Hvordan fikser vi fruktbarheten?

[Kalle Klo]

5 minutes ago, Camlon said:

Det er befolkningsvekst, ikke BNP per capita PPP.

Befolkningen I Norge vokser fortsatt hurting, men det er utelukkende på grunn av innvandring og en fruktbarhet på nesten 2 før 2010.

Beklager, jeg trodde du mente befolkningsvekst. Ikke rart at BNP per capita ikke øker mye i Norge, vi har levd veldig godt på oljepenger de siste 30 årene, og har brukt pengene på byråkratisering og forbruk heller enn investeringer i framtiden.

Hvis man ønsker en quick-fix på økonomi, vil et solid effektiviseringsprogram være langt mer fruktbart (sic) enn å prøve å gjøre noe med fødselstallene. Norge er kollektivt i luksusfellen så det holder. 

[qualbeen]

kremt skrev (4 minutter siden):

Det sies at uten innvandring ville Norge hatt mindre befolkning enn det som var i 1970. "Ingen" land ønsker å ha fallende folketall, eller fallende GDP. Mer folk = høyere GDP. Man løser altså lav fruktbarhet med innvandring. Disse får hvertfall mange unger. Hvor smart det er kan vel dog diskuteres.

Ved å ta inn én innvandrer, så øker folketallet med én. Denne innvandrer trenger ikke å få et eneste barn. Folketallet har allerede økt med én. 

Dersom Norge trenger 100 000 folk i morgen, så står det helt sikkert 100 000 trengende rundt om kring på kloden. Det er flust av voksne og barn som lever under svært vanskelige forhold. Krig, sult, elendighet ... Så det å få til et høyere befolkningstall, er i og for seg enkelt. 

Konsekvensene av å kun se på folketallet (og bare det), ville vært katastrofale. Det er ikke slik at Norge på død og liv må ha akkurat 5.6 millioner tilfeldige innbyggere innen 01.01.2025.

• Er man redd for at den "norske rasen" skal dø ut (hvanåenn en slik rase liksom skulle ha vært for noe ), er neppe innvandring løsning. (Jeg er personlig ikke opphengt i rase, og har ikke denne frykten.)
• Er man opptatt av BNP, så er det verdt å merke seg at vår høye BNP i stor grad skyldes petroleumsindustri. Vårt relativt lave innbyggertall bidrar i så måte til å gi et kunstig(?) høyt BNP. Befolkningsvekst vil ikke gi økt BNP! (Hverken via masse barnefødsler, eller vha innvandring)
• Er man redd for eldrebølgen, så vil påfyll av barn løse dette. Hurra! Men: hva når disse barna igjen blir gamle, da? Trenger vi enda fler barn for å betjene de? Å løse eldrebølgen via massefødsler er en ekstremt dårlig strategi på lengre sikt. Det krever nemlig evig befolkningsvekst. Det vil man ikke klare. Før eller siden sprekker den ballongen! (Men vi kan jo alltids pøse på med barnekull i 5-10 generasjoner til, slik at vi alle ligger i graven lenge før boblen sprekker, og at dette dermed blir noen andre sitt problem. Frister det?)
• Samfunnsøkonimiske forhold er noe som opptar meg langt mer. I følge SSB var ca halve befolkningen i skattegivende arbeid 2020. Den andre halvdelen var ikke det! Hvor lenge går det bra at kun halvparten av befolkningen jobber? Er ikke dette svært lave tall? (Barn og pensjonister forventer jeg ikke at er i arbeid, for all del. Og noen vil alltid ha kroniske sykdommer, plager, etc., som helt legitimt fritar de fra et arbeide. Men halvparten?!)

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/faktaside/arbeid-gml

Arbeidsinnvandrere går rett i arbeid. Så de utgjør ikke noe stort problem. Av andre innvandrere er det mer differensiert: noen foreldre og barn er svært produktive og tar masse jobber. (Noen vil kanskje påstå at de tar jobbene fra oss. Men det er jeg ikke enig i.) Andre innvandrere ser vi at har høyere fravær fra jobbmarkedet. Så bildet er nyansert. 

Slik er det også med "etniske nordmenn": noen er flinke til å skaffe seg arbeid. Andre ikke. Noen sluntrer og skulker i overkant mye unna! 

