til de er bortimot voksne. Hvilken jo er noe ved kulturen vi sikkert kunne endret på, slik at arbeidsmengden ved å ha barn ble litt mindre.

This!

Dagens foreldre (meg selv inkludert) gjør foreldre-rollen unødvendig tung/komplisert, i beste mening. 

 

 

Litt på spissen:

Vi leser oss opp på hva som er den mest ultimate foreldrerollen, og løper rundt for å optimalisere barnas hverdag ihht dette. Vi validerer og møter barna døgnet rundt, og gir de all verdens plass i hjemmet. Hyggelig det. 

Samtidig har man konsekvent dårlig samvittighet ovenfor barna, (fordi man ikke oppdrar de "optimalt" nok).

... Konsekvent dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver, fordi man må løpe i barnehage og at det hele tiden er planleggingsdager og skoleferier (spesielt krevende i småskolen). Det jobbes minimalt for å få til dette.

... Konsekvent dårlig samvittighet ovenfor venner, trening og egne hobbyer/interesser, som jo handler i siste prioritet etter barn og jobb.

På toppen av dette vet vi alt for godt at ultraprosessert mat er skadelig, og skal liksom tilby et trygt og sunt kosthold til barn som nekter å spise alt utenom Grandiosa. 😅

Etter ferien kjemper foreldre om å kunne skryte på seg hvem som gjennomførte best nok opplegg for barn. Vi skryter av kostbare utenlandsturer, og anerkjenner knapt et besøk hos familie som ferie. (Da jeg var barn, var det stort sett besøk hos besteforeldre som var min ferie ...)

 

Hadde vi lempet litt på kravene vi stiller til oss selv, hadde nok småbarnsperioden gått langt bedre! 

 

---

Det sagt, så er jeg jo uendelig glad i barna mine. Og det faller meg naturlig å stå på spissen for at de skal ha det best mulig. Krevende? Tja ... til tider er det absolutt det! Men ikke alltid. Litt opp og ned. Givende er det forresten óg! 

Men ikke tro at et valg om å få barn, ikke krever litt innsats. Det er ikke akkurat en dans på roser. 😉

Endret 7. august av qualbeen

[Camlon]

10 hours ago, knopflerbruce said:

Jeg har da argumentert for at familier ØKONOMISK har det vel så bra som single pga stordriftsfordeler. Når det gjelder barn, mener jeg det er individuelt. Det er ikke noen motsetning mellom at jeg (og andre barnløse) syns det med å ha barn er for mye pes, mens de som velvillig går inn i dette har et annet forhold til ting som våkenetter, bleieskift og generelle oppmerksomhetsbehov.

Det er ingen dobbeltmoral her. Uavhengig av hva du syns om det.

Familier har en eller to inntekter for tre til fem personer. Single har én inntekt for en person. Dette oppveier mer enn eventuelle stordriftsfordeler. Single kan også oppnå stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre single.

Grunnen til at du ser stordriftsfordeler som en stor faktor, er fordi du antar at familier bare trenger 10-12 kvm per barn. Problemet er at hvis barn får så lite plass, vil de leke og rote på steder som ikke er tilpasset barn, noe som krever konstant rydding og beskyttelse av både barnet og eiendelene. Dette gjør det mer slitsomt å oppdra barn. Har man derimot et hus med hage, blir det mye mindre slitsomt å oppdra barn, men da forsvinner stordriftsfordelene.

På individuelt nivå er det naturligvis frivillig å få barn, men på samfunnsnivå er vi avhengig av at de aller fleste ikke velger som deg og forblir barneløse fordi det er for slitsomt med barn. Gir vi økonomisk støtte til foreldre så har de en bedre mulighet til å gi gode oppvekstvilkår for sine barn og da får vi flere barn. Derfor er det en dårlig ide å fjerne familiestønader og introdusere singelstøtte.

Endret 7. august av Camlon

[Camlon]

10 hours ago, knopflerbruce said:

Forøvrig: man ofret ikke noe mer i gamle dager. Tvert imot. For eksempel kastet man gjerne barna på dør og ba dem finne på noe gøy på egen hånd utover fantestreker, mens i dag skal jo foreldre involvere seg i alt mulig rart fra ungene er små til de er bortimot voksne. Hvilken jo er noe ved kulturen vi sikkert kunne endret på, slik at arbeidsmengden ved å ha barn ble litt mindre.

Vi bor mye mer urbant nå enn vi gjorde før, barnedødeligheten og aksept for barnedødsfall er mye lavere og det er mindre toleranse for barn som skaper trøbbel utendørs. Det kan vi se fra tråder hvor folk klager over foreldre som ikke passer på sine ustyrlige barn.

