Hvordan fikser vi fruktbarheten?

[VifteKopp]

Feynman skrev (På 22.10.2023 den 10:28 AM):

I tillegg til boutgifter kan det med fordel bygges slik at man er mindre avhengig av bil i dagliglivet. Her er en forskningsartikkel som påpeker at familier velger 2 barn istedenfor 3 har sammenheng med at det er få bilmodeller som har plass til 3 barneseter: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3665046

Mindre bilbruk gir fordeler for miljø og gir tryggere omgivelser, så dette burde ikke være vanskelig å bli enig om. Det er også lettere å iverksette konkrete tiltak enn mye annet.

Et undervurdert poeng, men hver gang politikere prøver å foreslå tiltak som skal gjøre byer mindre bilbaserte blir det et ramaskrik uten like. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Neffi skrev (8 timer siden):

Man kan ta veldig mange fine sjangser i livet som ikke involverer å låse seg fast i en situasjon hvor man uansett kommer ut som taperen, fordi bordet allerede er rigget.

Ingen hadde tatt seg bryet med å spørre om årsak, og ikke skulle det hatt noen betydning.  

Negativiteten din er problemet ditt. Du finner ikke kjærlighet. Du tror ikke på den. Det må du jo ha lov til. Deg om det..

Sitat

Dette er ikke en diskusjon om å finne en partner. Dette er en diskusjon om hvordan man fikser fruktbarheten. Jeg kom inn med mine synspunkter på hvordan kvinner tenker i forhold til det å skulle få barn. At det risikovurderes, og ikke gjøres på 'whim of the moment'.

Det stemmer at tråden handler om dette ja, men det vi diskuterer her springer ut av det du skrev om deg selv og dine evner til å finne en partner, jeg siterer deg; Vet ikke om jeg har møtt noen jeg med hånden på hjertet kunne si at 'Jupp, deg skal jeg elske og ære resten av livet', og da kan jeg jo anta at det handler med om meg og mine evner, mer enn de jeg har møtt...

Sitat

Han sa opp innen han fikk oppsigelsen som lå i kortene. Det var sikkert lurt.

Jeg vet persondebatt/angrep er i vinden, men nå er ikke jeg så interessert i slikt, men heller hva som sies, istedenfor hvem som sa det. Men mulig han hadde blitt oppsagt ja. Akademia nå til dags er jo altfor ofte en stor vits; Ytringsfrihet, mangfold og inkludering.. men du må gå i ensrettelsens takt til gjeldende dogmer... Det er etterhvert flere som er blitt sagt opp (eller har sagt opp selv) innenfor dette reiret. Jeg har skrevet om flere.

Sitat

For det hadde kommet flere klager fra studenter, og ledelsen hadde sjekket kildene han brukte i undervisningen og fant ut han hadde laget egne og ikke dokumenterte påstander. Gjentatte ganger.

Kilder? (Det er sikkert helt utenkelig at klager kan dreie seg om oppkonsturerte ting og falske anklager i verdens kanskje mest woke land. Det er jo ikke noe som foregår for tiden.. og han ble jo så godt mottatt når han forsøkte å stå opp for ytringsfriheten)

Sitat

Hahaha, hva mener du nå? Skal jeg snike meg inn imellom lakene til folk og skremme de med en "Bø!"?

Skjønte du ikke hva du skrev og svarene du fikk? Eller klarer du ikke å holde tråden i en prat? "Å gjøre noe med det" betyr relatert til det jeg skrev til deg; Oida.. da tenker jeg du bør endre tankesett..., og som du svarte på.

Endret 23. oktober 2023 av Fustasjeopphengsforkobling

[Fustasjeopphengsforkobling]

Neffi skrev (1 time siden):

Hvordan du setter en kobling til feminisme og 68-generasjonen er for meg et mysterie.

Kanskje du burde sette deg bedre inn i det da?

Sitat

Ibsen, Collett, Marx, eller hva med C. T. Krog? var ikke de feminister? Eller passer de for dårlig til narrative ditt? Ganske godt jobbet å skrive om historiebøkene fordi man ikke liker hvordan det høres ut i forhold til egeninteresser!