• Stilles det for få krav til dagens unge?
• Klarer man seg egentlig relativt godt uten arbeid?
• Hvorfor jobber bare halvparten av oss?!

Av de som ikke er i arbeid (halve befolkningen), så er ca 50% barn eller pensjonister. Helt greit. Men den andre halvdelen er altså i arbeidsfør alder. Riktignok har SSB satt aldersspennet fra 15-74 år. Det synes jeg er et rart spenn. Jeg forventer ikke at barn skal begynne å jobbe når de er 15. De skal nå få lov til å ta VGS uten kveldsjobb (med mindre de ønsker/trenger det selv). Statistikken burde begynt fra ca 20 år. Da hadde vi riktignok "feilaktig" telt med fulltidsstudenter uten bi-inntekt. Men men.

Så ja; tallet på 1.3 mill nordmenn i arbeidsfør alder UTEN jobb, må tolkes litt. Blant alle disse personene er nok noen studenter. Men vi finner også svært mange som har blitt tildelt en «100% ufør»-kategori, hvor jeg er overbevist om at 9 av 10 av disse helt fint hadde klart å jobbe deltid, med tilrettelegging! 

Uten noen som helst form for tilrettelegging, så nei, ok, da blir det vrient. Men skal samfunnet sende 1 million folk hjem til en kjip tilværelse i sofaen, i stedet for å tilrettelegge og inkludere de i arbeidslivet?!? Virkelig? 

Dette føler jeg er mye mer prekært å løse, enn antall barn som fødes!

 

Sitat

Et annet spørsmål er vel hvorfor kvinner har blitt så enormt god til å beskytte seg mot graviditet. Man vet jo at mange ligger rundt overalt, men likevel blir det ingen resultat av det. De ønsker vel kanskje bare å ligge rundt slik for alltid. 

Er dette utsagnet representativt for ditt kvinnesyn? I så fall: skjerp deg!

[Camlon]

11 minutes ago, qualbeen said:

Dersom Norge trenger 100 000 folk i morgen, så står det helt sikkert 100 000 trengende rundt om kring på kloden. Det er flust av voksne og barn som lever under svært vanskelige forhold. Krig, sult, elendighet ... Så det å få til et høyere befolkningstall, er i og for seg enkelt. 

Det hjelper lite å ta imot innvandrere fra vanskelige forhold hvis de ikke kommer i arbeid og bidrar. Og om de ikke integreres i samfunnet, vil de skape parallelle samfunn som til slutt vil ende opp i majoritet.

[Kalle Klo]

18 minutes ago, qualbeen said:

Ved å ta inn én innvandrer, så øker folketallet med én. Denne innvandrer trenger ikke å få et eneste barn. Folketallet har allerede økt med én. 

Dersom Norge trenger 100 000 folk i morgen, så står det helt sikkert 100 000 trengende rundt om kring på kloden. Det er flust av voksne og barn som lever under svært vanskelige forhold. Krig, sult, elendighet ... Så det å få til et høyere befolkningstall, er i og for seg enkelt. 

Konsekvensene av å kun se på folketallet (og bare det), ville vært katastrofale. Det er ikke slik at Norge på død og liv må ha akkurat 5.6 millioner tilfeldige innbyggere innen 01.01.2025.

• Er man redd for at den "norske rasen" skal dø ut (hvanåenn en slik rase liksom skulle ha vært for noe ), er neppe innvandring løsning. (Jeg er personlig ikke opphengt i rase, og har ikke denne frykten.)
• Er man opptatt av BNP, så er det verdt å merke seg at vår høye BNP i stor grad skyldes petroleumsindustri. Vårt relativt lave innbyggertall bidrar i så måte til å gi et kunstig(?) høyt BNP. Befolkningsvekst vil ikke gi økt BNP! (Hverken via masse barnefødsler, eller vha innvandring)
• Er man redd for eldrebølgen, så vil påfyll av barn løse dette. Hurra! Men: hva når disse barna igjen blir gamle, da? Trenger vi enda fler barn for å betjene de? Å løse eldrebølgen via massefødsler er en ekstremt dårlig strategi på lengre sikt. Det krever nemlig evig befolkningsvekst. Det vil man ikke klare. Før eller siden sprekker den ballongen! (Men vi kan jo alltids pøse på med barnekull i 5-10 generasjoner til, slik at vi alle ligger i graven lenge før boblen sprekker, og at dette dermed blir noen andre sitt problem. Frister det?)
• Samfunnsøkonimiske forhold er noe som opptar meg langt mer. I følge SSB var ca halve befolkningen i skattegivende arbeid 2020. Den andre halvdelen var ikke det! Hvor lenge går det bra at kun halvparten av befolkningen jobber? Er ikke dette svært lave tall? (Barn og pensjonister forventer jeg ikke at er i arbeid, for all del. Og noen vil alltid ha kroniske sykdommer, plager, etc., som helt legitimt fritar de fra et arbeide. Men halvparten?!)