Kulturen om å kaste barna på dør vil ikke komme tilbake og vi må akseptere verden som den er. Det som hjelper mange familier er å ha en hage, fordi da har de et trygt område hvor de kan sende barna på dør, men det er i konflikt med din ide at barn bare trenger et soverom.

[knopflerbruce]

Camlon skrev (1 time siden):

Familier har en eller to inntekter for tre til fem personer. Single har én inntekt for en person. Dette oppveier mer enn eventuelle stordriftsfordeler. Single kan også oppnå stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre single.

Grunnen til at du ser stordriftsfordeler som en stor faktor, er fordi du antar at familier bare trenger 10-12 kvm per barn. Problemet er at hvis barn får så lite plass, vil de leke og rote på steder som ikke er tilpasset barn, noe som krever konstant rydding og beskyttelse av både barnet og eiendelene. Dette gjør det mer slitsomt å oppdra barn. Har man derimot et hus med hage, blir det mye mindre slitsomt å oppdra barn, men da forsvinner stordriftsfordelene.

På individuelt nivå er det naturligvis frivillig å få barn, men på samfunnsnivå er vi avhengig av at de aller fleste ikke velger som deg og forblir barneløse fordi det er for slitsomt med barn. Gir vi økonomisk støtte til foreldre så har de en bedre mulighet til å gi gode oppvekstvilkår for sine barn og da får vi flere barn. Derfor er det en dårlig ide å fjerne familiestønader og introdusere singelstøtte.

Familier har en bolig på to inntekter, mens single har en bolig på en inntekt. Familier kan også oppnå ytterligere stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre familier. Sånn om du mener den type tankegang er en god løsning.

Jeg unner for all del folk hus med hage, men hus med hage er også noe single ofte har nytte av. Det er ikke et familiefenomen.

Nei, vi er ikke avhengig av at så mange får barn. Samfunnet er absolutt ikke avhengig av at vi opprettholder folketallet. Så kan vi sikkert diskutere hvor rask nedgang i befolkning som er bærekraftig, men det er ikke et problem om hver kvinne får et stykke under 2 barn i gjennomsnitt. Såpass robust er samfunnet. 1,4 barn er lavt, men ikke så lavt at det åpenbart er et problem. Det vil si at befolkningen over tid går ned med 30% per 85 år eller så.

Jeg minner forøvrig på at vi allerede har massevis av foreldrestøtte bl.a. ifbm gratis skolegang m.m. Dessuten er det ingenting i posten din som handler om singelstøtte utover den siste setningen. Singelstøtte (i en eller annen form) vil ha som mål at single skal ha en tilsvarende god levestandard som ikke-single, og hvis det er et problem for noen, sier det igrunn ganske mye om hvor lite rasjonell og menneskevennlig tilnærmingen er. Det kan ikke på noe plan være noe galt med å ønske at single skal slippe å leve kummerlig bare fordi de ikke har en samboer.

[knopflerbruce]

Camlon skrev (18 minutter siden):

Vi bor mye mer urbant nå enn vi gjorde før, barnedødeligheten og aksept for barnedødsfall er mye lavere og det er mindre toleranse for barn som skaper trøbbel utendørs. Det kan vi se fra tråder hvor folk klager over foreldre som ikke passer på sine ustyrlige barn.

Kulturen om å kaste barna på dør vil ikke komme tilbake og vi må akseptere verden som den er. Det som hjelper mange familier er å ha en hage, fordi da har de et trygt område hvor de kan sende barna på dør, men det er i konflikt med din ide at barn bare trenger et soverom.

Jeg tror de fleste av oss som er 30+ og levde som barn før denne overdrevne foreldrerollen ble en ting, kan signere på at å leke ute uten foreldre som passer på ikke medfører "ustyrlighet".

Vi kan fint gjeninnføre den kulturen, og det er jo faktisk krefter som trekker i den retningen alt. Det er ikke bare jeg som mener dette, for å si det sånn.

I borettslag har man som regel lekeplasser o.l. hvor de kan leke. Det er da godt nok?

[Camlon]

55 minutes ago, knopflerbruce said:

Familier har en bolig på to inntekter, mens single har en bolig på en inntekt. Familier kan også oppnå ytterligere stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre familier. Sånn om du mener den type tankegang er en god løsning.

Jeg unner for all del folk hus med hage, men hus med hage er også noe single ofte har nytte av. Det er ikke et familiefenomen.

Single som bor alene har behov for en mye mindre bolig, fordi de slipper å dele den med masse andre mennesker.

Og familier har mye større nytte av en hage. Det er 4 personer istedenfor 1 som bruker den, og hage er et godt sted for barn å leke noe som gjør det mindre slitsomt å få barn.