Hvilke historiebøker er det jeg omskriver, og hvordan? Er det kritiske teoristers omdefiniering og omskrivning av virkeligheten du snakker om? Egeninteresser... Det sa vedkommende som er opptatt av nettopp egeninteresser (det gjelder å være sin egen lykkes smed osv).. sorry, det blir for dumt.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Neffi skrev (1 time siden):

Forøvrig er dette reinspikka tull. Hadde du jobbet litt med selvfølelsen din hadde du forstått at folk kan trenge hverandre og ønske hverandre, helt uten å skulle være fysisk fange av hverandre.

Har du blitt psykolog også nå? Ingenting galt med selvfølelsen min, men takk for omtanken. Å omtale kjærlighet som et fangenskap demonstrerer problemet du sitter fastlåst i. Kjærlighet må være fritt valgt og kan ikke påtvinges. Da er det korrupt "kjærlighet". Kjærlighet er heller ikke apati. Det er hengivenhet til den man elsker.

Free will, though it makes evil possible, is also the only thing that makes possible any love or goodness or joy worth having.

- CS Lewis

 

[Rexxus]

Neffi skrev (1 time siden):

Forøvrig er dette reinspikka tull. Hadde du jobbet litt med selvfølelsen din hadde du forstått at folk kan trenge hverandre og ønske hverandre, helt uten å skulle være fysisk fange av hverandre.

Det er veldig sant

[Neffi]

@Fustasjeopphengsforkobling 

Selv om jeg ikke har møtt ett menneske som jeg har tenkt at 'deg vil jeg elske og ære resten av livet', så betyr ikke det at jeg har problemer med å finne en partner om jeg skulle ha lyst til det. Jeg kan ha både mann og 5 barn for alt du vet, og fremdeles ha den tanken og følelsen. Det er følelsen som er problemet. To forskjellige ting. 

Du skjønte ikke hva jeg mente med at alle er sin egen lykkes smed. Du mente følelsen av ensomhet kan fikses ved å fylle tomrommet med mennesker, mens jeg mener man kan fikse tankerekken som skaper ensomheten. Hvis man er ensom så kommer det av årsaker som kan gjøre en like ensom i tosomheter.  Eksempelvis om man ikke får kommunisert det man har på innsiden, og det er en kunst. Det kan man lære seg og slik bli ett vesen som trives i eget selskap, og som ikke kaster ansvaret over egne følelser over på andre. Men du er så imot selstendighet, at ett utviklet sinn for deg er en trussel mot forståelsen din, defor kan du hverken høre eller forstå hva jeg sier. For deg er det å ta ansvar for egne følelser rett og slett egoistisk, for det er å bare bry seg om seg selv. Hvilket er tull. Det er å være en større ressurs for andre, kontra en belastning.

Videre omtalte jeg ikke kjærlighet som et fengsel. Det jeg sier er at kjærlighet kan leve i beste velgående uten at kvinner skal holdes utenfor arbeidslivet, eller være avhengig av en mann som kanskje ikke står til ansvar for egne følelser (eksempel over) tanker, holdninger og handling. Det er du som setter premisser om 'tradisjonelle kjønnsroller', for at en familie skal være bra (etter din målestokk).

Men vi kan være enig om å være uenig. At vi ikke har kapasitet til å forstå hverandre. 

[Neffi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (34 minutter siden):

Har du blitt psykolog også nå?

For alt du vet så er jeg kanskje det. Kanskje til og med en sabla god en! Eller kanskje ikke. Er det et kriterie du stiller for om du kan høre på noen? I såfall er jeg det 😝

[Fustasjeopphengsforkobling]

Neffi skrev (8 minutter siden):

@Fustasjeopphengsforkobling 

Selv om jeg ikke har møtt ett menneske som jeg har tenkt at 'deg vil jeg elske og ære resten av livet', så betyr ikke det at jeg har problemer med å finne en partner om jeg skulle ha lyst til det.

Hvem har sagt det? Det er en stråmann.

Sitat

Jeg kan ha både mann og 5 barn for alt du vet, og fremdeles ha den tanken og følelsen.

Selvsagt, men da ville det være rart at du sa som du gjorde utifra utgangspunktet vi startet å diskutere fra. Men for all del mulig at jeg har misforstått deg. Men hvorfor skulle du si som du gjorde hvis du alt har mann og 5 barn? For du pratet om deg selv, og ikke bare generelt. Betyr det at du er i et dårlig/korrupt forhold nå da? Fint om du kan holde deg til sitat-rekker forresten, slik at det er mulig å holde tråden i hva det snakkes om..

Sitat

Det er følelsen som er problemet. To forskjellige ting. 