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/faktaside/arbeid-gml

Arbeidsinnvandrere går rett i arbeid. Så de utgjør ikke noe stort problem. Av andre innvandrere er det mer differensiert: noen foreldre og barn er svært produktive og tar masse jobber. (Noen vil kanskje påstå at de tar jobbene fra oss. Men det er jeg ikke enig i.) Andre innvandrere ser vi at har høyere fravær fra jobbmarkedet. Så bildet er nyansert. 

Slik er det også med "etniske nordmenn": noen er flinke til å skaffe seg arbeid. Andre ikke. Noen sluntrer og skulker i overkant mye unna! 

• Stilles det for få krav til dagens unge?
• Klarer man seg egentlig relativt godt uten arbeid?
• Hvorfor jobber bare halvparten av oss?!

Av de som ikke er i arbeid (halve befolkningen), så er ca 50% barn eller pensjonister. Helt greit. Men den andre halvdelen er altså i arbeidsfør alder. Riktignok har SSB satt aldersspennet fra 15-74 år. Det synes jeg er et rart spenn. Jeg forventer ikke at barn skal begynne å jobbe når de er 15. De skal nå få lov til å ta VGS uten kveldsjobb (med mindre de ønsker/trenger det selv). Statistikken burde begynt fra ca 20 år. Da hadde vi riktignok "feilaktig" telt med fulltidsstudenter uten bi-inntekt. Men men.

Så ja; tallet på 1.3 mill nordmenn i arbeidsfør alder UTEN jobb, må tolkes litt. Blant alle disse personene er nok noen studenter. Men vi finner også svært mange som har blitt tildelt en «100% ufør»-kategori, hvor jeg er overbevist om at 9 av 10 av disse helt fint hadde klart å jobbe deltid, med tilrettelegging! 

Uten noen som helst form for tilrettelegging, så nei, ok, da blir det vrient. Men skal samfunnet sende 1 million folk hjem til en kjip tilværelse i sofaen, i stedet for å tilrettelegge og inkludere de i arbeidslivet?!? Virkelig? 

Dette føler jeg er mye mer prekært å løse, enn antall barn som fødes!

 

Er dette utsagnet representativt for ditt kvinnesyn? I så fall: skjerp deg!

Veldig bra! 

Helt enig i at det må få mer fokus å få folk i arbeidsfør alder i arbeid. Men man må også tenke på hva slags arbeid, her er det også veldig stor spenvidde; fra høyproduktive individer som faktisk bidrar massivt til samfunnet (ikke nødvendigvis bare til BNP, men sykepleiere, lærere osv), til de som ikke bidrar, til de som aktivt reduserer andre folks produktivitet (enkelte byråkrater). Vi trenger ikke flere bullshitjobber, så viktig å ha fokus på typen jobber også. 

Endret 1. mars av Kalle Klo

[Camlon]

41 minutes ago, Kalle Klo said:

Beklager, jeg trodde du mente befolkningsvekst. Ikke rart at BNP per capita ikke øker mye i Norge, vi har levd veldig godt på oljepenger de siste 30 årene, og har brukt pengene på byråkratisering og forbruk heller enn investeringer i framtiden.

Situasjonen er ikke så mye bedre i resten av Europa.

Hvis hele Europa har lav økonomisk vekst på grunn av mangel på investeringer i fremtiden, så er det lite trolig at Norge vil klare å gjennomføre et effektiviseringsprogram som gir mye bedre økonomisk vekst.

https://tradingeconomics.com/european-union/gdp-per-capita-ppp#:~:text=GDP per Capita PPP in,of 28535.20 USD in 1990.