 

Quote

Nei, vi er ikke avhengig av at så mange får barn. Samfunnet er absolutt ikke avhengig av at vi opprettholder folketallet. Så kan vi sikkert diskutere hvor rask nedgang i befolkning som er bærekraftig, men det er ikke et problem om hver kvinne får et stykke under 2 barn i gjennomsnitt. Såpass robust er samfunnet. 1,4 barn er lavt, men ikke så lavt at det åpenbart er et problem. Det vil si at befolkningen over tid går ned med 30% per 85 år eller så.

Regnestykket ditt er feil. 1.4 fører til at befolkningen går ned med 30% per 32 år (generasjon), ikke 85 år. Det er ikke rart at du ikke tror det er et problem når du baserer deg på helt feil tall.

Og det er ingen nedre grense på 1.4. Behandler man familier dårlig og fjerner stønader så kan det falle ned til 1.0 og lavere som i Østasia.

Endret 7. august av Camlon

[Camlon]

17 minutes ago, knopflerbruce said:

Jeg tror de fleste av oss som er 30+ og levde som barn før denne overdrevne foreldrerollen ble en ting, kan signere på at å leke ute uten foreldre som passer på ikke medfører "ustyrlighet".

Vi kan fint gjeninnføre den kulturen, og det er jo faktisk krefter som trekker i den retningen alt. Det er ikke bare jeg som mener dette, for å si det sånn.

I borettslag har man som regel lekeplasser o.l. hvor de kan leke. Det er da godt nok?

Det var ikke uvanlig å passe på sine barn for 30 år siden også. Vi må lenger tilbake om vi skal finne en tid hvor foreldrene bare kastet barna på dør.

Å bare sende barnet til en lekeplass i byen alene fungerer ikke, fordi mange urbane borettslag har ikke en ordentlig lekeplass. Det er også høy sjanse for at barnet vil gå utenfor lekeplassen hvor det ikke er trygt og hvis barnet havner i en ulykke uten oppsyn fra foreldre, så er det foreldrene som holdes ansvarlig.

Det er selvfølgelig mange som liker ideen om at barn kan passe på seg selv, men så lenge vi fortsetter å bo så urbant som vi gjør nå, så er det helt urealistisk.

Endret 7. august av Camlon

[herzeleid]

Camlon skrev (14 minutter siden):

Single som bor alene har behov for en mye mindre bolig, fordi de slipper å dele den med masse andre mennesker.

Og familier har mye større nytte av en hage. Det er 4 personer istedenfor 1 som bruker den, og hage er et godt sted for barn å leke noe som gjør det mindre slitsomt å få barn.

 

Regnestykket ditt er feil. 1.4 fører til at befolkningen går ned med 30% per 35 år. Det er ikke rart at du ikke tror det er et problem når du baserer deg på helt feil tall.

Og det er ingen nedre grense på 1.4. Behandler man familier dårlig og fjerner stønader så kan det falle ned til 1.0 og lavere som i Østasia.

Litt av utfordringen virker også å være en manglende forståelse av at det ikke bare er ‘befolkning’ som sådan som betyr noe, men også hvor stor andel av nevnte befolkning som bidrar og hvor stor andel som må forsørges. Med så lave fødselstall vil nødvendigvis tyngdepunktet flyttes mot en eldre befolkning, med tilsvarende høyere utgifter.

Så vi må nok belage oss på å ha mindre å fordele på flere. I et slikt scenario tror jeg få vil se det som hensiktsmessig å sponse enslige barnløse. 

[knopflerbruce]

Camlon skrev (48 minutter siden):

Single som bor alene har behov for en mye mindre bolig, fordi de slipper å dele den med masse andre mennesker.

Og familier har mye større nytte av en hage. Det er 4 personer istedenfor 1 som bruker den, og hage er et godt sted for barn å leke noe som gjør det mindre slitsomt å få barn.

 

Regnestykket ditt er feil. 1.4 fører til at befolkningen går ned med 30% per 35 år. Det er ikke rart at du ikke tror det er et problem når du baserer deg på helt feil tall.

Og det er ingen nedre grense på 1.4. Behandler man familier dårlig og fjerner stønader så kan det falle ned til 1.0 og lavere som i Østasia.

Alle som bor i en husholdning vil ha nytte av en hage. Ser du på folk som har hage i dag, ser du vel så ofte at det er voksne som bruker den som husets barn. Det er jo fordi det er nyttig å ha. Unner du single å ha hus med hage?

Og hvordan får du 30% på 35 år? Regnestykket her for min del er rimelig bent frem: anta at alle lever ca like lenge som gjennomsnittsalderen (satt til 85 år i mitt eksempel) og får et gjennomsnittlig antall barn. Det vil si at 1 million mennesker i dag om 85 år vil bli redusert til deres avkom, som er 30% færre enn den opprinnelige befolkningen (fordi 2 mennesker "byttes ut" med 1,4 i gjennomsnitt over et livsløp).