Jeg vet ikke om jeg skjønner hvor du vil.. Du har alllerede mann, men mannen du har, han har du aldri tenkt at "deg vil jeg elske og ære resten av livet"? Hvis så, kommer vi ikke da inn på akkurat samme greia som alt er nevnt flere ganger?

Sitat

Du skjønte ikke hva jeg mente med at alle er sin egen lykkes smed

Du må jo bare oppklare misforståelser isåfall.

Sitat

Du mente følelsen av ensomhet kan fikses ved å fylle tomrommet med mennesker

Ja, ensomhet kan fikses ved å fylle det tomrommet hvis det er hva det tomrommet lengter etter. Er du uenig i det?

Sitat

, mens jeg mener man kan fikse tankerekken som skaper ensomheten.

Det er ingen som ikke forstår at det kan hjelpe å tenke positivt hvis man har låst seg fast i dårlige tankerekker som skaper enshomet. Men relasjoner til andre er ikke bare en tankerekke. Det er relasjoner. Og hvis det er hva man savner så kan man sikkert gjøre det beste utav det også, men savnet etter å ha noen rundt seg kan uansett ikke bare erstattes med tankerekker. Isåfall kunne vi alle bare sitte på hver vår tue å tenke "korrekt" dagen lang. Slikt er ikke bra for de aller fleste mennesker.

Sitat

Hvis man er ensom så kommer det av årsaker som kan gjøre en like ensom i tosomheter.

Kan er et viktig moment her. Det er mye som kan være. Livet er fullt av kan. Det betyr ikke at det alltid er slik. Jeg gav deg eksempler på hvordan noen som er ensom kan få det mye bedre hvis dette tomrommet fylles. Er du uenig i det?

Sitat

Eksempelvis om man ikke får kommunisert det man har på innsiden, og det er en kunst.

Joda, det har du rett i. Det er ikke alltid like lett, men det betyr ikke at dette ikke kan kommuniseres.

Sitat

Det kan man lære seg og slik bli ett vesen som trives i eget selskap, og som ikke kaster ansvaret over egne følelser over på andre. 

Ett (med 2 T-er) vesen? Du mener et vesen som etc..?

Man kan selvsagt trives i eget selskap. Folk er også forskjellige. Noen trives i eget selskap mer enn andre. Så det er ikke noen fastisvar for alt og alle her (om det var det du trodde?). Hvis noen derimot savner denne relasjonen, og synes det er vondt, så er svaret ditt; Næh.. lev med det! Og ti heller stille med deg, for ellers kaster du bare ansvaret for dine egne følelser over på meg! Hva i all verden er det for et svar til noen som lider? Jeg skjønner det hvis dette er til noen som man har blitt behandlet dårlig av, og som forsøker å legge skylden over på deg f.eks., men det er ikke hva jeg snakker om. Det burde være temmelig åpenbart.

Sitat

Men du er så imot selstendighet, at ett utviklet sinn for deg er en trussel mot forståelsen din, defor kan du hverken høre eller forstå hva jeg sier. For deg er det å ta ansvar for egne følelser rett og slett egoistisk, for det er å bare bry seg om seg selv. Hvilket er tull. Det er å være en større ressurs for andre, kontra en belastning.

Dette er bullshit. Jeg er overhodet ikke imot selvstendighet. Ei heller "et utviklet sinn". Det er rent vås! Hvor tar du sludderet fra? Selvstendighet er en god verdi, men alt etter som.. Du kan ikke sette den over kjærlighet til partner i et forhold. Hvis du vil kan du selvsagt det, men jeg har ingen tro på at det leder til et godt og varig forhold. Noen ganger trenger man å prioritere seg selv, det er ikke det jeg sier. For det handler også om kjærlighet å gi den andre rom til å hvile  f.eks. eller til å pleie seg selv etc. Og dersom forholdet er korrupt så må man komme seg bort. Hvis du derimot starter med det som utgangspunkt (typ; ..uansett kommer jeg ut som taperen, fordi bordet er allerede rigget, slik du ordla det), hva er det å bygge på? Hvor er håpet da? Hvilken kjærlighet er det? Dette er hvorfor jeg sa til deg at; Bruk tid til å kjenne at du elsker personen før du inngår forholdet, at det er gjensidig, og at du er trygg på det. Uten at det betyr at dette er banna-bein-garantert for resten av livet av den grunn.