Quote

Hvis man ønsker en quick-fix på økonomi, vil et solid effektiviseringsprogram være langt mer fruktbart (sic) enn å prøve å gjøre noe med fødselstallene. Norge er kollektivt i luksusfellen så det holder. 

Å fikse fruktbarheten handler ikke om quick-fix. Det handler om å ikke ødelegge demografien for kommende generasjoner.

Effektiviseringer er noe man kan alltid gjøre, men man kan ikke reversere 40 år med lav fruktbarhet, som i Sør Europa og Japan.

Endret 1. mars av Camlon

[Kalle Klo]

54 minutes ago, Camlon said:

Situasjonen er ikke så mye bedre i resten av Europa.

Hvis hele Europa har lav økonomisk vekst på grunn av mangel på investeringer i fremtiden, så er det lite trolig at Norge vil klare å gjennomføre et effektiviseringsprogram som gir mye bedre økonomisk vekst.

https://tradingeconomics.com/european-union/gdp-per-capita-ppp#:~:text=GDP per Capita PPP in,of 28535.20 USD in 1990.

Å fikse fruktbarheten handler ikke om quick-fix. Det handler om å ikke ødelegge demografien for kommende generasjoner.

Effektiviseringer er noe man kan alltid gjøre, men man kan ikke reversere 40 år med lav fruktbarhet, som i Sør Europa og Japan.

Norge er sannsynligvis verre enn resten av Europa, siden vi er så utrolig avhengig av olje/gass. Dette er en ressurs som vil ta slutt før eller senere, og det er ingenting som er i nærheten av å kunne ta over. Sverige og Danmark har sine problemer, men de har internasjonal industri og tjenesteyting i en helt annen skala enn oss. Vi har også i særstilling størst offentlig sektor i Skandinavia.

Alt dette er mye større problemer enn fruktbarheten. Hjelper ikke om det fødes mange om folk må emigrere fordi de skattes ihjel eller det ikke finnes jobber. Det siste skjer i stor skala i Sør-Europa allerede, en ting er at det er lave fødseltall i Hellas og Italia, men det er også økende emigrasjon fordi unge ikke får jobb.

[VifteKopp]

Kalle Klo skrev (45 minutter siden):

Norge er sannsynligvis verre enn resten av Europa

Jeg vil påstå det motsatte. Norge er et av landene i Europa som er best posisjonert i forhold til eldrebølgen. Et enormt oljefond, en høyt utdannet befolkning, lave interne gnisninger, det har blitt oppdaget enorme forekomster av fosfat og andre viktige mineraler, og etterspørselen på gass og olje forsvinner ikke med det første. 

[knopflerbruce]

Det er selvsagt mulig å forby prevensjon for å "løse problemet", akkurat som man kan løse problemet med at barn nasker ved å henrette dem ved skyting på torget, under deres klassekameraters oppsyn.

For min del, blir det rart å debattere "løsninger" som medfører større problemer enn dem man søker "løst" (i den grad det er et problem at folk får for få barn, er det også delte meninger om).

En akseptabel løsning, vil gjøre at folk får mer lyst til å få barn - ikke at man enten tvinger dem til å være incels eller gir enorme økonomiske insentiver for å få barn (da gjør man det fordi det er økonomisk gunstig). Det som skjer i dag er jo at mange må utsette det å stifte familie fordi boligprisene er så høye, så å deregulere litt på det området og sørge for at det er kjøpers marked på boligmarkedet, vil kunne løse en god del. Og, man kan jo også se på hvordan man kan legge til rette for at kvinner kan kombinere det å være student og det å være mamma - eller videre: kanskje vi menn burde slutte å tilbe forsørgerrollen så mye, og heller gå ned noen prosent i stilling og overta noen plikter hjemme, slik at mamma kan være mamma og ha en full stilling (eller tilnærmet) samtidig? Jeg nekter å tro noe annet enn at det er mange kvinner som ville vært mer positiv til å få barn hvis de hadde en mann som vasket huset og sørget for mat på bordet til hun kom hjem fra jobb - i alle fall en og annen ukedag. Det absurde er at vi har laget den stereotypiske kvinnerollen slik at man både skal passe barn OG være overhode for husstellet. Det går ikke opp når kvinner også har drømmer og visjoner de vil leve ut, og det er DE som lager barna - det må vi aldri glemme. Deres ønsker er det som til syvende og sist teller mest.

