Hvordan fikser vi fruktbarheten?

[Neffi]

Sykesista skrev (3 timer siden):

Her har jeg lyst (som kvinne) å komme med noen innspill/tanker, for dere drar dette ut i uendelige diskusjoner som ikke fører noen vei. Hvorfor bruke så mange ord, analogier, skuespill og latterliggjøring når det virker ganske så «enkelt». Det er ikke rart dere misforstår hverandre. Neffi innrømmer også selv at hun ikke vil forstå. Blir ganske håpløst da.

Riktig. Jeg vil ikke forstå, for det har ikke med forståelse å gjøre, det har med private valg å gjøre. Alle tar sine egne valg, men mine valg kan ikke annerkjennes fordi det ikke 'stemmer' med andres valg. Det er et ganske merkelig premiss. Har jeg i det hele tatt lov til å ta egen valg, hvis det er en felles kosensus som bestemmer hva jeg skal 'forstå' eller ikke forstå?

Sykesista skrev (3 timer siden):

Slik jeg forstår det virker det som Neffi er bitter over det hun har opplevd i sine relasjoner med menn (hvis dette nå er sant? ikke lett å bli klok på deg Neffi). Men hvis dette er sant, lar du opplevelsen(e) dine med menn farge synet ditt og dermed stempler du alle menn som uegnete partnere. Du kan ikke la dine tidligere opplevelser med menn påtvinge omtrent alle menn i verden de dårlige egenskapene dine menn hadde/har. Du stempler alle menn på grunnlag av noe DU har opplevd. Hvis du tror at alle menn er like - er du trangsynt! 

Mine valg er ikke basert utelukkende på mine opplevelser med menn. De er basert på summen av en kompleks vurdering, som du kan sidestille med en matematisk modell med veldig mange variabler. Her blir det nesten litt dumt å gi eksempler, for da vil det fortsette i det uendelige med misforståelser med at eksemplene mine skal diskuteres ihjel, når de bare er fragmenter av ett større bilde. Men, du skal få noen i alle fall; Jeg har masse venner som lever i par, akkurat som at jeg har venner som lever alene. Det er ikke sånn at de som lever som par nødvendigvis har det bedre enn de som lever alene. Det er 1 variabel, som forteller meg at livet med partner ikke nødvendigvig gir noen ett godt liv som en fasit. Videre består en drøss av variablene av statistikker. De forteller mye om eksempelvis risiko, noe jeg skal komme tilbake til.

Sykesista skrev (3 timer siden):

Jeg tror du innerst inne vet at ikke alle menn er som den/de du har hatt en relasjon til. Men du er ikke villig til å ta risken med å ende opp i samme situasjon igjen. Jeg forstår det, men sjansen for det er ganske liten. Hvis du da ikke tiltrekker deg kun den «sorten menn», det kommer jo også an på hvordan du som kvinne fremstiller deg selv ovenfor menn.  

La oss si statistikken jeg nevner over her viser meg at ca 50 % av alle menn som fins, er menn som ville redusert min livskvalitet etter jeg legger sammen statistikken på de emnene jeg mener er viktig for meg. Da sitter jeg med en 50/50 sjangse for å få redusert min livskvalitet med å innvolvere meg med en mann. Så kan du si, '50 % er høyt, 50 % av menn er ikke onde." Riktig, men statistikken som ligger til grunn handler ikke om ondskap. De handler om utfall av eksempelvis; hvor delaktig menn er i arbeidsoppgaver i hjemmet, hvor mange som er utro (det trenger ikke bety at noen er ond, vi kan heller kalle det situasjonsbetinget, men fremdeles; er det noe man vil ha i stuen sin?), hva menn selv forventer av en partner og hvordan det sammenfaller med hvem jeg er etc. Igjen, dette er små fragmenter av et stort og kompleks helhetsbilde.

Du skriver her et spørsmål om at jeg kanskje tiltrekker meg en bestemt type menn, og det er også såklart med i variablene, for min personlighet og situasjon er også av betydning. Eksempelvis har jeg sterke egne meninger, egen karriere, egne fritidsaktiviteter, egne prioriteringer osv. som påvirker mulige utfall og nye variabler.

