Hvordan fikser vi fruktbarheten?

[trn100]

knopflerbruce skrev (2 minutter siden):

Du underkommuniserer veldig at kvinner er opptatt av menns omsorgsevne her. Og også utseendet. Man må like personens "look", også - det gjelder også for kvinner. Og, det betyr ikke at man må være modellpen for å være "pen nok". Ikke-fotogene har ofte dette "noe" ved seg, også - for noen.

Disse ordene som impliserer en form for "alfahannjakt" (karriere, status, økonomi etc) er neppe riktig nyanse i dette, heller. Som sagt: en kvinne som har ambisjoner selv, vil jo ønske seg noen som kjenner seg igjen i dette. For eksempel. Det er mer nærliggende å tenke i de baner. Dette gjelder jo også menn, forøvrig - uavhengig av om det er mer den ene veien enn den andre. Det er absolutt et pluss for en mann med karriereønsker å ha en kvinne som kan relatere til situasjonen.

I så fall forstår jeg godt Simen Velle's frustrasjon 😉

Simen Velle i Debatten: – Det er på tide at guttas perspektiv løftes (vg.no)

[knopflerbruce]

leticia skrev (1 time siden):

At man vil velge en mann med en bedre karriere, har ikke nødvendigvis med verken "status" eller "økonomi" å gjøre, men at man finner det attraktivt med en mann som har ambisjoner, og som er intelligent. Jeg håper jo at det samme gjelder andre veien, at menn syns at en kvinne med ambisjoner og som er intelligent er attraktivt. 

Det er helt riktig det du skriver til slutt. Så har du en liten gruppe menn som syns det er et minus, og gjør at det sikkert er riktig at kvinner mer enn menn bryr seg om dette - men det at X er større enn Y, sier ingenting om at Y ikke kan være nesten like stor som X.

Så er det vel også irrelevant for kvinner som jakter en karriere hva disse mennene som vil ha et husmoremne som ikke utmerker seg spesielt faktisk mener, siden det ikke er deres målgruppe i datingverdenen, uansett.

[knopflerbruce]

trn100 skrev (1 minutt siden):

I så fall forstår jeg godt Simen Velle's frustrasjon 😉

Simen Velle i Debatten: – Det er på tide at guttas perspektiv løftes (vg.no)

Nå valgte jo Simen Velle en innfallsvinkel til dette som er "buhuu, gutta fåkke purt" (det var omtrent den snakkemåten han brukte på tiktok - du har sikkert sett det). Som om DET er et problem. I beste fall er det et irritasjonsmoment.

Og joda, han kan gjerne mene at "guttas perspektiv" må løftes - men han gjør jo nada for dem selv? Jeg har aldri sett han gå foran som et godt eksempel og dra gutta bort fra disse "gymbros" som ivrer etter å manipulere folk til å tro at kvinner "sier en ting og gjør noe annet", at "feminismen har ødelagt for begge kjønn" etc. Hadde han vært seriøs med dette, ville han prøvd å gå foran selv.

[trn100]

knopflerbruce skrev (4 minutter siden):

Nå valgte jo Simen Velle en innfallsvinkel til dette som er "buhuu, gutta fåkke purt" (det var omtrent den snakkemåten han brukte på tiktok - du har sikkert sett det). Som om DET er et problem. I beste fall er det et irritasjonsmoment.

Og joda, han kan gjerne mene at "guttas perspektiv" må løftes - men han gjør jo nada for dem selv? Jeg har aldri sett han gå foran som et godt eksempel og dra gutta bort fra disse "gymbros" som ivrer etter å manipulere folk til å tro at kvinner "sier en ting og gjør noe annet", at "feminismen har ødelagt for begge kjønn" etc. Hadde han vært seriøs med dette, ville han prøvd å gå foran selv.

Fullstendig enig, og selv om jeg hadde vært både skeiv og ihuga FrP tilhenger hadde Simen vært aller siste valg, så jeg skjønner at han bringer problemet sitt til vårt felles bord 😉 

Endret 1. mars av trn100

[leticia]

Camlon skrev (1 time siden):

Det er riktig. Derfor skrev jeg karriere og ikke "status" eller "økonomi".

Det gjelder ikke i like stor grad den andre veien. Menn er mer fokusert på utsende og hennes omsorgsevne.