[Camlon]

1 hour ago, knopflerbruce said:

Det er selvsagt mulig å forby prevensjon for å "løse problemet"

De som foreslår å forby prevensjon for å øke fruktbarheten har ikke tenkt igjennom sine argumenter.

Å forby prevensjon vil ikke øke fruktbarheten, eller "løse problemet", det vil bare øke antall aborter. Hvis man også forbyr abort, så vil de reise til utlandet, kjøpe prevensjon og gjennomføre abort der. Det er faktisk høyere sjanse for at det reduserer fruktbarheten, fordi mange kvinner og menn vil unngå romantiske forhold fordi risikoen for å bli gravid eller bli uønsket far er for høy.

1 hour ago, knopflerbruce said:

kanskje vi menn burde slutte å tilbe forsørgerrollen så mye, og heller gå ned noen prosent i stilling og overta noen plikter hjemme, slik at mamma kan være mamma og ha en full stilling (eller tilnærmet) samtidig?

Mange kvinner ser etter menn med en suksessfull karriere. Det hjelper lite at "mamma" kan få mer tid hvis mannen gjør husarbeidet, hvis hun ikke vil date en mann uten en god karriere.

Quote

With women now surpassing men in educational attainment, and the most educated women more likely to be married, it seems reasonable to assume that a husband’s income would be less important to the marriage contract than in the past, particularly for women with advanced degrees. But recent research indicates that is not the case: male breadwinning continues to be central to not only marriage formation but also marital stability.

https://ifstudies.org/blog/better-educated-women-still-prefer-higher-earning-husbands

Endret 1. mars av Camlon

[leticia]

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Og, man kan jo også se på hvordan man kan legge til rette for at kvinner kan kombinere det å være student og det å være mamma - eller videre: kanskje vi menn burde slutte å tilbe forsørgerrollen så mye, og heller gå ned noen prosent i stilling og overta noen plikter hjemme, slik at mamma kan være mamma og ha en full stilling (eller tilnærmet) samtidig?

Jeg fikk 4 barn på 5 år mens jeg studerte. Dette hadde selvsagt aldri gått uten en god fordeling på hjemmebane. Det er ikke nødvendig at han går ned i stilling, (kommer selvsagt an på hver enkelt familie, noen trenger å redusere stillingen mens andre greier å jobbe fullt og ta ansvar hjemme også)

Også den biten at det som regel er kvinnen som går ned i stilling, altså at hun jobber 50 % etter at barna har kommet, mens han jobber, 100 % og gjerne overtid ved siden av. Den fordelingen burde man gjøre noe med. Det er en pensjonsfelle for kvinner dette, samtidig som det legger et stort ansvar på mannen med å forsørge hele gjengen.

Endret 1. mars av leticia
skrivefeil

[leticia]

Camlon skrev (1 time siden):

Mange kvinner ser etter menn med en suksessfull karriere. Det hjelper lite at "mamma" kan få mer tid hvis mannen gjør husarbeidet, hvis hun ikke vil date en mann uten en god karriere.

Og mange kvinner bryr seg katten om hvilken karriere mannen har. Nå vet ikke jeg hva du mener med suksessfull karriere, holder det med bachelor / master eller tenker du at han skal være bedriftsleder el.l.? Ganske mange både kvinner og menn har gode karrierer i dag. Karriere / god jobb hindrer ikke mannen i å delta på lik linje på hjemmebane som det hun gjør. (Nå utelater jeg de som jobber masse overtid her da, da blir det straks litt vanskeligere med likt bidrag). 

[knopflerbruce]

Camlon skrev (1 time siden):

De som foreslår å forby prevensjon for å øke fruktbarheten har ikke tenkt igjennom sine argumenter.

Å forby prevensjon vil ikke øke fruktbarheten, eller "løse problemet", det vil bare øke antall aborter. Hvis man også forbyr abort, så vil de reise til utlandet, kjøpe prevensjon og gjennomføre abort der. Det er faktisk høyere sjanse for at det reduserer fruktbarheten, fordi mange kvinner og menn vil unngå romantiske forhold fordi risikoen for å bli gravid eller bli uønsket far er for høy.