En av tankerekkene er eksempelvis; forskning viser at jo høyere utdannelse en kvinner har, jo mer øker oddsene for at hun ikke har partner. Normale, la meg lage et eget begrep for å benevne en samfunnsnormalitet si, 'pre-romantiserte' (hvor jeg da snakker om ett arketypisk sosialt felles konsenus på hvordan kvinner og menn skal leve (i parforhold)) mennesker med sine idealer leser sikkert den sistnevnte statistikken som kun en informasjonsetning, mens jeg stiller endel videre spørsmål om hvorfor. Og da kommer det et stort ras av kjønnsroller inn i bildet; eksempelvis at normen er at kvinner helst skal være svake og avhengig av menn (et dogma som på sin side kanskje styrker en par-relasjon, hvem vet). Dette bildet faller ikke kvinner med høy utdannelse inn i, og det oppstår problemer i forhold til menns usikkerhet. Min erfarig er at menn veldig ofte er fryktelig usikker på seg selv (og kanskje med god grunn, pga all den uroen som ligger i samfunnet med forventinger og stigmatiseringer, maktkamper og oppfatnigner mot og om menn). Det er en årsak til at de eksempelvis ofte finner seg veldig mye yngre partnere. Utad heter det seg at det handler om menns seksuelle lyster som er påstått å ha med det visuelle å gjøre, men jeg ser på det heller som en sak som handler om usikkerhet, og menns behov for avhengige partnere, fordi det gir dem makt. Ved store aldersforskjeller blir det en veldig skjev maktbalanse, som tilfaller menn. Menn kan med andre ord i slike forhold få mer kontroll og de føler seg dermed mindre truet.

Her blir kvinner med høy utdannelse motsatt; de gjør i stor grad menn utrygge fordi kvinnen får for mye kontroll. Kunnskap er makt. Utrygge/redde menn øker risikoen for aggresjon og ulike utbrudd av maktutøvelse, hvilket øker risikoen i statistikkene på de ulike variablene jeg over har lagt til grunn i min vurdering. Her blir det sosiale konsensus sitt narrativ, som baserer seg på at menn er 'normaliteten', at "kvinner søker menn som har mer utdanning eller høyere stillinger enn seg selv", fordi de er en eller annen form for lykkejegere som skal tilskaffe seg ressurser gjennom en mann (tradisjonelt synspunkt, skapt gjennom å frata kvinner muligheter til å fremskaffe egne ressurser). Kvinnen er avviket, og det blir ikke lagt til grunn at disse mennene med høyere utdannelse eller stilling enn kvinnen faktsik ikke blir truet av kvinnens makt (kunnskap=makt). Jeg syns dette sosiale konsensuet som alltid skal dømme og snakke ned kvinner er usmakelig, og det reduserer min tiltrekning til menn. De blir rett og slett ganske usexy og ynkelige, når de til stadighet skal fremstilles som helter, og kvinner som tragedien i ett spill om makt, som bunner i dårlig utviklet selvfølelse, -tillit og -respekt.

Nå har jeg bare gitt en bitteliten smakebit på den komplekse risikovurderingen jeg har som ligger bak mitt begrunnede valg, som jeg dog fremdeles kan forstå virker provoserende og truende mot det sosialt aksepterte konsenus (hvordan kvinner og menn skal leve sammen).

Allikevel er det rart at det skal få noen til å reagere. Jeg trenger jeg ikke å vise ett regnskap på mine vurderinger. Disse er private. Det er faktsisk merkelig at det skaper reaksjoner. Riktignok ikke fra så mange, men særlig fra en mann her på forumet. Jeg mistenker at han og hans eventuelle meningsfeller blir veldig provosert, nettopp fordi de er ganske usikre på seg selv, og mister noe av avhengigheten og kontrollen over meg. 