 

 

Aleneforeldre greier det ikke 

https://www.self.inc/blog/best-paying-cities-single-parents

https://www.researchgate.net/figure/Observed-working-hour-distributions-of-single-parents_fig1_265336218

Vi skulle ikke tatt utgangspunkt i Norge da... Det blir så dumt å ta utgangspunkt i et land som ikke er sammenlignbart med vårt. Aleneforeldre greier dette helt greit. 

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

[trn100]

leticia skrev (1 minutt siden):

Vi skulle ikke tatt utgangspunkt i Norge da... Det blir så dumt å ta utgangspunkt i et land som ikke er sammenlignbart med vårt. Aleneforeldre greier dette helt greit. 

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Så Norge er ikke sammenlignbart med vårt land? Glapp litt for meg nå altså, men har som sagt ikke fulgt hele tråden 😉

[leticia]

knopflerbruce skrev (21 minutter siden):

Så er det vel også irrelevant for kvinner som jakter en karriere hva disse mennene som vil ha et husmoremne som ikke utmerker seg spesielt faktisk mener, siden det ikke er deres målgruppe i datingverdenen, uansett.

Både og, egentlig. For det blir etterhvert et samfunnsproblem at denne gruppen menn kjenner på en frustrasjon fordi ikke alle kvinner står klar for å være "au - pairen" deres... (altså siden så mange kvinner tar høyere utdannelse i forhold til menn som gjør det, så får de færre kvinner å velge i) - som igjen kan føre til et generelt sinne mot kvinner. 

[leticia]

trn100 skrev (14 minutter siden):

Så Norge er ikke sammenlignbart med vårt land? Glapp litt for meg nå altså, men har som sagt ikke fulgt hele tråden 😉

Var vel USA den linken jeg siterte kom fra... - jeg la ved statistikken fra SSB for å poengtere hvordan det er i vårt land. 

Endret 1. mars av leticia
lagt til tekst

[trn100]

leticia skrev (3 minutter siden):

Både og, egentlig. For det blir etterhvert et samfunnsproblem at denne gruppen menn kjenner på en frustrasjon fordi ikke alle kvinner står klar for å være "au - pairen" deres... (altså siden så mange kvinner tar høyere utdannelse i forhold til menn som gjør det, så får de færre kvinner å velge i) - som igjen kan føre til et generelt sinne mot kvinner. 

Dette er ikke et samfunnsproblem nei, i alle fall ikke i den forstand at det er samfunnets ansvar å hjelpe frustrete guttunger 😉

Dette er et personlig problem som man bør evne å rydde opp i på egen hånd.

Endret 1. mars av trn100

[leticia]

trn100 skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke et samfunnsproblem nei, i alle fall ikke i den forstand at det er samfunnets ansvar å hjelpe frustrete guttunger 😉

Det kan bli det, alt etter hvordan denne frustrasjonen kommer ut...

[Camlon]

1 hour ago, knopflerbruce said:

Men det er jo ikke noe verre for menn enn det er for kvinner. Det er jo ellers et poeng: HVIS det er noe i dette i "karriere/suksess" (og at det ikke er indikatorer på noe annet, f.eks. personlg/inntellektuell matching), så er jo det målet nådd idet man ser at mannen er kapabel til å være suksessfull. Idet det er avklart at det er mulig, er det kanskje heller ønskelig at han bidrar mer hjemme.

Det er selvfølgelig mulig å droppe karrieren etter at man har funnet en partner, men

1. Har man investert store deler av livet sitt for å bygge opp en karriere, så vil man ikke gi det opp. 

2. Hvis forholdet ikke varer så har han mistet både kona og karrieren sin, og det vil bli vanskeligere å finne en ny partner.

 

Quote

Dessuten vil nok en arbeidsgiver strekke seg langt for å beholde en bekreftet vinner i 60-80%-stilling kontra å ansette en uprøvd nobody.

For arbeidsgiveren så er du ikke en bekreftet vinner, men en av mange som bidrar til bedriften. Om du ber om særkrav ingen andre har, så er sjansen høy at de ikke vil bli fornøyd. I noen tilfeller vil de si nei og i andre tilfeller vil de godta men det vil skade karrieren din.

En uprøvd nobody er også en ny mulighet. Du bør ikke bli så arrogant at du tror arbeidsgiveren er redd for å erstatte deg med en ny ansatt. 

 

Quote

Du underkommuniserer veldig at kvinner er opptatt av menns omsorgsevne her. Og også utseendet. Man må like personens "look", også - det gjelder også for kvinner. Og, det betyr ikke at man må være modellpen for å være "pen nok". Ikke-fotogene har ofte dette "noe" ved seg, også - for noen.