Mange kvinner ser etter menn med en suksessfull karriere. Det hjelper lite at "mamma" kan få mer tid hvis mannen gjør husarbeidet, hvis hun ikke vil date en mann uten en god karriere.

https://ifstudies.org/blog/better-educated-women-still-prefer-higher-earning-husbands

Men, å ha en karriere (som mann) gjør en ikke uskikket til å hovedansvaret for husstell, heller. Vi setter jo kvinner i en posisjon hvor de må klare begge deler (hvis de vil ha en karriere, og det vil de jo oftest). Det er ikke så mange som drømmer om å gå hjemme, vaske gulv og passe barn, mens den andre parten gjør det høyverdige arbeidet og tjener pengene.

[Camlon]

25 minutes ago, leticia said:

Og mange kvinner bryr seg katten om hvilken karriere mannen har. Nå vet ikke jeg hva du mener med suksessfull karriere, holder det med bachelor / master eller tenker du at han skal være bedriftsleder el.l.? Ganske mange både kvinner og menn har gode karrierer i dag. Karriere / god jobb hindrer ikke mannen i å delta på lik linje på hjemmebane som det hun gjør. (Nå utelater jeg de som jobber masse overtid her da, da blir det straks litt vanskeligere med likt bidrag). 

Hva som er en suksessfull karriere varierer fra person til person, så det finnes ikke et svar på hva som er en suksessfull karriere. For noen kvinner kan en alminnelig elektriker ha en suksessfull karriere, mens for andre så krever de mye mer. 

Det er sikkert noen som gir blaffen, og som vil dømme en arbeidsledig og en doktor likt, men statistisk sett så vil mange kvinner velge mannen med en bedre karriere.

Karriere / god jobb hindrer naturligvis ikke mannen i å delta på lik linje, men det han skrev var at mannen skal redusere sin stilling for å hjelpe til hjemme. I mange yrker er ikke dette mulig uten å ødelegge sin egen karriere, noe som ikke er kompatibelt med kvinners preferanse for menn med god karriere.

[Camlon]

1 hour ago, knopflerbruce said:

Men, å ha en karriere (som mann) gjør en ikke uskikket til å hovedansvaret for husstell, heller.

Det er veldig vanskelig å jobbe 8 timer hver dag og samtidig ha hovedansvaret for husstell. Det er grunnen til at de fleste velger å dele ansvaret eller moren jobber deltid. 

 

Quote

Vi setter jo kvinner i en posisjon hvor de må klare begge deler (hvis de vil ha en karriere, og det vil de jo oftest). Det er ikke så mange som drømmer om å gå hjemme, vaske gulv og passe barn, mens den andre parten gjør det høyverdige arbeidet og tjener pengene.

Det er mange kvinner som frivilig jobber deltid sånn at de kan tilbringe mer tid med barna. Det gjelder spesielt hvis de har en jobb med lav lønn hvor det er lite korrelasjon mellom CV og lønn. Det er riktig at menn har mer mulighet til å fokusere på karriere, men de har også mindre mulighet til å velge bort karriere for fritid og familie, så det kommer med fordeler og ulemper.

Preferansene og kjønnsrollene er som de er. Å be menn gå imot kjønnsrollene uten å be kvinner om å gjøre det samme vil være lite effektivt. Det er også lite sannsynlig at vi klarer å gjøre store forandringer til kjønnsrollene, og jeg tviler på at det vil øke fruktbarheten.

Endret 1. mars av Camlon

[leticia]

Camlon skrev (57 minutter siden):

Det er sikkert noen som gir blaffen, og som vil dømme en arbeidsledig og en doktor likt, men statistisk sett så vil mange kvinner velge mannen med en bedre karriere.

At man vil velge en mann med en bedre karriere, har ikke nødvendigvis med verken "status" eller "økonomi" å gjøre, men at man finner det attraktivt med en mann som har ambisjoner, og som er intelligent. Jeg håper jo at det samme gjelder andre veien, at menn syns at en kvinne med ambisjoner og som er intelligent er attraktivt. 

[leticia]

Camlon skrev (26 minutter siden):

Det er veldig vanskelig å jobbe 8 timer hver dag og samtidig ha hovedansvaret for husstell. Det er grunnen til at de fleste velger å dele ansvaret eller moren jobber deltid. 

Så vanskelig er det da ikke. Aleneforeldre greier det. 