Sykesista skrev (3 timer siden):

Jeg har også hatt uheldige opplevelser med spesielt en mann. Men jeg ble ikke bitter og stemplet alle menn som lavmål av den grunn. Jeg ga ikke opp håpet/troen på kjærlighet. Og jeg lever idag i ett veldig godt og gjensidig forhold med en mann! 

Gratulerer! Da var sikkert dette et mål og en drøm du hadde, som du ultimatiserte og gav prioritet etter sannsynlighet. 

Sykesista skrev (3 timer siden):

Neffi du sier tydelig «jeg trenger ingen mann, klarer meg fint alene». Ok, så gjør det da! Hvorfor bruker du så mye tid på å klage på det hvis du synes det er så greit å være alene. Bruk heller tiden din på de «6 ungene dine».

Hva har jeg klaget på? Vis meg ett eksempel på hvor jeg klager? Mener du mine variabler og hvis jeg diskuterer kjønnsroller, så blir mitt perspektiv klaging? Eller mener du at siden mitt valg ikke er det sosiale konsensus, så har ikke jeg talerett, eller rett til å ha meninger om kjønnsroller? Forstår ikke helt hvor du vil med denne, annet enn at du finner det truende at mine meninger fraviker fra dine meninger, og dermed ikke har rett til å eksistere? La meg også påpeke her at det er du som henvender deg til meg her, med din fortelling. Jeg oppsøkte ikke deg og bad om din mening. Likt med den mannen som skulle plukke ihjel mitt valg, fordi det ikke passet med hans meninger. Blir da ett motsvar 'klager'?

Sykesista skrev (3 timer siden):

Neffi sier allikevel at du tror på kjærligheten. Men at du proklamerer deg retten til frihet fra mann….Hva vil du da? Hva er det du vil frem til med alle disse kveruleringene? At man kan bli lykkelig uten en mann i livet? Ja, det kan godt hende at noen få gjør det. De fleste, ikke.

Igjen, jeg truer ditt sosiale arketypiske bilde på kjønnsrollene, gjør jeg ikke? Når jeg sier at jeg tror på kjærligheten, så mener jeg at jeg tror det fins mye fin kjærlighet der ute, og at jeg tror at noen par har det fint sammen, og at noen opplever stor kjærlighet til sin hund, naturen eller hva som helst. Jeg opplever også å føle på kjærlighet til både menn og kvinner, men ikke i ett parforhold. Lucky me kan føle kjærlighet for alle, fordi den ikke eies av én person (partner). Kanskje er også dette noe av grunnen til at mennesker som velger å lever alene skal snakkes til 'forståelse'? De går runt å føler kjærlighet helt random, og det er litt horete, eller noe? Det jeg mener er at å leve alene ikke betyr at man ikke føler kjærlighet. Jeg kan være stormforelsket i mennesker som løfter meg opp, helt uten at jeg trenger å aggere på det. Men for det sosiale konsensus blir det viktig med gjensidighet og helst skal det fullbyrdes med sex? Det er liksom ikke kjærlighet om man ikke parrer seg? Dette forstår jeg ikke...

Sykesista skrev (3 timer siden):

Vil du heller leve alene resten av livet i frykt for å leve i ett dårlig forhold? Det er ganske synd å bruke hele livet sitt på å leve alene i frykt. Men deg om det.

Jeg lever ikke alene i frykt. Jeg lever et godt liv, men takk for omtanken. For meg ville det å hatt en partner blitt til ett liv med mye frykt og bekymringer. Bare tanken på å skulle dra på en date gir meg frykttanker. Så jeg tenker ikke på det! Frykløst liv.

Sykesista skrev (3 timer siden):

Det siste jeg vil si er at det finnes mange flotte menn der ute, men det finnes også noen få man må passe seg for. Det samme gjelder også selvfølgelig angående kvinner! Neffi du kan gjøre hva du vil med ditt liv, men å påstå at så og si alle menn er «lavmål» er bare en bitter, kynisk, feminist som kan si.  Helt greit at du ikke vil ha en mann, men ikke prøv å ødelegg for andre jenter/kvinner som vet at det finnes gode menn der ute. 