Jeg bare nevner hva kvinner og menn fokuserer mest på. Man kan ikke få alt, så da må man ofre noe. Kvinner fokuserer mindre på utsende enn menn, spesielt når vi tenker på langvarige forhold. Kvinner fokuserer også mindre på omsorgsevne. Hvis du ikke tror på meg, så se på alle forholdene hvor emosjonelt fjerne menn bor i stabile forhold, bare fordi han hjelper henne finansielt og fysisk og viser takknemmelighet for det hun gjør. 

 

Quote

Disse ordene som impliserer en form for "alfahannjakt" (karriere, status, økonomi etc) er neppe riktig nyanse i dette, heller. Som sagt: en kvinne som har ambisjoner selv, vil jo ønske seg noen som kjenner seg igjen i dette.

At alfamenn gjør det godt er realiteten. De er mer attraktive for kvinner, de har bedre karriere, de tjener bedre, de har flere venner og de er lykkeligere. Dette er ikke gymrotten som skryter av at han er alfa, men salgslederen som alle liker. Slike menn har alltid gjort det godt, og det kommer ikke til å forandre seg.

Kvinner med ambisjoner ønsker å date en mann med ambisjoner. Det er mange par hvor begge fokuserer på karriere og de deler på husarbeidet. De fleste har ikke behov eller ønske at mannen jobber deltid.

Endret 1. mars av Camlon

[trn100]

leticia skrev (7 minutter siden):

Det kan bli det, alt etter hvordan denne frustrasjonen kommer ut...

Skulle ikke forundre meg, men det blir heldigvis etter at jeg har sluttet å betale skatt for å finansiere galskapen 😉

Endret 1. mars av trn100

[Camlon]

1 hour ago, leticia said:

Vi skulle ikke tatt utgangspunkt i Norge da... Det blir så dumt å ta utgangspunkt i et land som ikke er sammenlignbart med vårt. Aleneforeldre greier dette helt greit. 

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Vi kan gjerne se på Norge istedenfor New Zealand og USA, men tallene du ser på inkluderer overføringer fra staten. For å se på deres karriere, så skal vi sjekke tabell 1 for Yrkesinntekter

Einsleg mor/far med barn 0-5 år: 293 200

Par med barn 0-5 år: 1 063 700

Einsleg mor/far med barn 6-17 år: 522 700

Par med barn 6-17 år: 1 404 400

De reelle tallene er faktisk enda verre enn dette, fordi de inkluderer delvis enslige forsørgere som har 60% omsorg. Om de bare inkluderte de som har 80 - 100% omsorg, så ville tallene vært enda verre.

Det er derfor vanskelig å kombinere karriere med å være aleneforeldre uansett hvilket vestlig land du bor i, og gjennomsnittelig så klarer de det ikke greit.

Endret 1. mars av Camlon

[leticia]

Camlon skrev (7 minutter siden):

Forskjellen er like stor i Norge. Se tabell 1 for Yrkesinntekter

Einsleg mor/far med barn 0-5 år: 293 200

Einsleg mor/far med barn 6-17 år: 522 700

Par med barn 0-5 år: 1 063 700

Par med barn 6-17 år: 1 404 400

Det er vanskelig å kombinere karriere med å være aleneforeldre uansett hvilket vestlig land du bor i, og gjennomsnittelig så klarer de det ikke greit.

Når det er snakk om de greier seg fint eller ikke så må man ta med alle inntekter, ikke bare hva de får i yrkesinntekter. Og det er nettopp dette som også utgjør forskjellen for Norge og USA, velferdsstat og skattesystemet. 

Tallene blir da: 

Par med barn 0 - 5 år, inntekt etter skatt: 979 300

Par med barn 6 - 17 år, inntekt etter skatt 1 1 62 400

Enslig mor / far, barn 0 - 5 år, inntekt etter skatt 446 200

Enslig mor / far, barn 6 - 17 år, inntekt etter skatt 549 000

Siden det er 2 voksne i familiene hvor det er par, så for virkelig å kunne sammenligne så må denne inntekten deles på 2. 

Utregningen blir da: Per voksen i par med barn 0 - 5 år: 489 650, mot enslige foreldre med barn 0 - 5 år, 446 200. En forskjell på 43.450 per voksen.

I familier med barn 6 - 17 år: Per voksen i par med barn 6 - 17 år: 581 200, mot enslige foreldre med barn 6 - 17 år, 549 000. En forskjell på 32.200 per voksen. 