Du dømmer meg uten å kjenne meg overhodet. Hvorfor? Hva er vitsen? Nei, jeg tar sterkt ansvar for mine egne følelser. Jeg tilsidesetter faktisk ofte egne følelser til fordel for andre om du vil vite det. Men dette er ikke en enveis-greie heller. Det er noe man må balansere hele livet. Det å kjenne seg selv, ta ansvar for seg selv, og ta vare på seg selv, kontra det å gi av seg selv til andre (og selvsagt spesielt til partner). Får man ingenting igjen derimot går man til slutt fullstendig tom for krefter siden et forhold handler nettopp om både det å kunne gi og ta/få, og ikke bare å gi eller ta/få.

Sitat

Videre omtalte jeg ikke kjærlighet som et fengsel. Det jeg sier er at kjærlighet kan leve i beste velgående uten at kvinner skal holdes utenfor arbeidslivet

Du må gjerne oppklare hva du mener med det du sier, men stråmannen; kvinner skal holdes utenfor arbeidslivet vedkjenner jeg meg overhodet ikke. Langt langt ifra! Det har jeg ikke sagt noe sted, så hvor kommer dette fra?

Sitat

eller være avhengig av en mann som kanskje ikke står til ansvar for egne følelser (eksempel over) tanker, holdninger og handling.

Som sagt. Dette kan være berettiget (alt etter som), men det er ikke noe som følger automatisk. 

Sitat

Det er du som setter premisser om 'tradisjonelle kjønnsroller', for at en familie skal være bra (etter din målestokk).

Det er mye bra ved tradisjonelle kjønnsroller, men jeg har ingen behov for å låse noen fast til noen premisser de ikke selv ønsker. Det er igjen en stråmann. Det jeg er opptatt av er hvordan et forhold kan fungere best mulig for alle parter involvert. Jeg kunne slengt akkurat det samme tilbake til deg; at du setter premisser for hvordan en familie skal være bra (etter din målestokk). Derfor gjelder det heller å finne ut av ting sammen, og som fungerer best mulig for alle de involverte partene (og når jeg sier alle - istedenfor de 2 - så mener jeg om man også har barn involvert). 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Neffi skrev (1 time siden):

For alt du vet så er jeg kanskje det. Kanskje til og med en sabla god en! Eller kanskje ikke. Er det et kriterie du stiller for om du kan høre på noen? I såfall er jeg det 😝

Det er fascinerende hvordan du kommer frem til hvordan jeg er (i negativ forstand) uten å ha hatt meg i psykolog-stolen (selv om du faktisk skulle være psykolog). Nei, det er ikke et kriterie for å høre på noen, men når du kommer med beskrivelser av meg som person, uten å kjenne meg engang, så tenker jeg mitt.

[Camlon]

9 hours ago, Nedward said:

Jeg synes tidsklemma er det verste. Det er sannelig ikke mye tid igjen når man arbeider 8-16. Da har man liksom helgen som blir fullverdig. Ukedagene preges av fritidsaktiviteter for barna og det som er igjen av tiden da er noen få timer, som i tillegg preges av slitne barn. Det er ikke mye kvalitetstid akkurat. For noen.

Kl 8 til 16 er vel ikke noe problem. Da har dere ca 4 timer hver ukedag til å være med barna deres. Det er nok tid til å ta med barnet til kino og spise middag etterpå. 

Med fritidsaktiviteter nesten hver dag så er det bare 1 time igjen etter middag og det er ikke mye. Men hvorfor sender norske foreldre ungene sine til så mange fritidsaktiviteter. Du sier at ungene er slitne, så det virker ikke som om det er for dem. Jeg vil tippe at mange foreldre sender ungene sine til masse fritidsaktiviteter for å få respekt fra deres familie og venner. Det er dermed forventingspresset som fører til tidsklemma og ikke normal arbeidsdag.

 

[Sjørøver]

Camlon skrev (17 minutter siden):

Men hvorfor sender norske foreldre ungene sine til så mange fritidsaktiviteter.

Barn trenger mer fri lek som ikke er styrt av foreldre eller voksne. 

 

VifteKopp skrev (3 timer siden):

Et undervurdert poeng, men hver gang politikere prøver å foreslå tiltak som skal gjøre byer mindre bilbaserte blir det et ramaskrik uten like. 

Veldig mange ønsker jo ikke å bo veldig sentralt i en by heller. Jeg ser på de rundt meg at de søker seg ut av by og leilighet og inn i enebolig som gjerne er utenfor byen. 