Ikke har jeg sagt at alle menn er "lavmål", men oddsene i min situasjon er forsvinnende liten på at jeg skulle treffe en mann som er raus og trygg nok på seg selv til å kunne ha et godt partnerskap med meg. Kvalitet er et stikkord her. Men du har nok rett i at jeg er kynisk, bitter og feminist. Men jeg er ikke bitter over å ikke ha en partner! Kynismen er berettiget og feminist må jeg være fordi jeg har menneskeverd iboende i meg. Hvis du liker å 'forstå' hva du blir fortalt at du skal tenke og mene, så deg om det. Good for you!? Hvorfor blir det viktig for deg at jeg 'skal være som deg'? Er du redd du kanskje tar feil? Føler du deg truet av andres virkelighet? Hvordan ødelegger min enslige tilværelse for andre jenter/kvinner?

Sykesista skrev (3 timer siden):

Er sikker på at hvis du hadde endret innstilling så hadde du møtt en real mann du kunne stole på.

Ok, men hvorfor er det så viktig for deg at jeg skal ha en mann? Jeg kan tenke meg at en grunn er fordi storsamfunnet ser på enslige som en trussel, er fordi de potensielt kan forføre de som er i parforhold og dermed virke ødeleggenede på deres forhold. Blir ikke den frykten uberettiget hvis partnere er til å stole på? (og uberettiget med mitt sølibatliv gjennom flere tiår, men mine meninger teller jo ikke, og er feil, så det kan ikke tas hensyn til, eller hva?)

[qualbeen]

leticia skrev (20 timer siden):

Nå tar jeg utgangspunkt i at man søker stilling fra scratch jeg da, og at man ikke har relevant utdanning. Da vil man bli plassert på et høyere lønnstrinn enn "man ellers ville fått". Fordi man har hatt omsorg for barn. Og vil dermed starte med en høyere lønn enn en som under de samme forutsetningene ikke har barn. Men igjen, jeg snakker om det tilfellet jeg selv har opplevd, og vet ikke om dette er standard i alle kommuner. 

Jeg er enig med deg i siste avsnitt. Man får dessverre ikke noen fordeler av å ha gått hjemme med barn i en vanlig stilling. De fleste (hvertfall kvinner) blir tapere på lønnsmarkedet av å få barn. 

Fantastisk hvis du fikk starte på et høyere lønnstrinn, begrunnet med egen omsorg for barn! 🎉

Har ikke hørt om denne muligheten, men jeg er glad for at det finnes. 😊 Gir jo god mening i et yrke som handler om omsorg for barn.

[leticia]

qualbeen skrev (3 timer siden):

Fantastisk hvis du fikk starte på et høyere lønnstrinn, begrunnet med egen omsorg for barn! 🎉

Har ikke hørt om denne muligheten, men jeg er glad for at det finnes. 😊 Gir jo god mening i et yrke som handler om omsorg for barn.

Dette var ikke omsorg for barn, men psykisk utviklingshemmede og eldre. Men greit at omsorg for barn kan telle med, når man ikke har relevant utdanning eller erfaring innen jobben man skal utføre, slik at man slipper å starte på laveste lønna. 

[lada1]

On 26.10.2023 at 12:39 AM, leticia said:

Hvis man f.eks søker seg jobb innen helse / omsorg så vil år man har hatt omsorg for egne barn telle med som ansiennitet når man søker stillinger, slik at man får høyere lønn enn man ellers ville fått. Kan hende det er litt forskjellig fra sted til sted, men sånn fungerte det hvertfall for meg da jeg søkte helgejobb innen helse og omsorg. 

Man får jo også mindre skatt (og barnetrygd) når man har omsorg for barn.

Jeg har hørt at i Tyskland får faste ansatte i mange yrker lønnstillegg når de har foreldre-ansvar. Riktig?

[leticia]

lada1 skrev (4 timer siden):

Man får jo også mindre skatt (og barnetrygd) når man har omsorg for barn.

Jeg har hørt at i Tyskland får faste ansatte i mange yrker lønnstillegg når de har foreldre-ansvar. Riktig?