Så kan vi selvsagt sammenligne med hva enslige i hver aldersgruppe uten barn også får inn i inntekt. Aleneboende under 30 år har 327 100, aleneboende 30 - 44 år har 402 500, aleneboende 45 - 66 år har 431 500, aleneboende i aldersgruppen 67 + har 346 700. 

KONKLUSJON: Det er altså ikke det at man er alene med barn som gjør inntektsgrunnlaget vanskelig, men det at man er enslig. Nettopp fordi vi har de velferdsordningene vi har og fordi vi ikke kan sammenlignes med USA. 

 

[Camlon]

45 minutes ago, leticia said:

Når det er snakk om de greier seg fint eller ikke så må man ta med alle inntekter, ikke bare hva de får i yrkesinntekter.

Nå lager du en stråmann. Det jeg sa at det er ikke lett å ha hovedansvaret for barn og holde enn fulltidsjobb med karriere. Da svarte du at det er ikke vanskelig fordi aleneforeldre klarer det. 

Tjener man 293 200 kroner i året så har man ikke en fulltidsjobb med karriere.

 

Quote

KONKLUSJON: Det er altså ikke det at man er alene med barn som gjør inntektsgrunnlaget vanskelig, men det at man er enslig. Nettopp fordi vi har de velferdsordningene vi har og fordi vi ikke kan sammenlignes med USA. 

Det som er vanskelig med å være en aleneforelder med en krevende fulltidsjobb er tid. Det er et problem for aleneforeldre i alle 3 land.

Og norges velferdsordninger er behovsprøvd. Er du aleneforelder og tjener 712,000 så får du ingenting. Så forskjellen mellom å være aleneforelder med fulltidsjobb og karriere i Norge er ikke så forskjellig fra USA og New Zealand. Og hvis man ikke jobber eller har en deltidsjobb, så er ikke velferden i USA og New Zealand så dårlig som du tror.

Endret 2. mars av Camlon

[leticia]

Camlon skrev (10 timer siden):

Det jeg sa at det er ikke lett å ha hovedansvaret for barn og holde enn fulltidsjobb med karriere. Da svarte du at det er ikke vanskelig fordi aleneforeldre klarer det.

Det du sa var at det var veldig vanskelig å både jobbe 8 timer per dag og ha hovedansvaret for husstellet. Jeg svarte tilbake at det ikke er så vanskelig, siden aleneforeldre greier dette. De må jo greie det for å få det til å gå rundt... 

 

Camlon skrev (11 timer siden):

Det som er vanskelig med å være en aleneforelder med en krevende fulltidsjobb er tid. Det er et problem for aleneforeldre i alle 3 land.

Selvfølgelig vil det være mer krevende med å være aleneforelder med en krevende fulltidsjobb. Men du tok utgangspunkt i en jobb på 8 timer til daglig opprinnelig, og det er ikke åpenbart at en slik jobb er så krevende. Men det kan likevel være krevende å balansere tiden jobben tar med tiden man bruker på  barna. 

Det er ikke akkurat slik at bare fordi man blir aleneforelder så mister man utdannelsen og ansienniteten i jobben sin. Det er nok andre mekanismer som ligger bak her, til hvorfor aleneforeldre har så lav inntekt, som f.eks sykdom, lav utdanning og fattigdom i utgangspunktet, for de aleneforeldre som sliter. Har man en god utdanning og jobb i grunn så vil det være mer naturlig å øke stillingen sin / ta en ekstrajobb ved siden av, enn å falle tilbake på stønader fra staten. Det er hvertfall slik jeg ville ha tenkt hvis jeg hadde havnet i en slik situasjon. 

[Camlon]

44 minutes ago, leticia said:

Det du sa var at det var veldig vanskelig å både jobbe 8 timer per dag og ha hovedansvaret for husstellet. Jeg svarte tilbake at det ikke er så vanskelig, siden aleneforeldre greier dette. De må jo greie det for å få det til å gå rundt... 

Aleneforeldre trenger ikke å jobbe 8 timer hver dag for å få endene til å møtes. De kan arbeide 0 eller 4 timer daglig og motta støtte fra staten. Det gir faktisk mer mening for aleneforeldre i Norge å jobbe deltid, fordi velferden er behovsprøvd. Du insisterte da å inkludere velferdsytelser i stedet for å sammenligne inntekter direkte, fordi inntekten var så lav på grunn av at de ikke jobber fulltid.