[VifteKopp]

Sjørøver skrev (18 minutter siden):

Veldig mange ønsker jo ikke å bo veldig sentralt i en by heller. Jeg ser på de rundt meg at de søker seg ut av by og leilighet og inn i enebolig som gjerne er utenfor byen. 

Ofte på grunn av prisene. Og prisene er et resultat av byutviklingen

[Camlon]

49 minutes ago, Sjørøver said:

Barn trenger mer fri lek som ikke er styrt av foreldre eller voksne.

Prøvde du å argumentere mot meg eller er du enig?

Fritidsaktiviteter er sjeldent fri lek og er nesten alltid styrt og organisert av voksne. Det er også hvorfor det kan være stressende for foreldrene, fordi det forventes at de er aktivt involvert.

[Neffi]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Hvem har sagt det? Det er en stråmann.

Du sier jeg ikke kan finne kjærlighet på grunn av holdningene mine, men jeg kan love deg at jeg har kjærlighet i livet mitt, holdninger til tross! Selv om jeg ikke føler at jeg kan elske og ære noen resten av livet som en automatikk av noens eksistens i livet mitt.

Du vil kalle en kjærlighet med utløpsdato for korrupt, jeg vil kalle det sunn fornuft. Om noen styrer en skute til bunn, så skal man ikke ha dårlig samvittighet for å hoppe av og legge på svøm.

Forøvrig, som jeg også har nevnt tidligere, så er ikke en partner eneste kilden man har til kjærlighet. Man kan også ha gjensidig kjærlighet med foreldre, dyr, venner, fremmede, barn osv.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Selvsagt, men da ville det være rart at du sa som du gjorde utifra utgangspunktet vi startet å diskutere fra. Men for all del mulig at jeg har misforstått deg. Men hvorfor skulle du si som du gjorde hvis du alt har mann og 5 barn? For du pratet om deg selv, og ikke bare generelt. Betyr det at du er i et dårlig/korrupt forhold nå da? Fint om du kan holde deg til sitat-rekker forresten, slik at det er mulig å holde tråden i hva det snakkes om..

Ok da, for å få innleggene mine til å stemme bedre, la oss si jeg er enke med 5 barn. Bedre nå? Eller forresten, jeg ombestemte meg. Jeg er skilt alenemor med 6 barn, og 4 fedre. Hei! 😉

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg skjønner hvor du vil.. Du har alllerede mann, men mannen du har, han har du aldri tenkt at "deg vil jeg elske og ære resten av livet"? Hvis så, kommer vi ikke da inn på akkurat samme greia som alt er nevnt flere ganger?

Nei, de 4 fedrene hadde hver sine greier i skapene. Hvis du vil ha historier, får du spørre.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Du må jo bare oppklare misforståelser isåfall.

Prøver!

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Ja, ensomhet kan fikses ved å fylle det tomrommet hvis det er hva det tomrommet lengter etter. Er du uenig i det?

Med forbehold, for å fylle det tomrommet kommer gjerne med store konsekvenser. Det skjønner man fort hvis man snakker med alenemødre som har 6 barn med 4 fedre. Få har prøvd så hardt som de, og da skjønner man at romfylling kanskje heller handler om å rydde i indre rom.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Det er ingen som ikke forstår at det kan hjelpe å tenke positivt hvis man har låst seg fast i dårlige tankerekker som skaper enshomet. Men relasjoner til andre er ikke bare en tankerekke. Det er relasjoner. Og hvis det er hva man savner så kan man sikkert gjøre det beste utav det også, men savnet etter å ha noen rundt seg kan uansett ikke bare erstattes med tankerekker. Isåfall kunne vi alle bare sitte på hver vår tue å tenke "korrekt" dagen lang. Slikt er ikke bra for de aller fleste mennesker.

Relasjoner er gull og fint. Hellig kan man si. Partnerskap kan også være fint, men det kan også være verre enn døden. Mye verre.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Kan er et viktig moment her. Det er mye som kan være. Livet er fullt av kan. Det betyr ikke at det alltid er slik. Jeg gav deg eksempler på hvordan noen som er ensom kan få det mye bedre hvis dette tomrommet fylles. Er du uenig i det?

Neida. 

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Joda, det har du rett i. Det er ikke alltid like lett, men det betyr ikke at dette ikke kan kommuniseres.

Ett (med 2 T-er) vesen? Du mener et vesen som etc..?