Mindre skatt og barnetrygd er ikke i nærheten av å dekke opp det det vil koste med barn per år. 

Om det er riktig, som du sier at mange ansatte får lønnstillegg når man har foreldreansvar i Tyskland, kommer helt an på om man ser verdien i at det fødes nye barn eller ikke i et samfunn. Noen må ta den kostnaden, En ting er det økonomiske, men også belastningen det er på kroppen med å gå gravid x antall ganger tar på. Mange kvinner som sliter med fødselsskader for alltid, og noen kvinner er så uheldige at de ikke kommer fra fødselen med livet i behold. (Dette problemet er større i u-land enn i-land av naturlige årsaker, men det skjer også her). 

https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap

Endret 27. oktober 2023 av leticia
lagt til link

[Nedward]

Camlon skrev (På 23.10.2023 den 7:50 PM):

Kl 8 til 16 er vel ikke noe problem. Da har dere ca 4 timer hver ukedag til å være med barna deres. Det er nok tid til å ta med barnet til kino og spise middag etterpå. 

Med fritidsaktiviteter nesten hver dag så er det bare 1 time igjen etter middag og det er ikke mye. Men hvorfor sender norske foreldre ungene sine til så mange fritidsaktiviteter. Du sier at ungene er slitne, så det virker ikke som om det er for dem. Jeg vil tippe at mange foreldre sender ungene sine til masse fritidsaktiviteter for å få respekt fra deres familie og venner. Det er dermed forventingspresset som fører til tidsklemma og ikke normal arbeidsdag.

 

Det er rart med det. En halvtime spises opp av kjøring fra jobb. Så det er 3,5t. Og jeg er enig i at det er tid som kan brukes til noe. Og vi gjør det.

Angående fritidsaktiviteter kan jeg bare svare for meg selv. Og det enkle svaret er at jeg helst skulle slippe for egen bekvemmelighet, men dette er ting barna har spurt om å få være med på og ting de faktisk setter stor pris på. Så noe trofé-opplegg er det altså ikke. Langt fra det. Slitne barn har vel de fleste foreldre. Det er ikke til å skyve under en stol at en arbeidsdag i skole, sfo og barnehage er MINST like tungt som en arbeidsdag med fysisk arbeid for en voksen.

Dette har altså lite med forventninger vi tror våre venner og familie har. Men jeg kan forestille meg at enkelte foreldre er mer opptatt av hva de tror andre tror om dem. Jeg er ikke en av dem.

 

[Sjørøver]

Syns hun her kom bed noen interessante betraktninger. Jeg tror dog hun undervurderer betydningen av at hun ikke vil ha barn, det gjør det betydelig vanskeligere for henne å finne en partner. Jeg tror nok også at jeg hadde gått for ei under 30 om jeg var i starten av tredve årene selv. Da har en noen år på å bli godt kjent før en får barn sammen, om hun er over 30 så tikker klokken ganske fort. Jeg har også en kamerat som nærmer seg førti og er fortsatt singel og barnløs, han ser også bare på yngre damer opp til 30.

 

https://www.dailymail.co.uk/femail/real-life/article-12652139/Jana-Hocking-single-30s-Australia-Sydney-reason-dating.html

[Neffi]

Sjørøver skrev (17 minutter siden):

Syns hun her kom bed noen interessante betraktninger. Jeg tror dog hun undervurderer betydningen av at hun ikke vil ha barn, det gjør det betydelig vanskeligere for henne å finne en partner.

Sikker på det? Når nesten 20 000 registrerte partnere eller ekteskap går dunken årlig, så betyr jo det at det er mange der ute som har barn fra tidligere forhold, og som kanskje ikke føler det store behovet for å få flere? 

[Sjørøver]

Neffi skrev (2 timer siden):

Sikker på det? Når nesten 20 000 registrerte partnere eller ekteskap går dunken årlig, så betyr jo det at det er mange der ute som har barn fra tidligere forhold, og som kanskje ikke føler det store behovet for å få flere? 