Når vi ser på ren inntekt, tjener aleneforeldre med minst ett barn i alderen 0 til 7 år kun 293 200, noe som er altfor lite for en fulltidsjobb med karriere. Dermed er norske aleneforeldre ikke så ulike fra aleneforeldre i New Zealand, hvor vi så at de fleste aleneforeldre ikke jobbet eller jobbet deltid. De fleste aleneforeldre sliter derfor med å kombinere karriere og familieliv.

 

 

Quote

Selvfølgelig vil det være mer krevende med å være aleneforelder med en krevende fulltidsjobb. Men du tok utgangspunkt i en jobb på 8 timer til daglig opprinnelig, og det er ikke åpenbart at en slik jobb er så krevende. Men det kan likevel være krevende å balansere tiden jobben tar med tiden man bruker på  barna. 

Det er ikke akkurat slik at bare fordi man blir aleneforelder så mister man utdannelsen og ansienniteten i jobben sin. Det er nok andre mekanismer som ligger bak her, til hvorfor aleneforeldre har så lav inntekt, som f.eks sykdom, lav utdanning og fattigdom i utgangspunktet, for de aleneforeldre som sliter. Har man en god utdanning og jobb i grunn så vil det være mer naturlig å øke stillingen sin / ta en ekstrajobb ved siden av, enn å falle tilbake på stønader fra staten. Det er hvertfall slik jeg ville ha tenkt hvis jeg hadde havnet i en slik situasjon. 

Karrierejobber er ofte utfordrende. Anta at du er heldig og har en vanlig 8-4-jobb. Du må da stå opp klokken 6 for å rekke å sende barna til barnehage eller skole, du kommer hjem rundt 17:30, og så skal du lage middag og legge barna.

Det kan kanskje gå bra, men så glemmer du å kjøpe en vare i butikken, kjøleskapet bryter ned, bilen går i stykker, du mister førerkortet, barna skal på en aktivitet, barna blir syke, du blir syk, du må jobbe overtid. Det skal ikke mye til før en aleneforelder får problemer med å kombinere familie og karriere.

Med en partner blir det mye enklere, og det gir dem begge mulighet til å fokusere på sin karriere.

Endret 2. mars av Camlon

[knopflerbruce]

Camlon skrev (På 1.3.2024 den 11:23 PM):

Det er selvfølgelig mulig å droppe karrieren etter at man har funnet en partner, men

1. Har man investert store deler av livet sitt for å bygge opp en karriere, så vil man ikke gi det opp. 

2. Hvis forholdet ikke varer så har han mistet både kona og karrieren sin, og det vil bli vanskeligere å finne en ny partner.

 

For arbeidsgiveren så er du ikke en bekreftet vinner, men en av mange som bidrar til bedriften. Om du ber om særkrav ingen andre har, så er sjansen høy at de ikke vil bli fornøyd. I noen tilfeller vil de si nei og i andre tilfeller vil de godta men det vil skade karrieren din.

En uprøvd nobody er også en ny mulighet. Du bør ikke bli så arrogant at du tror arbeidsgiveren er redd for å erstatte deg med en ny ansatt. 

 

Jeg bare nevner hva kvinner og menn fokuserer mest på. Man kan ikke få alt, så da må man ofre noe. Kvinner fokuserer mindre på utsende enn menn, spesielt når vi tenker på langvarige forhold. Kvinner fokuserer også mindre på omsorgsevne. Hvis du ikke tror på meg, så se på alle forholdene hvor emosjonelt fjerne menn bor i stabile forhold, bare fordi han hjelper henne finansielt og fysisk og viser takknemmelighet for det hun gjør. 

 

At alfamenn gjør det godt er realiteten. De er mer attraktive for kvinner, de har bedre karriere, de tjener bedre, de har flere venner og de er lykkeligere. Dette er ikke gymrotten som skryter av at han er alfa, men salgslederen som alle liker. Slike menn har alltid gjort det godt, og det kommer ikke til å forandre seg.

Kvinner med ambisjoner ønsker å date en mann med ambisjoner. Det er mange par hvor begge fokuserer på karriere og de deler på husarbeidet. De fleste har ikke behov eller ønske at mannen jobber deltid.

1) gjelder også kvinner, som går ørten år på universitetet for å bli jurister, lektorer og diverse. Og, det er jo der skvisen er - hvor man før i praksis ber kvinnene velge mellom å leve ut sine karrieredrømmer og å være mamma. Hvis far ofret seg litt mer for husarbeidet, ville overbelastningen på den barnlagende part blitt mindre og man kunne sett flere se muligheten til å bli mor.