Jeg jobber og skriver i pauser. Det går litt fort for seg av og til. Hvis du vil, så kan jeg kjøre innleggene gjennom språkvasken, men da kommer svarene gjerne med et etterslep på ett døgn eller to. Samme for meg.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Man kan selvsagt trives i eget selskap. Folk er også forskjellige. Noen trives i eget selskap mer enn andre. Så det er ikke noen fastisvar for alt og alle her (om det var det du trodde?). Hvis noen derimot savner denne relasjonen, og synes det er vondt, så er svaret ditt; Næh.. lev med det! Og ti heller stille med deg, for ellers kaster du bare ansvaret for dine egne følelser over på meg! Hva i all verden er det for et svar til noen som lider? Jeg skjønner det hvis dette er til noen som man har blitt behandlet dårlig av, og som forsøker å legge skylden over på deg f.eks., men det er ikke hva jeg snakker om. Det burde være temmelig åpenbart.

Du er i alle fall ikke psykolog! Det er ikke sånn man motiverer til egenutvikling og jeg ville aldri formulert ett slikt budskap på den måten.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Dette er bullshit. Jeg er overhodet ikke imot selvstendighet. Ei heller "et utviklet sinn". Det er rent vås! Hvor tar du sludderet fra? Selvstendighet er en god verdi, men alt etter som.. Du kan ikke sette den over kjærlighet til partner i et forhold. Hvis du vil kan du selvsagt det, men jeg har ingen tro på at det leder til et godt og varig forhold.

Kan du lese deg opp på forskning innen temaene autonomi og motivasjon i skjæringspunkt med hvilke fagområder som helst? 

Jeg skal gi deg en liten 'historie' fra pleie-tjenesten;

Når eldre mennesker skal få hjelp og pleie er det essensielt at de får lov til å knote med sin svekkede motorikk, for hjelpes de over hva de selv kan få til, så tar man i fra de den lille selvstendigheten de har igjen. Da dreper man livslysten på de fordi de fratas sin autonomi og selvbestemmelsesrett. Hjelpen og støtten skal alltid være mestringsrettet, fordi følelsen av mestring er et essensielt behov mennesker har. De har også læringsbehov. Behov for å utvikle seg. Selv når de sitter der og ikke kan løfte armene sine. Derfor bør man oppdatere de med ting som skjer. Tilpasset og ikke over evne, men akkurat nok til at de føler at de er 'med' og at de faktisk kan henge med.

Med akkurat disse menneskelige prinsippene mener jeg selvstendiggjøring er den høyeste formen for kjærlighet i praksis. Gjøre ens nærmeste stadig sterkere og mer mestringsdyktige, – det motsatte av avhengighet.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Noen ganger trenger man å prioritere seg selv, det er ikke det jeg sier. For det handler også om kjærlighet å gi den andre rom til å hvile  f.eks. eller til å pleie seg selv etc. Og dersom forholdet er korrupt så må man komme seg bort. Hvis du derimot starter med det som utgangspunkt (typ; ..uansett kommer jeg ut som taperen, fordi bordet er allerede rigget, slik du ordla det), hva er det å bygge på? Hvor er håpet da? Hvilken kjærlighet er det?

Du har rett. Jeg håper ikke så mye på en partner-relasjon. For meg er slike relasjoner krevende og tar mer enn hva de gir. Men det betyr ikke at jeg ikke tror på kjærlighet. Opplever gjensidig kjærlighet med de 6 barna.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Dette er hvorfor jeg sa til deg at; Bruk tid til å kjenne at du elsker personen før du inngår forholdet, at det er gjensidig, og at du er trygg på det. Uten at det betyr at dette er banna-bein-garantert for resten av livet av den grunn.

Ja, nei, de 6 barna er på sett og vis bevis på at det ikke er banna-garantert!

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Du dømmer meg uten å kjenne meg overhodet. Hvorfor? Hva er vitsen?

Fordi du dømmer når du bruker stigmatiserte grupper som 'feminister', osv, og du dømmer meg når du ikke skjønner hva jeg mener. Så sitter vi her å dømmer, og kanskje, ett eller annet sted inne i oss, så gjør det litt godt å dømme andre? Jeg vet ikke? Hva tror du?