[Camlon]

2 hours ago, knopflerbruce said:

Alle som bor i en husholdning vil ha nytte av en hage. Ser du på folk som har hage i dag, ser du vel så ofte at det er voksne som bruker den som husets barn. Det er jo fordi det er nyttig å ha. Unner du single å ha hus med hage?

Utnyttelsegraden er mye større når fire personer bruker hagen i stedet for en, og barn bruker hagen mer enn voksne.

Jeg unner naturligvis alle en hage, men på grunn av begrenset plass er det ikke mulig. Hvis jeg må velge mellom at fire personer eller en person får en hage, vil jeg velge de fire. Argumentet for de fire personene styrkes ytterligere når vi vet at de vil bruke hagen mer, fordi de oppdrar fremtidige skattebetalere.

 

Quote

Og hvordan får du 30% på 35 år? Regnestykket her for min del er rimelig bent frem: anta at alle lever ca like lenge som gjennomsnittsalderen (satt til 85 år i mitt eksempel) og får et gjennomsnittlig antall barn. Det vil si at 1 million mennesker i dag om 85 år vil bli redusert til deres avkom, som er 30% færre enn den opprinnelige befolkningen (fordi 2 mennesker "byttes ut" med 1,4 i gjennomsnitt over et livsløp).

Det er ikke sånn det fungerer. La meg vise deg med et eksempel hvorfor det vil falle med 30% per generasjon og ikke 30% per 85 år. Som du kan se under så faller det sakte i starten fordi det litt tid før befolkningspyramiden snur, men når den endelig er snudd så faller det med 30% hver generasjon.

Dette er basert på dagens fødetall på 1.4 hvor 75 - 80% av kvinner velger å få barn. Om flere velger å bli barneløse som deg og fødetallene faller til 1, noe som er sannsynlig om vi fjerner stønader til foreldre, så kan befolkningen falle med 50% hver generasjon. Det ville være rimelig katastrofalt, så det er i din interesse at vi gir gode insentiver for å få barn.

2020 2052 2084 2116 2148 2180 2212 66+ år 1000 1000 1000 700 490 343 240 33 - 65 år 1000 1000 700 490 343 240 168 0 - 32 år 1000 700 490 343 240 168 118 Befolkning 3000 2700 2190 1533 1073 751 526     -10% -19% -30% -30% -30% -30%

Endret 7. august av Camlon

[Feynman]

God kommentar om politikernes avstand mellom ord og handling: https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2024/08/23/legg-deg-ned-tenk-pa-trygve/

[Camlon]

2 hours ago, Feynman said:

God kommentar om politikernes avstand mellom ord og handling: https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2024/08/23/legg-deg-ned-tenk-pa-trygve/

Han er like ille som politikerene. Han starter med å skrive et par ord om boligpriser og nevner ikke en eneste løsning og så skriver han om det han egentlig vil skrive om.

Først er det om barnehageplass som han blåser opp til en stor sak. Det er lite bevis for at barnehagedekning har hatt en stor effekt på fruktbarheten og dette er snakk om at noen mister 1/10 av barnehagedekningen. Og som han erkjenner så finnes det mange måter å unngå problemet. Her oppfører han seg som en politiker, han tar en sak som er ideologisk viktig for han og presenterer det som en løsning til et problem som den ikke vil løse.

Og så var det global oppvarming. Unge vil ikke ha barn på grunn av klimaangst, fordi de er redd for fremtiden og de føler at å få barn vil belaste kloden mer. Sannheten er at de som kommer med slike uttaelser har allerede bestemt seg for å ikke få barn og finner den mest politiske korrekte unnskyldningen for å forklare hvorfor de ikke får barn. Det høres ikke like fint ut å si at man ikke får barn, fordi man vil ha mer tid og penger.

[Tussi]

Altså en må gjøre det lettere for folk med økonomiske utfordringer å få barn

..

 

Og en må innføre rullerende barnehageopptak. Ey barn født  i desember eller januar får ikke barnehageplass før lenge etter permisjonstiden er gått ut. Barn unnfanges ikke alltid med tanke på barnehagetider.  Dette er ikke noe som burde avgjøre om noen har råd til å få barn eller ei

[VifteKopp]

Tussi skrev (21 minutter siden):

Altså en må gjøre det lettere for folk med økonomiske utfordringer å få barn

I Norge er økonomi helt nede på sjetteplass over grunner til at folk ikke får flere barn, så dette vil neppe utgjøre en stor forskjell på den nasjonale fødselsraten.