[Camlon]

38 minutes ago, leticia said:

At man vil velge en mann med en bedre karriere, har ikke nødvendigvis med verken "status" eller "økonomi" å gjøre, men at man finner det attraktivt med en mann som har ambisjoner, og som er intelligent. Jeg håper jo at det samme gjelder andre veien, at menn syns at en kvinne med ambisjoner og som er intelligent er attraktivt. 

Det er riktig. Derfor skrev jeg karriere og ikke "status" eller "økonomi".

Det gjelder ikke i like stor grad den andre veien. Menn er mer fokusert på utsende og hennes omsorgsevne.

 

 

33 minutes ago, leticia said:

Så vanskelig er det da ikke. Aleneforeldre greier det. 

Aleneforeldre greier det ikke 

https://www.self.inc/blog/best-paying-cities-single-parents

https://www.researchgate.net/figure/Observed-working-hour-distributions-of-single-parents_fig1_265336218

Endret 1. mars av Camlon

[trn100]

Dette er jo ikke noe vi trenger å fikse da?

Hvem som helst kan jo uansett gå og kjøpe en etterkommer?

 

[knopflerbruce]

Camlon skrev (2 timer siden):

Det er veldig vanskelig å jobbe 8 timer hver dag og samtidig ha hovedansvaret for husstell. Det er grunnen til at de fleste velger å dele ansvaret eller moren jobber deltid. 

 

Det er mange kvinner som frivilig jobber deltid sånn at de kan tilbringe mer tid med barna. Det gjelder spesielt hvis de har en jobb med lav lønn hvor det er lite korrelasjon mellom CV og lønn. Det er riktig at menn har mer mulighet til å fokusere på karriere, men de har også mindre mulighet til å velge bort karriere for fritid og familie, så det kommer med fordeler og ulemper.

Preferansene og kjønnsrollene er som de er. Å be menn gå imot kjønnsrollene uten å be kvinner om å gjøre det samme vil være lite effektivt. Det er også lite sannsynlig at vi klarer å gjøre store forandringer til kjønnsrollene, og jeg tviler på at det vil øke fruktbarheten.

Men det er jo ikke noe verre for menn enn det er for kvinner. Det er jo ellers et poeng: HVIS det er noe i dette i "karriere/suksess" (og at det ikke er indikatorer på noe annet, f.eks. personlg/inntellektuell matching), så er jo det målet nådd idet man ser at mannen er kapabel til å være suksessfull. Idet det er avklart at det er mulig, er det kanskje heller ønskelig at han bidrar mer hjemme.

Dessuten vil nok en arbeidsgiver strekke seg langt for å beholde en bekreftet vinner i 60-80%-stilling kontra å ansette en uprøvd nobody.

Kjønnsrollene er allerede utfordret og endret, og det er fullt mulig man kan få til det her også. Det handler bare om at man må tørre å tenke tanken. Løsningen kan i alle fall ikke være at det kjønnet som jobber minst skal jobbe enda mindre. Det strider mot all sunn fornuft.

[knopflerbruce]

Camlon skrev (1 time siden):

Det er riktig. Derfor skrev jeg karriere og ikke "status" eller "økonomi".

Det gjelder ikke i like stor grad den andre veien. Menn er mer fokusert på utsende og hennes omsorgsevne.

 

 

Aleneforeldre greier det ikke 

https://www.self.inc/blog/best-paying-cities-single-parents

https://www.researchgate.net/figure/Observed-working-hour-distributions-of-single-parents_fig1_265336218

Du underkommuniserer veldig at kvinner er opptatt av menns omsorgsevne her. Og også utseendet. Man må like personens "look", også - det gjelder også for kvinner. Og, det betyr ikke at man må være modellpen for å være "pen nok". Ikke-fotogene har ofte dette "noe" ved seg, også - for noen.

Disse ordene som impliserer en form for "alfahannjakt" (karriere, status, økonomi etc) er neppe riktig nyanse i dette, heller. Som sagt: en kvinne som har ambisjoner selv, vil jo ønske seg noen som kjenner seg igjen i dette. For eksempel. Det er mer nærliggende å tenke i de baner. Dette gjelder jo også menn, forøvrig - uavhengig av om det er mer den ene veien enn den andre. Det er absolutt et pluss for en mann med karriereønsker å ha en kvinne som kan relatere til situasjonen.