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Nei, jeg tar sterkt ansvar for mine egne følelser. Jeg tilsidesetter faktisk ofte egne følelser til fordel for andre om du vil vite det. Men dette er ikke en enveis-greie heller. Det er noe man må balansere hele livet. Det å kjenne seg selv, ta ansvar for seg selv, og ta vare på seg selv, kontra det å gi av seg selv til andre (og selvsagt spesielt til partner). Får man ingenting igjen derimot går man til slutt fullstendig tom for krefter siden et forhold handler nettopp om både det å kunne gi og ta/få, og ikke bare å gi eller ta/få.

Ok. Jeg er i mottaker-modus i mitt forhold til Gud som gir meg styrke.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Du må gjerne oppklare hva du mener med det du sier, men stråmannen; kvinner skal holdes utenfor arbeidslivet vedkjenner jeg meg overhodet ikke. Langt langt ifra! Det har jeg ikke sagt noe sted, så hvor kommer dette fra?

Du snakker ned den kampen som har gitt kvinner plass i arbeidslivet og du forherliger den tiden da kvinner var hjemme og knasket angstmedisiner. Derfor.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Som sagt. Dette kan være berettiget (alt etter som), men det er ikke noe som følger automatisk. 

Det er mye bra ved tradisjonelle kjønnsroller, men jeg har ingen behov for å låse noen fast til noen premisser de ikke selv ønsker. Det er igjen en stråmann. Det jeg er opptatt av er hvordan et forhold kan fungere best mulig for alle parter involvert.

Det beste for barna er å ha yrkesaktive mødre. All forskning viser at det faller best ut for barna, bortsett fra en ting; Barn av arbeidende mødre får oftere tannskader enn barn av mødre som ikke jobber. Dette kommer antagelig av at barn av arbeidende mødre er mer aktive på sportsarenaer, og dermed slår seg oftere.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (57 minutter siden):

Jeg kunne slengt akkurat det samme tilbake til deg; at du setter premisser for hvordan en familie skal være bra (etter din målestokk). Derfor gjelder det heller å finne ut av ting sammen, og som fungerer best mulig for alle de involverte partene (og når jeg sier alle - istedenfor de 2 - så mener jeg om man også har barn involvert). 

Sant det. Jeg setter helt klart premisser, og er kravstor til tusen. Du gjør også det. Sikkert en menneskelig greie. Man finner ut hva man vil.

P.S
Nå har jeg svart med kronologiske sitat, slik som du bad om. Håper du nå klarer å følge med. Lykke til!

[qualbeen]

Camlon skrev (11 minutter siden):

Prøvde du å argumentere mot meg eller er du enig?

Fritidsaktiviteter er sjeldent fri lek og er nesten alltid styrt og organisert av voksne. Det er også hvorfor det kan være stressende for foreldrene, fordi det forventes at de er aktivt involvert.

Folk må slutte å sende barna på tre ulike aktiviteter pr uke. Om ikke mer. 

Poden er med på èn ting; fotball. Det foregår tilfeldigvis i gangavstand fra huset, men innser jo at ikke alle har det slik. Men å følge bort og se på trening i en times tid ukentlig, det klarer jeg. Faktisk er det to treninger i uka, men uansett ... 

Observerer at andre barn har to-tre, kanskje fire, aktiviteter. Det virker utmattende. Både for foreldre og barn. Har de virkelig godt av det?! 

Også må vi bli flinkere å bruke hverandres foreldre. Da jeg var unge, løp vi ut og inn i hverandres hus, og vi samkjørte til treninger (hvis det ikke var sykkel-avstand). Foreldre var minst mulig med for å heie og trøste. Kjipt? Ja, tidvis! Men tror også vi ble mer selvsikre av det!

[Feynman]

Artikkel om trådens tema i A-Magasinet: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/abBoRL/den-utdoeende-trebarnsfamilien.

Noen interessante ting:

• Det har lenge vært en trend at nordmenn venter lenger med å få barn og det påvirker fødselstallene. Men at familier flest velger to istedenfor tre barn er et nyere fenomen som gjør det verre.
• Tre barn er utfordrende i seg selv, men forverres av jobbpress, forventninger av foreldrerollen og kjøpepress.
• Menn ønsker mer penger for at situasjonen skal enklere, kvinner vil ha mer tid.
• Norske tiltak fungerer bra når de kopieres i andre land, ikke fullt så bra i Norge. Mulig at tiltakene fungerer en stund før forventningene justeres.
• Samfunnet fokuserer mye på karriere, økonomi og selvrealisering. Barn sees på som er hinder for dette og forklarer hvorfor mange velger få eller ingen barn.