2) er ikke riktig - du kan få karrieren der den var. Få arbeidsgivere holder det mot deg at du gikk ned i stillingsprosent fordi man hadde småbarn i hjemmet. Det er ikke snakk om å kaste karrieren på båten, men om å redusere arbeidsbelastningen litt og ta litt ekstra ansvar på hjemmebane.

Argumentene dine er forøvrig kjønnsnøytrale, så hvis ikke mannen gjør det samme, må kvinnen det - og når hun ikke vil, blir det fort ikke tid til barn, heller. Forøvrig fokuserer kvinner også på omsorgsevne, men dette handler jo også om hvem som matcher med hvem. Jeg benekter ikke at frøken husmoremne og herr emosjonelt utilgjengelig kroppsarbeider kan passe godt sammen fordi de vil ha så adskilte roller, men når du kjører kjønnsstatistikk begynner disse å påvirke grupper som utover kjønnsorganer har fint lite til felles med dem. Du kan ikke ta en statistikk hvor en tilsynelatende trend skapt av slike særgrupper og overføre det til en kvinne f.eks. med mastergrad fra HumSam. Det er to helt ulike personer, som er mer forskjellige enn menn og kvinner generelt er.

Poenget mitt er at det ikke sikkert er nok at man deler på (likt i antall timer?) husarbeidet, engang, hvis kvinnen skal ha hovedansvaret for barn i tillegg. Da kan det godt være at mannen må ta en støyt ekstra for at kvinnen vil se at det er mulighet til å få barn med det livet hun lever. Folk i tidsklemma drømmer ikke om flere barn.

[Camlon]

8 hours ago, knopflerbruce said:

1) gjelder også kvinner, som går ørten år på universitetet for å bli jurister, lektorer og diverse. Og, det er jo der skvisen er - hvor man før i praksis ber kvinnene velge mellom å leve ut sine karrieredrømmer og å være mamma. Hvis far ofret seg litt mer for husarbeidet, ville overbelastningen på den barnlagende part blitt mindre og man kunne sett flere se muligheten til å bli mor.

2) er ikke riktig - du kan få karrieren der den var. Få arbeidsgivere holder det mot deg at du gikk ned i stillingsprosent fordi man hadde småbarn i hjemmet. Det er ikke snakk om å kaste karrieren på båten, men om å redusere arbeidsbelastningen litt og ta litt ekstra ansvar på hjemmebane.

Det er definitivt riktig at deltidsarbeid kan skade karrieren din. Dette gjelder spesielt hvis ditt deltidsarbeid må ligge mellom klokken 9 og 15. For eksempel, der jeg jobber, er det ingen som jobber deltid, og det kreves oppmøte på kontoret mellom 10 og 15:30. I mitt yrke er det teoretisk mulig å ha deltidsarbeid med faste tider, men i andre yrker, som for en kirurg, kan du bare glemme det.

Det er ikke uvanlig at kvinner står overfor samme problem, men vanligvis er løsningen at de deler på husarbeidet og begge fokuserer på sin karriere. De eneste tilfellene hvor jeg har sett menn velge å ofre sin karriere, er når partneren har en veldig god jobb og ikke har tid til å bidra hjemme. Men dette er sjeldent.

 

Quote

Poenget mitt er at det ikke sikkert er nok at man deler på (likt i antall timer?) husarbeidet, engang, hvis kvinnen skal ha hovedansvaret for barn i tillegg. Da kan det godt være at mannen må ta en støyt ekstra for at kvinnen vil se at det er mulighet til å få barn med det livet hun lever. Folk i tidsklemma drømmer ikke om flere barn.

Å dele på husarbeidet er viktig. Poenget mitt er at hvis det går på bekostning av mannens karriere, noe det vil gjøre for mange menn hvis de krever deltidsarbeid fra arbeidsgiver, så er det ikke en løsning fordi menn kommer ikke til å akseptere det, og kvinner vil ikke sette pris på det.

Det er naturligvis mulig å gjøre mer hjemme uten å ofre karrieren og de fleste er enige om at menn bør ta mer ansvar hjemme. Men dette er ikke et problem som er løsbart eller som har blitt verre, så det forklarer ikke nedgangen. Det som har forverret seg, er boligprisene og at mange kvinner og menn ender opp alene ufrivillig.

Endret 3. mars av Camlon

[trikola]

Camlon skrev (36 minutter siden):

Det som har forverret seg, er boligprisene

Og det blir ikke bedre når det blir enda flere som trenger en bolig.

Endret 3. mars av trikola