Det er vell å forvente at når hun ikke vil ha barn, så vil hun heller ikke ha en partner med barn? 

[Neffi]

Sjørøver skrev (2 minutter siden):

Det er vell å forvente at når hun ikke vil ha barn, så vil hun heller ikke ha en partner med barn? 

Nei, hvorfor det?

For en kvinner handler det i stor grad om karriereinnskrenkinger og fysisk belastning ved å få barn, og har en partner barn i intervaller påvirker ikke det hennes jobb eller kropp.

[leticia]

Neffi skrev (1 time siden):

Nei, hvorfor det?

For en kvinner handler det i stor grad om karriereinnskrenkinger og fysisk belastning ved å få barn, og har en partner barn i intervaller påvirker ikke det hennes jobb eller kropp.

Det kommer litt an på. Hvis man som meg har fått barn tidlig, altså 5 stykker innen en alder av 27, (kombinert med høyere utdanning på samme tid) så frister det lite med å ha andre sine barn i huset når man anser seg ferdig med den perioden av livet. Noen menn, selv om det er deres barn så legger de det ansvaret over på kvinnen de bor sammen med uansett.

Men i dette tilfellet var det vel snakk om kvinner som ikke vil ha barn i det hele tatt. Jeg tror faktisk av en eller annen grunn at det er enklere for en barnløs mann å bli sammen med en kvinne med barn enn det er for en barnløs kvinne å bli sammen med en mann med barn. Kvinner vil i større grad enn menn gjerne ha egne barn enn å oppdra andres. 

 

Sjørøver skrev (1 time siden):

Det er vell å forvente at når hun ikke vil ha barn, så vil hun heller ikke ha en partner med barn?

Ja det skulle man tro. Men det kan rett og slett være tanken med å selv gå gravid (som Neffi over her er inne på) som kan være avskrekkende for noen. 

[Neffi]

leticia skrev (14 minutter siden):

Det kommer litt an på. Hvis man som meg har fått barn tidlig, altså 5 stykker innen en alder av 27, (kombinert med høyere utdanning på samme tid) så frister det lite med å ha andre sine barn i huset når man anser seg ferdig med den perioden av livet. Noen menn, selv om det er deres barn så legger de det ansvaret over på kvinnen de bor sammen med uansett.

Tilfellene var damene i artikkelen han delte. De var mot slutten av 30 årene og ville ikke ha egne barn. De er med andre ord ikke "ferdige" med egne. Og man involverer seg vel så mye eller lite som man selv vil. Mitt inntrykk er at mennesker som ikke skal ha barn og som er godt voksne, kan leve ganske 'fritt', til og med i hver sin bolig. Uten barn-planer blir det ikke samme behov for 'reir'.

[knopflerbruce]

Jeg tenker man burde se på ordninger hvor de (kvinner) som vil ha barn i ung alder (f.eks. som student) kan få bedre oppfølging slik at de både kan studere og være mor samtidig, for eksempel. Akkurat hva som kan gjøres der, må vel andre finne ut av, men det er en problemstilling som har blitt tatt opp før.

Så må vi gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, slik at man ikke må spinke og spare for å "bare" leie. Å ha en familie og det å eie en bolig går gjerne sammen.

[leticia]

knopflerbruce skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker man burde se på ordninger hvor de (kvinner) som vil ha barn i ung alder (f.eks. som student) kan få bedre oppfølging slik at de både kan studere og være mor samtidig, for eksempel. Akkurat hva som kan gjøres der, må vel andre finne ut av, men det er en problemstilling som har blitt tatt opp før.

Det er ikke noe problem å kombinere disse tingene (få barn tidlig og være mor samtidig). Problemet oppstår ikke under studietiden, problemet møter man ikke på før man som ung mor skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. (Hvertfall det som var min erfaring). 

Det som i hovedsak må på plass  er at man er sikret barnehageplass (spesielt viktig blir dette hvis man er aleneforsørger). Og så var det disse fordommene i arbeidslivet da, tankegangen om at det er større risiko å satse på en dame enn en mann med barn. 