[Sjørøver]

VifteKopp skrev (1 time siden):

Ofte på grunn av prisene. Og prisene er et resultat av byutviklingen

Jeg tror nok det handler mer om type boliger. 

 

Camlon skrev (43 minutter siden):

Fritidsaktiviteter er sjeldent fri lek og er nesten alltid styrt og organisert av voksne. Det er også hvorfor det kan være stressende for foreldrene, fordi det forventes at de er aktivt involvert.

Jeg er enig med deg. Mange foreldre prøver å leve sitt liv gjennom barna sine. Få barna til å oppnå ting de ikke kunne. Jeg tror også mange foreldre kunne gitt barna mer ansvar selv. Jeg var ikke store karen når jeg begynte å transportere meg selv rundt omkring. 

 

Feynman skrev (28 minutter siden):

Det har lenge vært en trend at nordmenn venter lenger med å få barn og det påvirker fødselstallene

Jeg lurer på om vi kan få en liten boost i fødselstallene på grunn av det? At mange store kull har utsatt det lenge, og at proppen løsner nå etter covid. 

[VifteKopp]

Sjørøver skrev (15 minutter siden):

Jeg tror nok det handler mer om type boliger. 

Det handler om størrelse. Det koster å ha plass til unger i byen og derfor flytter mange ut til bilbaserte forsteder hvor man får mer m2 for pengene.

Med god byutvikling kan man motvirke dette

[AtterEnBruker]

Merkelig og litt skummelt at enkelte dedikerer tiden sin til å redusere menneskets eksistens til reproduktive funksjoner. "Din hovedprioritet er å føre din arv videre" og den slags. Hvorfor? Det er jo kun en beskrivelse av en slags loop uten substans. Man blir født og lever i gjennomsnitt 70-90 år. De årene skal da kunne fylles med mer enn bare reproduktivitet.

Og så har du de som ønsker mer rigid seksualitet. Kun for reproduksjon. Har ikke folk lov å nyte livet i tillegg? Mange av disse fremmer gjerne politikk med voldelig håndhevelse i tilegg. Det samsvarer bra med impliseringen av at livet ikke er for å nytes.

[Camlon]

6 minutes ago, Feynman said:

Artikkel om trådens tema i A-Magasinet: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/abBoRL/den-utdoeende-trebarnsfamilien.

Noen interessante ting:

• Det har lenge vært en trend at nordmenn venter lenger med å få barn og det påvirker fødselstallene. Men at familier flest velger to istedenfor tre barn er et nyere fenomen som gjør det verre.
• Tre barn er utfordrende i seg selv, men forverres av jobbpress, forventninger av foreldrerollen og kjøpepress.
• Menn ønsker mer penger for at situasjonen skal enklere, kvinner vil ha mer tid.
• Norske tiltak fungerer bra når de kopieres i andre land, ikke fullt så bra i Norge. Mulig at tiltakene fungerer en stund før forventningene justeres.
• Samfunnet fokuserer mye på karriere, økonomi og selvrealisering. Barn sees på som er hinder for dette og forklarer hvorfor mange velger få eller ingen barn.

Typisk norsk artikkel som ikke forstår problemet. Det er ikke noe problem at de aller fleste får 2 barn. Hvis f.eks. 10% får 3 barn, 70% får 2 barn, 10% får 1 barn og 10% får 0 barn så vil fruktbarheten vært på 1.8. Det er mer en nok.

Men fruktbarheten i Norge er ikke på 1.8, den er på 1.41 og i Oslo er den på 1.25. Problemet er derfor ikke at norske kvinner får 2 barn, men at de får 1 eller 0 barn. 

 

Quote

Norske tiltak fungerer bra når de kopieres i andre land, ikke fullt så bra i Norge. Mulig at tiltakene fungerer en stund før forventningene justeres.

Det finnes ingen bevis på at norske tiltak fungerer bedre når det kopieres i andre land og norske tiltak fungerte godt i Norge til 2010. 

Vi bør derfor se på hvordan samfunnet har forandret seg siden 2010 istedenfor å finne på unnskyldninger. En enorm forandring siden 2010 er smarttelefonen. Vi har gått fra et samfunn hvor eldre barn var ute med venner til et samfunn hvor de sitter på mobilen 6 timer hver dag. Voksne er ikke mye bedre og mobilen tar tid fra familien og øker forventingspresset siden man sammenligner seg selv med "perfekte" familier på sosiale medier.