[Sjørøver]

https://www.nrk.no/osloogviken/unge-kvinner-dropper-hormonell-prevensjon-etter-rad-pa-tiktok--samtidig-oker-aborttallene-i-oslo-1.16649862

 

Ullevål sykehus har ikke kapasitet til alle

At flere og flere tar abort, gjør at Ullevål sykehus ikke klarer å ta imot alle som trenger hjelp.

Noen uker gjennomfører de 70 aborter.

– Vi klarer ikke å hjelpe de som ikke hører til Ullevål sykehus, som vi kunne tidligere.

I hele fjor gjenomførte de 2200 aborter. Bare frem til november i år har de gjennomført 2155

 

Finnes det tall for hele Norge? 

[leticia]

Sjørøver skrev (31 minutter siden):

https://www.nrk.no/osloogviken/unge-kvinner-dropper-hormonell-prevensjon-etter-rad-pa-tiktok--samtidig-oker-aborttallene-i-oslo-1.16649862

 

Ullevål sykehus har ikke kapasitet til alle

At flere og flere tar abort, gjør at Ullevål sykehus ikke klarer å ta imot alle som trenger hjelp.

Noen uker gjennomfører de 70 aborter.

– Vi klarer ikke å hjelpe de som ikke hører til Ullevål sykehus, som vi kunne tidligere.

I hele fjor gjenomførte de 2200 aborter. Bare frem til november i år har de gjennomført 2155

 

Finnes det tall for hele Norge? 

Ikke så veldig vanskelig å finne tall for hele Norge. Som du kan se av statistikken er det store variasjoner i de forskjellige fylkene. 

https://www.fhi.no/op/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/#svangerskapsavbrot-i-2022

[qualbeen]

leticia skrev (1 time siden):

Ikke så veldig vanskelig å finne tall for hele Norge. Som du kan se av statistikken er det store variasjoner i de forskjellige fylkene. 

https://www.fhi.no/op/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/#svangerskapsavbrot-i-2022

Alltid må det komme noen å ødelegge den gode diskusjonen med fakta ...

(Sakset fra FHI, se link i quote rett over)

[Neffi]

Nå skal ikke jeg si at det nødvendigvis er et moralsk riktig forslag, men rent teoretisk;

Det er jo sånn i vår statistikk at det er noen menn som får mange barn, gjerne med flere kvinner. Det er altså noen avelshingster der ute, og mange menn som aldri blir fedre.

Hadde det ikke da vært bra for fruktbarheten om vi sørget for å føde flere jentebarn? Det er jo bare kvinner som kan føde barn, og en mann kan befrukte mange. Hvis det idag fødes for lite barn, burde det jo hjelpe på hvis størsteparten av disse barna var jenter?

I India og Kina har jentebarn blir bortvalgt av økonomiske årsaker. Her i Norge har vi det jo økonomisk godt. Da burde vel fokusen være motsatt?

[qualbeen]

Neffi skrev (16 minutter siden):

Nå skal ikke jeg si at det nødvendigvis er et moralsk riktig forslag, men rent teoretisk;

Det er jo sånn i vår statistikk at det er noen menn som får mange barn, gjerne med flere kvinner. Det er altså noen avelshingster der ute, og mange menn som aldri blir fedre.

Hadde det ikke da vært bra for fruktbarheten om vi sørget for å føde flere jentebarn? Det er jo bare kvinner som kan føde barn, og en mann kan befrukte mange. Hvis det idag fødes for lite barn, burde det jo hjelpe på hvis størsteparten av disse barna var jenter?

I India og Kina har jentebarn blir bortvalgt av økonomiske årsaker. Her i Norge har vi det jo økonomisk godt. Da burde vel fokusen være motsatt?

Hvordan vil du så sørge for at embryoet utvikler seg til kvinne, og ikke mann?

 

[Neffi]

qualbeen skrev (Akkurat nå):

Hvordan vil du så sørge for at embryoet utvikler seg til kvinne, og ikke mann?

Har ingen anelse, kanskje vi kan spørre Kina og India om hvordan de gjør det?